Hvis psykologi er et så utrolig populært studie, hvorfor er det så mange som er misfornøyd med hjelpen de får?

[AnonymBruker]

Man må ha noe sånt som 68 poeng i ordinærkvote for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo. Det sier jo seg selv at studiet tiltrekker seg dyktige og motiverte folk.

Hvorfor er psykologi egentlig så ekstremt populært? Er det først og fremst fordi mange synes psykologi og mennesker er interessant, fordi man ønsker et meningsfullt yrke, eller spiller statusen ved det å være psykolog også en stor rolle? Det jeg synes er interessant, er at man samtidig hører ganske mange historier fra mennesker som er misfornøyde med hjelpen de har fått i psykisk helsevern. Noen har gått i behandling i årevis uten å oppleve særlig bedring.

Er det først og fremst helsevesenet som setter begrensningene? Psykologer i det offentlige har begrenset tid, mange pasienter, ventelister, dokumentasjonskrav og nasjonale pasientforløp å forholde seg til. Hvor stor frihet har egentlig en psykolog til å bruke mye tid på én pasient dersom problemene er kompliserte?

Og kanskje også: Er høye karakterer og svært høye opptakskrav nødvendigvis den beste måten å velge ut hvem som kommer til å bli gode kliniske psykologer?

Hva tenker dere?

Anonymkode: 5c79d...daa

[AnonymBruker]

Generelt sett så hører vi jo som regel mer fra de som er misfornøyde enn de som er fornøyde. Det kan gi et skjevt bilde.

Anonymkode: fbdb6...71b

[Ftss]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og kanskje også: Er høye karakterer og svært høye opptakskrav nødvendigvis den beste måten å velge ut hvem som kommer til å bli gode kliniske psykologer?

Hva tenker dere?

Anonymkode: 5c79d...daa

Generelt når det kommer til arbeidslivet og utdanning, så tror jeg ikke karakterer er den beste måten å få de beste folkene på. Jeg har gått ferdig vgs og var aldri noe god på skolen og når jeg tenker tilbake på det er egentlig gode karakterer bare et bevis på at du klarer å gjenta/huske det du har lest i bøkene.

[Anonymos]

Dessverre er det ikke den enkeltes dyktighet og motivasjon alene som bestemmer hvor god behandling en pasient får. Betingelsene i arbeidslivet har alt å si, kanskje spesielt i helsesektoren hvor det stadig kuttes, noe som gjør prioriteringene tøffere og at færre får hjelp: Altså flere misfornøyde. 

[Sokk]

Det er mange gode poenger nevnt ovenfor. Jeg vil legge til to ting.

For det første kan det at man har svært gode karakterer og går på et såkalt elitestudium sammen med andre som befinner seg i samme «boble», føre til at man utvikler en arroganse overfor både pasienter og fagfeltet sitt. Man blir så selvsikker at man mangler ydmykhet og åpenhet for at man kan ta feil. Det er også en fare for at man ser ned på mange av pasientene, som representerer «de andre», som ikke er en del av eliten.

For det andre så er det nok mange som blir motivert til å ta psykologistudiet fordi de har personlige erfaringer med psykiske lidelser. Enten at de har barndomstraumer og/eller har vokst opp med psykisk syke foreldre, eller at de har psykiske utfordringer selv, som f.eks personlighetsforstyrrelser. Ikke alle klarer å holde sine egne utfordringer utenfor jobben, men lar det i stedet utspille seg i relasjoner med pasientene.

Disse tingene kan føre til dårligere behandling av pasientene. Gode karakterer er dessverre ingen garanti for at man blir en dyktig terapeut. 

[AnonymBruker]

Så mange er misfornøyde med hjelpen de har fått fordi de er bortskjemte. Du kan ikke klage på at du ikke har fått hjelp når du har gått i flere år hos psykolog, vært innlagt 5+ ganger eller vært innlagt i flere uker. Da får du ta deg sammen og vær glad du bor i norge og ikke Afrika 

Anonymkode: 3df1a...0e2

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 timer siden):

Det er mange gode poenger nevnt ovenfor. Jeg vil legge til to ting.

For det første kan det at man har svært gode karakterer og går på et såkalt elitestudium sammen med andre som befinner seg i samme «boble», føre til at man utvikler en arroganse overfor både pasienter og fagfeltet sitt. Man blir så selvsikker at man mangler ydmykhet og åpenhet for at man kan ta feil. Det er også en fare for at man ser ned på mange av pasientene, som representerer «de andre», som ikke er en del av eliten.

For det andre så er det nok mange som blir motivert til å ta psykologistudiet fordi de har personlige erfaringer med psykiske lidelser. Enten at de har barndomstraumer og/eller har vokst opp med psykisk syke foreldre, eller at de har psykiske utfordringer selv, som f.eks personlighetsforstyrrelser. Ikke alle klarer å holde sine egne utfordringer utenfor jobben, men lar det i stedet utspille seg i relasjoner med pasientene.

Disse tingene kan føre til dårligere behandling av pasientene. Gode karakterer er dessverre ingen garanti for at man blir en dyktig terapeut. 

Det burde kreves legeerklæring og bevis på at man ikke har noen psykiske diagnoser før man får lov å begynne på psykologistudiet.

Når man ikke får lov å være politi eller i militæret når man har diagnoser burde det ihvertfall være det samme hos psykologer som jobber med sårbare.

Anonymkode: 3df1a...0e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så mange er misfornøyde med hjelpen de har fått fordi de er bortskjemte. Du kan ikke klage på at du ikke har fått hjelp når du har gått i flere år hos psykolog, vært innlagt 5+ ganger eller vært innlagt i flere uker. Da får du ta deg sammen og vær glad du bor i norge og ikke Afrika 

Anonymkode: 3df1a...0e2

At folk har fått behandling betyr ikke at de har fått riktig behandling.

Anonymkode: 1de4d...5cc

[Grendel]

Jeg tror det ligger en tvilsom antagelse om at alle problemer kan løses med dagens kunnskap, bare man setter på nok ressurser.

Jeg mener vi må bruke mye mer ressurser på helse og omsorg fremover. Samtidig tror jeg at uansett hvor mye vi bruker så vil det aldri være nok. Man vil alltid måtte prioritere og si nei til noen .

[nachnoo]

Fornøydhet er generelt og uavhengig om det er med ferieturen, partneren, den nye bilen eller psykoterapi forholdet mellom forventninger og subjektiv opplevelse.

I svært mange tilfeller mener jeg at personer har for store forventninger til hva psykoterapi kan utrette. Blant annet mener jeg at folk undervurderer betydningen av egen innsats i terapien. Det er ikke som ved blindtarmbetennelse at en kun møter opp, så fikser kirurgen resten.

Jeg har jobbet med mange nyutdannede psykologer, og de aller fleste er svært flinke. Dessverre er det noen få som er ideologisk forstyrret og forholder deg til sin egen tro/overbevisning og ikke til evidence based treatment/vitenskapelig dokumentert behandlig.

[Ftss]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Fornøydhet er generelt og uavhengig om det er med ferieturen, partneren, den nye bilen eller psykoterapi forholdet mellom forventninger og subjektiv opplevelse.

I svært mange tilfeller mener jeg at personer har for store forventninger til hva psykoterapi kan utrette. Blant annet mener jeg at folk undervurderer betydningen av egen innsats i terapien. Det er ikke som ved blindtarmbetennelse at en kun møter opp, så fikser kirurgen resten.

Jeg har jobbet med mange nyutdannede psykologer, og de aller fleste er svært flinke. Dessverre er det noen få som er ideologisk forstyrret og forholder deg til sin egen tro/overbevisning og ikke til evidence based treatment/vitenskapelig dokumentert behandlig.

Prater om egeninnsats så er det kanskje derfor jeg har inntrykk av at flere får mer effektiv hjelp av private psykologer da man faktisk må betale selv og mest sannsynlig vil være mer motivert også. Hos det offentlige kan man jo bli henvist også er man kanskje ikke helt klar for å åpne seg eller motivert for å gjøre en forandring. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Fornøydhet er generelt og uavhengig om det er med ferieturen, partneren, den nye bilen eller psykoterapi forholdet mellom forventninger og subjektiv opplevelse.

I svært mange tilfeller mener jeg at personer har for store forventninger til hva psykoterapi kan utrette. Blant annet mener jeg at folk undervurderer betydningen av egen innsats i terapien. Det er ikke som ved blindtarmbetennelse at en kun møter opp, så fikser kirurgen resten.

Jeg har jobbet med mange nyutdannede psykologer, og de aller fleste er svært flinke. Dessverre er det noen få som er ideologisk forstyrret og forholder deg til sin egen tro/overbevisning og ikke til evidence based treatment/vitenskapelig dokumentert behandlig.

Sier dere det til pasientene i første behandlingstime? At dere forventer betydelig egeninnsats.

Anonymkode: de1fc...914

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sier dere det til pasientene i første behandlingstime? At dere forventer betydelig egeninnsats.

Anonymkode: de1fc...914

Jeg og de rundt meg sier det. Hva andre gjør, vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (12 minutter siden):

Jeg og de rundt meg sier det. Hva andre gjør, vet jeg ikke.

For meg er det en selvfølge, men jeg tenker at dere burde lære det på studiet.

Anonymkode: de1fc...914

[psykedeliker]

nachnoo skrev (4 timer siden):

I svært mange tilfeller mener jeg at personer har for store forventninger til hva psykoterapi kan utrette.

Det er uansett den profesjonelle part som må ta initiativ til en forventningsavklaring i starten av behandlingsløpet, fordi kunnskapsmangel og/eller feillæringer kan være en del av pasientens problematikk.

[Worrisome_plenty]

Det med at få er fornøyde er vel at kapasiteten for mange aldri kan bli stor nok. Noen ønsker å gå i terapi i mange år.. Skulle alle fått det de ønsker seg, ville det nok kreve betydelig større årskull.

[AnonymBruker]

Lederen ved det lokale dps (et av landets største) gikk ut i avisen og sa at målet med behandlingen ved dps var ikke å gjøre pasienten frisk. Det er ikke meningen at folk skal bli friske av behandlingen på DPS.

Jeg tenker at dette strider med forventningen hos folk flest. Man har gjerne en forventning om at man skal få behandling til man er frisk. 

Anonymkode: f1294...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Lederen ved det lokale dps (et av landets største) gikk ut i avisen og sa at målet med behandlingen ved dps var ikke å gjøre pasienten frisk. Det er ikke meningen at folk skal bli friske av behandlingen på DPS.

Jeg tenker at dette strider med forventningen hos folk flest. Man har gjerne en forventning om at man skal få behandling til man er frisk. 

Anonymkode: f1294...7dd

Så hva er målet? Å bli bedre/få verktøy?

Anonymkode: de1fc...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Så hva er målet? Å bli bedre/få verktøy?

Anonymkode: de1fc...914

Det husker jeg ikke hva han sa. Men det er vel bedre funksjon som er målet. 

 

Anonymkode: f1294...7dd

[AnonymBruker]

Nesten det eneste man får er piller og eller CBT.  CBT er for sånne som meg en ganske simpel og primitiv uhjelpsom metode. Funker ikke for alle. 

Er samme jeg lurer på om leger.leger skal vel være de flinkeste. Men mange er dårlige. 

Anonymkode: f1f27...833