NHD: svingninger i energinivå; BP2?

[Gjest maiapril]

Det er godt du viser respekt og forståelse, men husk at en ikke kan fullt ut forstå det en ikke har opplevd selv.

Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.

''Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.''

Godt poeng, bølger -som jeg mener frosken bør ta til seg! Hun virker litt arrogant når det gjelder dette her.

[Gjest maiapril]

Godt poeng!

Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.

''Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.''

Og du er? Sansynligvis er du en arrogant synser som ikke klarer å se lenger enn nesa di rekker. Ihvertfall eier du verken empati eller sympati. Det er tydelig.

[frosken]

Det er godt du viser respekt og forståelse, men husk at en ikke kan fullt ut forstå det en ikke har opplevd selv.

Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.

''Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.''

...og jeg har en altfor stor respekt og medfølelse med de som nettopp har mistet sitt barn, til at jeg mener situasjonen kan sammenlignes med den som det store flertallet av deprimerte er i.

Livet kan være vondt og vanskelig for mange - av ulike årsaker - men enkelte ting er allikevel vesentlig verre enn det meste.

[XbellaX]

''Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv. ''

Har du en psykiatrisk diagnose? Hvis ikke, har du noen tanker rundt det at det kan oppleves svært tøft?

Ved bp-depresjoner (og sikkert også andre alvorlige depresjoner) er det faktisk ikke så lett å makte å gjøre noe med sin egen livssituasjon som "å spise riktig, få nok sol, ordne opp i belastende relasjoner, osv," Depresjonens natur er sånn at når en er der inne i dypet og mørket, så er det ingenting som spiller særlig rolle. Det siste en tenker på og har lyst til er vel å "gå tur ute i sola, spise knekkebrød med makrell i tomat, invitere venner til en hyggelig aften eller ta et oppgjør med venninne. Mange driter faktisk i sånne ting når de er nede i dypet. Det er den alvorlige depresjonens natur. Jeg synes at du og nhd altfor mange ganger tror at alt kan løses bare man "går en tur". Men slikt kommer jo nok fra munner hvis eiere aldri har opplevd alvorlig depresjon selv og derfor ikke kan sette seg inn i hva det dreier seg om. Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... Men det forventer jeg jo ikke at du eller nghd skal skjønne.

''Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.''

Jada, det er så enkelt så... Men det er klart du har rett i at en får bedre livskvalitet hvis en er aktør i sitt eget liv og ikke bare ser på seg selv som en hjelpesløs brikke, men for å kunne klare det må en være frisk. Skjønner?

''Men det er klart du har rett i at en får bedre livskvalitet hvis en er aktør i sitt eget liv og ikke bare ser på seg selv som en hjelpesløs brikke, men for å kunne klare det må en være frisk. Skjønner?''

Det er fullt mulig å være aktør og ta ansvar for sitt eget liv, i større eller mindre grad, uten å være helt frisk. Man må nødvendigvis være på et nivå som gjør at man fungerer noenlunde og den største andelen psykisk syke er ikke så syke at de ikke er det.

[XbellaX]

''Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.''

Og du er? Sansynligvis er du en arrogant synser som ikke klarer å se lenger enn nesa di rekker. Ihvertfall eier du verken empati eller sympati. Det er tydelig.

''Og du er? Sansynligvis er du en arrogant synser som ikke klarer å se lenger enn nesa di rekker. Ihvertfall eier du verken empati eller sympati. Det er tydelig''

Hun sitter nok med gode porsjoner av begge deler, i tillegg til kunnskap. Det hun skriver er både aktuelt og riktig.

[XbellaX]

Det er to forskjellige situasjoner å oppleve, men jeg tror likevel det også er viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen.

''viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen''

Fint sagt, jeg er helt enig i viktigheten av dette.

[Gjest bølger]

''Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.''

...og jeg har en altfor stor respekt og medfølelse med de som nettopp har mistet sitt barn, til at jeg mener situasjonen kan sammenlignes med den som det store flertallet av deprimerte er i.

Livet kan være vondt og vanskelig for mange - av ulike årsaker - men enkelte ting er allikevel vesentlig verre enn det meste.

Jeg forstår at du aldri har opplevd en alvorlig depresjon.

[Gjest Mrs.Q]

Jeg forstår at du aldri har opplevd en alvorlig depresjon.

Men depresjon kan vel ikke sammenlignes med å miste et barn?

Hadde jeg mistet et barn, da hadde jeg vært "helt ute". Deprimert har jeg vært og det er grusomt, men å miste et barn må da være det verste som kan hende. Depresjonen går jo over.

[Gjest germinate]

''Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.''

Og du er? Sansynligvis er du en arrogant synser som ikke klarer å se lenger enn nesa di rekker. Ihvertfall eier du verken empati eller sympati. Det er tydelig.

Jeg har hatt, og har, en mistanke om at hun (bl.a?) sikter til meg.

(Pga et svar jeg fikk fra henne i en annen tråd, som hun så ut til å tolke som at jeg ønsket medlidenhet og ansvarsfraskrivelse).

Nå får jeg sikkert kjeft for å si dette også, men her er grunnen til at jeg mistenker det:

''Hva er det du vil høre, egentlig? Stakkars, stakkars deg. Du klarer ingenting?

Ta ansvar for deg selv, menneske.

– cathlin''

[Gjest germinate]

Men depresjon kan vel ikke sammenlignes med å miste et barn?

Hadde jeg mistet et barn, da hadde jeg vært "helt ute". Deprimert har jeg vært og det er grusomt, men å miste et barn må da være det verste som kan hende. Depresjonen går jo over.

Godt poeng, synes jeg :-)

[XbellaX]

Men depresjon kan vel ikke sammenlignes med å miste et barn?

Hadde jeg mistet et barn, da hadde jeg vært "helt ute". Deprimert har jeg vært og det er grusomt, men å miste et barn må da være det verste som kan hende. Depresjonen går jo over.

''Hadde jeg mistet et barn, da hadde jeg vært "helt ute". Deprimert har jeg vært og det er grusomt, men å miste et barn må da være det verste som kan hende. Depresjonen går jo over''

Flott skrevet. Helt hinsides å sammenligne dette, men jeg forstår hvor bølger vil. Depresjon er et helvete og en livsfarlig sykdom, det er ingen bagatell eller noe som skal taes lett på, noe jeg heller ikke kan se at noen har gjort.

[Gjest Mrs.Q]

''Hadde jeg mistet et barn, da hadde jeg vært "helt ute". Deprimert har jeg vært og det er grusomt, men å miste et barn må da være det verste som kan hende. Depresjonen går jo over''

Flott skrevet. Helt hinsides å sammenligne dette, men jeg forstår hvor bølger vil. Depresjon er et helvete og en livsfarlig sykdom, det er ingen bagatell eller noe som skal taes lett på, noe jeg heller ikke kan se at noen har gjort.

Forstår det jeg og, men å miste et barn...

[Gjest Mrs.Q]

Godt poeng, synes jeg :-)

:-)

[Gjest bølger]

''Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har.''

...og jeg har en altfor stor respekt og medfølelse med de som nettopp har mistet sitt barn, til at jeg mener situasjonen kan sammenlignes med den som det store flertallet av deprimerte er i.

Livet kan være vondt og vanskelig for mange - av ulike årsaker - men enkelte ting er allikevel vesentlig verre enn det meste.

Jeg har ikke satt likhetstegn mellom disse situasjonene, men jeg mener fortsatt at de deprimerte bør møtes med en mer ydmykelse, og å bli møtt der de er i prosessen. Forstår at du ikke er enig med meg.

[frosken]

Jeg har ikke satt likhetstegn mellom disse situasjonene, men jeg mener fortsatt at de deprimerte bør møtes med en mer ydmykelse, og å bli møtt der de er i prosessen. Forstår at du ikke er enig med meg.

Dette synes jeg var en litt rar konklusjon i forhold til hva jeg har sagt i denne tråden.

[frosken]

Jeg forstår at du aldri har opplevd en alvorlig depresjon.

''Jeg forstår at du aldri har opplevd en alvorlig depresjon.''

Jeg synes det er fullstendig irrelevant i denne sammenhengen. Det er en litt forunderlig variant av hersketeknikker her på dol som består i å påstå at en man er uenig i, umulig kan ha opplevd tilsvarende belastninger som en selv.

Jeg har aldri bagatellisert alvorlige depresjoner, men påpekt av at blant alle med depresjonsdiagnoser så er det stor variasjon mht alvorlighet på ethvert tidspunkt.

[Gjest germinate]

''Jeg forstår at du aldri har opplevd en alvorlig depresjon.''

Jeg synes det er fullstendig irrelevant i denne sammenhengen. Det er en litt forunderlig variant av hersketeknikker her på dol som består i å påstå at en man er uenig i, umulig kan ha opplevd tilsvarende belastninger som en selv.

Jeg har aldri bagatellisert alvorlige depresjoner, men påpekt av at blant alle med depresjonsdiagnoser så er det stor variasjon mht alvorlighet på ethvert tidspunkt.

Jeg er helt enig med deg, jeg synes du har vist det motsatte av det som diskuteres - du har vært ærlig, direkte og omsorgsfull.

Men det er min mening da.

[Gjest germinate]

Jeg er helt enig med deg, jeg synes du har vist det motsatte av det som diskuteres - du har vært ærlig, direkte og omsorgsfull.

Men det er min mening da.

OG forståelsesfull.

[cathlin]

Jeg har hatt, og har, en mistanke om at hun (bl.a?) sikter til meg.

(Pga et svar jeg fikk fra henne i en annen tråd, som hun så ut til å tolke som at jeg ønsket medlidenhet og ansvarsfraskrivelse).

Nå får jeg sikkert kjeft for å si dette også, men her er grunnen til at jeg mistenker det:

''Hva er det du vil høre, egentlig? Stakkars, stakkars deg. Du klarer ingenting?

Ta ansvar for deg selv, menneske.

– cathlin''

Det er fordi du gjentatte ganger på dette forumet skal ha det til at det er spesielt synd på deg, folk må ta spesielle hensyn til deg, folk må svare deg på en "stakkars-deg" måte, du er så mye mer sliten en alle andre, og du legger deg etter NHD hele tiden, og vil ha svar på alt mulig, men får du ikke det svaret du ønsker blir du skikkelig offer. Og nå vil du tydeligvis gjerne ha en bp2-diagnose som fritar deg for ansvar.

[cathlin]

''Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.''

Og du er? Sansynligvis er du en arrogant synser som ikke klarer å se lenger enn nesa di rekker. Ihvertfall eier du verken empati eller sympati. Det er tydelig.

Jeg blir lei av selvopptatte folk i offerrollen som krever spesialbehandling.