Overreagerer jeg?

[Gjest germinate]

Jeg har en ungdom i huset som er veldig vanskelig. I morges fant h*n ikke en bestemt bukse.

Jeg har vært sliten over en lengre periode, jeg har jobbet hardt og det har vært mye stress.

Idag rant begeret mitt over fordi h*n ikke fant buksa si, og som vanlig var det jeg som fikk skylden og kjeft for å ha rotet den bort, eller rettere sagt ryddet den bort.

Jeg er veldig glemsk.

Jeg begynte å grine, jeg ble kvalm og brakk meg av det indre trykket og jeg ble som lammet i kroppen.

Jeg fikk ingen som helst forståelse for dette av mine, i stedet fikk jeg bare slengt i trynet "herregud hva er det du griner for", sa mannen min.

Jeg husker ikke sist jeg gråt så noen så det. Men idag ble det for mye for meg, og jeg klarte ikke holde det tilbake.

Overreagerer jeg?

[Gondor]

Nei det synes jeg ikke. Hvis det har bygget seg opp stress i deg over lang tid, er det ikke rart at du til slutt sprekker. Det var en rar reaksjon der og da, men det var tilfeldigvis da du sprakk.

Jeg hadde en vanskelig ungdom i huset for noen år siden. Det var sv'ært stressende. Han dunket hodet i veggen, raserte rommet sitt, klagde over at vi hadde så dårlig råd, ville flytte fra leiligheten osv. Jeg var rett og slett redd ham. Men det gikk over etter ett år. Nå er han en fornøyd gutt som er behagelig å ha i hus.

Den andre ungdommen min er en annen type og har aldri utagert. Han bærer ting inni seg. Vi er tilknyttet bup.

[Mandolaika]

Fy søren, det var dårlig gjort av mannen din synes jeg. Jeg synes ungdommen har godt av å se at du også bare er et menneske og at man noen ganger kan få nok!

Jeg har selv en som av og til blir sur på meg hvis han ikke finner igjen noe som jeg ikke har noen forutsetning for å vite hvor HAN har gjort av. Han får høre det så hatten passer. :-) Viktig å skyve ansvaret tilbake der det hører hjemme, sånn at de ikke bruker denne herskeoppførselen videre.

[Lillemus]

Litt i overkant å gråte over det kanskje, men noen ganger klarer man ikke å holde igjen.

Og ungdommen klarer fint å ta ansvar for klærne sine sjøl.

[Gjest Hulderen]

Som enkeltepisode overreagerte du. Men med en ungdom som er vanskelig over tid og med liten støtte og forståelse fra din mann, så var det ikke rart at begeret til slutt rant over.

Det høres ut som om du er helt på felgen og nedslitt. Har du mulighet til å reise bort litt og få samlet krefter? Du kan trenge å bli bortskjemt og stelt litt godt med.

[EnolaGay]

Det er så bedritent gjort mot deg, at du bør pakke sekken din og reise avgårde et par uker. Så kan de sitte der og tenke over hvor mange ting i livet de går glipp av fordi du ikke er der!

MØKKAMANN! *hmf*

[frosken]

''Jeg begynte å grine, jeg ble kvalm og brakk meg av det indre trykket og jeg ble som lammet i kroppen.

Jeg fikk ingen som helst forståelse for dette av mine, i stedet fikk jeg bare slengt i trynet "herregud hva er det du griner for", sa mannen min.

''

Jeg skjønner på sett og vis reaksjonen fra familien din. Du overreagerer noe voldsomt på en morragretten tenåring, og da tenker jeg det er greit at du får en tilbakemelding på det.

[Mandolaika]

''Jeg begynte å grine, jeg ble kvalm og brakk meg av det indre trykket og jeg ble som lammet i kroppen.

Jeg fikk ingen som helst forståelse for dette av mine, i stedet fikk jeg bare slengt i trynet "herregud hva er det du griner for", sa mannen min.

''

Jeg skjønner på sett og vis reaksjonen fra familien din. Du overreagerer noe voldsomt på en morragretten tenåring, og da tenker jeg det er greit at du får en tilbakemelding på det.

''Jeg skjønner på sett og vis reaksjonen fra familien din. Du overreagerer noe voldsomt på en morragretten tenåring, og da tenker jeg det er greit at du får en tilbakemelding på det.''

Når folk reagerer slik, ligger det i kortene at de er så slitne at de er helt på felgen. Mannen hennes burde i det minste ha en viss kjennskap til dette, og tenåringen har bare godt av å se at en voksen kan bikke helt over.

Det mener nå jeg.

[frosken]

''Jeg skjønner på sett og vis reaksjonen fra familien din. Du overreagerer noe voldsomt på en morragretten tenåring, og da tenker jeg det er greit at du får en tilbakemelding på det.''

Når folk reagerer slik, ligger det i kortene at de er så slitne at de er helt på felgen. Mannen hennes burde i det minste ha en viss kjennskap til dette, og tenåringen har bare godt av å se at en voksen kan bikke helt over.

Det mener nå jeg.

''Når folk reagerer slik, ligger det i kortene at de er så slitne at de er helt på felgen. Mannen hennes burde i det minste ha en viss kjennskap til dette, og tenåringen har bare godt av å se at en voksen kan bikke helt over.

''

Jeg synes det er bra om tenåringene ikke vil ta innover seg mors psykiske vansker; og jeg mener at det er greit å sette grenser i forhold til både voksne og barn sine overreaksjoner.

En helt annen ting er at ektefellen forhåpentligvis på et annet tidspunkt tar seg tid til å vise mer omtanke.

[Mandolaika]

''Når folk reagerer slik, ligger det i kortene at de er så slitne at de er helt på felgen. Mannen hennes burde i det minste ha en viss kjennskap til dette, og tenåringen har bare godt av å se at en voksen kan bikke helt over.

''

Jeg synes det er bra om tenåringene ikke vil ta innover seg mors psykiske vansker; og jeg mener at det er greit å sette grenser i forhold til både voksne og barn sine overreaksjoner.

En helt annen ting er at ektefellen forhåpentligvis på et annet tidspunkt tar seg tid til å vise mer omtanke.

''Jeg synes det er bra om tenåringene ikke vil ta innover seg mors psykiske vansker; og jeg mener at det er greit å sette grenser i forhold til både voksne og barn sine overreaksjoner.''

Jeg leste ikke noen psykiske vansker inn i germinate sitt innlegg her, men ser nå at det ligger på psyk-forumet. Jeg mener bare at alle kan bli så dønn slitne noen ganger, til og med helt uten psykiske vansker, at de overreagerer. Vi er alle mennesker.

''En helt annen ting er at ektefellen forhåpentligvis på et annet tidspunkt tar seg tid til å vise mer omtanke.''

Ja, og man velger ikke akkurat å reagere på den måten som germinate her gjorde tror jeg.

Tenåringer kan også lære å oppføre seg.

[frosken]

''Jeg synes det er bra om tenåringene ikke vil ta innover seg mors psykiske vansker; og jeg mener at det er greit å sette grenser i forhold til både voksne og barn sine overreaksjoner.''

Jeg leste ikke noen psykiske vansker inn i germinate sitt innlegg her, men ser nå at det ligger på psyk-forumet. Jeg mener bare at alle kan bli så dønn slitne noen ganger, til og med helt uten psykiske vansker, at de overreagerer. Vi er alle mennesker.

''En helt annen ting er at ektefellen forhåpentligvis på et annet tidspunkt tar seg tid til å vise mer omtanke.''

Ja, og man velger ikke akkurat å reagere på den måten som germinate her gjorde tror jeg.

Tenåringer kan også lære å oppføre seg.

''Tenåringer kan også lære å oppføre seg.

''

Det er jeg helt enig i. Men de lærer ikke det av mødre som får "hysterisk sammenbrudd" før frokost. Tvert om så vil den typen sterke reaksjoner på bagateller jo nettopp ligne på tenåringers oppførsel når de er på sitt verste.

Jeg hadde kanskje svart annerledes hvis det ikke var fordi jeg vet at mor har psykiske vansker. Jeg tror det er sunt og viktig at ungdom ikke er villig til å ta for mye ansvar for sine psyke foreldre.

[Mandolaika]

''Tenåringer kan også lære å oppføre seg.

''

Det er jeg helt enig i. Men de lærer ikke det av mødre som får "hysterisk sammenbrudd" før frokost. Tvert om så vil den typen sterke reaksjoner på bagateller jo nettopp ligne på tenåringers oppførsel når de er på sitt verste.

Jeg hadde kanskje svart annerledes hvis det ikke var fordi jeg vet at mor har psykiske vansker. Jeg tror det er sunt og viktig at ungdom ikke er villig til å ta for mye ansvar for sine psyke foreldre.

''Det er jeg helt enig i. Men de lærer ikke det av mødre som får "hysterisk sammenbrudd" før frokost. Tvert om så vil den typen sterke reaksjoner på bagateller jo nettopp ligne på tenåringers oppførsel når de er på sitt verste. ''

Ja, jeg er helt enig. Jeg er nok bare farget av at jeg selv ville forstått at her var mor ekstremt sliten og at dette ikke nødvendigvis hadde noe med psykiske problemer å gjøre. Skjønner at en tenåring ser dette med andre øyne.

''Jeg hadde kanskje svart annerledes hvis det ikke var fordi jeg vet at mor har psykiske vansker. Jeg tror det er sunt og viktig at ungdom ikke er villig til å ta for mye ansvar for sine psyke foreldre.''

Helt enig!

Jeg så dette med en helt annen vinkel, at man er ekstremt sliten og kan overreagere og at ungdommer har godt av å lære at også voksne kan få nok.

[Gjest Mrs.Q]

''Det er jeg helt enig i. Men de lærer ikke det av mødre som får "hysterisk sammenbrudd" før frokost. Tvert om så vil den typen sterke reaksjoner på bagateller jo nettopp ligne på tenåringers oppførsel når de er på sitt verste. ''

Ja, jeg er helt enig. Jeg er nok bare farget av at jeg selv ville forstått at her var mor ekstremt sliten og at dette ikke nødvendigvis hadde noe med psykiske problemer å gjøre. Skjønner at en tenåring ser dette med andre øyne.

''Jeg hadde kanskje svart annerledes hvis det ikke var fordi jeg vet at mor har psykiske vansker. Jeg tror det er sunt og viktig at ungdom ikke er villig til å ta for mye ansvar for sine psyke foreldre.''

Helt enig!

Jeg så dette med en helt annen vinkel, at man er ekstremt sliten og kan overreagere og at ungdommer har godt av å lære at også voksne kan få nok.

''Jeg så dette med en helt annen vinkel, at man er ekstremt sliten og kan overreagere og at ungdommer har godt av å lære at også voksne kan få nok.''

For dette kan ikke være tilfellet selv om en sliter psykisk?

Nei, å slite psykisk er "fy fy" for det går utover ungene, men å bli sliten når en er "normal" det er ok.

[Gjest Mrs.Q]

Synes ikke det. Det har vært mye og du ble sliten og lei, det toppet seg. Da er det lov å få reaksjoner, selv om en sliter psykisk. Vi er bare mennesker vi og, selv om et forventes at vi skal være sterkere enn de som ikke sliter...ironisk nok!

[gullfisk]

Du overeagerte på en måte da du begynte å gråte, men det er slikt som skjer. Det gjør jeg av og til for mindre ting enn dette. Men da går jeg ut av rommet/situasjonen, og sier "undskyld, det ble litt mye, jeg er bare så sliten" etterpå, når jeg har roet meg. Men jeg syns du overreagerer nå på at mannen din ikke støttet deg/var mer forståelsesfull i situasjonen. Min erfaring er at (for meg) er det best om slikt forbigås i stillhet, overses fra min mann. Så kan han svare "det forstår jeg", når jeg beklager etterpå og så er det hele glemt for alle. Mannen din forsto ikke at du klappet sammen på grunn av summen av belastniger, ikke denne ene episoden som utløste det, han så bare episoden. Forklar han det (når du er rolig og fattet), at du er sliten og at det toppet seg, og si hva du vil han skal gjøre hvis det samme skjer igjen (ta over konfrontasjonen med ungdommen, holde seg helt unna, trøste deg litt, lage middag, whatever som er best).

[Mandolaika]

''Jeg så dette med en helt annen vinkel, at man er ekstremt sliten og kan overreagere og at ungdommer har godt av å lære at også voksne kan få nok.''

For dette kan ikke være tilfellet selv om en sliter psykisk?

Nei, å slite psykisk er "fy fy" for det går utover ungene, men å bli sliten når en er "normal" det er ok.

Men kjære deg da.

''For dette kan ikke være tilfellet selv om en sliter psykisk?''

SELVFØLGELIG kan det det og da er det jo enda verre. Hvor har jeg skrevet noe annet?

''Nei, å slite psykisk er "fy fy" for det går utover ungene, men å bli sliten når en er "normal" det er ok.''

???

[Mandolaika]

''Jeg så dette med en helt annen vinkel, at man er ekstremt sliten og kan overreagere og at ungdommer har godt av å lære at også voksne kan få nok.''

For dette kan ikke være tilfellet selv om en sliter psykisk?

Nei, å slite psykisk er "fy fy" for det går utover ungene, men å bli sliten når en er "normal" det er ok.

Nå ikke bare overreagerte du, men misforsto meg i tillegg kraftig altså.

[Gjest sangsol]

Jeg ville ikke grått fordi ungdommen ikke fant en bestemt bukse. Ungdommen må selv ta ansvar for sine ting.

Mannen din reagerte også litt vel voldsomt siden han kom med slik kommentar.

Du er åpenbart sliten. Kan du ta noen dager for deg selv? Egenmelding fra jobb, og bruke dagene til å gå ute og nyte våren? Fokusere på positive ting og i hodet være din egen beste venn?

[Mandolaika]

Synes ikke det. Det har vært mye og du ble sliten og lei, det toppet seg. Da er det lov å få reaksjoner, selv om en sliter psykisk. Vi er bare mennesker vi og, selv om et forventes at vi skal være sterkere enn de som ikke sliter...ironisk nok!

''Da er det lov å få reaksjoner, selv om en sliter psykisk. Vi er bare mennesker vi og, selv om et forventes at vi skal være sterkere enn de som ikke sliter...ironisk nok!''

Jeg forstår ikke hvor du har dette fra?

[Gjest Psyk av alt]

Synes nok dette var en overreaksjon, ja. Uansett sliten eller ikke. Hadde vært bedre om du ble sint :-)

Men dette er ingen krise.