BrightHope Skrevet 29. mai 2012 Skrevet 29. mai 2012 Jeg har begynt med samtaler hos en spesialist i psykiatri, etter denne "galskapen" jeg gjorde for en stund siden (jeg skrev om det her inne) Medisinen jeg tar, tar bort symptomene på depresjon, men fordi psykiateren tar i tu med ting (min fortid bl.a) får jeg reaksjoner i ettertid. Morgenen starter fint, jeg kjenner meg stabil og lett til sinns. Men utover dagen kommer flashbacks fra min fortid, traumer, etc... En enorm frustrasjon kommer over meg, kjenner det bygger seg opp med tristhet, og jeg får gråteanfall uansett hvor jeg befinner meg, midt på gata eller hjemme... Kjenner jeg vil knuse ting rundt meg (ikke skade mennesker), men jeg går løs på gjenstander, slår i vegger, etc... Jeg griner som et barn, hulker, er sint.... og forferdelig frustrert. Nesten slik at jeg blir sint på psykiateren fordi han bringer fram alle disse sårene jeg har i meg... Så undrer jeg da; Er dette en forventet reaksjon? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 29. mai 2012 Skrevet 29. mai 2012 Sikkert forventet reaksjon, men jeg forstår ikke vitsen med å prate om fortiden. Den er over, hvorfor ikke holde fokus på her og nå? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. mai 2012 Skrevet 29. mai 2012 Dette er ikke uvanlig i en terapi. Det vil bli mindre heftig etterhvert. 0 Siter
PieLill Skrevet 29. mai 2012 Skrevet 29. mai 2012 Sikkert forventet reaksjon, men jeg forstår ikke vitsen med å prate om fortiden. Den er over, hvorfor ikke holde fokus på her og nå? Det kan være fornuftig å snakke om fortiden når: Den stadig tyter fram i tide og utide. Når den påvirker tanke- og handlingsmønster på en negativ måte. Å gå på hemningsløs arkeologisk utgravning i eget liv fører derimot sjeldent til noe godt. mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.