Er det så rart?

[Gjest ambrose]

Er det så rart (eller forståelig) at en blir bekymret for å bli alvorlig deprimert når en har vært igjennom en svært dyp og alvorlig depresjon?

[Gjest Mrs.Q]

Er forståelig at du blir bekymret for det da ja...

[Gjest bedrag]

Jeg synes ikke det er rart.

[Mandolaika]

Det er svært forståelig at du er bekymret for å havne der igjen, men det er nok lurt å ikke tenke altfor mye på det allikevel.

[Gjest ambrose]

for at noen forstår.

[Gjest SMIRnøff]

Slettes ikke rart. Jeg tror det er vel så vanlig med "angst for depresjonen" som "angst for angsten"...

[Gjest spira]

Er forståelig at du blir bekymret for det da ja...

Nei, selvflgelig er ikke det så rart. Alle som har vært langt nede vet hvor tøft det kan være å komme seg opp igjen, eller det å ni holde seg i kjellerlemmen som jeg kaller det.

Men jeg tror også at sjansen for å havne der igjen er liten fordi vi vet hva som skjer, og klarer å gjøre noe med det før det skjer.

Men det tar tid før du er der, jeg vet ikke hvor langt du er kommet i prosessen.

Jeg har brukt 2 år på å komme meg opp igjen, mer styrket enn noen gang. Men, brukte bare 2-3 mnd på å gå i kjelleren.

Lev i nuet, og nyt hver dag du har det bra. Smil, det betyr så mye, fordi du da får smil tilbake. Husk at det du viser får du tilbake i fulle monn.

Gjør bare ting du har lyst til og som du mestrer, ros deg selv, fortell andre, ta i mot ros etc.

Alle gode tilbakemeldinger enten fra deg selv eller andre styrker deg.

Stå på, mist ikke motet!!! JEG vet det nytter, men vet også at det kan være tøft, men ikke gi opp, det er bare du selv som kan klare det.

Klem