Serveringspedagoger og helikopterforeldre

[Madelenemie]

Men når det er sagt har vi da greid å "skape" en utrolig kjekk, fornuftig og god 14 åring, så NOE må vi har gjort rett ;-)

Hei!

Ja min psykiater er vistnok litt hissig av seg, hun har lært meg at sinne ikke er farlig, men til tider å foretrekke. Hun sa dette til meg, " Vil du være gift med et følelsesmenneske som din mann, og bli elsket eller en kald/kjølig mann som formulrere seg presist og ikke evner å elske", Siden jeg fikk de valgene, valgte jeg det første, og det ser jeg fordelene ved.

Min mann har til tider MYE temperament, sammen går det bra, men jeg fordrar ikke hevelse av toneleie, så man kan si det slik at vi har måttet justere oss begge. Jeg må tåle mer, han må snakke med normal stemme for at jeg skal forstå og ta det han sier inn.

Så jeg vet det, at har man bare den uforbeholdne kjærligheten som faktisk noen foreldre mangler, så tror jeg det går bra

Barn er kloke !

Jeg er fra flere hold omgitt av en type strenge foreldre som oppdrar sine barn til nærmest bli kloner av seg selv, det kjennes ubehagelig, jeg syns synd på deres barn. kanksje går det bra? men jeg skjønner hvis disse barna blir så sinte at de gjør et blodig opprør.

[Madelenemie]

Hei,

''Derfor er det noe ganske så galt, langt tilbake......''

Tja, jeg tror ikke "noe gikk galt", men at det er slik det alltid har vært. Jeg tror ikke at barneoppdragelsen var fantastisk for verken 100, 1000 eller 10000 år siden. Tvert i mot har det vel aldri vært så mye fokus på at barn skal ha det godt, osv. som det er i 2012.

Med vennlig hilsen

Hei!

Det kan du vel ha rett i.

Men jeg kjenner til spredte grupper av naturmmennesker som får dette veldig bra til da ofte en type samfunn som ikke begynner med persondyrkelse eller gudedyrkelse.

Et eksempel er the stone age indians.

Jeg tror derfor det er mulig å gjøre dette med å leve med barn bedre, akkurat som vårt moderne helsevesene er bedre enn tidligere tiders, bygget på vitenskap, men og på naturen er det jo likevel.

[Madelenemie]

De har ikke mine gener fordi de er adoptert :-)

Hei!

Okey:)

Noen naboer av oss har adopterte barn, de ligner veldig på sine foreldre, i måten å være på, snakke på osv... så miljø er nok en faktor

Jeg er også adoptert

[Gjest Mora hennes.]

Jeg syns det er et eksempel på en utrykning som ikke bør skje fordi du ønsker ikke at hun skal snuse, du ønsker ikke å gi henne snus. Allikevel gir du henne snus? Det gir ingen mening å "hjelpe henne" med det, samme hva folk her på forum sier. Hvis du syntes det er 100% hennes egen sak, det gjør ikke noe at hun snuser og hun er voksen, så kan du selvfølgelig gi henne det. Men det skal være ditt valg, ikke hennes eller vårt.

Du har vel et poeng der ja.

Men når jeg tenker etter, så har det skjedd veldig motsatt av det som står i artikkelen med mine barn og mye er medfødt og noe ikke alltid foreldrene styrer.

Hun som fikk snus nå, har vært den selvstendige som ikke har fått mye hjelp, ikke har hatt behov for det og ikke har ønsket det. Hun har vært sånn fra hun var ganske liten.

Hos den nest eldste har det vært motsatt. Der føler jeg meg litt som en helikoptermor.

Den eldste har blitt den temperamensfulle og stae (på godt og vondt altså) og den andre den fredelige og rolige. Hvordan skal det kunnne forklares?

Jeg forklarer det med gener. Den eldste er lik faren sin. Den fredelige er lik meg :-) Jeg tror MYE kan forklares med gener og at sånn synsing fra eksperter ikke alltid stemmer.

[Elis31]

Nettopp nevnte du et eksempel på barn som er med foreldrene på kafe, men foreldrene har ikke tid til å prate med dem. Du har også nettopp nevnt at det er viktig å involvere seg i aktiviteter. Jeg synes ikke grensen er så langt fra Curlingforeldre i det.

Fint om du hadde vært litt mer konkret på hva foreldre gjør lurt i dag, ovenfor sine barn.

Du ser sikkert mange eksempler i ditt yrke på hva som ikke er lurt.

[Gjest togli]

Interessant lesning.

Jeg tror vi har mer kontroll enn det om er beskrevet her, men det er IKKE LETT Å VÆRE FORELDRE!!! Jeg sliter hver dag med en unge som har vært anskelig fra dag en... Det er fryktelig lett å gi etter og gi opp når ungene er så krevende og utholdende med skrik og skrål. Jeg snakker om svært utholdende her.

Det er mye lettere å sette grenser, ignorere og holde ut når lillesøsteren skriker og skråler.

Jeg vet ikke hvor gammel den "vanskelige" ungen din er, men kan vel si såpass som "been there, done that"

Eldste på snart femten var et sånt "vanskelig barn" - dog kun hjemme hos oss i familien. Har ikke tall på alle gangene jeg virkelig begynte å tvile på mine evner som mamma Det føltes som å stange i veggen og som om vi ikke kom noen vei mot bedring...

Plutselig var alt bra - ved tolv-trettenårsalder. Idag er hun verdens kjekkeste jente, voksen og fornuftig på alle måter - og vi to krangler så og si ALDRI. Først nå ser jeg at hun fikk riktig oppdragelse til tross for all tvilen jeg følte da det sto på som verst

[trollemor;o)]

Jeg vet ikke hvor gammel den "vanskelige" ungen din er, men kan vel si såpass som "been there, done that"

Eldste på snart femten var et sånt "vanskelig barn" - dog kun hjemme hos oss i familien. Har ikke tall på alle gangene jeg virkelig begynte å tvile på mine evner som mamma Det føltes som å stange i veggen og som om vi ikke kom noen vei mot bedring...

Plutselig var alt bra - ved tolv-trettenårsalder. Idag er hun verdens kjekkeste jente, voksen og fornuftig på alle måter - og vi to krangler så og si ALDRI. Først nå ser jeg at hun fikk riktig oppdragelse til tross for all tvilen jeg følte da det sto på som verst

Dette var godt å lese.... Han kunne jo være vanskelig eldstemann også, men nr to overgår alt! Eldstemann er en kjekk ung "mann" i dag, så noe må vi ha gjort rett.. Jeg håper at det går samme vei med nr to, men må innrømme at jeg tviler veldig sterkt til tider.

Han er en engel på skolen og er flink og plliktoppfyllende, men her hjemme.....!!??!!

Han er nå 4 klassing.

[trollemor;o)]

Hei!

Okey:)

Noen naboer av oss har adopterte barn, de ligner veldig på sine foreldre, i måten å være på, snakke på osv... så miljø er nok en faktor

Jeg er også adoptert

Miljø er nok den aller aller viktigste faktoren tror jeg.(om ikke den eneste)

[Gjest togli]

Dette var godt å lese.... Han kunne jo være vanskelig eldstemann også, men nr to overgår alt! Eldstemann er en kjekk ung "mann" i dag, så noe må vi ha gjort rett.. Jeg håper at det går samme vei med nr to, men må innrømme at jeg tviler veldig sterkt til tider.

Han er en engel på skolen og er flink og plliktoppfyllende, men her hjemme.....!!??!!

Han er nå 4 klassing.

Så lenge han vet å oppføre seg ute, så hadde jeg ikke bekymra meg det grann!! Han vokser garantert opp til å bli en søt ung mann )

[trollemor;o)]

Så lenge han vet å oppføre seg ute, så hadde jeg ikke bekymra meg det grann!! Han vokser garantert opp til å bli en søt ung mann )

ja, vi får håpe det... skal innrømme at jeg hadde vært mer bekymra om han var omvendt. Altså at han oppførte seg bra hjemme, men ikke ute blandt folk.

Han er jo en kjekk gutt, bevares, men akkurat nå overskygges det litt av dårlig oppførsel.

[trollemor;o)]

Så lenge han vet å oppføre seg ute, så hadde jeg ikke bekymra meg det grann!! Han vokser garantert opp til å bli en søt ung mann )

ja, vi får håpe det... skal innrømme at jeg hadde vært mer bekymra om han var omvendt. Altså at han oppførte seg bra hjemme, men ikke ute blandt folk.

Han er jo en kjekk gutt, bevares, men akkurat nå overskygges det litt av dårlig oppførsel.

[trollemor;o)]

Så lenge han vet å oppføre seg ute, så hadde jeg ikke bekymra meg det grann!! Han vokser garantert opp til å bli en søt ung mann )

ja, vi får håpe det... skal innrømme at jeg hadde vært mer bekymra om han var omvendt. Altså at han oppførte seg bra hjemme, men ikke ute blandt folk.

Han er jo en kjekk gutt, bevares, men akkurat nå overskygges det litt av dårlig oppførsel.

[Gjest germinate]

Hva mener du med "curlingforeldrene"?

[frosken]

Hva mener du med "curlingforeldrene"?

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article602573.ece

[Gjest germinate]

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article602573.ece

Ahh... takk :-)

[Gjest bjørkhild]

Når foreldre ikke setter grenser for barn og ikke lærer dem hvordan de skal oppføre seg i livet, skaper vel dette veldig usikre barn?

Ser for meg et barn som blir veldig skjermet for det som skjer i livet, ikke har grenser, så skal dette barnet begynne i barnehage og videre på skolen. Der opplever barnet kanskje for første gang å bli satt grenser til. Slike barn er vel gjerne usikre og gjør også mange "feil".

Dette blir en "hard" måte å lære hva som er rett og galt på. Barnet opplever gjerne at mange voksne er sinte og det skjønner kanskje heller ikke selv med en gang hva det gjør galt? Bare noen tanker på en søndag :-)