Tviler på meg selv i dag...

[meteora]

Stort sett så bryr jeg meg ikke så mye om jeg er alene eller ikke da jeg hele livet har hatt få venner og vært mye for meg selv. Men det er noe jeg savner og det er noen å kunne fortelle ting til. Før helga deltok jeg på noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle klare, det gikk i tillegg så bra at jeg husker jeg tenkte for meg selv der og da at dette vil jeg gjøre flere ganger. I dag har jeg hatt en tung dag, egentlig uten noen grunn til å føle meg nedfor, men det har ført til at jeg har "glemt" hva jeg følte av både mestring av å ha klart å gjennomføre det og gleden ved å ha noe i livet å se frem til. Jeg kan ikke helt få meg selv til å tro at det jeg tenkte og følte på fredag er "riktig", gikk det faktisk bra eller er det noe jeg bare diktet opp for å trøste meg selv? Blir så usikker og skulle så gjerne hatt noen som kunne fortelle meg hva de mente om det hele, noen som kjenner meg og som jeg kan stole på. Er det unormalt å sette "spørsmålstegn" ved det man selv føler og tenker på den måten jeg gjør og hva gjør evt dere andre når dere begynner å tvile på dere selv?

[Gjest Psyk av alt]

Uansett om det var "oppdiktet" mestringsfølelse, godt forklart, så liker jeg godt NHDs utsagn om "fake it until you make it".

Altså lat som om du mestrer, later du som lenge nok, klarer du det på ordentlig.