Ja du er av den oppfatning...

14. mai 2012

Hei!

Forrige uke sa jeg nettopp til min psykiater dette, " ja du er fremdeles av den oppfatning at jeg har asperger syndrom? Og du har ikke endret syn på den saken der?" Da sa min psykiater dette, " Ja du har asperger syndrom og det endrer jeg ikke syn på".

Jeg så da min psykiater både inn i øynene, mellom øynene, samt på siden av øynene, så oppdaget jeg et hyggelig smil lenger ned, da så jeg en annen vei. Jeg vet ikke hvorfor, noen ganger skjer det når det blir veldig intimt og hyggelig mellom oss. Likevel overrasket min psykiater meg en gang med å si at hun viste hun betydde mye for meg, og det før jeg hadde antydet noe om den saken der. Kanskje hun tenkte seg frem til det fordi jeg hadde kjøpt så mange små gaver til henne.

Jeg glemte å skrive til noen dette at det er slett ikke bare for min manns del jeg har denne diagnosen, ikke minst trenger jeg den for barnas del, og de er jo ved ettertanke de viktigste her.

Derfor skal jeg nå videre frem over ved min lyst til å hevde at jeg har beseiret asperger syndrom tenke meg bedre om, samt tenke på barna, de trenger av alle mennesker i denne verden en forklaring på 1) hvorfor jeg ikke hører når jeg leser, 2) hvorfor jeg blir så oppslukt av mine interesser og ting 3) Hvorfor jeg ikke så lett klarer å løsrive meg, selv når jeg burde 4) Hvorfor jeg forklarer leksene til dem med en terminologi som er vanskelig for små barn å forstå 5) Hvorfor jeg ikke modererer mine forklaringer, men fortsetter å si de samme setningene.

Mye mer kunne vært nevnt, men dette er noe av det, og på dette området, står det ganske fast. Det er her asperger syndrom sitter mest fast. Jeg kan forbedre og endre meg, lage lister, strategier for hva, si hvor osv... men jeg kan ikke helgardere (hvis dere skjønner hva jeg mener?)

Takk for hjelpen.