Ville du sagt noe?

[Gjest germinate]

Min sønns onkel (og tante) kommer sannsynligvis ikke i mitt barns konfirmasjon fordi de er bedt til middag et annet sted (det er ikke bursdag eller noe sånt de skal i, kun "vanlig" middag).

Jeg har vondt - spesielt på mitt barns vegne.

Ville du sagt noe til ditt søsken?

[Gjest oisannn]

Ja, jeg ville ha sagt noe, med mindre jeg hadde visst fra før at det var en fastlåst situasjon som ikke kunne ryddes opp i uten videre, f.eks. langvarig konflikt mellom familiene.

[Lillemus]

Jepp, det ville jeg, et så åpent forhold har jeg til mine søsken, heldigvis.

[jubalong70]

Det gagner vel ingen å komme med noen kommentarer.

Tror jeg hadde puttet det på kontoen for "teite ting folk gjør", og valgt å ha en flott dag med de som vet å prioritere

[Gjest germinate]

Det gagner vel ingen å komme med noen kommentarer.

Tror jeg hadde puttet det på kontoen for "teite ting folk gjør", og valgt å ha en flott dag med de som vet å prioritere

Det er sånn jeg også tenker, men saken er vel mer at jeg blir så lei meg for at onkelen ikke bryr seg om onkelungen sin. Men han har aldri brydd seg om han før heller, så hvorfor starte nå.

[Gjest vet ikke bakgrunnen]

Det er sikkert noe spesielt med omstendighetene, siden du poster dette på psykiatri.

Sær oppførsel er det i alle tilfelle.

[Gjest germinate]

Det er sikkert noe spesielt med omstendighetene, siden du poster dette på psykiatri.

Sær oppførsel er det i alle tilfelle.

Jeg postet det på psykiatri fordi jeg sliter selv.

[jubalong70]

Det er sånn jeg også tenker, men saken er vel mer at jeg blir så lei meg for at onkelen ikke bryr seg om onkelungen sin. Men han har aldri brydd seg om han før heller, så hvorfor starte nå.

Da jeg leste innlegget, så tenkte jeg også at dette er folk som i utgangspunktet ikke har prioritert barnet. Da vil det være nytteløst å tvinge dem til å gjøre det nå.

Jeg hadde nok også vært ærlig overfor konfirmanten, om denne spør hvorfor onkel og tante ikke kommer. Sagt noe som at de hadde fått invitasjon fra noen venner, og valgte å være sammen med disse. Ikke sagt noe særlig mer.

Noen mennesker kan vi rett og slett ha det bedre uten, selv om det er litt vondt

[laban]

Jeg ville sagt noe til MITT søsken, fordi jeg vet at hun aldri ville prioritert slik i utgangspunktet. Derfor ville jeg spurt om det var noen spesiell grunn til at de valgte helt annerledes enn normalt.

Hvis det normale var at de ikke stilte opp hos oss, hadde jeg antakelig ikke brukt energi på det.

I vår familie er ikke konfirmasjon noen verdensbegivenhet - har forstått her på DOL at det er vanvittig stort for enkelte andre. Men jeg og sikkert de fleste andre regner det for normalt at man stiller opp i konfirmasjonen til ungdom man er tante eller onkel til.

[trollemor;o)]

Noe slikt ville aldri skjedd i min familie... men OM det hadde skjedd ville jeg gittt de et par velvalgte ord ja. Jeg syns slikt er smålig.

[gullfisk]

Ja, jeg ville sagt noe til mitt søsken, og gjort det klart at JEG syns det er leit og håper de vil ombestemme seg. Jeg ville tatt det opp med han så fort som mulig. Spørs forøvrig kanskje litt hvor mange dere er, og hvor godt forhold dere har. Hvis dere har konflikter og dette var å forvente hadde jeg ikke gjort det til en kampsak rett før konfirmasjon.

[Gjest Hulderen]

Jeg tenker at hvis noen prioriterer en vanlig middagsinvitasjon foran konfirmasjon i nær familie, så skyldes det at de ikke ønsker å komme. De ville nok ikke stilt uten den middagen heller.

Det er et ganske tydelig signal på hva de prioriterer. Jeg ville ikke sagt noe, bare merket meg det og holdt en flott fest uten dem.

[Mandolaika]

Jeg ville ikke hatt folk i konfirmasjonen som egentlig ikke selv ønsket å være der... Prøv å tenke sånn, selv om jeg forstår at dette er vanskelig.

[Gjest sangsol]

Da jeg leste innlegget, så tenkte jeg også at dette er folk som i utgangspunktet ikke har prioritert barnet. Da vil det være nytteløst å tvinge dem til å gjøre det nå.

Jeg hadde nok også vært ærlig overfor konfirmanten, om denne spør hvorfor onkel og tante ikke kommer. Sagt noe som at de hadde fått invitasjon fra noen venner, og valgte å være sammen med disse. Ikke sagt noe særlig mer.

Noen mennesker kan vi rett og slett ha det bedre uten, selv om det er litt vondt

Enig med Jubalong her.

[Gjest germinate]

Jeg ville ikke hatt folk i konfirmasjonen som egentlig ikke selv ønsket å være der... Prøv å tenke sånn, selv om jeg forstår at dette er vanskelig.

Tenker litt sånn jeg også. Nå har mitt andre søsken også så godt som meldt avbud, men vi har bestemt oss for at vi skal ha et koselig og lite selskap uten dem. Vi skal gjøre dagen så fin som mulig for guttens skyld og fokusere på det.

[frosken]

Tenker litt sånn jeg også. Nå har mitt andre søsken også så godt som meldt avbud, men vi har bestemt oss for at vi skal ha et koselig og lite selskap uten dem. Vi skal gjøre dagen så fin som mulig for guttens skyld og fokusere på det.

Det er sikkert lurt å fokusere på hvordan ha en finest mulig feiring. Men er du sikker på at dine søsken forstår hvor gjerne du ville ha hatt dem der? Jeg vet ikke om de har egne barn, men hvis ikke så er det vel en mulighet for at de er skikkelig bevisstløse på dette området.

[Gjest germinate]

Det er sikkert lurt å fokusere på hvordan ha en finest mulig feiring. Men er du sikker på at dine søsken forstår hvor gjerne du ville ha hatt dem der? Jeg vet ikke om de har egne barn, men hvis ikke så er det vel en mulighet for at de er skikkelig bevisstløse på dette området.

Den ene har en stedatter som nå er voksen, han kom inn i livet hennes da hun var rundt 17. Den andre har et onkelbarn som er 4 på hennes side.

De har aldri vist interesse for mine barn.

[frosken]

Den ene har en stedatter som nå er voksen, han kom inn i livet hennes da hun var rundt 17. Den andre har et onkelbarn som er 4 på hennes side.

De har aldri vist interesse for mine barn.

''De har aldri vist interesse for mine barn.''

Siden ingen av dem har egne barn, så synes jeg ikke det er gitt at de har noen bevissthet om at de sårer sønnen din ved å ikke komme i konfirmasjonen. Jeg synes du skal fortelle brødrene dine det; det går an å si det - uten samtidig å bebreide dem.

[Lillemus]

''De har aldri vist interesse for mine barn.''

Siden ingen av dem har egne barn, så synes jeg ikke det er gitt at de har noen bevissthet om at de sårer sønnen din ved å ikke komme i konfirmasjonen. Jeg synes du skal fortelle brødrene dine det; det går an å si det - uten samtidig å bebreide dem.

''Siden ingen av dem har egne barn, så synes jeg ikke det er gitt at de har noen bevissthet om at de sårer sønnen din ved å ikke komme i konfirmasjonen.''

Er det vanlig at man er så lite opptatt av sine nevøer / nieser!? Mine søstre forguder sine tantebarn og skjemmer dem bort med tantetur hvert år (hurtigruta, Stockholm, Køben, London...) og elsker å spille kort med dem og bare være sammen med dem.

Hadde droppet konfirmasjonen til fordel for noe annet (nesten hva som helst!) ville jeg antagelig besvimt, det hadde nok vært helt utenkelig.

[frosken]

''Siden ingen av dem har egne barn, så synes jeg ikke det er gitt at de har noen bevissthet om at de sårer sønnen din ved å ikke komme i konfirmasjonen.''

Er det vanlig at man er så lite opptatt av sine nevøer / nieser!? Mine søstre forguder sine tantebarn og skjemmer dem bort med tantetur hvert år (hurtigruta, Stockholm, Køben, London...) og elsker å spille kort med dem og bare være sammen med dem.

Hadde droppet konfirmasjonen til fordel for noe annet (nesten hva som helst!) ville jeg antagelig besvimt, det hadde nok vært helt utenkelig.

Nei, jeg tror ikke det er vanlig. Men fra tid til annen har jeg truffet menn uten egne barn som aldri har blitt "fortrolig" med det å omgås barn. Dermed har de vel ikke helt oppdaget gleden ved å være onkler heller.

Jeg kunne aldri ha droppet konfirmasjonen til noen av tanteungene mine - men jeg holdt på å droppe broren min sin. Jeg hadde flyttet hjemmefra, var opptatt med tusen andre ting - og trodde ikke det spilte noen rolle for broren min om jeg kom eller ikke. Moren min sørget for at jeg ble dratt ganske kontant ut av villfarelsen - og jeg møtte heldigvis opp :-)