Motstand i terapien

[Madelenemie]

Hei!

Etter et par år i terapi ble jeg dypt såret da min psykiater sa at jeg hadde meg selv å takke for en ting. Dette da jeg bad om hennes råd og ikke trengte skyldfordeling.

Som vanlig er hun enig med min mann, men akkurat da stakk det i hjertet mitt så jeg skrev rett og slett en mail til min psykiater der jeg spurte hvordan hun turte å stikke slike kniver i hjertet på meg. Til det svarte hun at det var bra, at hun viste jeg tålte det, terapi skulle ikke bare være behagelig alltid, jeg ble overrasket, men oppdaget raskt at det var bedre med sannhet selv om den sårer enn løgn og falskhet.

At min psykiater er ærlig betyr alt.

Så mye rart kan skje i terapi er min erfaring .