NHD- Grunn til bekymring??

[Gjest bekymret mamma til gutt]

Gutten min på 9 år, nekter å være ute sammen med jevnaldrede gutter ( og jenter) å leke. ( Klassekamerater). De leker i timesvis utenfor huset vårt, mens vår sønn sitter inne..

Den eneste han takker ja til å leke med er en gutt på knapt 6 år som fremdeles går i barnehagen...

Vi foreldre føler bekymring... Hva mener du fagmann..?

Mvh

[Elis31]

Selvfølgelig er det grunn til bekymring. Oppsøk hjelp via Bup.

[frosken]

Hvordan fungerer han sosialt på skolen?

Hvor stor grunn til bekymring det er, mener jeg avhenger av om han ikke får til å samhandle med jevnaldrende på noen områder - eller om det av en eller annen grunn bare har skjært seg mellom han og klassekameratene som bor i nærheten og han derfor ikke vil være sammen med dem.

Det er vanlig blant unger med ulike typer vansker at de leker bedre med barn som er yngre enn med sine jevnaldrende.

[Gjest bekymret mamma til gutt]

Hvordan fungerer han sosialt på skolen?

Hvor stor grunn til bekymring det er, mener jeg avhenger av om han ikke får til å samhandle med jevnaldrende på noen områder - eller om det av en eller annen grunn bare har skjært seg mellom han og klassekameratene som bor i nærheten og han derfor ikke vil være sammen med dem.

Det er vanlig blant unger med ulike typer vansker at de leker bedre med barn som er yngre enn med sine jevnaldrende.

Så langt jeg vet leker han greit med jevnaldrende på skolen, han er ingen "rabbagast" men en veldig snill og forsiktig gutt. Han er meget skoleflink.

Han går også på en fritidsaktivitet der han fungerer bra.

Det er ganske tydelig at han ikke liker voldsom lek som å leke krig og jage hverandre. Og fotball ( selv om ikke det er voldsomt da.. ) Disse barna i gata leker av og til litt "voldsomt" på gutters vis.

Min gutt ringer ALDRI på døra til noen i nabolaget for å spørre om de vil leke..

Jeg (mor) har slitt med psykisk sykdom i mange år. Har bipolar lidelse men fungerer greit på medisiner og både mannen min og jeg er resurssterke.

Jeg er hjemmeværende og sønnen min er veldig knytt til meg og sier svært ofte at "mamma er best" og "jeg elsker deg". I fjor vår og sommer var jeg inne i en dyp depresjon og det var nok vanskelig for alle. ( selv om barna ikke har uttrykt noe).

Sønnen min har vært med meg til psykiateren min og fått tilpasset informasjon og min sykdom.

Tusen takk at du tok deg tid til å svare :-) Vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

[frosken]

Så langt jeg vet leker han greit med jevnaldrende på skolen, han er ingen "rabbagast" men en veldig snill og forsiktig gutt. Han er meget skoleflink.

Han går også på en fritidsaktivitet der han fungerer bra.

Det er ganske tydelig at han ikke liker voldsom lek som å leke krig og jage hverandre. Og fotball ( selv om ikke det er voldsomt da.. ) Disse barna i gata leker av og til litt "voldsomt" på gutters vis.

Min gutt ringer ALDRI på døra til noen i nabolaget for å spørre om de vil leke..

Jeg (mor) har slitt med psykisk sykdom i mange år. Har bipolar lidelse men fungerer greit på medisiner og både mannen min og jeg er resurssterke.

Jeg er hjemmeværende og sønnen min er veldig knytt til meg og sier svært ofte at "mamma er best" og "jeg elsker deg". I fjor vår og sommer var jeg inne i en dyp depresjon og det var nok vanskelig for alle. ( selv om barna ikke har uttrykt noe).

Sønnen min har vært med meg til psykiateren min og fått tilpasset informasjon og min sykdom.

Tusen takk at du tok deg tid til å svare :-) Vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Jeg ville ha kontaktet skolen og spurt eksplisitt om de mener det virker som om det går greit sosialt på skolen. Forklar at han i nærmiljøet ikke vil leke med andre jevnaldrende. Hvis skolen mener han har kamerater der, så ville jeg ikke ha vært så bekymret. Da er det ikke noen omfattende vansker som ligger bak det at han heller vil være hjemme eller sammen med 6-åringen.

Kan mannen din eller en annen voksen i nærheten ta ham med seg på litt mer voldsomme aktiviteter, slik at han ble mindre forsiktig? Det kan hende at han trenger å bli tryggere på å utfolde seg litt mer voldsomt, noe han vil ha glede av i samhandling med andre gutter i årene som kommer. Hvis han ikke driver med noen form for idrett, så ville jeg prøvd å få til at han begynte på det. Ikke nødvendigvis fotball siden han ikke har lyst til det, men f.eks. Tae kwondo, langrenn, friidrett eller lignende.

Jeg synes det er bra at du er oppmerksom på at din sykdom kan påvirke ham og at han har fått informasjon av din psykiater. Det _kan_ være at han har vanskelig for å forlate deg om ettermiddagene; at han har en eller annen ide om at det er best for deg at han holder seg i nærheten. Han kan også ha magiske tanker om hva han selv må eller ikke må gjøre for at du skal holde deg frisk. Snakk med ham om dette - og få også evt. en annen voksen han er trygg på til å snakke med ham om det.

[Gjest bekymret mamma til gutt]

Jeg ville ha kontaktet skolen og spurt eksplisitt om de mener det virker som om det går greit sosialt på skolen. Forklar at han i nærmiljøet ikke vil leke med andre jevnaldrende. Hvis skolen mener han har kamerater der, så ville jeg ikke ha vært så bekymret. Da er det ikke noen omfattende vansker som ligger bak det at han heller vil være hjemme eller sammen med 6-åringen.

Kan mannen din eller en annen voksen i nærheten ta ham med seg på litt mer voldsomme aktiviteter, slik at han ble mindre forsiktig? Det kan hende at han trenger å bli tryggere på å utfolde seg litt mer voldsomt, noe han vil ha glede av i samhandling med andre gutter i årene som kommer. Hvis han ikke driver med noen form for idrett, så ville jeg prøvd å få til at han begynte på det. Ikke nødvendigvis fotball siden han ikke har lyst til det, men f.eks. Tae kwondo, langrenn, friidrett eller lignende.

Jeg synes det er bra at du er oppmerksom på at din sykdom kan påvirke ham og at han har fått informasjon av din psykiater. Det _kan_ være at han har vanskelig for å forlate deg om ettermiddagene; at han har en eller annen ide om at det er best for deg at han holder seg i nærheten. Han kan også ha magiske tanker om hva han selv må eller ikke må gjøre for at du skal holde deg frisk. Snakk med ham om dette - og få også evt. en annen voksen han er trygg på til å snakke med ham om det.

Tusen takk for ditt grundige og gode svar! Viste det til mannen min som også satte pris på dine tanker rundt dette.

Vi skal jobbe videre :-)