Personlegdomsforstyrring - korrekt benemning

[Gjest night bird]

Ja, det er egentlig et litt ille ord.

Min psykolog kaller det en adferdsforstyrrelse...litt bedre, men ikke så mye kanskje.

Er pf adfredslidelser? Jeg trodde det var ADHD først og fremst. Er hovedproblemet til de med pf at de har feil oppførsel?

[Gjest Remlow]

''Men jeg kjenner en som er bipolar, og jeg vi påstå at hun virkelig ER diagnosen sin.''

Ja, hun er syk, hun har symptomene og er syk. Hun består likevel av langt mer enn det som er sykt, selv om det fortiden kan være vanskelig å se.

Ja, jeg kan love deg at det er vanskelig å se noe annet enn diagnosen hos henne.

Men jeg er tildels enig med deg når du nevner menneskesyn.

Jeg syns også at det er litt nedverdigende å si at han eller hun ER narkoman f.eks. De er mennesker med andre egenskaper de også.

[Mandolaika]

Ja, jeg kan love deg at det er vanskelig å se noe annet enn diagnosen hos henne.

Men jeg er tildels enig med deg når du nevner menneskesyn.

Jeg syns også at det er litt nedverdigende å si at han eller hun ER narkoman f.eks. De er mennesker med andre egenskaper de også.

''Jeg syns også at det er litt nedverdigende å si at han eller hun ER narkoman f.eks. De er mennesker med andre egenskaper de også."

Men det er vel helt opplagt?

[XbellaX]

Det med "same shit, different wrapping" var bare flåsete av meg. Jeg kan garantere deg at det for min del ikke har noe som helst med menneskesyn å gjøre, men jeg kan godt forstå at det kanskje kan oppfattes slik for de som blir omtalt på den ene eller andre måten.

Jeg skjønner det du skriver og jeg kan forstå at det kan være vanskelig. Der er mennesker som strever med en svært aktiv og vanskelig sykdom med aggressive symptomer. Men man er faktisk aldri sin sykdom, uansett Bipolar, Schizofreni, depresjon eller diabetes. I blant må man lete møysommelig og lenge fordi sykdommen har infiltrert ens identitet og det kan være vanskelig å få tak på "mennesket".

[XbellaX]

Og jeg kjenner en som ER schizofren. Hun er virkelig diagnosen sin.

''Og jeg kjenner en som ER schizofren. Hun er virkelig diagnosen sin.''

Overhodet ikke. Men at du ikke klarer å se henne, det er noe annet. Jeg mener ikke det som klandring av deg på noen måte men at det i mange tilfeller er svært vanskelig å se noe annet enn sykdom.

[Gjest night bird]

''Og jeg kjenner en som ER schizofren. Hun er virkelig diagnosen sin.''

Overhodet ikke. Men at du ikke klarer å se henne, det er noe annet. Jeg mener ikke det som klandring av deg på noen måte men at det i mange tilfeller er svært vanskelig å se noe annet enn sykdom.

Det jeg mente,er at hun er like mye diagnosen sin som noen påstår de med personlighetsforstyrrelse er. Blant de jeg kjenner, synes jeg ikke diagnosen er avgjørende på hvor mye de ER diagnosen sin. Men det er bare mitt personlige syn på saken.

[Mandolaika]

Jeg skjønner det du skriver og jeg kan forstå at det kan være vanskelig. Der er mennesker som strever med en svært aktiv og vanskelig sykdom med aggressive symptomer. Men man er faktisk aldri sin sykdom, uansett Bipolar, Schizofreni, depresjon eller diabetes. I blant må man lete møysommelig og lenge fordi sykdommen har infiltrert ens identitet og det kan være vanskelig å få tak på "mennesket".

''I blant må man lete møysommelig og lenge fordi sykdommen har infiltrert ens identitet og det kan være vanskelig å få tak på "mennesket".''

Ja, helt sant.

[gullfisk]

Spiller vel ingen rolle. Jeg ER forkjøla nå og jeg ER nærsynt. Men jeg HAR allergi. ER jeg ikke da en allergiker? At jeg er mer enn forkjølet og nærsynt og allergisk sier seg selv.

[Gjest Psyk av alt]

Er pf adfredslidelser? Jeg trodde det var ADHD først og fremst. Er hovedproblemet til de med pf at de har feil oppførsel?

Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd.

Så min behandling har vært stort sett adferdsregulering og forståelse for hvorfor jeg har blitt slik jeg har blitt (har hatt pf).

Hun er nok spesiell (?) så jeg vet egentlig ikke hvor mye det skal vektlegges. Selv om jeg innerst inne skjønner hva hun mener.

[Gjest -fu.si-]

Spanande diskusjon!

Eg er einig i at benemninga "forstyrring" kan opplevast som eit negativt ord!

I min jobb innafor psykisk helse so er eg meg bevist på det å aldri omtale personen som har schizofreni som schizofren. Til dømes omtalte ein pasient til meg ein dag (etter behring Breivik i media) at "det er ikkje lett å heite schizofren i dag. Og då svara eg sjølvsagt med at ho ikkje heiter det. Det er viktig med ordval og kva ein legg i begrepa. Dette vil forme haldningane våre og måten ein ser den sjuke på. So det bør vel eigentleg gjelde når ein snakker om avvik innforbi personlegdom og. Samtsundes så er jo begrepet personlegdom noko som omtalar kven du faktisk er. Men samstundes so er jo "forstyrringa" ein diagnose i ICD-10 systemet..derva noko du har, og ikkje er?? Eller??

[XbellaX]

Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd.

Så min behandling har vært stort sett adferdsregulering og forståelse for hvorfor jeg har blitt slik jeg har blitt (har hatt pf).

Hun er nok spesiell (?) så jeg vet egentlig ikke hvor mye det skal vektlegges. Selv om jeg innerst inne skjønner hva hun mener.

''Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd''

Tilgi meg for at jeg blander meg men dette er ikke bare farlig men og skadelig. Er det andre som også følger deg opp eller har du kun denne psykologen?

[Gjest -fu.si-]

Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd.

Så min behandling har vært stort sett adferdsregulering og forståelse for hvorfor jeg har blitt slik jeg har blitt (har hatt pf).

Hun er nok spesiell (?) så jeg vet egentlig ikke hvor mye det skal vektlegges. Selv om jeg innerst inne skjønner hva hun mener.

Ah, spanande. Akkurat det der skriv eg oppgåva om no: å samanlikne to ulike måtar å oppfatt psykiske sjukdomar på: via diagnoser vs via atferd!

-Om du klarer å setje litt ord på kva som kan vere positivt/negativt med det at psykologen din jobber slik, so kan eg kanskje bruke det til refleksjon i oppgåva mi! ??

[Gjest -fu.si-]

''Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd''

Tilgi meg for at jeg blander meg men dette er ikke bare farlig men og skadelig. Er det andre som også følger deg opp eller har du kun denne psykologen?

Er ikkje så farlig i utgangspunktet dette altso, men har positive og negative sider ved seg. Kognitiv atferdsterapi er til dømes basert på atferd. Ein er ikkje så oppteken av diagnoser, men ser meir på kva som er det praktiske vanskelege i kvardagen og måtar å løyse det på.

Men absolutt fordeler og ulemper både med atferdstilnærming og diagnosetilnærming

[XbellaX]

Spanande diskusjon!

Eg er einig i at benemninga "forstyrring" kan opplevast som eit negativt ord!

I min jobb innafor psykisk helse so er eg meg bevist på det å aldri omtale personen som har schizofreni som schizofren. Til dømes omtalte ein pasient til meg ein dag (etter behring Breivik i media) at "det er ikkje lett å heite schizofren i dag. Og då svara eg sjølvsagt med at ho ikkje heiter det. Det er viktig med ordval og kva ein legg i begrepa. Dette vil forme haldningane våre og måten ein ser den sjuke på. So det bør vel eigentleg gjelde når ein snakker om avvik innforbi personlegdom og. Samtsundes så er jo begrepet personlegdom noko som omtalar kven du faktisk er. Men samstundes so er jo "forstyrringa" ein diagnose i ICD-10 systemet..derva noko du har, og ikkje er?? Eller??

Også PF er noe man kan bli frisk av, enten ved at det brenner ut eller ved omhyggelig terapi, alle er dog ikke like heldige. PF er i høyeste grad noe som berører identiteten, dermed vanskeligere. Det handler om å dyrke det sunne og friske i mennesket og å se litt mer enn en diagnose på papiret.

[XbellaX]

Er ikkje så farlig i utgangspunktet dette altso, men har positive og negative sider ved seg. Kognitiv atferdsterapi er til dømes basert på atferd. Ein er ikkje så oppteken av diagnoser, men ser meir på kva som er det praktiske vanskelege i kvardagen og måtar å løyse det på.

Men absolutt fordeler og ulemper både med atferdstilnærming og diagnosetilnærming

Mitt innlegg var til Psyk av alt, det er hennes psykolog bastante mening om at alt koker ned til adferd, som reagerer på. En slik uttalelse og syn kan være både skadelig, og farlig.

[Gjest Psyk av alt]

''Nå er min psykolog i utgangspunktet helt i mot alle former for diagnose, hun mener at alt koker ned til adferd''

Tilgi meg for at jeg blander meg men dette er ikke bare farlig men og skadelig. Er det andre som også følger deg opp eller har du kun denne psykologen?

Nei, jeg har kun denne psykologen. Men jeg har hatt et par turer på dps og fått diagnosen bipolar lidelse (2). Men psykologen var totalt i mot at jeg hadde denne diagnosen, så jeg begynte ikke med medisiner. Jeg har nå, 5 år senere, vært på dps igjen og på ny fått bp2 diagnose og har startet med Lamictal. Men holder det skjult for psykologen. Er under avslutning hos henne, hun har hjulpet meg mye, men jeg har ikke mer å hente hos henne nå. Slutter 1 juli.

Det blir bare tulle terapi når jeg holder dette skjult for henne. Dessuten er jeg frisk av eupf, noe jeg takker henne svært for, men jeg kan ikke se bort fra bp diagnose gitt av 2 forskjellige psykiatere. Spesielt siden jeg har stagnert på friskhetsstigen. Har nå stoooort håp om å komme ordentlig ut i jobb og å få meg et liv.

Jeg har også diskutert dette med NHD og han har sagt at jeg rett og slett ikke kan fortsette hos en slik psykolog. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet av å snakke negativt om henne, hun har tross alt hjulpet meg svært mye.

[XbellaX]

Nei, jeg har kun denne psykologen. Men jeg har hatt et par turer på dps og fått diagnosen bipolar lidelse (2). Men psykologen var totalt i mot at jeg hadde denne diagnosen, så jeg begynte ikke med medisiner. Jeg har nå, 5 år senere, vært på dps igjen og på ny fått bp2 diagnose og har startet med Lamictal. Men holder det skjult for psykologen. Er under avslutning hos henne, hun har hjulpet meg mye, men jeg har ikke mer å hente hos henne nå. Slutter 1 juli.

Det blir bare tulle terapi når jeg holder dette skjult for henne. Dessuten er jeg frisk av eupf, noe jeg takker henne svært for, men jeg kan ikke se bort fra bp diagnose gitt av 2 forskjellige psykiatere. Spesielt siden jeg har stagnert på friskhetsstigen. Har nå stoooort håp om å komme ordentlig ut i jobb og å få meg et liv.

Jeg har også diskutert dette med NHD og han har sagt at jeg rett og slett ikke kan fortsette hos en slik psykolog. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet av å snakke negativt om henne, hun har tross alt hjulpet meg svært mye.

Skjønner godt at du opplever det vanskelig å nesten gå bak ryggen på henne, på samme tid synes jeg du er tøff. Du skal sette din helse og ditt liv først, det er ikke din oppgave å "omvende" henne( det klarer du ikke om du så prøver..). Hun har hjulpet deg med det du opplever var en eupf, flott, du har sikkert lært mye av henne og til dette har hun vært god. Men, ang bp, her trengs, som du vet medisiner. Jeg opplever slike behandlere som farlige, jeg er glad du er på vei ut døren.

[Gjest -fu.si-]

Også PF er noe man kan bli frisk av, enten ved at det brenner ut eller ved omhyggelig terapi, alle er dog ikke like heldige. PF er i høyeste grad noe som berører identiteten, dermed vanskeligere. Det handler om å dyrke det sunne og friske i mennesket og å se litt mer enn en diagnose på papiret.

Godt sagt!

Enig

[Gjest -fu.si-]

Nei, jeg har kun denne psykologen. Men jeg har hatt et par turer på dps og fått diagnosen bipolar lidelse (2). Men psykologen var totalt i mot at jeg hadde denne diagnosen, så jeg begynte ikke med medisiner. Jeg har nå, 5 år senere, vært på dps igjen og på ny fått bp2 diagnose og har startet med Lamictal. Men holder det skjult for psykologen. Er under avslutning hos henne, hun har hjulpet meg mye, men jeg har ikke mer å hente hos henne nå. Slutter 1 juli.

Det blir bare tulle terapi når jeg holder dette skjult for henne. Dessuten er jeg frisk av eupf, noe jeg takker henne svært for, men jeg kan ikke se bort fra bp diagnose gitt av 2 forskjellige psykiatere. Spesielt siden jeg har stagnert på friskhetsstigen. Har nå stoooort håp om å komme ordentlig ut i jobb og å få meg et liv.

Jeg har også diskutert dette med NHD og han har sagt at jeg rett og slett ikke kan fortsette hos en slik psykolog. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet av å snakke negativt om henne, hun har tross alt hjulpet meg svært mye.

du har egentlig ikkje snakka snakka ufint om psykologen din slik eg ser det, du har sagt at ho har hjulpet deg med noko, og so er det andre ting som ikkje har funka. Sånn er det berre.

Relasjonen med den ein får behandling hos er vel uansett kanskje av det viktigste for å få det betre.

Og måten ein jobber på er, statistisk sett heller ikkje det som er mest avgjernade, men at begge to (pasienten og behandlaren) har tru på opplegget og er einige

[Gjest Psyk av alt]

Ah, spanande. Akkurat det der skriv eg oppgåva om no: å samanlikne to ulike måtar å oppfatt psykiske sjukdomar på: via diagnoser vs via atferd!

-Om du klarer å setje litt ord på kva som kan vere positivt/negativt med det at psykologen din jobber slik, so kan eg kanskje bruke det til refleksjon i oppgåva mi! ??

Jeg kan forsøke, se forøvrig mitt svar til XbellaX.

Det er i utgangspunktet positivt å ikke få en diagnose. Det føles friskere. Psykologen måtte sette diagnose på meg ifh Nav og likte det svært dårlig. Hun sier det var bedre før, da skrev hun psykisk lidelse på alle pasientene.

Jeg fikk ganske stort sjokk når jeg fikk vite at hun diagnostiserte meg med eupf. Jeg følte meg svært gal etterpå. I lang tid.

Jeg hadde blitt like frisk av pfn min uten å vite hva jeg hadde, og jeg hadde hatt det bedre med meg selv underveis. Det er stigmatiserende med en del diagnoser, spes eupf.

På den annen side, å sitte å lese om eupf på nettet etter at jeg fikk vite det, ga meg mange aha opplevelser og gjorde at jeg følte at jeg på en måte ble tatt alvorlig. Det er godt når man lider svært. Da er det godt å ha en diagnose og ikke bare en psykisk lidelse. Så det er tosidig.

Som sagt behandlet hun meg med adferdskorrigering. På et svært lite psykt plan. Det meste ble satt i et friskt lys. Det meste. Ikke alt. Når jeg viste veldig psyke trekk fikk jeg beskjed om det. Egentlig veldig greit. Det var veldig lett for meg å etterhvert se hva med meg som var friskt, halvfriskt/halvpsykt og helt psykt. Deretter kunne jeg sikte meg inn på den rette adferden. Grunnpilaren var forståelse for hvordan jeg er blitt som jeg er blitt og slik har jeg flettet sammen og manøvrert meg i mitt eget landskap (meg selv).

Negativt er at jeg har fått bp2 lidelse av to psykiatere på dps. Noe psykologen er helt imot. Hun mener at det da ikke lenger dreier seg kun om adferd, men alvorlig sinnslidelse, som hun ikke behandler. Så dette holder jeg skjult for psykologen, har startet med medisiner. Skal slutte hos henne nå, det blir falsk terapi når jeg holder ting hemmelig. Men jeg er uansett frisk av pfn.

Vet ikke om dette ga deg noe...du får bare stille spørsmål om det skulle være av interesse :-)