Kjedsomhet + ensomhet

[Gjest pass på deg selv kanskje]

Ok, men da burde du kanskje skrevet på åpent forum eller på meldingsforumet? Mener å huske at nhd og webbis ikke liker at man prater, chatter eller hva det nå heter på dette forumet...

''Ok, men da burde du kanskje skrevet på åpent forum eller på meldingsforumet? Mener å huske at nhd og webbis ikke liker at man prater, chatter eller hva det nå heter på dette forumet...''

Er du pluselig vise-webmaster?

[Nøtteskall]

Jeg er litt bitter på psykiatrien som ikke gjorde noen innsats for å få meg i et arbeid etter jeg var innlagt som 23 - åring. Den gang var jeg kjappere og kvikkere og kom rett fra skolebenken. I stede puttet de meg i en psykiatribolig og lot meg leve dette ensomme livet. Nå har jeg vel blitt for gammel til å bli prioritert av NAV. Og ja.... det er ensomt og kjedelig. Men føles umulig å komme ut av når man har fått så dårlig selvtillit.

[bibben]

Jeg er litt bitter på psykiatrien som ikke gjorde noen innsats for å få meg i et arbeid etter jeg var innlagt som 23 - åring. Den gang var jeg kjappere og kvikkere og kom rett fra skolebenken. I stede puttet de meg i en psykiatribolig og lot meg leve dette ensomme livet. Nå har jeg vel blitt for gammel til å bli prioritert av NAV. Og ja.... det er ensomt og kjedelig. Men føles umulig å komme ut av når man har fått så dårlig selvtillit.

Jeg kan forstå at du er bitter og trist over at "de" (systemet) ikke pushet deg mer da du var yngre. Det å gå uvirksom og befinne seg utenfor arbeidslivet fører sjelden noe godt med seg. For hvert år som går føler man seg mindre kompetent til arbeidslivet og mister troen på at en i det hele tatt klarer å gjøre det minste. Skikkelig kjipt (

Som du skriver kommer det til et punkt der man ikke er så interessant for Nav lenger, da de ikke lenger prioriterer å bruke ressurser på deg.

Selv har jeg vært heldig å bli inkludert først i Vilje Viser Vei, og dernest Jobbmestrende Oppfølging. Det har vært til hjelp for meg. Jeg har der igjennom fått nyttig arbeidspraksis.

Jeg håper at du kommer i kontakt med noen som hjelper deg med å satse igjen.

All lykke til fra

[Gjest Mrs.Q]

Jeg kan forstå at du er bitter og trist over at "de" (systemet) ikke pushet deg mer da du var yngre. Det å gå uvirksom og befinne seg utenfor arbeidslivet fører sjelden noe godt med seg. For hvert år som går føler man seg mindre kompetent til arbeidslivet og mister troen på at en i det hele tatt klarer å gjøre det minste. Skikkelig kjipt (

Som du skriver kommer det til et punkt der man ikke er så interessant for Nav lenger, da de ikke lenger prioriterer å bruke ressurser på deg.

Selv har jeg vært heldig å bli inkludert først i Vilje Viser Vei, og dernest Jobbmestrende Oppfølging. Det har vært til hjelp for meg. Jeg har der igjennom fått nyttig arbeidspraksis.

Jeg håper at du kommer i kontakt med noen som hjelper deg med å satse igjen.

All lykke til fra

Synes det er godt gjort at du får oppfølging, synes alle burde fått tilbud om noe å gå til. Ikke bare uføretrygde folk å la dem sitte å råtne.

[frosken]

Jeg er litt bitter på psykiatrien som ikke gjorde noen innsats for å få meg i et arbeid etter jeg var innlagt som 23 - åring. Den gang var jeg kjappere og kvikkere og kom rett fra skolebenken. I stede puttet de meg i en psykiatribolig og lot meg leve dette ensomme livet. Nå har jeg vel blitt for gammel til å bli prioritert av NAV. Og ja.... det er ensomt og kjedelig. Men føles umulig å komme ut av når man har fått så dårlig selvtillit.

Har du hørt om Jobbmestrende oppfølgning? Dersom de finnes i ditt fylke, så kunne kanskje det være en mulighet for deg til å komme ut i arbeidslivet: http://www.nav.no/Helse/Arbeid+og+psykisk+helse/Tiltak+og+tilbud/200701.cms

[bibben]

Synes det er godt gjort at du får oppfølging, synes alle burde fått tilbud om noe å gå til. Ikke bare uføretrygde folk å la dem sitte å råtne.

Så enig!

[frosken]

Det er vanskelig å finne gode løsninger når ambivalensen er såpass stor som hos deg. Det virker for meg som du både ønsker isolasjon _og_ mer kontakt. Du ønsker både større utfordringer _og_ og anledning til å trekke deg tilbake når du føler at du trenger det. Dermed blir det ofte en slags pendling mellom det å forsøke nye tiltak, så trekke seg tilbake, forsøke tiltak, trekke seg tilbake osv.

Jeg tror at det vil være en fordel om du klarer å legge noen planer for f.eks. et år av gangen. Målsetningene bør ikke være store - tvert om - , men til gjengjelde bør du ikke tillate deg å droppe ut av det du har planlagt. For at dette skal være gjennomførbarn, må målsetningene være svært overkommelige (vurdert ut i fra hvordan du har fungert de to siste årene). Det er også helt avgjørende at det er du selv som til syvende og sist avgjør hva som skal være målsetningene, men du trenger sannsynligvis noen utenfor deg selv å diskutere målene med, ellers tror jeg de blir for ambisiøse.

Du får tenke på skilpadden som går sakte, men til gjengjeld jevnt og trutt.

[Nøtteskall]

Har du hørt om Jobbmestrende oppfølgning? Dersom de finnes i ditt fylke, så kunne kanskje det være en mulighet for deg til å komme ut i arbeidslivet: http://www.nav.no/Helse/Arbeid+og+psykisk+helse/Tiltak+og+tilbud/200701.cms

Dette hadde jo vært noe for meg! Dumt at jeg ikke bor i noen av de fylkene.

[frosken]

Dette hadde jo vært noe for meg! Dumt at jeg ikke bor i noen av de fylkene.

Et alternativ kan være Vilje Viser Vei. Enkelte av konsulentene i Vilje Viser Vei gjør en grundig jobb mht utprøvning og oppfølgning.

[Tonette]

Jeg ønsker det ikke, jeg er redd for å bli frisk.

Hvis du ikke vil bli frisk er det det største hinderet for å bli frisk.

[Gjest SMIRnøff]

Hvis du ikke vil bli frisk er det det største hinderet for å bli frisk.

Det har du nok rett i...

[Gjest SMIRnøff]

Det er vanskelig å finne gode løsninger når ambivalensen er såpass stor som hos deg. Det virker for meg som du både ønsker isolasjon _og_ mer kontakt. Du ønsker både større utfordringer _og_ og anledning til å trekke deg tilbake når du føler at du trenger det. Dermed blir det ofte en slags pendling mellom det å forsøke nye tiltak, så trekke seg tilbake, forsøke tiltak, trekke seg tilbake osv.

Jeg tror at det vil være en fordel om du klarer å legge noen planer for f.eks. et år av gangen. Målsetningene bør ikke være store - tvert om - , men til gjengjelde bør du ikke tillate deg å droppe ut av det du har planlagt. For at dette skal være gjennomførbarn, må målsetningene være svært overkommelige (vurdert ut i fra hvordan du har fungert de to siste årene). Det er også helt avgjørende at det er du selv som til syvende og sist avgjør hva som skal være målsetningene, men du trenger sannsynligvis noen utenfor deg selv å diskutere målene med, ellers tror jeg de blir for ambisiøse.

Du får tenke på skilpadden som går sakte, men til gjengjeld jevnt og trutt.

Hvorfor skal jeg bli frisk?

Det spør jeg meg selv mye om...

Det er jo bare av plikt... det er jo ikke noe jeg virkelig ønsker...

[frosken]

Hvorfor skal jeg bli frisk?

Det spør jeg meg selv mye om...

Det er jo bare av plikt... det er jo ikke noe jeg virkelig ønsker...

''Hvorfor skal jeg bli frisk?''

Det er ikke gitt at du kan bli frisk. Derimot kan du kanskje få en litt bedre livskvalitet - og noe mindre skyldfølelse - på litt sikt.

[Gjest SMIRnøff]

''Hvorfor skal jeg bli frisk?''

Det er ikke gitt at du kan bli frisk. Derimot kan du kanskje få en litt bedre livskvalitet - og noe mindre skyldfølelse - på litt sikt.

Tror kanskje det beste er bare å droppe all form for terapi og hjelp jeg... bare la meg styre meg selv. Men det er ingen enig i...

[frosken]

Tror kanskje det beste er bare å droppe all form for terapi og hjelp jeg... bare la meg styre meg selv. Men det er ingen enig i...

''Tror kanskje det beste er bare å droppe all form for terapi og hjelp jeg... bare la meg styre meg selv. Men det er ingen enig i...

''

Jeg er overbevist at om du ikke fikk noe tilbud om behandling, så ville du bli frustrert over det også. Det virker som om det er lettest for deg å innta den motsatte posisjonen av det som foreslås for deg.

[Gjest SMIRnøff]

''Tror kanskje det beste er bare å droppe all form for terapi og hjelp jeg... bare la meg styre meg selv. Men det er ingen enig i...

''

Jeg er overbevist at om du ikke fikk noe tilbud om behandling, så ville du bli frustrert over det også. Det virker som om det er lettest for deg å innta den motsatte posisjonen av det som foreslås for deg.

Hm... ja du sier kanskje noe der.

Nei, nå har jeg vært sinnslidende så lenge at jeg ikke tror jeg blir frisk.

Bedre livskvalitet har jeg ikke troen på. Heller.

Ganske egoistisk.

[Gjest ambrose]

''Ok, men da burde du kanskje skrevet på åpent forum eller på meldingsforumet? Mener å huske at nhd og webbis ikke liker at man prater, chatter eller hva det nå heter på dette forumet...''

Er du pluselig vise-webmaster?

Beklager så mye. Skal ikke gjenta seg.

[Gjest nyttigy]

Hm... ja du sier kanskje noe der.

Nei, nå har jeg vært sinnslidende så lenge at jeg ikke tror jeg blir frisk.

Bedre livskvalitet har jeg ikke troen på. Heller.

Ganske egoistisk.

Egoistisk er feil ord, selvdestruktiv er det rette.