Ensomhet

[Bella Dotte]

Men det er jo da jeg må svare "selvsagt". For det har jeg - før jeg stengte meg inne...

Nettopp. Jeg antok nærmest det. Det gjør veldig vondt å bli såret på den måten. Og man trenger å beskytte seg mot nye angrep. De fleste reagerer med å "heve guarden". Det har du gjort. Jeg er ikke flink nok, jeg buser ut og blir såret igjen og igjen. Det vi trenger er å lære å heve og senke guarden etter forholdene. Da må vi lære å kjenne igjen tegn på når det er trygt og når det ikke er trygt å være åpen. Og vi må tørre å kjenne etter hvordan det føles når det er trygt og når det ikke er trygt. Til det trenger vi å ha minst ett sted hvor det ALLTID er trygt.

[Gjest SMIRnøff]

Nettopp. Jeg antok nærmest det. Det gjør veldig vondt å bli såret på den måten. Og man trenger å beskytte seg mot nye angrep. De fleste reagerer med å "heve guarden". Det har du gjort. Jeg er ikke flink nok, jeg buser ut og blir såret igjen og igjen. Det vi trenger er å lære å heve og senke guarden etter forholdene. Da må vi lære å kjenne igjen tegn på når det er trygt og når det ikke er trygt å være åpen. Og vi må tørre å kjenne etter hvordan det føles når det er trygt og når det ikke er trygt. Til det trenger vi å ha minst ett sted hvor det ALLTID er trygt.

Klokt sagt. :-)

Men jeg føler ikke at det er så veldig trygt hos behandlerene mine jeg, jeg føler at de lyver for meg, og jeg lyver også for dem, for å beskytte meg...

[Bella Dotte]

Klokt sagt. :-)

Men jeg føler ikke at det er så veldig trygt hos behandlerene mine jeg, jeg føler at de lyver for meg, og jeg lyver også for dem, for å beskytte meg...

Har du sagt det til dem? Tør du det? ;-)

Det er ikke sånn at man MÅ fortelle ALT til sine behandlere. Å ta vare på sin integritet er viktig. Den bør behandlerne også hegne om. Men det er flott hvis dine behandlere kan få deg til å fortelle det du VIL fortelle, men egentlig ikke tør... Jeg sitter ofte og vrir meg på stolen når jeg snakker med min psykolog, det er mange ting som jeg synes er så pinlige at det kjennes ut som jeg holder på å revne. Men det føles samtidig veldig godt; dette er ting som er viktig for meg å få fortalt om, og han er interessert og forståelsesfull og blir ikke ille berørt, han åpner rett og slett for det, så jeg føler ikke bare at det er trygt, men får også en "trang" til å fortelle. Etter mønster av ketchupeffekten :-)

[Gjest SMIRnøff]

Har du sagt det til dem? Tør du det? ;-)

Det er ikke sånn at man MÅ fortelle ALT til sine behandlere. Å ta vare på sin integritet er viktig. Den bør behandlerne også hegne om. Men det er flott hvis dine behandlere kan få deg til å fortelle det du VIL fortelle, men egentlig ikke tør... Jeg sitter ofte og vrir meg på stolen når jeg snakker med min psykolog, det er mange ting som jeg synes er så pinlige at det kjennes ut som jeg holder på å revne. Men det føles samtidig veldig godt; dette er ting som er viktig for meg å få fortalt om, og han er interessert og forståelsesfull og blir ikke ille berørt, han åpner rett og slett for det, så jeg føler ikke bare at det er trygt, men får også en "trang" til å fortelle. Etter mønster av ketchupeffekten :-)

Tror jeg har nevnt at jeg ikke forteller alt ja, holder masse igjen.

Vi jobber vel mye med relasjonen og. Der kommer dette med skitprat inn...

Psykiateren sier det ikke er noen jeg stoler på, og er trygg på. Tar sikkert tid å bygge opp en relasjon da...

[Bella Dotte]

Tror jeg har nevnt at jeg ikke forteller alt ja, holder masse igjen.

Vi jobber vel mye med relasjonen og. Der kommer dette med skitprat inn...

Psykiateren sier det ikke er noen jeg stoler på, og er trygg på. Tar sikkert tid å bygge opp en relasjon da...

''Psykiateren sier det ikke er noen jeg stoler på, og er trygg på.''

Og det i seg selv er vel god nok grunn til å rettferdiggjøre at du går til behandling?

''Tar sikkert tid å bygge opp en relasjon da...''

Det gjør det. Og å bygge denne relasjonen er en viktig - grunnleggende - del av behandlingen.

[Gjest SMIRnøff]

''Psykiateren sier det ikke er noen jeg stoler på, og er trygg på.''

Og det i seg selv er vel god nok grunn til å rettferdiggjøre at du går til behandling?

''Tar sikkert tid å bygge opp en relasjon da...''

Det gjør det. Og å bygge denne relasjonen er en viktig - grunnleggende - del av behandlingen.

Jeg skal begynne å konsentrere meg mer om relasjonen jeg og!

Men det er jo litt vanskelig for meg å gripe an. Vi snakker jo hele tiden om meg. Aldri ham. Jeg kan jo ikke begynne å snakke om han. :-P

På et vis har du jo rett i at det legitimerer å få hjelp ja, men... jeg får ganske mye hjelp jeg da...

Men ja. Jeg skal la de ta seg av ressursutdeling.

[Bella Dotte]

Jeg skal begynne å konsentrere meg mer om relasjonen jeg og!

Men det er jo litt vanskelig for meg å gripe an. Vi snakker jo hele tiden om meg. Aldri ham. Jeg kan jo ikke begynne å snakke om han. :-P

På et vis har du jo rett i at det legitimerer å få hjelp ja, men... jeg får ganske mye hjelp jeg da...

Men ja. Jeg skal la de ta seg av ressursutdeling.

''Jeg skal begynne å konsentrere meg mer om relasjonen jeg og!

Men det er jo litt vanskelig for meg å gripe an. Vi snakker jo hele tiden om meg. Aldri ham. Jeg kan jo ikke begynne å snakke om han. :-P''

Ikke sant! Her berører vi sakens kjerne! Dvs noe av det jeg er så inderlig innmari opptatt av! Konflikten i at en behandlingsrelasjon er asymmetrisk, når noe av det mange pasienter trenger aller mest, er opplevelsen av likeverd og gjensidighet! Jeg kjenner en intens lykkefølelse når psykologen forteller noe personlig om seg selv. Jeg føler at jeg blir regnet med, at jeg er et fullverdig medlem av gruppa, en som man kan stole på og som betyr noe for noen. Det kan være veldig effektivt om terapeuten gir av seg selv på den måten. Men ikke for mye, det skal være på pasientens premisser og til hjelp for pasienten. Ikke for intime saker heller, men det går an å fortelle at man har fått en bulk i forskjermen på bilen, det trenger - og bør - ikke dreie seg om hemoroidene hans ;-)

[Gjest SMIRnøff]

''Jeg skal begynne å konsentrere meg mer om relasjonen jeg og!

Men det er jo litt vanskelig for meg å gripe an. Vi snakker jo hele tiden om meg. Aldri ham. Jeg kan jo ikke begynne å snakke om han. :-P''

Ikke sant! Her berører vi sakens kjerne! Dvs noe av det jeg er så inderlig innmari opptatt av! Konflikten i at en behandlingsrelasjon er asymmetrisk, når noe av det mange pasienter trenger aller mest, er opplevelsen av likeverd og gjensidighet! Jeg kjenner en intens lykkefølelse når psykologen forteller noe personlig om seg selv. Jeg føler at jeg blir regnet med, at jeg er et fullverdig medlem av gruppa, en som man kan stole på og som betyr noe for noen. Det kan være veldig effektivt om terapeuten gir av seg selv på den måten. Men ikke for mye, det skal være på pasientens premisser og til hjelp for pasienten. Ikke for intime saker heller, men det går an å fortelle at man har fått en bulk i forskjermen på bilen, det trenger - og bør - ikke dreie seg om hemoroidene hans ;-)

Haha :-)

Ja. Du vet, gestalt-terapi dreier seg om nettopp dette. Gjensidighet. Men nå er jo ikke gestalt-terapi regnet som "vitenskapelig dokumenterbar behandling" da...

[Bella Dotte]

Haha :-)

Ja. Du vet, gestalt-terapi dreier seg om nettopp dette. Gjensidighet. Men nå er jo ikke gestalt-terapi regnet som "vitenskapelig dokumenterbar behandling" da...

Ta en titt på denne: http://tidsskriftet.no/article/2110719 eller søk selv på [evidensbasert erfaringsbasert].

Jeg antar at klemmer heller ikke er "vitenskapelig dokumenterbar behandling". Tvertimot er det ganske så tabu. Likefullt har jeg og psykologen forhandlet frem en "avtale" om at jeg kan få klemmer av en noe lenger varighet enn det som normalt regnes som akseptabelt. Det var jeg som ytret ønske om slike klemmer, etter å ha gått rundt grøten i månedsvis. Det er viktig for meg, og/men det var vanskelig å spørre. Heldigvis er min psykolog veldig fleksibel og imøtekommede, så han gikk med på det etter litt tid i tenkeboksen og når han hadde forsikret seg om at det ikke var noe annet jeg var ute etter; og etter at jeg hadde demonstrert hvordan jeg ville klemmes, spurte han om jeg ville avslutte hver time på den måten :-)

[Gjest SMIRnøff]

Ta en titt på denne: http://tidsskriftet.no/article/2110719 eller søk selv på [evidensbasert erfaringsbasert].

Jeg antar at klemmer heller ikke er "vitenskapelig dokumenterbar behandling". Tvertimot er det ganske så tabu. Likefullt har jeg og psykologen forhandlet frem en "avtale" om at jeg kan få klemmer av en noe lenger varighet enn det som normalt regnes som akseptabelt. Det var jeg som ytret ønske om slike klemmer, etter å ha gått rundt grøten i månedsvis. Det er viktig for meg, og/men det var vanskelig å spørre. Heldigvis er min psykolog veldig fleksibel og imøtekommede, så han gikk med på det etter litt tid i tenkeboksen og når han hadde forsikret seg om at det ikke var noe annet jeg var ute etter; og etter at jeg hadde demonstrert hvordan jeg ville klemmes, spurte han om jeg ville avslutte hver time på den måten :-)

Hehe - bra artikkel.

Jeg vil ikke ha klemmer, men kanskje det funker for enkelte ja. :-)

[Bella Dotte]

Hehe - bra artikkel.

Jeg vil ikke ha klemmer, men kanskje det funker for enkelte ja. :-)

Jeg vet det vil funke for meg :-D

Men klemmer såklart valgfritt ;-)