Kan slikt bli feiloppfattet?

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Ja, det er mye som kan mistolkes og misforstår, og det gjelder selvsagt også for de som ikke har aspergers. Men for dem er det også lettere å forstå en misforståelse, og forklare seg ut av det.

Som andre har påpekt så kan det du sa misforstås - som om hun du snakket til ikke var flink med sminke, og selv en 11-åring er flinkere.

Legg merke til at hvis du derimot hadde sagt at en 11-åring var flinkere med data enn en voksen, så er det en "annerkjent spøk", for mange voksne er ikke flinke med data (og mange barn er flinke).

En annen sak er at mange mener at 11-åringer ikke bør bruke sminke (jf. barn skal få være barn, og ikke oppføre seg som små voksne). Så hun kan ha trodd at du var en av dem som mener at barn ikke bør bruke sminke, og at du kritiserte henne for det.

Det viktige her er at du minner deg på at det alltid vil være noen misforståelser. Sånn er det bare. Det skjer oss som ikke har AS også.

Lær av det, vært stolt over at du lærer noe, og gå videre. Du skal ha respekt og ære for alt arbeidet du gjør.

Med vennlig hilsen

Hei!

Takk

Jeg er sliten av meg selv nå, men takk for forståelsen, oppmuntringen og vennligheten, det hjelper når man føler seg som elendig-.

[Madelenemie]

Hvis noen hadde sagt dette til meg, så hadde jeg trodd at du mente at jeg sminket meg stygt, og at en 11 år gammel nybegynner kunne gjøre det mye bedre enn meg. Så ja, jeg ville absolutt ha tolket det negativt.

Nå skal det sies at hvis jeg visste at vedkommende som sa dette, hadde asbergers, så hadde jeg nok ikke tatt det spesielt personlig:-)

Hei!

Det var slett ikke det jeg mente, min nabo er vel like sminkeløs som meg, men jeg vet ikke egentlig, for jeg ser ikke så lenge på mennesker at jeg har noen oppfatning egentlig om den saken der.

Bilder av mennesker kan jeg se på, men se på dem når de står der foran meg er en helt annen sak og mye vanskeligere for meg.

[Madelenemie]

Vet din nabo at du har Asperger?

Jeg synes det er tydelig at hun tok dette med godt humør og at hun ikke ble fornærmet i det hele tatt ;-)

Ikke tenk mer på det. Hvis hun ble fornærmet, hadde hun ihvertfall ikke ledd.

Hei!

Ja hun vet det, fordi ryktene går, alle mine naboer er hyggelige, de inviterer meg inn, men jeg takker nei, for jeg har så mye å gjøre.

En gang sa jeg ja for noen uker siden, dette fordi jeg bare hadde sagt nei i mange år, jeg var ute og gikk aftentur med min man, og siden de hadde bygget et nytt fint hus, tenkte jeg det var hyggelig av meg å si, "ja takk jeg tar gjerne en kop te".

Den naboen som er lege, stiller meg en del vriene spørsmål, og jeg er så redd skal spørre om asperger syndrom, men gjør ikke, sier bare, "Å hvordan går det med studiene da?" Det var jeg lettet for å oppleve. Ellers ble jeg vist rundt og jeg ble både imponert og glad, det var jammen en drøm av et hus vil jeg si.

Takk for forståelsen.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja hun vet det, fordi ryktene går, alle mine naboer er hyggelige, de inviterer meg inn, men jeg takker nei, for jeg har så mye å gjøre.

En gang sa jeg ja for noen uker siden, dette fordi jeg bare hadde sagt nei i mange år, jeg var ute og gikk aftentur med min man, og siden de hadde bygget et nytt fint hus, tenkte jeg det var hyggelig av meg å si, "ja takk jeg tar gjerne en kop te".

Den naboen som er lege, stiller meg en del vriene spørsmål, og jeg er så redd skal spørre om asperger syndrom, men gjør ikke, sier bare, "Å hvordan går det med studiene da?" Det var jeg lettet for å oppleve. Ellers ble jeg vist rundt og jeg ble både imponert og glad, det var jammen en drøm av et hus vil jeg si.

Takk for forståelsen.

''Ja hun vet det, fordi ryktene går, alle mine naboer er hyggelige, de inviterer meg inn, men jeg takker nei, for jeg har så mye å gjøre''

Det synes jeg er bra for da lo hun hjertelig og ble ikke fornærmet :-) Hun skjønner at det ikke var vondt ment.

Tror du er tjent med å være mest mulig åpen om diagnosen, slik togli også skrev til deg.

''En gang sa jeg ja for noen uker siden, dette fordi jeg bare hadde sagt nei i mange år, jeg var ute og gikk aftentur med min man, og siden de hadde bygget et nytt fint hus, tenkte jeg det var hyggelig av meg å si, "ja takk jeg tar gjerne en kop te".''

Men det var jo også hyggelig sagt. Jeg ville ihvertfall tatt det veldig positivt hvis en nabo sa det til meg :-)

[Madelenemie]

Har din psykiater lest den tidligere? Du kan jo gi den til henne og dermed slippe å ha den i hus, slike journaler er som regel en pest og plage for humøret. Skulle det oppstå noe i fremtiden, spørsmål du ønsker svar på osv så har du likevel anledning til å lese i den.

Du trår litt feil fordi du har asperger, du har lov. Dessuten er du et menneske og vi mennesker trår feil rett som det er. Hadde jeg kjent deg som min nabo hadde jeg smilt godt av det du sa og det ville ikke falt meg inn å bli såret.

Hei!

Min psykiater har bare lest de linjene hvor det står om infantil psykose, men lenge etter at hun kom på tanken om asperger syndrom.

Min psykiater har ikke lest alle sidene og evalueringene fra barnehjemmet, de er stygge de sidene der, og de sårer meg for en mann der sparket meg helt til jeg mistet hukommelsen, men han sparket meg i baken og ikke i hodet, da ble jeg redd, jeg var 12 og og jeg husker så mye av det, bare til et vist punkt da frykten ble større enn bevisstheten.

[Sør]

Hei!

Det har jeg ikke tenkt på.

Men jeg vurderte å rive ut de sidene som jeg ikke liker, som er løgn og forvregning til sin egen fordel.

Kanksje er jeg nysjerrig, tenkte, en dag skal jeg nok lese den, men så føler jeg meg uvel når jeg ser all løgnen.

Det de profesjonelle har uttalt er riktig, det mine foreldre har løyet om er groteskt, noe er delvis avslørt, da de oppfattet at jeg var en syndebukk, men mye står der.

Jeg vurderte å enten ta det med til min psykiater, la henne lese det å bli ferdig med dette, eller hive de delene som er løgn, og som sårer meg.

Jeg sier lett unnskyld, men det er ikke alltid det holder for min egen del, det er fordi jeg blir skuffet over at jeg må gjøre slike feil stadig vekk og det når jeg tenker meg så grundig om.

Hei,

Jeg synes du burde gi den til din psykiater, slik at hun kan beholde den for deg.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

''Ja hun vet det, fordi ryktene går, alle mine naboer er hyggelige, de inviterer meg inn, men jeg takker nei, for jeg har så mye å gjøre''

Det synes jeg er bra for da lo hun hjertelig og ble ikke fornærmet :-) Hun skjønner at det ikke var vondt ment.

Tror du er tjent med å være mest mulig åpen om diagnosen, slik togli også skrev til deg.

''En gang sa jeg ja for noen uker siden, dette fordi jeg bare hadde sagt nei i mange år, jeg var ute og gikk aftentur med min man, og siden de hadde bygget et nytt fint hus, tenkte jeg det var hyggelig av meg å si, "ja takk jeg tar gjerne en kop te".''

Men det var jo også hyggelig sagt. Jeg ville ihvertfall tatt det veldig positivt hvis en nabo sa det til meg :-)

Hei!

Takk

Jeg er veldig lei meg nå, pleier ikke være så lei meg, prøver bli ferdig med lei meg nå, for i morgen veldig mye jeg må gjøre.

Kanskje skal jeg brenne noen papirer, jeg vet ikke, men tror kanskje best for min egen del.

[XbellaX]

Hei!

Min psykiater har bare lest de linjene hvor det står om infantil psykose, men lenge etter at hun kom på tanken om asperger syndrom.

Min psykiater har ikke lest alle sidene og evalueringene fra barnehjemmet, de er stygge de sidene der, og de sårer meg for en mann der sparket meg helt til jeg mistet hukommelsen, men han sparket meg i baken og ikke i hodet, da ble jeg redd, jeg var 12 og og jeg husker så mye av det, bare til et vist punkt da frykten ble større enn bevisstheten.

Høres helt forferdelig ut, ikke rart du blir trist av å lese dette. Lever den til din behandler slik at hun kan gå igjennom den og låse den inne. Dersom du skulle føle behov for å lese den, eller få svar på noe som kanskje er i den, så kan dere heller lese den sammen.

[Sør]

Hei!

Takk

Jeg er sliten av meg selv nå, men takk for forståelsen, oppmuntringen og vennligheten, det hjelper når man føler seg som elendig-.

Kjære deg, Madelenemie,

Alle samme sier feil ting av og til, av den ene eller andre årsaken. Selv de av oss som ikke kan skylde på AS! ;-)

Naboen din har helt sikkert glemt det, og det synes jeg du også skal gjøre. Det var ikke noe alvorlig, og i etterkant egentlig ganske morsomt!

PS: En annen ting du ikke må si til folk er at de ikke er flinke til å kjøre bil. Veldig mange blir virkelig fornærmet hvis du sier det, selv om de kjører elendig.

Alt godt,

[Madelenemie]

Hei,

Jeg synes du burde gi den til din psykiater, slik at hun kan beholde den for deg.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja kanskje det.

Men jeg vil ikke at hun skal lese alt, ikke sidene om barnehjemmet, for ikke bra, mye stygge ord, mye løgn, ikke sant.

En farlig mann der sparket meg helt til ikke husker mer, han tror jeg skriver løgnen, min psykiater vet ikke dette, orker ikke snakke om det jeg, prøver glemme det, og pleier ikke tenke på det, ble bare sånn i kveld siden leste den dumme journalen.

Leste ikke alt, bare noe, tenker jeg burde gå til rettssak, men orker ikke, alt for sliten og mannen er kanskje gammel i dag.

Min mann vet ikke, ingen vet, det er begravd dette her, og jeg burde kanskje rive ut sidene og brenne dem. Fikk lyst til å drepe den mannen , men jeg dreper ikke, jeg klarer ikke.

[Sør]

Hei!

Ja kanskje det.

Men jeg vil ikke at hun skal lese alt, ikke sidene om barnehjemmet, for ikke bra, mye stygge ord, mye løgn, ikke sant.

En farlig mann der sparket meg helt til ikke husker mer, han tror jeg skriver løgnen, min psykiater vet ikke dette, orker ikke snakke om det jeg, prøver glemme det, og pleier ikke tenke på det, ble bare sånn i kveld siden leste den dumme journalen.

Leste ikke alt, bare noe, tenker jeg burde gå til rettssak, men orker ikke, alt for sliten og mannen er kanskje gammel i dag.

Min mann vet ikke, ingen vet, det er begravd dette her, og jeg burde kanskje rive ut sidene og brenne dem. Fikk lyst til å drepe den mannen , men jeg dreper ikke, jeg klarer ikke.

Nei, du skal selvsagt ikke drepe noen.

Men du kan gi journalen til psykiateren din, og si at du ikke vil snakke om det som står der. Det kan jo være nyttig for henne å lese den. Ev. kan du fortelle henne hva som er løgn.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Høres helt forferdelig ut, ikke rart du blir trist av å lese dette. Lever den til din behandler slik at hun kan gå igjennom den og låse den inne. Dersom du skulle føle behov for å lese den, eller få svar på noe som kanskje er i den, så kan dere heller lese den sammen.

Hei!

Men min psykiater vet ikke detaljene, for detaljene er ikke bra, de vet bare jeg, ingen skal vite dem, tror kanskje derfor best at brenner det som ingen skal vite, og gir bare det som min psykiater vet.

Min psykiater presser meg ikke til å snakke sier bare at autisme kan beskytte en mot å bli traumatisert av omsorgsvikt og mishandling, så da vet noe, men vil ikke snakke om det jeg, for da kan jeg kanskje gråte og liker ikke.

Takk

[Sør]

Hei!

Takk

Jeg er veldig lei meg nå, pleier ikke være så lei meg, prøver bli ferdig med lei meg nå, for i morgen veldig mye jeg må gjøre.

Kanskje skal jeg brenne noen papirer, jeg vet ikke, men tror kanskje best for min egen del.

Jeg synes ikke du skal ta den beslutningen (om å brenne) når du er lei deg. Vent til du ikke er lei deg, for da tar du bedre beslutninger.

I mellomtiden kan du glede deg over dette:

http://specialisterne.com/dk/

Dette er et firma i Danmark (du nevnte et i Norge) som ansetter folk med AS for å løse detaljoppgaver.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Kjære deg, Madelenemie,

Alle samme sier feil ting av og til, av den ene eller andre årsaken. Selv de av oss som ikke kan skylde på AS! ;-)

Naboen din har helt sikkert glemt det, og det synes jeg du også skal gjøre. Det var ikke noe alvorlig, og i etterkant egentlig ganske morsomt!

PS: En annen ting du ikke må si til folk er at de ikke er flinke til å kjøre bil. Veldig mange blir virkelig fornærmet hvis du sier det, selv om de kjører elendig.

Alt godt,

Hei!

Du bruker de samme sluttordene som min psykiater

Alt godt!

Takk for tipset det skal jeg huske på.

[Madelenemie]

Jeg synes ikke du skal ta den beslutningen (om å brenne) når du er lei deg. Vent til du ikke er lei deg, for da tar du bedre beslutninger.

I mellomtiden kan du glede deg over dette:

http://specialisterne.com/dk/

Dette er et firma i Danmark (du nevnte et i Norge) som ansetter folk med AS for å løse detaljoppgaver.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg kjenner til det

Min mann har lurt på å starte noe han også, min psykiater har snakket med han om dette også, de to har veldig fin kontakt,

Ja jeg vurderer søke på Unicus, både fordi jeg vil ha jobb, fordi jeg er sliten, og fordi det ville være fint for meg å føle at jeg bidrar og ikke til evig tid er en belastning for velferdsstaten.

Jeg vil jo jobbe da, jeg er sliten ja, men det er en del følelser knyttet til min egen selvfølelse som er viktig for meg og som også er en grunn. Jeg sa til en annen nabo som var på besøk den kvelden til min legenabo at jeg skulle søke på unicus, de lurte på hva dette var og jeg forklarte det hele,ja at det var en bedrift for mennesker med asperger syndrom, de virket ikke sjokkerte, lyttet til det jeg forklarte også sa de noe om at annerledeshet var en velsignelse og andre hyggelige ting.

Det gjorde meg glad i hjerte, men jeg kom ikke på å si det.

[XbellaX]

Hei!

Men min psykiater vet ikke detaljene, for detaljene er ikke bra, de vet bare jeg, ingen skal vite dem, tror kanskje derfor best at brenner det som ingen skal vite, og gir bare det som min psykiater vet.

Min psykiater presser meg ikke til å snakke sier bare at autisme kan beskytte en mot å bli traumatisert av omsorgsvikt og mishandling, så da vet noe, men vil ikke snakke om det jeg, for da kan jeg kanskje gråte og liker ikke.

Takk

Vi har alle slike ting som vi ikke vil andre skal vite om, det er helt ok, litt privatliv må være lov selv i terapi. Jeg vet ikke om det er viktig at din behandler vet disse tingene som har hendt eller ikke men jeg tenker at jeg synes du skal spørre henne hvorvidt hun anser det som nyttig eller ikke (uten å gå innpå hva det dreier seg om).

Uansett bør du ikke brenne noe i kveld, du er lei deg og man gjør aldri helt gode avgjørelser når man føler mye. Vent, tenk på det, gjem den fæle journalen i et skap så lenge. Jeg håper dagen din i morgen blir bedre.

[Sør]

Hei!

Jeg kjenner til det

Min mann har lurt på å starte noe han også, min psykiater har snakket med han om dette også, de to har veldig fin kontakt,

Ja jeg vurderer søke på Unicus, både fordi jeg vil ha jobb, fordi jeg er sliten, og fordi det ville være fint for meg å føle at jeg bidrar og ikke til evig tid er en belastning for velferdsstaten.

Jeg vil jo jobbe da, jeg er sliten ja, men det er en del følelser knyttet til min egen selvfølelse som er viktig for meg og som også er en grunn. Jeg sa til en annen nabo som var på besøk den kvelden til min legenabo at jeg skulle søke på unicus, de lurte på hva dette var og jeg forklarte det hele,ja at det var en bedrift for mennesker med asperger syndrom, de virket ikke sjokkerte, lyttet til det jeg forklarte også sa de noe om at annerledeshet var en velsignelse og andre hyggelige ting.

Det gjorde meg glad i hjerte, men jeg kom ikke på å si det.

Du skal jo studere først, ikke sant?

Du kan selvsagt ta kontakt med dem allerede nå, men jeg synes du bør ta studiene dine først, for du kan bidra mye mer når du har dem.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Vi har alle slike ting som vi ikke vil andre skal vite om, det er helt ok, litt privatliv må være lov selv i terapi. Jeg vet ikke om det er viktig at din behandler vet disse tingene som har hendt eller ikke men jeg tenker at jeg synes du skal spørre henne hvorvidt hun anser det som nyttig eller ikke (uten å gå innpå hva det dreier seg om).

Uansett bør du ikke brenne noe i kveld, du er lei deg og man gjør aldri helt gode avgjørelser når man føler mye. Vent, tenk på det, gjem den fæle journalen i et skap så lenge. Jeg håper dagen din i morgen blir bedre.

Hei!

Takk det samme skrev sør, så da tenker jeg meg bedre om.

Av natur gjør jeg sjelden/aldri noe forhastet.

Min psykiater vet i grove trekk at jeg ble mishandlet, men ikke detaljer, aldri har hun spurt om dette heller, hun sier bare at ved et annet tilfelle har hun opplevd at mennesker med autime kan være beskyttet fra å utvikle andre psykologiske vansker fordi de oppfatter stykkevis og delt og ikke setter ting i samme grad i en sammenheng. Jeg tenker ikke mye på dette selv, til daglig er jeg opptatt med daglige gjøremål og mine studier, det var denne journalen som i kveld rippet opp i saker

Takk for hjelpen

[Madelenemie]

Du skal jo studere først, ikke sant?

Du kan selvsagt ta kontakt med dem allerede nå, men jeg synes du bør ta studiene dine først, for du kan bidra mye mer når du har dem.

Med vennlig hilsen

Hei!

Nå skal jeg dele med deg noe fantastisk, bare min mann vet det enda

Min foreleser har satt meg i kontakt med to professorer i emner jeg kan mye om han mener jeg kan så utrolig mye at man nå må tenke nye veier frem

Jeg vet ikke hva han mener, men det jeg skjønner er dette,

han tror på meg, og syns jeg er flink, den strenge sinte mannen som ingen liker han kom til meg og sa "du kan mer enn meg om disse emnene, kan jeg kontakte to venner av meg som er professorer i disse emnene? Da svarte jeg "ja tusen takk det er veldig snilt av deg.

Så sa han litt strengt, "kom med meg" jeg gikk med han også ringte han dem og jeg skal møte dem, men jeg vet ikke hva jeg skal si eller hva som skal skje og jeg skjønner det egentlig ikke, men det jeg skjønner er at han var snill mot meg.

[Madelenemie]

Du skal jo studere først, ikke sant?

Du kan selvsagt ta kontakt med dem allerede nå, men jeg synes du bør ta studiene dine først, for du kan bidra mye mer når du har dem.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja jeg tror det er best for det sier min mann også at det er å kaste bort evner og kunnskap å søke unicus nå, jeg har jo interesse innenfor biologi.