to sommere

[Gjest virrvarr]

Jeg sitter å ser framfor meg hvordan denne sommeren skal bli. Jeg kan i stor grad velge hvordan den vil bli selv.

Den ene versonen er meg sittende på terrassen med moren og søsteren min, vi drikker hvitvin og spiser reker med majones. Blomstene på terrassen lukter godt og den fine kveldslufta gjør meg lykkelig. Jeg ser for meg jeg og kjæresten sitte ute ved sjøen her og grille - han med sin pils og jeg med min vin. Etterpå bader vi og fryder oss over det kalde vannet, så brer han et teppe over meg og sier at han elsker meg.

Men i år har jeg begynt å lage planer om å kutte ut den sommeren. Det erikke fordi jeg ikke vil ha den. Det er fordi det blir for mye følelser og uforutsigbarheter. Jeg er redd.

Den delvis planlagte sommeren består av isolasjon, ingen gleder eller sorger. Total kontroll. Lukten av mat og spy. Merkelig nok liker jeg lukten av spy noe som jeg før fikk utrolig angst for, jeg liker den nesten så godt at jeg får problemer med å brekke meg. Jeg liker meg og sykdommen. Men liker jeg den bedre enn noe annet?. Jeg er dritt redd for dette valget. Kjæresten kommer til å gjøre det slutt og jeg blir alene.

Men den aleneheten er også fristende. Men jeg er så livendes redd for å leve.

[rose23]

Hvilket liv vil du leve? Jeg synes det første alternativet virket langt mer hyggelig da :-)

[Gjest virrvarr]

Hvilket liv vil du leve? Jeg synes det første alternativet virket langt mer hyggelig da :-)

Det første alternativet er mye mer hyggelig. Men vil jeg ha den hyggelige sinnstemningen?. Angsten kan i en hver situasjon plutselig komme over meg og ta fra meg hyggen fra meg og da blir jeg dritt redd. Og lengter så sterkt etter det enkle og forutsigbare som er fravær av angst. Og det finner jeg i denne isolasjonen. Jeg føler meg litt som to personligheter der den ene er fylt med såkalt "normale" følelser og den andre personligheten er veldig syk.

[Gjest spira]

Det første alternativet er mye mer hyggelig. Men vil jeg ha den hyggelige sinnstemningen?. Angsten kan i en hver situasjon plutselig komme over meg og ta fra meg hyggen fra meg og da blir jeg dritt redd. Og lengter så sterkt etter det enkle og forutsigbare som er fravær av angst. Og det finner jeg i denne isolasjonen. Jeg føler meg litt som to personligheter der den ene er fylt med såkalt "normale" følelser og den andre personligheten er veldig syk.

Kjære du!

Jeg kjenner meg igjen i den tryggheten du søker, men der stopper det....

Kan du være så snill å oppsøke noen profejonelle å snakke med, synes det virker som du trenger det.

Dette må da være en forferdelig situasjon.

Lykke til og en varm klem til deg!

[mirami]

Det første alternativet er mye mer hyggelig. Men vil jeg ha den hyggelige sinnstemningen?. Angsten kan i en hver situasjon plutselig komme over meg og ta fra meg hyggen fra meg og da blir jeg dritt redd. Og lengter så sterkt etter det enkle og forutsigbare som er fravær av angst. Og det finner jeg i denne isolasjonen. Jeg føler meg litt som to personligheter der den ene er fylt med såkalt "normale" følelser og den andre personligheten er veldig syk.

Kjære deg!

Det er hjelp å få!! Det finnes andre måter å håndtere angsten på enn å isolere deg med spiseforstyrrelsen!