Hvordan sette grenser for foreldre som klikker?

[Gjest germinate]

Hvordan skal jeg si til min far at jeg har nok med meg selv, jobben, barna, komfirmasjonen osv uten at han skal klikke?

Han tåler absolutt ingenting.

Jeg sendte han idag sms at jeg skulle ringe han før jeg skulle dra på jobb kl 15. Da var jeg ute i ærend, og ikke ringer jeg når jeg kjører bil heller. Han kan å lese sms, men ikke sende selv. Jeg mente at jeg da hadde gitt han beskjed.

Han hadde da forsøkt å ringe meg 2 ganger for å fortelle meg at min mor lå og skrek da han besøkte henne i går kveld og at han skulle vært der i dag men ikke turte å kjøre fordi bensinnåla fordi bensinnåla hadde begynt å lyse (han har ikke en km til sykehuset engang, og han kan kjøre flere mil enda, men han stoler ikke på det).

Han omtrent forlangte at jeg nå skal komme innom han før jeg drar på jobb for å hjelpe han å betale en regning også. Han virket sur da jeg pratet med han. Og for meg er det opplagt at han ville gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke var og besøkte henne i går og idag.

Jeg vet ikke hva jeg skal si for at han ikke skal klikke. Jeg må sette grenser for meg selv, men det er vanskelig når situasjonen er som den er.

På forhånd takk for svar.

[Lillemus]

Hjelper det å si at "Jeg har ikke tid før jobb, men jeg stikker innom i kveld (eller et annet tidspunkt)"? Lag så en grundig oversikt, punkt for punkt, med hvordan han betaler regniner i nettbanken (jeg antar det er det han vil ha hjelp til) slik at han kan bruke den neste gang.

[Gjest Kayia]

Hadde det vært løst om du ringte tilbake og sa at du ikke har tid akkurat nå, men kan ringe han etter jobb? Evt i pausen?

[Gjest germinate]

Hjelper det å si at "Jeg har ikke tid før jobb, men jeg stikker innom i kveld (eller et annet tidspunkt)"? Lag så en grundig oversikt, punkt for punkt, med hvordan han betaler regniner i nettbanken (jeg antar det er det han vil ha hjelp til) slik at han kan bruke den neste gang.

Da jeg snakket med han på tlf (før jeg skrev dette innlegget) sa jeg til han at jeg var jeg var ute i ærend og at jeg var opptatt og at jeg skulle på jobb til kl 15. Men jeg tror ikke han hørte ordentlig etter hva jeg sa, og at han var mer opptatt av å få ut sin frustrasjon (min oppfatning og hvordan jeg kjenner han).

Jeg ble litt irritert til slutt og sa klart og tydelig at jeg skulle dra hjem, skifte og komme innom før jeg dro på jobb. jeg håpet at han skulle ta hintet og skjønne jeg var irritert men jeg tror ikke han tok det..

Jeg stakk en kjapp tur innom før jeg dro på jobb, og han var veldig frustrert og øste ut av seg denne for meg over "alt mulig". Jeg kom til og med for sent på jobb.

Han var tydelig irritert på meg også da jeg kom, men han roet seg etter hvert som jeg bare bekreftet han og jattet med han.

Jeg vet å sette grenser for meg selv, men det er måten å få det frem på som er problemet for meg. For jeg må være så forsiktig med ordene, og veie dem veldig veldig nøye.

[Gjest germinate]

Hadde det vært løst om du ringte tilbake og sa at du ikke har tid akkurat nå, men kan ringe han etter jobb? Evt i pausen?

Jeg sa det til han, og jeg sendte han også sms om det, men det hjalp ikke. Når han ikke får tak i meg, ringer han mannen min, barna mine, jobben min og han kontakter barna mine på FB.

[Gjest germinate]

U/T

[frosken]

Jeg sa det til han, og jeg sendte han også sms om det, men det hjalp ikke. Når han ikke får tak i meg, ringer han mannen min, barna mine, jobben min og han kontakter barna mine på FB.

''Når han ikke får tak i meg, ringer han mannen min, barna mine, jobben min og han kontakter barna mine på FB.

''

Gjør det egentlig noe? Han er rimelig nok også i krise siden din mor er så syk, og du har ungdommer som vel ikke har vondt av å stille litt opp for bestefaren sin.

[Gjest Kayia]

Jeg sa det til han, og jeg sendte han også sms om det, men det hjalp ikke. Når han ikke får tak i meg, ringer han mannen min, barna mine, jobben min og han kontakter barna mine på FB.

Desto bedre grunn til å kjøre tilside og ta telefonen tenker jeg. Men nå har jeg lite erfaring med ufred i familien, så det er ikke sikkert rådene mine er verd ..maskina de er skrevet på engang ;-)

[Gjest germinate]

''Når han ikke får tak i meg, ringer han mannen min, barna mine, jobben min og han kontakter barna mine på FB.

''

Gjør det egentlig noe? Han er rimelig nok også i krise siden din mor er så syk, og du har ungdommer som vel ikke har vondt av å stille litt opp for bestefaren sin.

Han kontakter dem for at de skal videreformidle beskjed til meg om at jeg må ringe han.

Dette er typisk han til vanlig også,helt uavhengig av denne krisen.

[Gjest germinate]

Desto bedre grunn til å kjøre tilside og ta telefonen tenker jeg. Men nå har jeg lite erfaring med ufred i familien, så det er ikke sikkert rådene mine er verd ..maskina de er skrevet på engang ;-)

Jeg må sikkert bare begynne å ta telefonen hver gang han ringer, da blir det ikke noe styr pga det iallefall..

[Gjest germinate]

Han kontakter dem for at de skal videreformidle beskjed til meg om at jeg må ringe han.

Dette er typisk han til vanlig også,helt uavhengig av denne krisen.

Jeg skal ta telefonen hver gang han ringer fra nå av, og stille opp så godt jeg kan for han. Fikk dårlig samvittighet nå.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg skal ta telefonen hver gang han ringer fra nå av, og stille opp så godt jeg kan for han. Fikk dårlig samvittighet nå.

Du må huske på at din mors sykdom er minst like tøft for han som for deg. Kan hende er han mye redd og bekymret for å bli alene og det kan nok være enda verre for han kan jeg tenke meg. Kanskje han føler seg ensom med alle bekymringene og så er du hans nærmeste som han tyr til. Prøv og vær litt overbærende.

Har selv hatt mye å gjøre i det siste med en syk mor. Ikke noe alvorlig hos henne da, men hun kan ikke bevege seg for tiden og jeg har vasket, vasket klær, hjulpet til med å flytte, vaske ned leiligheten osv. Når skal det sises at de ikke er sure og maser aldri og de var begge fantastisk hjelpsemme da det var jeg som ikke kunne bevege meg.

[Gjest germinate]

Du må huske på at din mors sykdom er minst like tøft for han som for deg. Kan hende er han mye redd og bekymret for å bli alene og det kan nok være enda verre for han kan jeg tenke meg. Kanskje han føler seg ensom med alle bekymringene og så er du hans nærmeste som han tyr til. Prøv og vær litt overbærende.

Har selv hatt mye å gjøre i det siste med en syk mor. Ikke noe alvorlig hos henne da, men hun kan ikke bevege seg for tiden og jeg har vasket, vasket klær, hjulpet til med å flytte, vaske ned leiligheten osv. Når skal det sises at de ikke er sure og maser aldri og de var begge fantastisk hjelpsemme da det var jeg som ikke kunne bevege meg.

Jeg skal støtte han og være der for han.

Fikk dårlig samvittighet etter svarene deres, føler jeg har vært en egoistisk og dårlig datter.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg skal støtte han og være der for han.

Fikk dårlig samvittighet etter svarene deres, føler jeg har vært en egoistisk og dårlig datter.

''Fikk dårlig samvittighet etter svarene deres, føler jeg har vært en egoistisk og dårlig datter''

Det har du helt sikkert ikke, men muligens tolker du ting litt for mye i negativ retning og tar alt innover deg og knaskje også faren din gjør det.

[Gjest germinate]

''Fikk dårlig samvittighet etter svarene deres, føler jeg har vært en egoistisk og dårlig datter''

Det har du helt sikkert ikke, men muligens tolker du ting litt for mye i negativ retning og tar alt innover deg og knaskje også faren din gjør det.

Neida, jeg er glad for at jeg fikk denne "oppvekkeren", jeg har vært blind...

[Gjest Kayia]

Jeg må sikkert bare begynne å ta telefonen hver gang han ringer, da blir det ikke noe styr pga det iallefall..

Høres ut som en god start. Høres også ut som det er lurt å finne ut hva som gjør at dere "klikker" som du sier, sånn at dere kan komme dere ut av dette mønstret. Jeg skjønner at du har mye stress og press akkurat nå, men prøv å husk at det samme har han. Han er sikkert både redd for din mors helse og redd for å bli alene vil jeg tro, selv om det ikke høres ut som han kommuniserer dette på beste måte overfor deg. Prøv å forstå han, kanskje det går bedre da? Lykke til i allefall, både med far og med konfirmasjon

[Gjest germinate]

Høres ut som en god start. Høres også ut som det er lurt å finne ut hva som gjør at dere "klikker" som du sier, sånn at dere kan komme dere ut av dette mønstret. Jeg skjønner at du har mye stress og press akkurat nå, men prøv å husk at det samme har han. Han er sikkert både redd for din mors helse og redd for å bli alene vil jeg tro, selv om det ikke høres ut som han kommuniserer dette på beste måte overfor deg. Prøv å forstå han, kanskje det går bedre da? Lykke til i allefall, både med far og med konfirmasjon

Han har alltid vært sånn, og jeg vet ikke om det er mulig å komme ut av dette mønsteret. Jeg tviler på det, dessverre. Men jeg trenger ikke å gjøre det verre for han. Jeg skal stille opp så godt jeg kan.

Takk for rådene.

[Gjest Kayia]

Han har alltid vært sånn, og jeg vet ikke om det er mulig å komme ut av dette mønsteret. Jeg tviler på det, dessverre. Men jeg trenger ikke å gjøre det verre for han. Jeg skal stille opp så godt jeg kan.

Takk for rådene.

Jeg har sett på innlegg den siste tiden at du er under press, så jeg skjønner at dette kommer på toppen av alt annet. Lykke til og klem

[frosken]

Han kontakter dem for at de skal videreformidle beskjed til meg om at jeg må ringe han.

Dette er typisk han til vanlig også,helt uavhengig av denne krisen.

Sånn er det i mange familier, og jeg tenker at ungene vel ikke tar skade av det? Det har skjedd store endringer i dine foreldres liv det siste året og det er liten grunn til å regne med at faren din skal bli "enklere å ha med å gjøre" på dette tidspunktet i hans liv. Har det vært vanskelig før, så vil det neppe bli lettere slik situasjonen er nå.

[Gjest bjørkhild]

Det er vel verst for han selv om han "klikker"? Det er ikke ditt problem.