Antipsykotika og det å blir frisk

[Gjest SMIRnøff]

Mange mener antipsykotika kan være til hinder for å bli frisk fra en psykoselidelse. Noen, i alle fall. Det henger sammen, mener de, med at man ikke i like stor grad får bearbeidet følelser og tanker om man står på de.

Det er jo logisk, det. En må finne grensen mellom 0 medisin og psykosesymptomer, og masse medisin og 0 grad av positive symptomer (skriver positive symtomer her, fordi det ofte vil være de negative symptomene som henger igjen, og dessuten, hvis en verken hadde positive eller negative symptomer, med en medisin, så ville en vel kanskje vært frisk?).

Slik at følelser og tanker kan bearbeides i en eller annen form for terapi. Slik at en får utviklet seg til et frisk individ.

Hvis man ikke er så veldig syk, så kanskje det beste bare er å ikke bruke medisiner, og komme seg gjennom det vanskelige fort og kjapt.

Selv tror jeg at jeg er heldig som ikke har fått den veldig store virkningen av medisiner. Eller jeg vet ikke helt. Kanskje virker de veldig bra, kanskje ikke. Ikke så greit for meg å si. Men positive symptomer har jeg i alle fall, tror jeg. I alle fall symptomer som kan minne om det, for meg selv.

Psykiateren min mener jeg ikke kan få mer medisin fordi da vil jeg ikke bli friskere, bare mer "neddopet". Han mener jeg må ha noe igjen slik at jeg får jobbet med det, så jeg kan bli frisk.

Takk for at jeg fikk skriver dette!!! :-) Og at det ikke slettes. For det gjør jo ikke innlegg jeg skriver som er gode.

Poenget mitt med dette innlegget. Jo. Jeg vil bare fremme dette synet. Det er mye fokus på dette forumet, for å kverke mest mulig av de psykotiske symptomene. Jeg tror det kanskje er feil, jeg. En må finne balansen slik at man kan bli frisk.

Men selvsagt, er man veldig syk så vil kanskje ikke masse masse medisiner engang klare å kverke nok, slik at man aldri når balansepunktet - fra den motsatte siden. En må jo være i stand til visse basale ting for å nyttegjøre seg av samtaleterapi, også.

[serenity777]

På tidlig nittitallet da jeg var syk første gang, så var medisinene skikkelig ufyselige. Det var førstegenerasjons nevorleptika, og de hadde en masse direkte jævlige bivirkninger, så jeg seponerte, og låste meg inn i min egen leilighet ett par år, det ble to år med noe som kanskje var en alvorlig psykose, men det gikk jo ikke ut over noen andre enn meg selv. Plutselig ble jeg bedre helt av meg selv. Men så noen år etter, så fikk jeg relapse, og da måtte jeg ha medisiner, heldigvis så hadde da zyprexa kommet.

[Gjest SMIRnøff]

På tidlig nittitallet da jeg var syk første gang, så var medisinene skikkelig ufyselige. Det var førstegenerasjons nevorleptika, og de hadde en masse direkte jævlige bivirkninger, så jeg seponerte, og låste meg inn i min egen leilighet ett par år, det ble to år med noe som kanskje var en alvorlig psykose, men det gikk jo ikke ut over noen andre enn meg selv. Plutselig ble jeg bedre helt av meg selv. Men så noen år etter, så fikk jeg relapse, og da måtte jeg ha medisiner, heldigvis så hadde da zyprexa kommet.

Det er et poeng. :-) Det er klar forskjell på medisiner, spesielt 1. gen og 2. gen.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg viste ikke at det var slike grader av de der psykoseanfallene.

Uansett er det vel ganske vanskelig for de rundt å leve slike mennesker, så da er vel medisiner greit sånn at de får et rimelig greit liv. Jeg hadde ikke likt å ha mennesker nært meg som man ikke kunne snakke fornuft til.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Jeg viste ikke at det var slike grader av de der psykoseanfallene.

Uansett er det vel ganske vanskelig for de rundt å leve slike mennesker, så da er vel medisiner greit sånn at de får et rimelig greit liv. Jeg hadde ikke likt å ha mennesker nært meg som man ikke kunne snakke fornuft til.

Men ta meg f.eks. da. Jeg kan fint late som jeg er frisk. Da går det jo an å snakke fornuft...

Men likevel har jeg endel tanker som sikkert ikke er helt friske.

Det er på det punktet jeg mener det er best å være.

[Madelenemie]

Men ta meg f.eks. da. Jeg kan fint late som jeg er frisk. Da går det jo an å snakke fornuft...

Men likevel har jeg endel tanker som sikkert ikke er helt friske.

Det er på det punktet jeg mener det er best å være.

Hei!

Ja det skjønner jeg.

Men en dame jeg kjenner via noen, er slik at hun må gå på medisiner ellers kan man ikke føre en samtale med henne, hun ser og innbiller seg ting.

Det er jo ikke bra for barna.

Jeg vet ikke hvordan sånne psykosesymptomer som du har arter seg, men som du selv skriver, det er nok greit da å ikke ta medisiner når du kan føre en vanlig samtale og ikke skremmer andre.

Jeg har selv rare tanker om ting, men de er realitetsorientert og ofte knyttet til et tema jeg tenker mye på, likevel har jeg forstått at andre kan stusse på måten jeg bringer en samtale over til mitt tema. Dette er jo noe annet da.

[Gjest SMIRnøff]

Hei!

Ja det skjønner jeg.

Men en dame jeg kjenner via noen, er slik at hun må gå på medisiner ellers kan man ikke føre en samtale med henne, hun ser og innbiller seg ting.

Det er jo ikke bra for barna.

Jeg vet ikke hvordan sånne psykosesymptomer som du har arter seg, men som du selv skriver, det er nok greit da å ikke ta medisiner når du kan føre en vanlig samtale og ikke skremmer andre.

Jeg har selv rare tanker om ting, men de er realitetsorientert og ofte knyttet til et tema jeg tenker mye på, likevel har jeg forstått at andre kan stusse på måten jeg bringer en samtale over til mitt tema. Dette er jo noe annet da.

Men jeg går jo på medisiner, men ikke så mye at jeg blir helt "frisk" - om det i det hele tatt er mulig...