Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Føler ikke det er normalt å være så trett å ha så lite energi som jeg har. Andre jeg kjenner har det iallefall ikke slik. Hva er de ulike komponentene i bipolar lidelse? Hva er det som svinger? Stemning, aktivitet, energi, initiativ, selvfølelse osv osv Selvsagt svinger energinivået hos de med BP2, både som hos alle andre, og en god del ekstra fordi en har BP. Hvis dette ikke svingte, da hadde en sikkert ikke BP. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Føler ikke det er normalt å være så trett å ha så lite energi som jeg har. Andre jeg kjenner har det iallefall ikke slik. Nei, slikt er ikke vanlig, enten nhd liker det eller ikke. Han tror nok det bare er meg, deg, et par til her inne og en håndfull andre der ute som har det sånn. Fordi det ikke er vitenskapelig bevist at der sånn, må vite. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Hva er de ulike komponentene i bipolar lidelse? Hva er det som svinger? Stemning, aktivitet, energi, initiativ, selvfølelse osv osv Selvsagt svinger energinivået hos de med BP2, både som hos alle andre, og en god del ekstra fordi en har BP. Hvis dette ikke svingte, da hadde en sikkert ikke BP. ''Selvsagt svinger energinivået hos de med BP2, både som hos alle andre, og en god del ekstra fordi en har BP. Hvis dette ikke svingte, da hadde en sikkert ikke BP.'' Ok, takk for at du skrev dette. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv. '' Har du en psykiatrisk diagnose? Hvis ikke, har du noen tanker rundt det at det kan oppleves svært tøft? Ved bp-depresjoner (og sikkert også andre alvorlige depresjoner) er det faktisk ikke så lett å makte å gjøre noe med sin egen livssituasjon som "å spise riktig, få nok sol, ordne opp i belastende relasjoner, osv," Depresjonens natur er sånn at når en er der inne i dypet og mørket, så er det ingenting som spiller særlig rolle. Det siste en tenker på og har lyst til er vel å "gå tur ute i sola, spise knekkebrød med makrell i tomat, invitere venner til en hyggelig aften eller ta et oppgjør med venninne. Mange driter faktisk i sånne ting når de er nede i dypet. Det er den alvorlige depresjonens natur. Jeg synes at du og nhd altfor mange ganger tror at alt kan løses bare man "går en tur". Men slikt kommer jo nok fra munner hvis eiere aldri har opplevd alvorlig depresjon selv og derfor ikke kan sette seg inn i hva det dreier seg om. Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... Men det forventer jeg jo ikke at du eller nghd skal skjønne. ''Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.'' Jada, det er så enkelt så... Men det er klart du har rett i at en får bedre livskvalitet hvis en er aktør i sitt eget liv og ikke bare ser på seg selv som en hjelpesløs brikke, men for å kunne klare det må en være frisk. Skjønner? Jeg reagerer også på at bare man trimmer nok vil det bli bedre. Prøver å trimme, men det hjelper ikke, og da er det bare å trimme enda mer. For hvis det ikke hjelper er det på grunn av at jeg ikke gjør nok. Ender med mer depresjon og dårlig samvittighet for å ikke være flink nok til å stå på. 0 Siter
frosken Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Faren ved å årsaksforklare altfor mange fenomener i livet med en diagnose, er at man da fort kan glemme alle de andre faktorene som i like stor grad kan påvirke en. Disse andre faktorene kan en ofte gjøre noe med, slik som å passe på å få sol og dagslys, trene, ha et balansert kosthold, rydde opp i belastende relasjoner osv. osv. '' Har du en psykiatrisk diagnose? Hvis ikke, har du noen tanker rundt det at det kan oppleves svært tøft? Ved bp-depresjoner (og sikkert også andre alvorlige depresjoner) er det faktisk ikke så lett å makte å gjøre noe med sin egen livssituasjon som "å spise riktig, få nok sol, ordne opp i belastende relasjoner, osv," Depresjonens natur er sånn at når en er der inne i dypet og mørket, så er det ingenting som spiller særlig rolle. Det siste en tenker på og har lyst til er vel å "gå tur ute i sola, spise knekkebrød med makrell i tomat, invitere venner til en hyggelig aften eller ta et oppgjør med venninne. Mange driter faktisk i sånne ting når de er nede i dypet. Det er den alvorlige depresjonens natur. Jeg synes at du og nhd altfor mange ganger tror at alt kan løses bare man "går en tur". Men slikt kommer jo nok fra munner hvis eiere aldri har opplevd alvorlig depresjon selv og derfor ikke kan sette seg inn i hva det dreier seg om. Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... Men det forventer jeg jo ikke at du eller nghd skal skjønne. ''Man vet at mennesker som opplever seg selv som aktører i eget liv og ikke bare som en brikke som påvirkes av forhold utenfor egen kontroll, både har bedre livskvalitet og lenger levetid. (Eller i allefall har tidligere forskning vist dette, jeg har ikke oppdatert meg på feltet de senere år. ) Det er mye vi kan påvirke i våre liv - om enn langt fra alt. Og det er mange måter å forstå seg selv på - noen er mer konstruktive og helsefremmende enn andre.'' Jada, det er så enkelt så... Men det er klart du har rett i at en får bedre livskvalitet hvis en er aktør i sitt eget liv og ikke bare ser på seg selv som en hjelpesløs brikke, men for å kunne klare det må en være frisk. Skjønner? ''Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... '' ... og mange vil oppleve ørlite bedring ved å klare å komme seg ut av senga. Mener du at vi egentlig bare skal oppfordre mennesker med depresjoner å bli i senga, spise usunt, se tv og holde seg innendørs? Fortelle dem at de er kun hjelpeløse ofre for en brutal sykdom og det er ingenting de selv kan gjøre for å bidra i riktig retning? 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Jeg reagerer også på at bare man trimmer nok vil det bli bedre. Prøver å trimme, men det hjelper ikke, og da er det bare å trimme enda mer. For hvis det ikke hjelper er det på grunn av at jeg ikke gjør nok. Ender med mer depresjon og dårlig samvittighet for å ikke være flink nok til å stå på. Det hjelper ikke bare å trimme. Du må i tillegg også spise sunt og få nok sol. Tenke positive tanker, si positive ord... Da blir du frisk, skal du se... 0 Siter
Gjest germinate Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Jeg har ikke alvorlige depresjoner som jeg hadde før, men nå har livssituasjonen også endret seg til det bedre. Men jeg sliter ennå med lette depresjoner. Ser ikke alltid vitsen med livet. Er for trett og sliten til å leve. Sliter med å finne ting å glede seg over. Det blir endel slike tanker, men ellers går det jo ganske greit også. Jeg kjenner meg igjen i dette fra da jeg slet med depresjonen (også da den var på det letteste)... 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... '' ... og mange vil oppleve ørlite bedring ved å klare å komme seg ut av senga. Mener du at vi egentlig bare skal oppfordre mennesker med depresjoner å bli i senga, spise usunt, se tv og holde seg innendørs? Fortelle dem at de er kun hjelpeløse ofre for en brutal sykdom og det er ingenting de selv kan gjøre for å bidra i riktig retning? ''... og mange vil oppleve ørlite bedring ved å klare å komme seg ut av senga. Mener du at vi egentlig bare skal oppfordre mennesker med depresjoner å bli i senga, spise usunt, se tv og holde seg innendørs? Fortelle dem at de er kun hjelpeløse ofre for en brutal sykdom og det er ingenting de selv kan gjøre for å bidra i riktig retning?'' Tja, det er helt i orden for en lege, terapeut o.l. å informere om slike ting, minne om dette og sånn. Men det kan virke fryktelig provoserende å høre på for en som er langt nede. En vet jo selv at det som skisseres er det beste, men en klarer altså ikke å følge det opp. Jeg synes det er bra å også "anerkjenne" depresjonen og den deprimerte, ved å si noe sånt som "Jeg forstår hvordan du har det, Det er ikke lett å gjøre noe med disse tingene nå når du er så langt nede. Men du vet du vil bli bedre igjen. Erfaringsmessig vet du at det kommer bedre dager igjen, og inntil da så får du ta vare på deg selv på den måten du synes er best. (om det så innebærer å ligge på sofaen og se på TV, spise potetgull og sjokolade) Nå er du ikke frisk, men når du kommer ovenpå igjen, kan jeg godt hjelpe deg med disse tiltakene som gjør at du kan få et bedre liv. " Det hadde jo vært supert. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''... og mange vil oppleve ørlite bedring ved å klare å komme seg ut av senga. Mener du at vi egentlig bare skal oppfordre mennesker med depresjoner å bli i senga, spise usunt, se tv og holde seg innendørs? Fortelle dem at de er kun hjelpeløse ofre for en brutal sykdom og det er ingenting de selv kan gjøre for å bidra i riktig retning?'' Tja, det er helt i orden for en lege, terapeut o.l. å informere om slike ting, minne om dette og sånn. Men det kan virke fryktelig provoserende å høre på for en som er langt nede. En vet jo selv at det som skisseres er det beste, men en klarer altså ikke å følge det opp. Jeg synes det er bra å også "anerkjenne" depresjonen og den deprimerte, ved å si noe sånt som "Jeg forstår hvordan du har det, Det er ikke lett å gjøre noe med disse tingene nå når du er så langt nede. Men du vet du vil bli bedre igjen. Erfaringsmessig vet du at det kommer bedre dager igjen, og inntil da så får du ta vare på deg selv på den måten du synes er best. (om det så innebærer å ligge på sofaen og se på TV, spise potetgull og sjokolade) Nå er du ikke frisk, men når du kommer ovenpå igjen, kan jeg godt hjelpe deg med disse tiltakene som gjør at du kan få et bedre liv. " Det hadde jo vært supert. Helt enig. Man sier ikke til en som nettopp har mistet et barn at en må bare ta seg sammen så blir det bedre igjen. Vi prøver å støtte og hjelpe personen der i sorgprosessen han er i. Slik tror jeg også det er med de deprimerte. Trenger støtte og hjelp der en er i prosessen. 0 Siter
Gondor Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Jeg svinger veldig. Det vil si; stort sett er jeg sliten og søvnig. Jeg har bp 2. Jeg blir lei meg av dette. 0 Siter
frosken Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Helt enig. Man sier ikke til en som nettopp har mistet et barn at en må bare ta seg sammen så blir det bedre igjen. Vi prøver å støtte og hjelpe personen der i sorgprosessen han er i. Slik tror jeg også det er med de deprimerte. Trenger støtte og hjelp der en er i prosessen. ''Man sier ikke til en som nettopp har mistet et barn at en må bare ta seg sammen så blir det bedre igjen. Vi prøver å støtte og hjelpe personen der i sorgprosessen han er i. Slik tror jeg også det er med de deprimerte. Trenger støtte og hjelp der en er i prosessen. '' Depresjon er en sykdom med svært stor variasjon mht alvorlighet. Det store flertallet kan så avgjort ikke sammenlignes med et menneske som nettopp har mistet et barn! 0 Siter
cathlin Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Ja, men nå tenkte jeg ikke på den slags svingninger som du tenker på. Du vet ikke hva jeg tenker på. 0 Siter
cathlin Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Mange alvorlig deprimerte mennesker har nok med bare å komme seg opp av senga... '' ... og mange vil oppleve ørlite bedring ved å klare å komme seg ut av senga. Mener du at vi egentlig bare skal oppfordre mennesker med depresjoner å bli i senga, spise usunt, se tv og holde seg innendørs? Fortelle dem at de er kun hjelpeløse ofre for en brutal sykdom og det er ingenting de selv kan gjøre for å bidra i riktig retning? Godt poeng! Stakkarsliggjøring er slitsomt, og ser ikke at det kan være godt for noe, bortsett fra kanskje i øyeblikket til en som trenger unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Man sier ikke til en som nettopp har mistet et barn at en må bare ta seg sammen så blir det bedre igjen. Vi prøver å støtte og hjelpe personen der i sorgprosessen han er i. Slik tror jeg også det er med de deprimerte. Trenger støtte og hjelp der en er i prosessen. '' Depresjon er en sykdom med svært stor variasjon mht alvorlighet. Det store flertallet kan så avgjort ikke sammenlignes med et menneske som nettopp har mistet et barn! Det er to forskjellige situasjoner å oppleve, men jeg tror likevel det også er viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen. 0 Siter
frosken Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Det er to forskjellige situasjoner å oppleve, men jeg tror likevel det også er viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen. ''jeg tror likevel det også er viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen.'' Det mener jeg man skal forsøke å gjøre i forhold til alle mennesker :-) Man kan dog gjøre litt flere ting enn bare å vise aksept og forståelse, men man bør heller ikke unnlate å vise forståelse. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''jeg tror likevel det også er viktig å møte den deprimerte personen der en er i prosessen.'' Det mener jeg man skal forsøke å gjøre i forhold til alle mennesker :-) Man kan dog gjøre litt flere ting enn bare å vise aksept og forståelse, men man bør heller ikke unnlate å vise forståelse. Om en ikke kan sammenligne å miste et barn med depresjon, så tror jeg at man bør vise samme ydmykhet. Det vi ikke har opplevd selv kan man heller aldri helt forstå. Det er ikke alltid så lett for deprimerte at det bare er å ta seg sammen så blir alt bedre. Å møte en person der en er i en prosess er å ikke forvente mer enn det personen i denne prosessen kan klare. Noe annet vil bare forverre situasjonen. Noen ganger i prosessen kan det være nok å bare ha forståelse for at det er vanskelig. 0 Siter
frosken Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Om en ikke kan sammenligne å miste et barn med depresjon, så tror jeg at man bør vise samme ydmykhet. Det vi ikke har opplevd selv kan man heller aldri helt forstå. Det er ikke alltid så lett for deprimerte at det bare er å ta seg sammen så blir alt bedre. Å møte en person der en er i en prosess er å ikke forvente mer enn det personen i denne prosessen kan klare. Noe annet vil bare forverre situasjonen. Noen ganger i prosessen kan det være nok å bare ha forståelse for at det er vanskelig. ''Det er ikke alltid så lett for deprimerte at det bare er å ta seg sammen så blir alt bedre.'' Det stemmer, men det er fortsatt bare ytterst få som er så dårlige at det er rimelig å sammenlikne med det å nettopp ha mistet et barn. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Det er ikke alltid så lett for deprimerte at det bare er å ta seg sammen så blir alt bedre.'' Det stemmer, men det er fortsatt bare ytterst få som er så dårlige at det er rimelig å sammenlikne med det å nettopp ha mistet et barn. Man kan dermed ikke vise samme ydmykelse for de deprimerte? 0 Siter
frosken Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Man kan dermed ikke vise samme ydmykelse for de deprimerte? ''Man kan dermed ikke vise samme ydmykelse for de deprimerte?'' Jeg har ikke til hensikt å vise_ alle_ de med en depresjonsdiagnose samme omtanke som jeg ville ha vist noen som nettopp har mistet sitt barn, nei. Derimot ønsker jeg vise alle som er deprimerte samme respekt og forståelse som jeg forsøker å vise for mine medmennesker generelt sett. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 ''Man kan dermed ikke vise samme ydmykelse for de deprimerte?'' Jeg har ikke til hensikt å vise_ alle_ de med en depresjonsdiagnose samme omtanke som jeg ville ha vist noen som nettopp har mistet sitt barn, nei. Derimot ønsker jeg vise alle som er deprimerte samme respekt og forståelse som jeg forsøker å vise for mine medmennesker generelt sett. Det er godt du viser respekt og forståelse, men husk at en ikke kan fullt ut forstå det en ikke har opplevd selv. Siden jeg selv har opplevd depresjon har jeg en annen ydmykhet for de som sliter, enn det mange av de som ikke har opplevd det har. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.