Sliten og trøtt mann

[Gjest småbekymret kone]

Over tid har min mann på 39 år endret seg fra å være en aktiv og vital mann til å være stadig trøtt og sliten. Han klager over å være konstant trøtt og utslitt. Denne slitenheten er nok både fysisk og mental, selv om han klager mest over det fysiske. I det daglige opplever jeg at han ikke klare/vil delta i husarbeid og at aktiviteter med familien er blitt sjeldnere. Han har også helt slutte å trene og være fysisk aktiv. Som resultat av dette har han lagt på seg over 10 kilo. Jeg opplever også at humøret svinger veldig. Ikke sinna, men tidvis mutt og sur. Han har over lengre tid hatt veldig hard mage, og må i perioder bruke avføringsmiddel for å gå på do. Videre klager han på tiltagende hodepine og smerter i nakke/øreregionen. Han klager også på mye svimmelhet og at han noen ganger "går i svart". På jobb opplever jeg at han har strevd mye, spesielt det siste året. Han klager over at han blir raskt fysisk og psykisk sliten av mentale anstrengelser. Han er leder for en offentlig etat hvor mye av dagen går med å prate med mennesker og avholde møter. Dette er oppgaver han klager over at han ikke «henger med på mer». Han klager over at hjernen mangler energi og «tilstedeværelse». Han klager også over konsentrasjonsvansker og dårlig korttidshukommelse. I ettertid tror jeg problemene startet våren 2010. I mai 2010 fødte jeg tvillinger. Vi har fra før av tre barn i alderen 4 til 15 år. I 4-6 måneder etter fødsel var det mye våkenetter og utfordringer for oss begge. I perioden før og etter fødsel trente min mann aktivt til Trondhjem-Oslo på sykkel. Han økte treningstimer per uke fra 8-12 til over 20 timer. I tillegg til dette gikk han 6 uker på lavkarbo/ketosekur. Etter Trondhjem-Oslo på sykkel fikk han en kraftig feberreaksjon. Det er vanskelig å huste tilbake, men dette var feber som kom og gikk hele sommeren (4-5-6 uker). Han hadde også stor væskeansamling i kroppen, spesielt leggene. Høsten 2010 fungerte han ikke på noe vis. Han var stadig utslitt. Vinteren var han mye bedre, men da våren 2011 kom ble han bare enda mer sliten. Da begynte han også å klage over at «alt er så lyst». Per i dag er han fortsatt veldig ømfintlig for lys. Min mann tok seg fri 9 uker i juni/juli 2011. Dette for å «samle krefter». Da han kom tilbake på arbeid høsten 2011 opplevde jeg at han ble bare enda mer fysisk og mental sliten. Jeg opplevde at slitenheten gikk ut over familien og fikk inntrykk av at det også gikk ut over utførelsen av arbeidet. Siden januar har har gått ned 20 prosent stilling. I tillegg til det har han allerede tatt ut det meste av ferien. Dette fordi han ikke klarer å dra på jobb i perioder. Disse periodene klarer han kun å ligge å hvile. Jeg oppfordrer stadig mannen min til å gå til legen. Han sier han har vært der noen ganger, men legen skal ha fortalt ham at det ikke er noen galt. Siste gangen fikk han fortalt at det kan være depresjon. Dette tror ikke min man, selv om har sier at han er psykisk utslitt noen ganger. Jeg begynner å bli bekymret for ham. Jeg ser at han har en sliten kropp og at han ikke fungere fysisk og mentalt slik han gjorde tidligere. Det er en merkbar endring! Hva kan dette være?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror dette er en depresjon. Han har alle klassiske tegn.

[zellica]

Jeg tipser igjen om D-vitamin mangel. Min mann utviklet en moderat depresjon, samt hadde diverse kroppslige plager, og det viste seg at dette var forårsaket av D-vitamin mangelen.

Stoffskiftet bør vel også sjekkes når man har slike symptomer som din mann.

[Gjest Rex Rodney]

Jeg tror dette er en depresjon. Han har alle klassiske tegn.

Ja depresjon...

Er i samme situasjon som din mann. Har hatt det hektisk i mange år i arbeidslivet samt familie liv. Leder stillinger etc..

Knakk sammen her før jul. Hadde de samme symptomene som din mann i ca 2 år men kjørte på og tok ikke signalene på alvor. Jeg anbefaler din mann og ta 100 % fri fra jobben. Utbrenthet er virkelig noe som er smertefult om man møter veggen totalt. Jeg trodde dette var en depresjon og angst, og gjorde den værste tabben som jeg nå betaler dyrt for, jeg tok nemlig ssri. Hvis kroppen er i en slik tilstand og blir boostet opp med serotonin så kan det få fatale konsekvenser. Hjernen klarer da ikke å adaptere seg og grusome bivirkninger kan komme på rekke og rad.

Så her er hva jeg anbefaler. 100 sykmelding, riktig kosthold( Bananer, fisk minst tre ganger i uka, og da helst laks,sild. Start med kostilskudd. B- vitamin kompleks, tran(Fiskeolje),c- vitamin, 4-5 måltider daglig, kylling, kalkun etc. Kutt kaffen, eventuelt røyk mindre, minimalt med sukker. Kan være hensiktsmessig å sjekke stoffskifte, vitamin og mineral mangel. Det finnes også et labratorium i snåsa som sjekker peptider i urinen med tanke på matintoleranse. Få hjelp av fysioterapeut til og tilrettelegge trening her er det viktig og ikke overtrene, det gjør vondt verre. Gå til psykolog og få kognitiv terapi(Og finn en som kan det, ikke alle psykologer behersker denne terapiformen selv om de selv mener det, det tar flere år med praksis for å beherske det).

strukturer hverdagen med mannen din. minst mulig stress og lag strategier for å få stress faktoren ned. Dette kan f .eks være rutiner slik at dere er i forkant.

så kommer noe som er helt essensielt nemlig søvn. Her må han være så strukturert at det er på minuttet, (Tilbake i militæret). I seng før 23.00 og opp samme tid hver dag. Siden dere har barn anbefaler jeg 22.00 som siste tidspunkt. Her kan det være mer hensiktsmessig med medisin, men kun en kort periode. Det kan være nok med et par dager slik at en kommer inn i en god rytme.

Men se det for deg sånn: Din mann er en bil. Bilen vil gå mye lengre om man kjører i 80 km/t enn om man holder en fart på 180 km/t. .

Din mann bør heller ikke gå tilbake til arbeidslivet før han er klar for det. Dette tullet som legene fjåser med som 20 prosent etc er bare tull og vås, dette gjør vondt værre når man nærmer seg veggen. Dette kan være en løsning når din mann er klar for å gå tilbake.

Jeg kan bare si at jeg har hatt prikker foran øynene, panikk angst om natten, tap av intresser, adrenalin rush i kroppen, smerter i ledd, skjelvinger, øresus, smerter i nakken, koordinasjonsproblemer(SSri indusert), lyn i hodet(Brain shivers), ensidig lammelse ved store anstrengelser...

Som sagt så er dette ikke noe å spøke med. Blir man utbrent så er det et sant helvete.

Vær obs på at hvis man blir henvist til psykiater er det stor sannsynlighet for at du kan få flere ulike diagnoser om ikke psykiater har erfaring med utbrenthet. Hvis det kan være snakk om medisinering med tanke på depresjon som til opplysning NHD bare er en del av det å være utbrent så vær kritisk til det. For som sagt kroppen har ingen energi igjen som igjen kan resultere i alvorlige bivirkninger. Men sove medisin kan være aktuell om din mann trenger det. Og det viktigste snakk sammen, gå sammen til psykolog. For du kan fort bli utbrent selv som partner. Hvis du har voksne barn så ta de med i planleggingen. Det vil også være en stor prøvelse for ekteskapet. Derfor anbefaler jeg at din mann stopper opp nå før det blir værre for det her et rent helvete.

Ellers ha kroppskontakt i sengen. Stryk og kos med hverandre elv om kanskje ikke dette er det første din mann ønsker. Men i denne prosessen produseres det flotte stoffer i hjernen. Naturlig sådann.

Ps! Den største utfordringen kan være å ikke bruke mer energi enn at man lader batteriet igjen. Et tegn på at man er på grensen er svimmelhet. Stopp da opp og ta en pause...

Håper det ordner seg for dere. Men utbrenthet er ingenting og spøke med og for meg høres det ut som din mann er farlig nær. Ta kontakt med psykolog osv helst i morra...Jo fortere han får hjelp jo snarere blir tilfriskningsprosessen. Jeg tok ikke signalene på alvor og det har gjort at et halvt år nesten er borte for meg. For hukommelsen forsvinner også.

[Gjest gryntgrynt]

Jeg tror han kan ha et stoffskifteproblem. Be han ta noen blodprøver hos legen ang dette.

[Gjest småbekymret kone]

Ja depresjon...

Er i samme situasjon som din mann. Har hatt det hektisk i mange år i arbeidslivet samt familie liv. Leder stillinger etc..

Knakk sammen her før jul. Hadde de samme symptomene som din mann i ca 2 år men kjørte på og tok ikke signalene på alvor. Jeg anbefaler din mann og ta 100 % fri fra jobben. Utbrenthet er virkelig noe som er smertefult om man møter veggen totalt. Jeg trodde dette var en depresjon og angst, og gjorde den værste tabben som jeg nå betaler dyrt for, jeg tok nemlig ssri. Hvis kroppen er i en slik tilstand og blir boostet opp med serotonin så kan det få fatale konsekvenser. Hjernen klarer da ikke å adaptere seg og grusome bivirkninger kan komme på rekke og rad.

Så her er hva jeg anbefaler. 100 sykmelding, riktig kosthold( Bananer, fisk minst tre ganger i uka, og da helst laks,sild. Start med kostilskudd. B- vitamin kompleks, tran(Fiskeolje),c- vitamin, 4-5 måltider daglig, kylling, kalkun etc. Kutt kaffen, eventuelt røyk mindre, minimalt med sukker. Kan være hensiktsmessig å sjekke stoffskifte, vitamin og mineral mangel. Det finnes også et labratorium i snåsa som sjekker peptider i urinen med tanke på matintoleranse. Få hjelp av fysioterapeut til og tilrettelegge trening her er det viktig og ikke overtrene, det gjør vondt verre. Gå til psykolog og få kognitiv terapi(Og finn en som kan det, ikke alle psykologer behersker denne terapiformen selv om de selv mener det, det tar flere år med praksis for å beherske det).

strukturer hverdagen med mannen din. minst mulig stress og lag strategier for å få stress faktoren ned. Dette kan f .eks være rutiner slik at dere er i forkant.

så kommer noe som er helt essensielt nemlig søvn. Her må han være så strukturert at det er på minuttet, (Tilbake i militæret). I seng før 23.00 og opp samme tid hver dag. Siden dere har barn anbefaler jeg 22.00 som siste tidspunkt. Her kan det være mer hensiktsmessig med medisin, men kun en kort periode. Det kan være nok med et par dager slik at en kommer inn i en god rytme.

Men se det for deg sånn: Din mann er en bil. Bilen vil gå mye lengre om man kjører i 80 km/t enn om man holder en fart på 180 km/t. .

Din mann bør heller ikke gå tilbake til arbeidslivet før han er klar for det. Dette tullet som legene fjåser med som 20 prosent etc er bare tull og vås, dette gjør vondt værre når man nærmer seg veggen. Dette kan være en løsning når din mann er klar for å gå tilbake.

Jeg kan bare si at jeg har hatt prikker foran øynene, panikk angst om natten, tap av intresser, adrenalin rush i kroppen, smerter i ledd, skjelvinger, øresus, smerter i nakken, koordinasjonsproblemer(SSri indusert), lyn i hodet(Brain shivers), ensidig lammelse ved store anstrengelser...

Som sagt så er dette ikke noe å spøke med. Blir man utbrent så er det et sant helvete.

Vær obs på at hvis man blir henvist til psykiater er det stor sannsynlighet for at du kan få flere ulike diagnoser om ikke psykiater har erfaring med utbrenthet. Hvis det kan være snakk om medisinering med tanke på depresjon som til opplysning NHD bare er en del av det å være utbrent så vær kritisk til det. For som sagt kroppen har ingen energi igjen som igjen kan resultere i alvorlige bivirkninger. Men sove medisin kan være aktuell om din mann trenger det. Og det viktigste snakk sammen, gå sammen til psykolog. For du kan fort bli utbrent selv som partner. Hvis du har voksne barn så ta de med i planleggingen. Det vil også være en stor prøvelse for ekteskapet. Derfor anbefaler jeg at din mann stopper opp nå før det blir værre for det her et rent helvete.

Ellers ha kroppskontakt i sengen. Stryk og kos med hverandre elv om kanskje ikke dette er det første din mann ønsker. Men i denne prosessen produseres det flotte stoffer i hjernen. Naturlig sådann.

Ps! Den største utfordringen kan være å ikke bruke mer energi enn at man lader batteriet igjen. Et tegn på at man er på grensen er svimmelhet. Stopp da opp og ta en pause...

Håper det ordner seg for dere. Men utbrenthet er ingenting og spøke med og for meg høres det ut som din mann er farlig nær. Ta kontakt med psykolog osv helst i morra...Jo fortere han får hjelp jo snarere blir tilfriskningsprosessen. Jeg tok ikke signalene på alvor og det har gjort at et halvt år nesten er borte for meg. For hukommelsen forsvinner også.

Ser at "Rex Rodney" har erfart noe av det samme. Jeg lurer på:

1) Hvordan jeg skal få "overbevist" min man om dette.

2) Hvor lang tid må man tenke at det tar for å bli bedre/bra?