Gå til innhold

Utfordringer når mor er syk.


Anbefalte innlegg

Som noen sikkert har fått med seg, så har jeg ME. Det gjør at jeg har en sterkt økt trettbarhet og blir veldig fort sliten, har mye smerter og en hel haug med andre symptomer jeg ikke orker å ramse opp nå ;)

Saken er den at sønnen min som blir 7 i høst har så lyst til å være med på masse forskjellig av fritidsaktiviteter.

De medfører forskjellig grad av foreldredeltagelse og reising.

Han vil gjerne svømme. Det vil i år være 1 gang i uka, jeg kan sitte rolig innendørs og kan takle det en times tid. Men, så blir det stevner, og da blir det reising - minst 1 time, ofte 2. Ofte går stevnene over flere dager. Jeg klarer for det første ikke å kjøre så langt, og klarer definitivt ikke å sove over på luftmadrass i klasserom.

Han vil gjerne på tae kwon doe. Det er 1,5 time 2 ganger i uka. Jeg er skeptisk til om jeg klarer det. Foreldrene må være tilstede, i alle fall de første årene. Jeg takler dårlig mye lyd og ekko. Der er det også stevner, hvor man gjerne må reise 2-3 timer - og noen ganger ligge over. Av og til kjører de buss - det kan jeg klare på gode dager.

Han vil gjerne være med på guttedans. Det er 1 time i uka. Det er oppvisning 2 ganger i året, og lite vi foreldre behøver å gjøre. Som syk får jeg fritak for det som må gjøres i forbindelse med oppvisningene.

Han er flink i div. friidretter, og liker det godt. Men, det krever også trening flere ganger i uka, stor foreldredeltagelse, mange stevner og ikke minst - å måtte stå ute i regn og sol. Jeg takler veldig dårlig å bli kald, og kan ikke stå/gå mer enn maks 15-30 minutter. Kan jo ha med stol, men da blir jeg jo fort kald.

Jeg høres fryktelig sutrete ut nå, og jeg beklager det, men slik jeg ser det så føler jeg at jeg bør styre ham mot dansingen. Og så får jeg så dårlig samvittighet, for han ville helt sikkert storkost seg med de andre idrettene også - og det vil være mer utfordrende for ham (slik jeg har sett guttegruppene på kulturskolen...).

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Kanskje bare få ut litt gruff.

Skulle ønske mannen min jobbet her og ikke pendlet. Skulle ønske jeg hadde en frisk klone, eller jeg skulle jo absolutt helst ønsket at jeg var frisk...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/383113-utfordringer-n%C3%A5r-mor-er-syk/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 100
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • jubalong70

    45

  • stjernestøv

    4

  • Mammantil3

    3

  • rudolfine

    2

Med alle de aktivitetene der må du ikke bare være frisk, men også verdens sterkeste blekksprut på land! :0)

Han må velge EN aktivitet. Synes jeg. Han er bare sju år. Og da bør det være en nyttig aktivitet, som gir fysisk fostring, sosialisering, rutiner og ikke så fryktelig mye farking etter veien. Og så bør det være umulig å hoppe av før han har fullført minst et år.

Jeg har en liten drømmeprinsesse som gjerne kunne byttet aktivitet en gang i uka...Og vært med på noe hver eneste dag. Sier seg selv at her må det administreres og settes grenser. ;0P Og det viser seg at hun trives veldig godt, om hun protesterer aldri så høyt hver eneste gang..

Så velg noe dere ALLE kan leve med. Det bør pjokken og forstå når han får det forklart.

Men jeg skjønner følelsen din godt.

Har mannen din mulighet til å bytte jobb slik at han slipper pendling?

Tror du trenger en mann hjemme på kveldene for at barna ikke skal blir for skadelidene. Event om dere har familie som kan stille opp, men det er ofte vanskelig når det blir på fast basis.

Gjest Nickløsheletida

Hva med mannen din? Pendler han fortsatt?

I fjor var det unntakstilstand hos oss. Jeg har også en pendlermann. Det går for en periode, men det kunne ikke fortsatt slik i lengden.

Hvis mannen din pendler, synes jeg han nå burde prøve og finne en jobb hjemme, slik at ungene kan bli ivaretatt. Dere kan da ikke ha det slik over lang tid?

Gjest bluesnorway

Jeg skjønner deg godt, jeg. Jeg tenker det er viktig at dere velger en aktivitet som også tar hensyn til din kapasitet. Det med dans høres jo ut som en mulighet, eller? I dagens samfunn er det en trend at unger skal være med på drøssevis av organiserte aktiviteter, altfor mye etter manges mening. Så man har lov å bremse. Uansett kan jo ikke et barn være med på alt det har lyst til.

En annen mulighet er om du kunne alliert deg med en ungdom og/eller slektning, som kunne få litt betaling mot å følge barnet ditt fast til en aktivitet en gang i uken. Hva med å henge opp en lapp på butikken? Eller, er det noen av din sønns kamerater som går på en aktivitet, og hvor foreldrene kjenner til din situasjon og kan følge til og fra?

Du ville sikkert kunne hatt krav på støttekontakt til sønnen din, som kunne gjøre det samme. Men ikke alle har jo god erfaring med barnevernet og ME. Så undersøk litt først.

Mange skoler har også spennende aktiviteter i SFO-tiden, som man kan melde seg på.

Har man en kronisk sykdom, så er det viktig å dra inn støttepersoner og nærmiljøet. Det vet jeg mye om, men vil ikke bli så personlig her på nettet. Hvis du har lyst til å skrive til meg, så er min adresse [email protected]

Gjest bluesnorway

Jeg skjønner deg godt, jeg. Jeg tenker det er viktig at dere velger en aktivitet som også tar hensyn til din kapasitet. Det med dans høres jo ut som en mulighet, eller? I dagens samfunn er det en trend at unger skal være med på drøssevis av organiserte aktiviteter, altfor mye etter manges mening. Så man har lov å bremse. Uansett kan jo ikke et barn være med på alt det har lyst til.

En annen mulighet er om du kunne alliert deg med en ungdom og/eller slektning, som kunne få litt betaling mot å følge barnet ditt fast til en aktivitet en gang i uken. Hva med å henge opp en lapp på butikken? Eller, er det noen av din sønns kamerater som går på en aktivitet, og hvor foreldrene kjenner til din situasjon og kan følge til og fra?

Du ville sikkert kunne hatt krav på støttekontakt til sønnen din, som kunne gjøre det samme. Men ikke alle har jo god erfaring med barnevernet og ME. Så undersøk litt først.

Mange skoler har også spennende aktiviteter i SFO-tiden, som man kan melde seg på.

Har man en kronisk sykdom, så er det viktig å dra inn støttepersoner og nærmiljøet. Det vet jeg mye om, men vil ikke bli så personlig her på nettet. Hvis du har lyst til å skrive til meg, så er min adresse [email protected]

Det skulle selvsagt være [email protected]

Annonse

Må først bare si at du sutrer jo slett ikke, dette er fakta for deg og dine akkurat nå - og det er noe helt annet enn sutring! (Også syns jeg det er så utrolig kjedelig at du har blitt syk...)

Som EnolaGay sier, èn aktivitet bør være nok når man er 7 år. Han skal ha tid til både skolearbeid og frilek også, og personlig syns jeg det er viktig at ungene ikke er overorganisert fra de kan gå. :-)

Når det gjelder å følge opp aktivietene, så tenker jeg at enten må mannen din rett og slett skifte jobb, sønnen må velge det du kan greie å følge ham på - eller min favoritt: Dere må betale noen for å følge ham.

Rett og slett leie "barnevakt" som følger han til og er tilstede på aktiviteten, og har du en god dag kan du også bli med. Forklare situasjonen til trenerne, så tipper jeg det vil være i den skjønneste orden.

Jeg er enig med andre her i at en 7-åring ikke trenger å være med på mange aktiviteter.

Er ikke mannen din hjemme i helgene heller? Han burde jo kunne ta helge-aktivitetene i hvertfall. Jeg synes mannen din bør vurdere om han kan få en jobb uten pendling, ellers så synes jeg dere bør prøve å få leid inn hjelp. Slik som jeg kjenner ME er du helt nødt til å følge kroppen din, ellers vil overskuddet du har til barna forsvinne helt.

I en familie vi kjenner hvor mor fikk ME, måtte faktisk mannen bytte jobb for å få familielivet til å gå rundt. De har ett barn som deltar i begrensede aktiviteter, men hans svært ansvarsfulle stilling med mange lange dager var ikke lenger mulig å ha når mor var såpass dårlig.

Gjest hos oss

Det er viktig at du og mannen din setter dere ned sammen, og ser konkret på disse tingene, og finner ulike løsninger, og bestemmer hva som er overkommelig, og hva som ikke er det.

Mine barn svømte i flere år, en gang i uken, før det ble et krav / en nødvendighet å være med på stevner, og selv da var det veldig få stevner (to i året). Snakk med svømmeklubben, og hør hvordan det er hos dere, om hvor mange som faktisk er med på stevner når de er syv år. Han behøver ikke å være i den gruppen som er med på mange stevner, hvis det er en stor gruppe som ikke er med på stevner så tidlig.

Det virker som du tar problemleme som kan oppstå, om et halvt år eller tre år, inn over deg allerede nå.

(OK, så er det en danseforestilling før jul og før sommeren, i fjor opplevde jeg at jeg hadde omganssyke før jul og var på seminar med jobben før sommeren, og gikk glipp av begge forestillingene, selv om jeg pleier å prioritere disse høyt. Så det kan skje uansett). Er det viktigst å få danse en gang i uken, eller å la være å danse fordi mor kanskje ikke få vært med på forestillingen?)

Ser man for seg langvarig sykdom, så er det ikke bare du og barna som revurdere hva dere kan være med på, mannen din må snakke med sin jobb, og se på mulighetene for en jobb som gir mer stabil tid hjemme det neste året. Selv om det medfører mindre lønn eller mindre spennende oppgaver for en periode.

Er det noen av (klasse)kameratenes foreldre dere kan spørre om hjelp? Som allikevel kjører sin pode til trening og kan ta med deres dette semesteret, til dere ser hvordan ting utvikler seg? Kanskje det er pappaen som kan sende en mail til de andre fedrene og høre om dette?

Naboen vår får en av assistenetene som jobber i barnehagen like ved (og som kjenner datteren fra hun gikk der) til å komme hjem til dem en ettermiddag i uken og følge henne på en aktivitet og hjem igjen. De ar tre barn, og en mor som ofte jobber sene vakter, og betaler heller for hjelp for at datterens skal kunne være med på dette.

Med alle de aktivitetene der må du ikke bare være frisk, men også verdens sterkeste blekksprut på land! :0)

Han må velge EN aktivitet. Synes jeg. Han er bare sju år. Og da bør det være en nyttig aktivitet, som gir fysisk fostring, sosialisering, rutiner og ikke så fryktelig mye farking etter veien. Og så bør det være umulig å hoppe av før han har fullført minst et år.

Jeg har en liten drømmeprinsesse som gjerne kunne byttet aktivitet en gang i uka...Og vært med på noe hver eneste dag. Sier seg selv at her må det administreres og settes grenser. ;0P Og det viser seg at hun trives veldig godt, om hun protesterer aldri så høyt hver eneste gang..

Så velg noe dere ALLE kan leve med. Det bør pjokken og forstå når han får det forklart.

Men jeg skjønner følelsen din godt.

Jeg var visst litt uklar. Det er ikke snakk om at han skal velge alle! Huff, nei :)

Men dette er ting han har lyst til, og teoretisk kan velge mellom. Men jeg har lyst til å legge føringer basert på min helse, og det synes jeg er så trist :(

Har mannen din mulighet til å bytte jobb slik at han slipper pendling?

Tror du trenger en mann hjemme på kveldene for at barna ikke skal blir for skadelidene. Event om dere har familie som kan stille opp, men det er ofte vanskelig når det blir på fast basis.

Den saken jobbes med. Han jobber i utlandet, og det er ingen muligheter for å ta med den jobben hit vi bor.

Skal han jobbe her vi bor, medfører det et signifikant lønnstap. Nå skal jeg over på AAP også, og får ned minst 60% i lønn...

Gjest Tante Navn

Jeg var visst litt uklar. Det er ikke snakk om at han skal velge alle! Huff, nei :)

Men dette er ting han har lyst til, og teoretisk kan velge mellom. Men jeg har lyst til å legge føringer basert på min helse, og det synes jeg er så trist :(

''Men jeg har lyst til å legge føringer basert på min helse, og det synes jeg er så trist :(''

Det er du ikke den første personen som har måttet gjøre.

Men kjære jubalong, han er jo bare 7 år? Du trenger da ikke ha dårlig samvittighet i det heletatt for at han ikke får værre med på 4(!) organiserte aktiviteter?!

''Svømming'' Ser du nevner stevner i helgene betyr det at han svømmer godt? Om ikke ville jeg sendt han på svømmekurs/ svømmetrening for å få inn teknikk tidlig. Så får stevner komme senere (når han selv kan ferdes med buss)

''Tae kwon doe'' Det er ikke noe problem å begynne når du er feks 10 på dette.

''Guttedans'' Dersom han ikke er fornøyd med kun å svømme høres dette ut som det som passer dere (ikke bare ta hensyn til han) best . Vår jr gikk på ishockey og fotball, men det året han gikk på svømming droppet vi hockey. Det blir rett og slett for mye organisert aktivitet for dem syns jeg.

''Friidrett'' Sjekk om det er noen sommertilbud - det er det iallefall her. Type én kompakt uke med friidrettsskole etter skoleslutt.

Ellers er jeg enig med de andre i at du må ta en prat med mannen din, han burde nok søke jobb som gjør det mulig å være mer hjemme nå :)

Annonse

Det er begrenset hvor mange stevner en 7-åring trenger å være med på, uansett idrett. Og ved helgearrangementer vil det alltid være noen foreldre som ikke kan stille 100% selv, men må la sitt barn sitte på med noen andre. Så jeg synes du skal tenke mest på det som skjer i en vanlig treningsuke, ikke på en mulig NM-helg om tre år.

Ut fra beskrivelsen din og den totalbelastningen jeg gjetter på at det vil bli, ville jeg latt ham få velge mellom enten svømming og dans - som tilsammen nesten ikke blir noe mer enn kun svømmingen - eller (bare) friidrett.

Da forutsetter jeg at det er noen foreldre du kjenner litt, som har barn på alle disse aktivitetene, slik at det vil være mulig å dele på belastningen litt når det er nødvendig.

Hvis friidrett ikke er helårs i deres klubb, kan du evt. ta den debatten til våren.

Jeg var visst litt uklar. Det er ikke snakk om at han skal velge alle! Huff, nei :)

Men dette er ting han har lyst til, og teoretisk kan velge mellom. Men jeg har lyst til å legge føringer basert på min helse, og det synes jeg er så trist :(

Du har jo ikke noe valg da, man strekker seg jo så langt man orker ev kan for ungene sine.

Jeg har faktisk ikke så dårlig samvittighet fordi skoler og idrettsplasser og andre barneaktiviteter ikke har vært tilrettelagt for rullestoler. Men jeg synes kanskje at de som bestemmer burde ha dårlig samvittighet.

Men jeg kjenner folk som har gitt ungene sine til barnevernet pga at de følte at de ikke klarte å gjøre de riktige tingene og det hadde aldri jeg klart så egentlig er jeg nok litt egoistisk

Hva med mannen din? Pendler han fortsatt?

I fjor var det unntakstilstand hos oss. Jeg har også en pendlermann. Det går for en periode, men det kunne ikke fortsatt slik i lengden.

Hvis mannen din pendler, synes jeg han nå burde prøve og finne en jobb hjemme, slik at ungene kan bli ivaretatt. Dere kan da ikke ha det slik over lang tid?

Han pendler, men prøver å finne løsninger for å komme hjem.

Det er ikke mange jobber her vi bor, og når han slutter der han er, så mister vi den eneste inntekten vi har.

Jeg går over på AAP nå, og vet ikke hva jeg får utbetalt, men det er basert på det jeg tjente som student...

Men planene er der :) Vi er enige om det begge to.

Den saken jobbes med. Han jobber i utlandet, og det er ingen muligheter for å ta med den jobben hit vi bor.

Skal han jobbe her vi bor, medfører det et signifikant lønnstap. Nå skal jeg over på AAP også, og får ned minst 60% i lønn...

''Nå skal jeg over på AAP også, og får ned minst 60% i lønn...''

Oj, hvorfor så mye? Vanligvis sitter man igjen med 66 % av lønna, med mindre man har tjent vanvittig mye og ender med høyest mulig sats som utgjør prosentvis mindre av tidligere lønn.

Gjest ME, myself I

Hei jubalong70. Åh, jeg bare måtte svare deg - kan si med det samme at jeg ikke har noe fornuftig svar, men disse tankene kjenner jeg sterkt igjen. Jeg har også ME, og vet hvordan det er å vere frisk til sinns, men ikke kunne engang løfte hodet for å prate. Nå er jeg i fin form, og det er så deilig. Jeg har lyst å fortelle hva som hjalp meg. Et omdiskutert emne, som mange ME'ere er motstridere av. Jeg var vel der selv, tildels. Neida, ikke lightning (husker ikke ordet engang;)) Men medisin. Inderal Retard og Catapresan, det funker for meg, og det er et liv før og et liv etter. Fullstendig. Nå må du sikkert sjekkes hit og dit før du eventuelt kan begynne på slik medisin, men kanskje det kan være verdt en diskusjon med legen din..?

Ellers så synes jeg Mammantil3 kom med et glimrende forslag. Innleigd barnevakt, til slike formål. Dersom mannen din vil fortsette å pendle, tjener han kanskje godt og vil forhåpentligvis ha mulighet til å prioritere dette, for både sønnen deres sin del, og for hele familien. Humøret vil nok stige så snart en ser sin sønn strålende glad, og glede er som kjent et viktig ledd i det å bli bedre. Er forøvrig enig i at her må det velges. For mange aktiviteter blir fort stress, ikke positivt for gutten heller. Tenker jag :)

Ikke mye fornuftig jeg hadde å komme med, men ønsker deg inderlig god bedring. Og prøv å ikke ha så dårlig samvittighet som vi mødre er superflinke til å ha.

Må først bare si at du sutrer jo slett ikke, dette er fakta for deg og dine akkurat nå - og det er noe helt annet enn sutring! (Også syns jeg det er så utrolig kjedelig at du har blitt syk...)

Som EnolaGay sier, èn aktivitet bør være nok når man er 7 år. Han skal ha tid til både skolearbeid og frilek også, og personlig syns jeg det er viktig at ungene ikke er overorganisert fra de kan gå. :-)

Når det gjelder å følge opp aktivietene, så tenker jeg at enten må mannen din rett og slett skifte jobb, sønnen må velge det du kan greie å følge ham på - eller min favoritt: Dere må betale noen for å følge ham.

Rett og slett leie "barnevakt" som følger han til og er tilstede på aktiviteten, og har du en god dag kan du også bli med. Forklare situasjonen til trenerne, så tipper jeg det vil være i den skjønneste orden.

Takk for omtanken og forståelsen :)

Jeg har ikke tenkt tanken om å ha noen andre til å følge, så jeg skal smake litt på det. Ikke umulig at det blir det.

Skal også snakke litt med ham. Han ble veldig glad da han kom inn på guttegruppa på dans, så kanskje det hele løser seg veldig greit.

Det er ikke aktuelt at han driver med mange ting. Jeg mener også at det må være mye tid til lekser og ikke minst frilek. Han elsker også det :)

Godt å få innspill :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...