Serveringspedagoger og helikopterforeldre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om vi tar med curlingforeldrene også, kan det sies noe om dette:

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1817285.ece

[Gjest night bird]

Denne likte jeg!

[Gjest maiapril]

Vet dette er søkt, men...

Satt på spissen kan det da vel sies at barn av syke foreldre (fysisk eller psykisk) har bedre forutsetninger for ikke å bli bortskjemte eller å mangle empati når de vokser opp, siden foreldrene ikke alltid orker å gi dem alt de peker på og å føye dem i alt de ønsker?

Tenkte jeg bare ville skrive dette siden det av og til stilles spørsmål ved syke foreldres omsorgsevne her inne...

[jubalong70]

Nemlig!

[Gjest Mora hennes]

''Foreldre som går inn og håndterer situasjoner for studenter i 20-årene går inn i kategorien som kalles helikopterforeldre – de rykker alltid ut dersom barna møter utfordringer''

Ups, er dette et eksempel på en slik uttrykking som ikke burde skjedd?

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4755651

[Gjest Remlow]

Veldig bra at du la ut denne artikkelen!

Jeg har selv vært vitne til slik "barneoppdragelse" mange ganger.

Jeg kan selv ikke fatte og begripe hvordan mange av dagens foreldre tenker.

Uttrykket "Barna er vår fremtid", som før skulle bety noe positivt, får meg idag til å grøsse over tanken på hvordan disse barna blir som voksne...

[Madelenemie]

Hei!

det er trist at man har mistet så mye kontakt med sin egen indre stemme (instinktene), at man sitter på hver sin haug og diskuterer det mest logiske og enkle.

Oppdragelse handler ikke om å forby, sette grenser, det handler om å være et forbilde, for barna ser opp til oss, vil gjøre det vi gjør og ikke det vi sier. Barn er kloke! langt klokere enn voksne, hvor det går galt, se det skal jeg spørre Gud om en dag Tror det har noe å gjøre med at barn er ærligere til en viss alder.

Jeg leste en bok før fødselen av Omraam Mikhael Aivanhov, da skjønte jeg det at ingen kan fortelle meg hvordan jeg skal oppdra mitt barn, mitt barn vil gjøre det jeg gjør, kjenne den kjærligheten jeg har til det (ikke alle foreldre har uforbeholden kjørlighet, deres kjærlighet er til tider sterk egenkjærlighet), ordene/formaningene hjelper ikke.

Det handler ikke om å tillate alt, men å la barna være med, se dem som ansvarlige, gi dem frihet til å ta egne valg, se dem som fult i stand til dette, snakke med med dem og ikke til dem!

Jeg er glad jeg fulgte meg selv, resultatet av denne anarkistiske innstillingen er at jeg ikke hørte på de to ytterlighetene i vårt samfunn, de som har studert pedagogikk som ikke setter grenser (satt på spissen) eller den andre leiren som kappes om å vise at de er så strenge og de har så lydige barn. (stakkars barn som de skriker inni seg og tar det ut når foreldrene ikke ser dem)

Hvor dumt er ikke lydighet!

Hvor dumt er ikke forbud!

Hvis man ikke forstår og skjønner i hjertet sitt hvorfor det er lurt å høre på råd, hvorfor lover regulrere mye i vårt samfunn osv...

Men alt dette er så enkelt som dette:

" gjør mot din neste det du vil at din neste skal gjøre mot deg"

Våre barn er vår neste, de er det menneske som står oss så nært fordi vi har båret dem i oss, det burde jo gjøre det hele enklere at fra vi føder våre barn har man kommet inn i en livslang kjærlighet.

Men som Mor Teresa sa "den verste sykdommen i verden er sykdommen og ikke være ønsket, den sykdommen fins det ingen medisin mot, den sykdommen er verdensomfattende og rammer mennesker i alle land"

Min kusine bestilte seg litt sød fra Danmark, nå er hun mor, ville ha barn, var hennes rett, mente hun, ja kanskje det er der det går så galt at barn i vårt samfunn er redusert til ting, Gud som det er smertefult og vokse opp som en dukke.

[Madelenemie]

Veldig bra at du la ut denne artikkelen!

Jeg har selv vært vitne til slik "barneoppdragelse" mange ganger.

Jeg kan selv ikke fatte og begripe hvordan mange av dagens foreldre tenker.

Uttrykket "Barna er vår fremtid", som før skulle bety noe positivt, får meg idag til å grøsse over tanken på hvordan disse barna blir som voksne...

Hei!

ja men det er jo voksenoppdragelsen som mangler, voksen må slutte å lyve!

[Madelenemie]

''Foreldre som går inn og håndterer situasjoner for studenter i 20-årene går inn i kategorien som kalles helikopterforeldre – de rykker alltid ut dersom barna møter utfordringer''

Ups, er dette et eksempel på en slik uttrykking som ikke burde skjedd?

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4755651

Hei!

Men er dette kjærlighet eller egenkjærlighet?

Skal barna oppfylle noe i oss, eller tenker vi slik det er, jeg føder et barn, jeg setter det til verden, jeg gir yngelpleien som skal til for at barna mitt skal fly selv, på sin måte, eller blander vi oss fordi barna skal leve opp til noe i foreldrene?

Hvis man hadde begynt å ha respekt for barn som ikke noe vi eier, de eier seg selv, så hadde kanskje hele innstiilingen endret seg. De skal leve sine liv, ikke noen forlengelse av sine foreldres.

[Sør]

Veldig bra at du la ut denne artikkelen!

Jeg har selv vært vitne til slik "barneoppdragelse" mange ganger.

Jeg kan selv ikke fatte og begripe hvordan mange av dagens foreldre tenker.

Uttrykket "Barna er vår fremtid", som før skulle bety noe positivt, får meg idag til å grøsse over tanken på hvordan disse barna blir som voksne...

''Jeg kan selv ikke fatte og begripe hvordan mange av dagens foreldre tenker. ''

Dagens foreldre er et produkt av deres foreldre, som fikk barn som gjør dette...

Så, i den grad man mener at dette skyldes foreldre, så må man LANGT tilbake.

Videre, "dagens foreldre" er med stor sannsynlighet ikke så forskjellig fra gårsdagens foreldre, bare at dagens foreldre nok har hakket mer fokus på barn, mobbing, tid, osv.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Vet dette er søkt, men...

Satt på spissen kan det da vel sies at barn av syke foreldre (fysisk eller psykisk) har bedre forutsetninger for ikke å bli bortskjemte eller å mangle empati når de vokser opp, siden foreldrene ikke alltid orker å gi dem alt de peker på og å føye dem i alt de ønsker?

Tenkte jeg bare ville skrive dette siden det av og til stilles spørsmål ved syke foreldres omsorgsevne her inne...

Hei!

Sykdom eller ikke sykdom, til slutt tror jeg det eneste som er viktige er vår uforbeholdne kjærlighet til barna våre, i den ligger også respekten som må være der for at barna skal få ta sine egne valg og ikke leve det livet foreldrene ikke fikk til. Drømmene som ble knust eller hva. Jeg ser dette ofte, i musikkmiljøet, hvordan barn ikke får lov til noe, ikke pc, ikke venner, ikke bursdager, ja for mister da konsentrasjonen og skal jo bli fiolisnister i verdensklassen, alle sammen, det er merkelig. Det er egentlig bare ganske syns på mange barn i dag, fordi noe er gått så galt i yngelpleien, vi har glemt at 2 ? 2 = 4

[trollemor;o)]

Interessant lesning.

Jeg tror vi har mer kontroll enn det om er beskrevet her, men det er IKKE LETT Å VÆRE FORELDRE!!! Jeg sliter hver dag med en unge som har vært anskelig fra dag en... Det er fryktelig lett å gi etter og gi opp når ungene er så krevende og utholdende med skrik og skrål. Jeg snakker om svært utholdende her.

Det er mye lettere å sette grenser, ignorere og holde ut når lillesøsteren skriker og skråler.

[Madelenemie]

''Jeg kan selv ikke fatte og begripe hvordan mange av dagens foreldre tenker. ''

Dagens foreldre er et produkt av deres foreldre, som fikk barn som gjør dette...

Så, i den grad man mener at dette skyldes foreldre, så må man LANGT tilbake.

Videre, "dagens foreldre" er med stor sannsynlighet ikke så forskjellig fra gårsdagens foreldre, bare at dagens foreldre nok har hakket mer fokus på barn, mobbing, tid, osv.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja det var et viktig poeng.

Derfor er det noe ganske så galt, langt tilbake......

Men nå håper jeg vi snart ser frem, at vi begynner å se barn som egne organismer, som i det vi føder dem, skal ha sin yngelpleie ex ant år, så blir de elsket pga av denne indre befruktningen at man bærer de i seg, og aldri liksom blir denne usynlige navlestrengen borte.

Den er der, skal være der, uforbeholdent, den er full av vtaminer, og den er like sterk uansett hva barna tar for vei.

Jeg elsker mine barn så jeg kunne spist dem, nå går de sine egne veier, hva angår tro, stil, klær og musikk, de er morsomme mennesker og jeg tenker av og til at det er jammen rart hvor mye individualtet og kreativitet min mage har gitt liv til

Ikke ligne de på meg en gang

[Madelenemie]

Interessant lesning.

Jeg tror vi har mer kontroll enn det om er beskrevet her, men det er IKKE LETT Å VÆRE FORELDRE!!! Jeg sliter hver dag med en unge som har vært anskelig fra dag en... Det er fryktelig lett å gi etter og gi opp når ungene er så krevende og utholdende med skrik og skrål. Jeg snakker om svært utholdende her.

Det er mye lettere å sette grenser, ignorere og holde ut når lillesøsteren skriker og skråler.

Hei!

Min erfaring er at barna ligner sine foreldre, hva angår personlighet og tolmodighet osv.. altså slike indre ting, ikke ytre stil osv...

Tror de gjør som foreldrene gjør. Et eks. Jeg blir sjelden sint, og noen barn har oppfattet dette, de har sagt til min datter at det er gøy hos oss fordi de får lov til alt og jeg aldri blir sint, mine barn er også lite sinte.

Så har vi en familie vi kjenner, mor og far kjefter masse, det gjør barna også, kjefter og skriker, og jeg har tenkt hvorfor ser ikke foreldrene at barna bare gjør som sine foreldre. Jeg sa dette til min venninne en gang, hun ble sur noen mnd sa hun, men så sa hun at det ikke var helt feil, men at hun ikke så noen annen løsning fordi hun hadde så krevende barn. Jeg tenkte det hørtes rart ut for jeg følte hun og mannen var en stor del av problemet.

[gullfisk]

''Foreldre som går inn og håndterer situasjoner for studenter i 20-årene går inn i kategorien som kalles helikopterforeldre – de rykker alltid ut dersom barna møter utfordringer''

Ups, er dette et eksempel på en slik uttrykking som ikke burde skjedd?

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4755651

Jeg syns det er et eksempel på en utrykning som ikke bør skje fordi du ønsker ikke at hun skal snuse, du ønsker ikke å gi henne snus. Allikevel gir du henne snus? Det gir ingen mening å "hjelpe henne" med det, samme hva folk her på forum sier. Hvis du syntes det er 100% hennes egen sak, det gjør ikke noe at hun snuser og hun er voksen, så kan du selvfølgelig gi henne det. Men det skal være ditt valg, ikke hennes eller vårt.

[trollemor;o)]

Hei!

Min erfaring er at barna ligner sine foreldre, hva angår personlighet og tolmodighet osv.. altså slike indre ting, ikke ytre stil osv...

Tror de gjør som foreldrene gjør. Et eks. Jeg blir sjelden sint, og noen barn har oppfattet dette, de har sagt til min datter at det er gøy hos oss fordi de får lov til alt og jeg aldri blir sint, mine barn er også lite sinte.

Så har vi en familie vi kjenner, mor og far kjefter masse, det gjør barna også, kjefter og skriker, og jeg har tenkt hvorfor ser ikke foreldrene at barna bare gjør som sine foreldre. Jeg sa dette til min venninne en gang, hun ble sur noen mnd sa hun, men så sa hun at det ikke var helt feil, men at hun ikke så noen annen løsning fordi hun hadde så krevende barn. Jeg tenkte det hørtes rart ut for jeg følte hun og mannen var en stor del av problemet.

JA, jeg er fullstendig klar over det... jeg ser jo det at mine unger(til tider) er like hissig som meg enda de ikke har mine gener. (hvorfor kan de ikke ta etter den rolige pappen sin??)

Men hva kan jeg gjøre for å beholde roen da? HAr du tips? Blir du aldri sint, eller greier du bare å styre deg?

[trollemor;o)]

Hei!

Min erfaring er at barna ligner sine foreldre, hva angår personlighet og tolmodighet osv.. altså slike indre ting, ikke ytre stil osv...

Tror de gjør som foreldrene gjør. Et eks. Jeg blir sjelden sint, og noen barn har oppfattet dette, de har sagt til min datter at det er gøy hos oss fordi de får lov til alt og jeg aldri blir sint, mine barn er også lite sinte.

Så har vi en familie vi kjenner, mor og far kjefter masse, det gjør barna også, kjefter og skriker, og jeg har tenkt hvorfor ser ikke foreldrene at barna bare gjør som sine foreldre. Jeg sa dette til min venninne en gang, hun ble sur noen mnd sa hun, men så sa hun at det ikke var helt feil, men at hun ikke så noen annen løsning fordi hun hadde så krevende barn. Jeg tenkte det hørtes rart ut for jeg følte hun og mannen var en stor del av problemet.

Men når det er sagt har vi da greid å "skape" en utrolig kjekk, fornuftig og god 14 åring, så NOE må vi har gjort rett ;-)

[Sør]

Hei!

Ja det var et viktig poeng.

Derfor er det noe ganske så galt, langt tilbake......

Men nå håper jeg vi snart ser frem, at vi begynner å se barn som egne organismer, som i det vi føder dem, skal ha sin yngelpleie ex ant år, så blir de elsket pga av denne indre befruktningen at man bærer de i seg, og aldri liksom blir denne usynlige navlestrengen borte.

Den er der, skal være der, uforbeholdent, den er full av vtaminer, og den er like sterk uansett hva barna tar for vei.

Jeg elsker mine barn så jeg kunne spist dem, nå går de sine egne veier, hva angår tro, stil, klær og musikk, de er morsomme mennesker og jeg tenker av og til at det er jammen rart hvor mye individualtet og kreativitet min mage har gitt liv til

Ikke ligne de på meg en gang

Hei,

''Derfor er det noe ganske så galt, langt tilbake......''

Tja, jeg tror ikke "noe gikk galt", men at det er slik det alltid har vært. Jeg tror ikke at barneoppdragelsen var fantastisk for verken 100, 1000 eller 10000 år siden. Tvert i mot har det vel aldri vært så mye fokus på at barn skal ha det godt, osv. som det er i 2012.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

JA, jeg er fullstendig klar over det... jeg ser jo det at mine unger(til tider) er like hissig som meg enda de ikke har mine gener. (hvorfor kan de ikke ta etter den rolige pappen sin??)

Men hva kan jeg gjøre for å beholde roen da? HAr du tips? Blir du aldri sint, eller greier du bare å styre deg?

Hei!

Hvorfor har de ikke dine gener?

Det er ikke lett å gi råd, jeg skal tenke litt på det, men jeg lurer på om ikke temperament er litt genetisk også? Ja for min venninne har rødt hår og hun er jammen meg hissig til tider. Ikke alltid at jeg merker det, men min mann fortalte meg en natt i feriehuset at de hadde kranglet rundt bordet de to, jeg ble forbauset for det hadde ikke jeg hørt, men de kranglet uten at jeg forstod det.

Så min mann er også litt hissig, men jeg skal tenke på det

[trollemor;o)]

Hei!

Hvorfor har de ikke dine gener?

Det er ikke lett å gi råd, jeg skal tenke litt på det, men jeg lurer på om ikke temperament er litt genetisk også? Ja for min venninne har rødt hår og hun er jammen meg hissig til tider. Ikke alltid at jeg merker det, men min mann fortalte meg en natt i feriehuset at de hadde kranglet rundt bordet de to, jeg ble forbauset for det hadde ikke jeg hørt, men de kranglet uten at jeg forstod det.

Så min mann er også litt hissig, men jeg skal tenke på det

De har ikke mine gener fordi de er adoptert :-)