NHD: svingninger i energinivå; BP2?

[Gjest germinate]

Nå er vi kanskje 3 (?) her inne som lurer på om dette med at tretthet dominerer hverdagen har noe med bipolar 2 å gjøre?

Jeg leste under her at en psykiater hadde sagt

''ved BP2 så var det mest av de hyperaktive periodene når du er yngre, men etterhvert som du blir eldre blir det mer depresjonene som dominerer.''

I likhet med trådstarter lurer jeg på om det er derfor jeg heller ikke får disse periodene med mye energi som jeg kunne ha før.

Hos meg var det slik at jeg hadde mye energi før jeg fikk en alvorlig depresjon og rett og slett var utslitt. Etter denne har jeg aldri blitt meg selv igjen med tanke på energi.

En annen skriver også at h*n ikke helt kan forstå hvorfor h*n enkelte dager plutselig får mye energi og kan gjøre mye - for så å bli helt "skutt" etter et par dager med mye energi, og må da sove nesten hele dagen.

Det er typisk hos meg også. Så jeg for min del har måttet innrette meg etter å prioritere det som er viktigst i hverdagen, og så har alt annet jeg har fått gjort blitt en slags bonus. Med tanke på hvordan jeg var før, at jeg kunne gjøre så mye, så er det en stor (og ganske sur) omstilling å måtte fordele den energien man har. Det straffer seg liksom om man gjør mye en dag.

Jeg håper at du skjønner hva jeg mener, og om jeg på vegne av andre tar feil, så håper jeg å bli korrigert.

dette er en hypotese jeg har.

[Gjest fruitcake]

Count me in. Svingninger i energinivå er også noe jeg opplever ofte. Jeg har bp2.

[Gjest germinate]

Count me in. Svingninger i energinivå er også noe jeg opplever ofte. Jeg har bp2.

Ja, jeg håper at vi får svar på det. Det er blitt tatt opp før også, og vi fikk ikke svar den gangen heller..

[cathlin]

Svingninger i energinivå har de aller aller fleste.

[Gjest germinate]

Svingninger i energinivå har de aller aller fleste.

Ja, men nå tenkte jeg ikke på den slags svingninger som du tenker på.

[Gjest maiapril]

Ja, jeg er også blant dem som svinger i energinivå. Jeg har også bp2.

Kjente meg igjen i det som stod i klammen også.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tror definitivt energinivået svinger ved BP2.

Jeg skjønner egentlig hva det er å lure på, dette. Er ikke det selvsagt, nesten, da?

[Gjest germinate]

Ja, jeg er også blant dem som svinger i energinivå. Jeg har også bp2.

Kjente meg igjen i det som stod i klammen også.

Da er det sikkert noe i det da..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre slik at det å ha BP2 ikke beskytter mot svingninger i energinivå slik hele den øvrige befolkning har.

[Gjest germinate]

Det er dessverre slik at det å ha BP2 ikke beskytter mot svingninger i energinivå slik hele den øvrige befolkning har.

Det var ikke det jeg var ute etter heller.

[Gjest germinate]

Det er dessverre slik at det å ha BP2 ikke beskytter mot svingninger i energinivå slik hele den øvrige befolkning har.

Svaret ditt får meg til å tenke på noe frosken har skrevet til meg; at jeg unnviker ubehagelige situasjoner. Og det er vel på sett og vis noenlunde det amme du også sier her; jeg kan ikke forsikre meg mot ubehag.

Men jeg fikk iallefall svar på det jeg lurte på. At da er det ikke typisk for oss med bp2 at energinivået svinger - da er det akkurat slik som cathlin skriver.

[Gjest bølger]

Det er dessverre slik at det å ha BP2 ikke beskytter mot svingninger i energinivå slik hele den øvrige befolkning har.

Jeg håpet også det kom svar på dette innlegget. Vi vet at alle har svingninger i energinivået, men trådstarter hadde ikke den energien hun hadde før. Jeg sliter selv med veldig lite energi, og savner de energirike peridodene jeg kunne ha før, og lurer på om det er på grunn av bp2.

Psykiateren jeg gikk til sa at når du ble eldre var det ofte depresjonene som dominerte, og det ble mindre av de hypomane periodene.

[Gjest germinate]

Jeg håpet også det kom svar på dette innlegget. Vi vet at alle har svingninger i energinivået, men trådstarter hadde ikke den energien hun hadde før. Jeg sliter selv med veldig lite energi, og savner de energirike peridodene jeg kunne ha før, og lurer på om det er på grunn av bp2.

Psykiateren jeg gikk til sa at når du ble eldre var det ofte depresjonene som dominerte, og det ble mindre av de hypomane periodene.

''Jeg sliter selv med veldig lite energi, og savner de energirike peridodene jeg kunne ha før, og lurer på om det er på grunn av bp2''

Det var det jeg også lurte på, men slik jeg tolker nhd's svar, så er det ikke typisk for oss med bp2 at energien svinger.

[Gjest maiapril]

Det er dessverre slik at det å ha BP2 ikke beskytter mot svingninger i energinivå slik hele den øvrige befolkning har.

Her oppfatter jeg denne kommentaren din litt spydig eller ironisk.

Selv om ikke _vitenskapen_ enda har kommet fram til at de med bp-lidelse ofte er trøttere enn friske mennesker, så er det ikke gitt at det ikke stemmer.

[frosken]

''Det straffer seg liksom om man gjør mye en dag.

''

Akkurat som det på sikt også straffer seg å gjøre for lite.

Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv.

Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.

[Gjest bølger]

''Jeg sliter selv med veldig lite energi, og savner de energirike peridodene jeg kunne ha før, og lurer på om det er på grunn av bp2''

Det var det jeg også lurte på, men slik jeg tolker nhd's svar, så er det ikke typisk for oss med bp2 at energien svinger.

Føler ikke det er normalt å være så trett å ha så lite energi som jeg har. Andre jeg kjenner har det iallefall ikke slik.

[Gjest germinate]

Føler ikke det er normalt å være så trett å ha så lite energi som jeg har. Andre jeg kjenner har det iallefall ikke slik.

Jeg merker forskjellen på da jeg var deprimert og nå; da jeg var deprimert, var jeg det jeg vil kalle sykelig trett. Nå er jeg ikke lenger sykelig trett. Jeg mener jeg har vært frisk fra depresjonen en stund, for jeg kjenner det. Nå er jeg "bare" trettere enn det som er vanlig (for meg). Og i mitt tilfelle kan denne trettheten forklares med ytre faktorer (som feks en syk mor, ny og krevende jobb, lederansvar, to tenåringer osv).

Men siden flere har skrevet om og lurt på det samme, begynte jeg å tenke at det kanskje var noe i at det var typisk for bp2.

Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Kanskje du ikke har blitt frisk fra depresjonen? Jeg vet ikke altså, jeg bare tenker litt høyt her..

[Gjest germinate]

''Det straffer seg liksom om man gjør mye en dag.

''

Akkurat som det på sikt også straffer seg å gjøre for lite.

Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv.

Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.

Jeg vet :-)

[Gjest maiapril]

''Det straffer seg liksom om man gjør mye en dag.

''

Akkurat som det på sikt også straffer seg å gjøre for lite.

Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv.

Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.

''Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv. ''

Har du en psykiatrisk diagnose? Hvis ikke, har du noen tanker rundt det at det kan oppleves svært tøft?

Ved bp-depresjoner (og sikkert også andre alvorlige depresjoner) er det faktisk ikke så lett å makte å gjøre noe med sin egen livssituasjon som "å spise riktig, få nok sol, ordne opp i belastende relasjoner, osv," Depresjonens natur er sånn at når en er der inne i dypet og mørket, så er det ingenting som spiller særlig rolle. Det siste en tenker på og har lyst til er vel å "gå tur ute i sola, spise knekkebrød med makrell i tomat, invitere venner til en hyggelig aften eller ta et oppgjør med venninne. Mange driter faktisk i sånne ting når de er nede i dypet. Det er den alvorlige depresjonens natur. Jeg synes at du og nhd altfor mange ganger tror at alt kan løses bare man "går en tur". Men slikt kommer jo nok fra munner hvis eiere aldri har opplevd alvorlig depresjon selv og derfor ikke kan sette seg inn i hva det dreier seg om. Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... Men det forventer jeg jo ikke at du eller nghd skal skjønne.

''Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.''

Jada, det er så enkelt så... Men det er klart du har rett i at en får bedre livskvalitet hvis en er aktør i sitt eget liv og ikke bare ser på seg selv som en hjelpesløs brikke, men for å kunne klare det må en være frisk. Skjønner?

[Gjest bølger]

Jeg merker forskjellen på da jeg var deprimert og nå; da jeg var deprimert, var jeg det jeg vil kalle sykelig trett. Nå er jeg ikke lenger sykelig trett. Jeg mener jeg har vært frisk fra depresjonen en stund, for jeg kjenner det. Nå er jeg "bare" trettere enn det som er vanlig (for meg). Og i mitt tilfelle kan denne trettheten forklares med ytre faktorer (som feks en syk mor, ny og krevende jobb, lederansvar, to tenåringer osv).

Men siden flere har skrevet om og lurt på det samme, begynte jeg å tenke at det kanskje var noe i at det var typisk for bp2.

Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Kanskje du ikke har blitt frisk fra depresjonen? Jeg vet ikke altså, jeg bare tenker litt høyt her..

Jeg har ikke alvorlige depresjoner som jeg hadde før, men nå har livssituasjonen også endret seg til det bedre. Men jeg sliter ennå med lette depresjoner. Ser ikke alltid vitsen med livet. Er for trett og sliten til å leve. Sliter med å finne ting å glede seg over. Det blir endel slike tanker, men ellers går det jo ganske greit også.