Hva gjør du for å komme deg gjennom det?

[Gjest germinate]

Samme her. Ingen, absolutt ingen (med unntak ev en behandler) tar del i mine personlige problemer. Absolutt det beste for meg.

Akkurat hva jeg også tenker.

[Gjest germinate]

''Når du er alene om å ha det tøft fordi en person som står deg nærmest er syk feks, og du ingen støtte har rundt deg - hva gjør du for å komme deg gjennom det for at du skal fungere ellers også?''

For det første så innser jeg at smertefulle opplevelser er en del av livet. De aller fleste av oss har enten allerede erfart, eller kommer til å erfare, det å miste våre foreldre. Det er smertefullt når det skjer, men det er en del av livets gang. Jeg synes det kan være greit å holde fast på at mennesker over hele verden overlever tapene av sine kjære. Dersom du ser for deg bestemødre i afrikanske land som har opplevde å miste både sine barn og barnebarn som følge av aids, så vil du kanskje kunne klare å innse at også du er i stand til å takle det som er smertefullt.

Du skriver at du ikke har noen støtte rundt deg. Hvordan forholder du deg til dine tenåringsbarn i denne fasen? De skal jo også sannsynligvis miste sin bestemor snart - har dere ingen form for fellesskap rundt det som skjer?

Forøvrig er det å ha mistet noen en erfaring svært mange voksne mennesker har. Det innebærer at man ofte vil kunne få god støtte fra de man møter i hverdagen, som f.eks. arbeidskollegaer og venner. Det er jo få ting det er så legitimt å være lei seg for som alvorlig sykdom i nær familie.

Jobb med deg selv slik at du ikke sykdomsforklarer eller krisemaksimerer denne vonde hendelsen i ditt liv.

Jeg har ikke orket å respondere på innlegget ditt. Det betyr ikke at jeg ikke har lest det. Jeg må bare ha tid til å ta det innover meg.