Kan man være frisk

[Bella Dotte]

selv om man ikke klarer å få/beholde jobb eller kjæreste? Har det noe å si fra eller til om man har lyst eller ikke lyst? Påvirkes lysten av evnen/muligheten? Er det et sunnhetstegn eller et tegn på mer alvolig lidelse, om man slår seg til ro med at man ikke får det til? Hvordan kan man vite hva som er hva?

I hvor stor grad overlapper det å være frisk, med å det ha et godt liv?

Spørsmålene er vel rettet mot NHD, hovedsakelig, men andres synspunkter er selvfølgelig også hjertelig velkomne!

[Bella Dotte]

Hvordan kan man forresten være sikker på om man ikke klarer, eller ikke gidder? Hvor går grensa, hvilke tegn ser man etter?

[laban]

Jeg synes ikke det er noe tegn på sykdom eller avvik at man ikke har kjæreste, dersom man ellers har et liv med jobb, ordnet økonomi og alminnelig dagligliv. Jeg er helt uenig i at det må være noe galt med folk som ikke har hatt kjærester på løpende bånd helt fra tenårene. Og det er slett ikke bare fordi jeg har vært mye alene selv, jeg har da hatt kontakt med andre mennesker selv om jeg ikke har vært i noe parforhold.

Det har selvfølgelig noe å si hvor mye man har lyst og hvor mye man går inn for saken. Verken kjærester, jobber eller andre ting kommer ramlende av seg selv.

[Gjest Kayia]

Å ikke greie å beholde en jobb er noe annet enn ikke å få et forhold til å fungere syns jeg. Jo eldre man blir, jo mer kresen og vant blir man til å gjøre det på "sitt" vis tror jeg, og da kan man vel fort mene at man har det bedre på privaten alene. Det å ikke greie å beholde en jobb ser jeg mer på som et symptom på at man ikke fungerer som man skal.

[Madelenemie]

Hei!

Fysisk frisk er du sikkert, men psykisk derimot er du det ikke, etter min oppfatning hvis du ikke ønsker å jobbe. Men kanskje trenger du bare å få sortert og plassert ting, også en viss tilrettelegging der du i fremtiden evt skal jobbe.

Det er ikke sikkert min psykiater er enig i dette for hun sier dette til meg " du er ikke psykisk syk, du har bare autisme" hm det høres jo ut som en bagatell. Ja og hun vet jeg ikke jobber, men hun sier jeg har da mer enn nok med så mange barn og det har jeg for tiden, alt for mye også.

NHD mener dette, at den er frisk som jobber, betaler for seg og har et samliv med sex :) Jeg har bare det siste så er vel 50 % frisk da

Hvor jeg skal plassere meg selv enda vet jeg ikke, jeg håper inderlig å få en jobb, men jeg tror jeg må være helt åpen om at jeg har autismevansker, dette fordi jeg oppfatter til tider svært bokstavelig, samtidig kan det være umulig for andre å tro at jeg som ellers er smart nok på visse konkrete områder oppfatter som et lite barn (til tider) Min fysikkforeleser er en så rar mann, går som en pingvin osv snakker som en pipete robot osv... men for menn er det andre krav i denne verden sier min psykiater, menn får lov å være nerdete.Kvinner skal vist være søte sier min psykiater. (derfor må man gre seg på håret hver dag feks)

Jeg har jo ikke andre ting i tillegg, selv om det er merkelig, på en måte at jeg har det såpass bra på alle plan til tross for hva jeg har vært igjennom, men der har altså autismen beskyttet meg sier min psykiater.

Men for å få det maksimalt på sikt og når barna er store nok trenger jeg et arbeide for å være lykkelig, noe, om så er bare 60 %, det har noe med min egen stolthet å gjøre tror jeg.

Siden jeg avskyr håndarbeide kommer jeg ikke til å bli en strikkende bestemor, men en sånn som går på museum og snakker om interessanet ting, så da er det bedre å jobbe og bidra på den måten.

Jeg håper jeg skal fungere i 100 % stilling, men man bør være litt realistisk slik at man ikke blir skuffet over seg selv.

Jeg tror alle friske mennesker ønsker å jobbe, men noen ganger trenger man å få noen svar og få på plass noen brikker i livet sitt først, det har jeg fått, det tror jeg du også vil få

Jeg mener også at mye er arbeide, frivillig og ubetalt også, det har jeg drevet en del med, og i helgen da jeg var på folkemuseet oppdaget jeg flere hus det var malebehov på, så der trengs det også hender.

Klem din venn

[Madelenemie]

Hvordan kan man forresten være sikker på om man ikke klarer, eller ikke gidder? Hvor går grensa, hvilke tegn ser man etter?

Hei!

Ikke gidder går vel på at man rett og slett er lat og ligger i sengen deler av dagen, eller sitter og ser på TV.

Den som ellers er aktiv, står opp til faste tider, holder sitt hus i orden osv... har nok bare problem med å mestre arbeidslivet uten tilrettelegging.

[Bella Dotte]

Jeg synes ikke det er noe tegn på sykdom eller avvik at man ikke har kjæreste, dersom man ellers har et liv med jobb, ordnet økonomi og alminnelig dagligliv. Jeg er helt uenig i at det må være noe galt med folk som ikke har hatt kjærester på løpende bånd helt fra tenårene. Og det er slett ikke bare fordi jeg har vært mye alene selv, jeg har da hatt kontakt med andre mennesker selv om jeg ikke har vært i noe parforhold.

Det har selvfølgelig noe å si hvor mye man har lyst og hvor mye man går inn for saken. Verken kjærester, jobber eller andre ting kommer ramlende av seg selv.

Takk for svar. Men hva om man verken har kjæreste eller jobb (men evt har hatt begge deler), derimot ordnet økonomi, venner og normale fritidsaktiviteter? Eller økonomien er ute å kjøre, men man trener hver dag? Kan man sette opp en sjekkliste med poengberegning? ;-)

Jeg tror personlig det kan være noe like galt med folk som har hatt mange kjæresteforhold, sånn som denne her: http://oernulf1.wordpress.com/category/humor/ hvor det ikke ser ut til å mangle selvtillit, men kanskje litt empati, når han "har et titalls kjæresteforhold på merittlisten" og ellers uttrykker seg som han gjør om kvinner.

Du har helt rett i at man må jobbe for å oppnå goder. Et oppfølgingsspørsmål som da føles naturlig å stille, er om man kan være frisk hvis man er blitt så apatisk, gjerne pga for stor andel dårlige erfaringer ift gode, at man gir opp å forsøke? Hvor mye motgang tåler et menneske, evt hvor mye motgang bør et menneske tåle?

[laban]

Takk for svar. Men hva om man verken har kjæreste eller jobb (men evt har hatt begge deler), derimot ordnet økonomi, venner og normale fritidsaktiviteter? Eller økonomien er ute å kjøre, men man trener hver dag? Kan man sette opp en sjekkliste med poengberegning? ;-)

Jeg tror personlig det kan være noe like galt med folk som har hatt mange kjæresteforhold, sånn som denne her: http://oernulf1.wordpress.com/category/humor/ hvor det ikke ser ut til å mangle selvtillit, men kanskje litt empati, når han "har et titalls kjæresteforhold på merittlisten" og ellers uttrykker seg som han gjør om kvinner.

Du har helt rett i at man må jobbe for å oppnå goder. Et oppfølgingsspørsmål som da føles naturlig å stille, er om man kan være frisk hvis man er blitt så apatisk, gjerne pga for stor andel dårlige erfaringer ift gode, at man gir opp å forsøke? Hvor mye motgang tåler et menneske, evt hvor mye motgang bør et menneske tåle?

Det er mange som - i hvert fall i perioder av livet - ikke har 100% orden på absolutt hele tilværelsen. Jeg tror ikke det finnes noen absolutt grense mellom frisk eller ikke, som kan brukes for alle. Det må i tilfelle være svært mye mer nyansert enn bare avkrysninger for kjæreste, jobb, økonomi og trening. F.eks. kan en person som både jobber og trener mye og har kjæreste, være et rotehue økonomisk, selv om h*n ikke er fattig på noe vis.

Han Ørnulfen forsøker bare å være morsom. Jeg synes han lykkes dårlig, men folk har forskjellig humor, uansett kjønn. Hjemme hos oss er det ingen voksne som ser verken Frustrerte fruer eller fotballkamper på TV.

Folk er veldig forskjellige når det gjelder å takle motgang. Man kan nok trene seg opp, det er utrolig hva som går hvis man både vil og synes man må. Men livet er ikke rettferdig i den betydning at blir nødt til å takle like mye. Jeg har stor forståelse for at f.eks. de som har egne helseproblemer, ikke klarer like store tilleggsbelastninger (hendelser i familien, problemer på jobb, barn som trenger mye oppfølging, osv.) som de som selv er friske i utgangspunktet.

Jeg er ikke fagperson og tror ikke jeg klarer å gi noe bedre svar enn dette her.

[Nøtteskall]

Men hvis man bor på et sted der det er vanskelig å få jobb. Da må man vel slå seg til ro meg at man ikke greier å få seg noe jobb. Kanskje bor man på et sted der det er vanskelig å få seg kjæreste også. Man er jo ikke syk da? man er jo bare litt uheldig med omgivelsene.

Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i 10 år. Men er jeg syk nå?. Jeg har bygd opp hele min identitet ved å være psykisk syk og dermed bli det også sånn at jeg til tider føler meg psykisk syk og vil også være det. Mens andre perioder lengter jeg etter følelsen av friskhet og kan også klare å få det til. Da sier alle rundt meg at - du virker jo helt frisk fortiden. Og da føler jeg meg også veldig frisk.

Man kan ha lengere perioder hvor man er helt frisk, og så kommer perioder hvor man blir veldig sårbar igjen og ikke takler stress og arbeidsliv så godt. Men jeg nekter å gå rundt å føle meg syk hele tiden bare pga at jeg ikke jobber.