Pf og terapi

[Gjest Hvordan gripe dette an?]

Hvilken type terapi er best i forhold til uspesifisert personlighetsforstyrrelse - med trekk av unnvikelse, avhengighet, ustabilitet?

Jeg er "godt voksen", og har slitt med angst/depresjon i mange år. Og har altså upf-diagnosen.

Fram til nå har jeg ikke maktet å ta tak i pf-problematikken i særlig stor grad. En ytterst vanskelig livssituasjon har vært årsaken til det.

Men ting har forandret seg, og det har blitt veldig klart for meg at jeg ikke ønsker å fortsette å ha det slik, at det faktisk kanskje finnes muligheter for at livet mitt kan bli bedre... Den siste tiden har jeg opplevd flere ting som har blitt veldig vanskelige for meg - helt klart pga. min overfølsomhet mot alt som kan ligne avvisning og kritikk. Det er veldig slitsomt å ha det slik....

Hva er bra, lurt, effektivt? Gruppeterapi? Individuell terapi?

[Gjest Psyk av alt]

Det er et stort framskritt at du nå ønsker terapi for pf problematikken din. Jeg har selv hatt samme diagnose som deg og har gått til psykolog i mange år. Intensiv psykoterapi. Jeg vet hvor ille det er å ha denne forstyrrelsen.

Det tar tid å jobbe seg ut av, men det er vel unødvendig å si at det er verdt det. I lange perioder så jeg på terapien som "jobben" min, jeg gikk fast 2 gng pr uke, i en periode 3 gng pr uke.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Hvordan gripe dette an?]

Det er et stort framskritt at du nå ønsker terapi for pf problematikken din. Jeg har selv hatt samme diagnose som deg og har gått til psykolog i mange år. Intensiv psykoterapi. Jeg vet hvor ille det er å ha denne forstyrrelsen.

Det tar tid å jobbe seg ut av, men det er vel unødvendig å si at det er verdt det. I lange perioder så jeg på terapien som "jobben" min, jeg gikk fast 2 gng pr uke, i en periode 3 gng pr uke.

Ønsker deg lykke til.

Hei - og takk for hyggelig svar!

Ja, jeg har overrasket meg selv ved plutselig å føle at tiden er inne for å ta tak... Livet blir mer og mer begrenset av alle hensyn jeg "må" ta, og likevel havner jeg i situasjoner som blir svært turbulente i hodet mitt.

[Gjest Psyk av alt]

Hei - og takk for hyggelig svar!

Ja, jeg har overrasket meg selv ved plutselig å føle at tiden er inne for å ta tak... Livet blir mer og mer begrenset av alle hensyn jeg "må" ta, og likevel havner jeg i situasjoner som blir svært turbulente i hodet mitt.

Det er veldig klokt av deg å ta tak i dette. Du kommer til å få det mye bedre med deg selv :-)