Utfordringer når mor er syk.

[jubalong70]

Jeg er enig med andre her i at en 7-åring ikke trenger å være med på mange aktiviteter.

Er ikke mannen din hjemme i helgene heller? Han burde jo kunne ta helge-aktivitetene i hvertfall. Jeg synes mannen din bør vurdere om han kan få en jobb uten pendling, ellers så synes jeg dere bør prøve å få leid inn hjelp. Slik som jeg kjenner ME er du helt nødt til å følge kroppen din, ellers vil overskuddet du har til barna forsvinne helt.

I en familie vi kjenner hvor mor fikk ME, måtte faktisk mannen bytte jobb for å få familielivet til å gå rundt. De har ett barn som deltar i begrensede aktiviteter, men hans svært ansvarsfulle stilling med mange lange dager var ikke lenger mulig å ha når mor var såpass dårlig.

Vi er i en planleggings og tenkefase når det gjelder mannen min sin jobbing. Han har lenge ønsket å få jobbe her, men det er ingen jobber... Men det kan virke som om det tvinger seg frem noe likevel.

I fjor gikk gutten på vannpolo. Da var det trening på søndager, og dit ble mannen min med. Fungerte veldig greit.

Jeg tror likevel ikke han, så lenge han pendler, har så lyst til å bruke hver til annenhver helg på å være bortreist. Han er veldig hjemmekjær

Og du har rett, jeg må være litt streng med hva jeg bruker energien min på. Jeg vil absolutt ikke bli dårligere enn jeg er på det dårligste nå - det går bare ikke. (For da er jeg sengeliggende, men bare for noen timer om gangen.)

[jubalong70]

Det er viktig at du og mannen din setter dere ned sammen, og ser konkret på disse tingene, og finner ulike løsninger, og bestemmer hva som er overkommelig, og hva som ikke er det.

Mine barn svømte i flere år, en gang i uken, før det ble et krav / en nødvendighet å være med på stevner, og selv da var det veldig få stevner (to i året). Snakk med svømmeklubben, og hør hvordan det er hos dere, om hvor mange som faktisk er med på stevner når de er syv år. Han behøver ikke å være i den gruppen som er med på mange stevner, hvis det er en stor gruppe som ikke er med på stevner så tidlig.

Det virker som du tar problemleme som kan oppstå, om et halvt år eller tre år, inn over deg allerede nå.

(OK, så er det en danseforestilling før jul og før sommeren, i fjor opplevde jeg at jeg hadde omganssyke før jul og var på seminar med jobben før sommeren, og gikk glipp av begge forestillingene, selv om jeg pleier å prioritere disse høyt. Så det kan skje uansett). Er det viktigst å få danse en gang i uken, eller å la være å danse fordi mor kanskje ikke få vært med på forestillingen?)

Ser man for seg langvarig sykdom, så er det ikke bare du og barna som revurdere hva dere kan være med på, mannen din må snakke med sin jobb, og se på mulighetene for en jobb som gir mer stabil tid hjemme det neste året. Selv om det medfører mindre lønn eller mindre spennende oppgaver for en periode.

Er det noen av (klasse)kameratenes foreldre dere kan spørre om hjelp? Som allikevel kjører sin pode til trening og kan ta med deres dette semesteret, til dere ser hvordan ting utvikler seg? Kanskje det er pappaen som kan sende en mail til de andre fedrene og høre om dette?

Naboen vår får en av assistenetene som jobber i barnehagen like ved (og som kjenner datteren fra hun gikk der) til å komme hjem til dem en ettermiddag i uken og følge henne på en aktivitet og hjem igjen. De ar tre barn, og en mor som ofte jobber sene vakter, og betaler heller for hjelp for at datterens skal kunne være med på dette.

Takk for nyttig innspill.

Vi vurderer stadig, og det virker som om det tvinger seg frem at han må slutte i jobben.

Du kan også ha rett i at jeg bekymrer meg litt på forskudd (Flink til slikt )

Niesen min svømmer i den klubben, og det var stevner rett som det var da hun begynte (da hun var 7), men det er jo ikke sikkert det er noe de må. Skal undersøke litt.

Dansingen ser jeg på som det minste problemet. Forestillingene skal jeg nok klare å få med meg, så sjeldne som de er

[Gjest GA]

Nå må du ta hensyn til deg selv Jubalong! Guttungen er jo bare 7, det er ikke noen krise om han må vente med friidrett og kampsport til han er f.eks 9 eller 10. Hvis du sliter deg ut nå kan du ende opp som mye sykere, og da greier du ikke følge opp noe tilslutt!

Sats på svømming eller barnedans, så følger du opp det du orker (eller helst litt mindre enn du orker), allierer deg med andre foreldre og får en ordning med dem. Sikkert noen som skal samme vei og som har forståelse for at det kan bli vanskelig med oppfølging når man er syk.

[jubalong70]

Men kjære jubalong, han er jo bare 7 år? Du trenger da ikke ha dårlig samvittighet i det heletatt for at han ikke får værre med på 4(!) organiserte aktiviteter?!

''Svømming'' Ser du nevner stevner i helgene betyr det at han svømmer godt? Om ikke ville jeg sendt han på svømmekurs/ svømmetrening for å få inn teknikk tidlig. Så får stevner komme senere (når han selv kan ferdes med buss)

''Tae kwon doe'' Det er ikke noe problem å begynne når du er feks 10 på dette.

''Guttedans'' Dersom han ikke er fornøyd med kun å svømme høres dette ut som det som passer dere (ikke bare ta hensyn til han) best . Vår jr gikk på ishockey og fotball, men det året han gikk på svømming droppet vi hockey. Det blir rett og slett for mye organisert aktivitet for dem syns jeg.

''Friidrett'' Sjekk om det er noen sommertilbud - det er det iallefall her. Type én kompakt uke med friidrettsskole etter skoleslutt.

Ellers er jeg enig med de andre i at du må ta en prat med mannen din, han burde nok søke jobb som gjør det mulig å være mer hjemme nå

Jeg var nok litt uklar, for det har ikke vært snakk om at han skal være med på alle aktivitetene

Det er mer at jeg føler jeg legger føringer på ham for å velge det som er lettest for meg, og det synes jeg er litt trist.

Han har gått på vannpolo i 2 år, og svømmer godt. Han ønsket ikke å fortsette med vannpolo, men heller gå over til svømming.

Men han ble også veldig glad da han fikk vite han hadde kommet inn på dansen. Vi får se.

I forhold til mannen min sin jobb, så er det ikke så lett som at han bare kan søke ny jobb. da vil det i så fall dreie seg om butikkjobb eller telefonsalg - noe som ikke frister ham så veldig. Men vi er enige om at noe må skje ganske fort. Han er veldig lei av pendlingen selv også, så det står ikke på ham

[jubalong70]

Det er begrenset hvor mange stevner en 7-åring trenger å være med på, uansett idrett. Og ved helgearrangementer vil det alltid være noen foreldre som ikke kan stille 100% selv, men må la sitt barn sitte på med noen andre. Så jeg synes du skal tenke mest på det som skjer i en vanlig treningsuke, ikke på en mulig NM-helg om tre år.

Ut fra beskrivelsen din og den totalbelastningen jeg gjetter på at det vil bli, ville jeg latt ham få velge mellom enten svømming og dans - som tilsammen nesten ikke blir noe mer enn kun svømmingen - eller (bare) friidrett.

Da forutsetter jeg at det er noen foreldre du kjenner litt, som har barn på alle disse aktivitetene, slik at det vil være mulig å dele på belastningen litt når det er nødvendig.

Hvis friidrett ikke er helårs i deres klubb, kan du evt. ta den debatten til våren.

Tusen takk for godt innspill. Skal ta det med meg

[jubalong70]

Hei jubalong70. Åh, jeg bare måtte svare deg - kan si med det samme at jeg ikke har noe fornuftig svar, men disse tankene kjenner jeg sterkt igjen. Jeg har også ME, og vet hvordan det er å vere frisk til sinns, men ikke kunne engang løfte hodet for å prate. Nå er jeg i fin form, og det er så deilig. Jeg har lyst å fortelle hva som hjalp meg. Et omdiskutert emne, som mange ME'ere er motstridere av. Jeg var vel der selv, tildels. Neida, ikke lightning (husker ikke ordet engang;)) Men medisin. Inderal Retard og Catapresan, det funker for meg, og det er et liv før og et liv etter. Fullstendig. Nå må du sikkert sjekkes hit og dit før du eventuelt kan begynne på slik medisin, men kanskje det kan være verdt en diskusjon med legen din..?

Ellers så synes jeg Mammantil3 kom med et glimrende forslag. Innleigd barnevakt, til slike formål. Dersom mannen din vil fortsette å pendle, tjener han kanskje godt og vil forhåpentligvis ha mulighet til å prioritere dette, for både sønnen deres sin del, og for hele familien. Humøret vil nok stige så snart en ser sin sønn strålende glad, og glede er som kjent et viktig ledd i det å bli bedre. Er forøvrig enig i at her må det velges. For mange aktiviteter blir fort stress, ikke positivt for gutten heller. Tenker jag

Ikke mye fornuftig jeg hadde å komme med, men ønsker deg inderlig god bedring. Og prøv å ikke ha så dårlig samvittighet som vi mødre er superflinke til å ha.

Sender deg en stor klem. Kjenner det er godt å "snakke" med noen som vet hva ME faktisk er

Jeg skal sjekke ut de medisinene og finne ut litt mer om dem. Hva hjelper de mot, og hvordan har du merket bedring?

Lightning Process er det største humbuget på denne jord, så det er ikke aktuelt

[jubalong70]

Nå må du ta hensyn til deg selv Jubalong! Guttungen er jo bare 7, det er ikke noen krise om han må vente med friidrett og kampsport til han er f.eks 9 eller 10. Hvis du sliter deg ut nå kan du ende opp som mye sykere, og da greier du ikke følge opp noe tilslutt!

Sats på svømming eller barnedans, så følger du opp det du orker (eller helst litt mindre enn du orker), allierer deg med andre foreldre og får en ordning med dem. Sikkert noen som skal samme vei og som har forståelse for at det kan bli vanskelig med oppfølging når man er syk.

Blir på gråten av all støtten og gode forslag jeg får

Tusen takk Og som vanlig har du gode tanker og vettuge svar

[Gjest Shira :o)]

Siden han er 7 år, så kan han ikke være med på alt. Prat med han og øv mildt press på det du ser vil fungere, både for han og for deg.

I svømming, er det mye stevner? Da guttungen gikk var det lite stevner og der var ikke alle foreldre med, vi ble oppfordret til å ikke stille alle pga plass.

Kjenner du andre foreldre, som du kan alliere deg med og få hjelp? I perioder jeg har vært skral har andre stilt opp. Så har jeg gjort noe annet tilbake senere, i en god periode. Som nå, venninna mi som kjører meg hit og dit når jeg ikke orker, skal jeg hjelpe med noe mat til en navnefest. Da karbonader som jeg kan lage på en god dag og så fryse ned.

Ser du tankegangen?

Dansing er forresten kjempekjekt! Guttungen var med en stund, og forestillingen var utrolig bra. Det krevde også minimalt av oss foreldre.

Du sutrer ikke. Du tar bare opp problemstillinger. Men nå er det sånn at siden gutten bare er 7, så hadde nok de fleste av oss, uansett form, måtte si at en kan ikke være med på alt.

En må velge, det er jo noe av det kjipte med å bli eldre. ;o) I allefall i følge guttungen vår!

Har dere godt nettverk? Venner og familie? Det er vanskelig å be om hjelp, men det kan være gull verdt med litt hjelp. Jeg er så glad for at jeg nå kan hjelpe tilbake ei venninne, ikke store greiene, men jeg forer barna før de skal på klatrekurs (lite tips der, på gode dager kan jeg lage former med fiskegrateng f.eks som jeg fryser, da har jeg lett og god middag senere, men vet ikke om du har overskuddet til det).

Så til slutt. God klem til Jubalong! Det er lurt å snakke om disse tankene, for da får du dem ut og sortert dem litt.

[Gjest GA]

Blir på gråten av all støtten og gode forslag jeg får

Tusen takk Og som vanlig har du gode tanker og vettuge svar

:-)

Dette er en skikkelig møkkasjukdom :-( All vanlig logikk blir snudd helt på hodet...

Vil bare tilføye at guttungen min som var hjemme fra skolen i hele 7. klasse nå har blitt _mye_ friskere. Han har vi aldri pushet, han har bare vært med på det han har vært i form til. (i motsetning til søstras tilfelle som vi brukte noen måneder på å forstå). I fjor høst var han så svimmel og slapp at han krabbet fra stua til kjøkkenet, nå spretter han rundt som en frisk 13-åring. Han har tilogmed hatt gym på skolen uten å få symptomøkning!

Jeg tror på aktivitetsavpasning, og å _aldri_ bruke for mye krefter - problemet er bare å vite hvor mye "for mye " er.

[Mirabell]

''Han vil gjerne på tae kwon doe. Det er 1,5 time 2 ganger i uka. Jeg er skeptisk til om jeg klarer det. Foreldrene må være tilstede, i alle fall de første årene. Jeg takler dårlig mye lyd og ekko. Der er det også stevner, hvor man gjerne må reise 2-3 timer - og noen ganger ligge over. Av og til kjører de buss - det kan jeg klare på gode dager.''

Jeg stusser litt over dette, for her er Taekwondo den aktiviteten som krever minst av foreldrene. De skal helst ikke være med på treningene, i hvert fall. Og aldri dugnad, kakebaking eller loddsalg. Og noen av stevnene kan du sikkert alliere deg med andre for kjøring.

[Mrs D]

Sånn på generell basis så mener jeg barn ikke skal være med på alt mulig, en til to aktiviteter pr uke er mer enn nok.

Så får dere komme til et kompromiss med hvilke han skal være med på. Mine går på taekwoon-do, og jeg er ikke til stede på treningene.

[Gjest Kayia]

Jeg var nok litt uklar, for det har ikke vært snakk om at han skal være med på alle aktivitetene

Det er mer at jeg føler jeg legger føringer på ham for å velge det som er lettest for meg, og det synes jeg er litt trist.

Han har gått på vannpolo i 2 år, og svømmer godt. Han ønsket ikke å fortsette med vannpolo, men heller gå over til svømming.

Men han ble også veldig glad da han fikk vite han hadde kommet inn på dansen. Vi får se.

I forhold til mannen min sin jobb, så er det ikke så lett som at han bare kan søke ny jobb. da vil det i så fall dreie seg om butikkjobb eller telefonsalg - noe som ikke frister ham så veldig. Men vi er enige om at noe må skje ganske fort. Han er veldig lei av pendlingen selv også, så det står ikke på ham

''Jeg var nok litt uklar, for det har ikke vært snakk om at han skal være med på alle aktivitetene :)'' Bra jeg misforsto den

''Det er mer at jeg føler jeg legger føringer på ham for å velge det som er lettest for meg, og det synes jeg er litt trist'' Mulig jeg er feil rådgiver her, for jeg så det som min oppgave å legge føringer på jr da han var 7 jeg. Vi ville at han skulle lære god svømmeteknikk, og derfor gikk han på svømmetrening et år (men tror han var blitt 9 da). Skolens svømmeopplæring ville ikke gitt han mye glede i vannet i framtiden for å si det sånn... Ellers gikk han på hockey fra han var 6 og fotball fra han var 8, og også dette var mer eller mindre styrt fra oss voksne. De var fem gutter fra barnehagen som begynte på hockey sammen, men det var ikke en tilfeldighet at fedrene kjente hverandre relativt godt. Han sluttet på hockey i 12-årsalderen, men store og små gutter fortsatte å dra på turer til fjells/ sjøs etc etter dette. Fotball ble motivert fra min side. Dette er en lavinnsatsaktivitet i vår klubb, og gir en bred venneflate. Med en fotball under armen er det lett å få nye venner, og med bane i nabolaget var dette en viktig bli-kjent-arena utenfor det som var organisert. I tillegg meldte vi han på gitarkurs da han var rundt 10 (uten protester selvfølgelig), og jeg har overhodet ingen dårlig samvittighet for å ha utøvd denne motivasjonen (som kanskje kan omtales som en lettere form for manipulasjon...? Derimot har jeg i dag en gitar- og tangentspillende gutt som til enhver tid spiller i et par band og som fremdeles spiller fotball på jr-laget ;-) ''I forhold til mannen min sin jobb, så er det ikke så lett som at han bare kan søke ny jobb. Han er veldig lei av pendlingen selv også, så det står ikke på ham :)'' Skjønner. Håper dere kommer fram til en løsning som gjør det lettere å være deg. Sender med en klem her på tampen jeg

[laban]

Jeg var nok litt uklar, for det har ikke vært snakk om at han skal være med på alle aktivitetene

Det er mer at jeg føler jeg legger føringer på ham for å velge det som er lettest for meg, og det synes jeg er litt trist.

Han har gått på vannpolo i 2 år, og svømmer godt. Han ønsket ikke å fortsette med vannpolo, men heller gå over til svømming.

Men han ble også veldig glad da han fikk vite han hadde kommet inn på dansen. Vi får se.

I forhold til mannen min sin jobb, så er det ikke så lett som at han bare kan søke ny jobb. da vil det i så fall dreie seg om butikkjobb eller telefonsalg - noe som ikke frister ham så veldig. Men vi er enige om at noe må skje ganske fort. Han er veldig lei av pendlingen selv også, så det står ikke på ham

Noen føringer legger man på barn når det gjelder fritidsaktiviteter uansett. Det kan være pga. økonomi, reisevei, søsknenes faste aktiviteter, de voksnes ønske om å bruke enkelte helger til noe de selv har bestemt - whatever. De fleste får ikke bare velge og vrake ut fra hva de selv synes virker morsomst i øyeblikket.

Det er ikke alltid så enkelt å gjøre disse valgene, det vet jeg godt selv. Senest i går måtte jeg si til junior at tennis må fortsette å være noe han spiller innimellom, ikke noe han "går på" fast. Men jeg er helt sikker på at blant alle gutta som ender opp på dans, svømming, kampsport eller friidrett, så er det mange flere enn din sønn som har blitt litt "styrt" akkurat dit, av foreldrene sine.

[rudolfine]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og føringene helsa/ME legger på hverdagen.

Her må du bare styre aktiviteten i den retningen som koster deg minst krefter, dette blir best totalt. Sånn er bare situasjonen nå. Det aller, aller viktigste er at du tar hensyn til deg selv, så du ikke blir enda dårligere.

7-åringen har ikke vondt av å velge en aktivitet som "koster" deg minst, det har både han, du og familien mest igjen for.

Jeg har også ME, og det setter såklart stort preg på aktivitetsnivået til familien, bl.a. Jeg klarer ikke følge barna på aktiviteter, jeg ha nok med å fungere i huset, hjelpe litt med lekser, og kanskje lage middag. Mannen min må følge opp det som trengs ellers, akkurat nå.

Dette blir litt rotete innlegg, hodet mitt er for tiden ganske tåkefylt....

Og ikke minst, IKKE tenk på at du sutrer! Du tenker smart,tar hensyn, for å beholde den helsa du enda har! Det hjelper ingen om du blir dårligere, nei.

Om du vil maile meg, kan jeg nås på [email protected].

[Gjest Annve]

Jeg tror du ser for deg mer arbeid enn det i virkeligheten er. Du behøver slett ikke å være tilstede på treninger.

Velg i samarbeid med gutten hva han/du synes høres bra ut.

Mine fikk ikke gå på mer enn to ting av gangen.

Snakk med trenere, andre foreldre som kan hjelpe til med kjøring. Og ingen forventer at du skal stille opp på all ting, når de vet at du er syk.

Vet hvordan det er å slite med sykdom når man hele tiden bare må ting.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg fikk migrene og bare måtte kjøre på trening eller kamp. Satt der og trodde hode skulle sprenges og hadde bare en tanke i hode, komme seg hjem og i seng.

Men jeg var ikke flink til å be om hjelp, eller se min egen begrensning. Jeg tror at er man bevisst som det du tydeligvis er, og ber om hjelp så går det fint.

kanskje kan gutten ta buss til trening når han blir litt eldre.

[Gjest GA]

her er det noen tips:

http://www.serendipitycat.no/?p=8436

[frosken]

Jeg har ikke lest tråden, så jeg kommer kanskje til å si noe som ørten andre har sagt : Jeg synes mannen din bør vurdere alle muligheter for et jobbytte når situasjonen er som den er. Kanskje han kan få permisjon et år fra nåværende jobb mens han gjør noe annet som innebærer at han kan bo hjemme.

[fineline]

Han har lyst til alt og ingenting. Noe/noen må avgjøre for han og det gjør ingenting for han at det er din helse. Det er først og fremst dine følelser som er problemet her.

[jubalong70]

[quote name=Shira )' timestamp='1346146399' post='4804282]

Siden han er 7 år, så kan han ikke være med på alt. Prat med han og øv mildt press på det du ser vil fungere, både for han og for deg.

I svømming, er det mye stevner? Da guttungen gikk var det lite stevner og der var ikke alle foreldre med, vi ble oppfordret til å ikke stille alle pga plass.

Kjenner du andre foreldre, som du kan alliere deg med og få hjelp? I perioder jeg har vært skral har andre stilt opp. Så har jeg gjort noe annet tilbake senere, i en god periode. Som nå, venninna mi som kjører meg hit og dit når jeg ikke orker, skal jeg hjelpe med noe mat til en navnefest. Da karbonader som jeg kan lage på en god dag og så fryse ned.

Ser du tankegangen?

Dansing er forresten kjempekjekt! Guttungen var med en stund, og forestillingen var utrolig bra. Det krevde også minimalt av oss foreldre.

Du sutrer ikke. Du tar bare opp problemstillinger. Men nå er det sånn at siden gutten bare er 7, så hadde nok de fleste av oss, uansett form, måtte si at en kan ikke være med på alt.

En må velge, det er jo noe av det kjipte med å bli eldre. ;o) I allefall i følge guttungen vår!

Har dere godt nettverk? Venner og familie? Det er vanskelig å be om hjelp, men det kan være gull verdt med litt hjelp. Jeg er så glad for at jeg nå kan hjelpe tilbake ei venninne, ikke store greiene, men jeg forer barna før de skal på klatrekurs (lite tips der, på gode dager kan jeg lage former med fiskegrateng f.eks som jeg fryser, da har jeg lett og god middag senere, men vet ikke om du har overskuddet til det).

Så til slutt. God klem til Jubalong! Det er lurt å snakke om disse tankene, for da får du dem ut og sortert dem litt.

Takk for gode tanker og gode ord.

Jeg mente ikke at han skulle være med på alt, men at dette var de aktuelle alternativene av ting han har lyst til. Jeg tenker at en - max 2 ting er nok. Han trenger tid til både lekser, leking og nok søvn

Jeg synes det er vanskelig å spørre om hjelp. Jeg tar gjerne i mot om noen tilbyr seg, men... I dag er gutten med på friidrett sammen med en nabo. Det er 3 ganger på vår og 3 ganger på høst. Han storkoser seg. Men for tiden er jeg så dårlig at jeg ikke klarer å være med. Kjære venninne/nabo som da tilbyr seg å ta ham med

Jeg føler det er vanskelig å love å gjøre noe tilbake, da formen er så uforutsigbar. Og selv på gode dager kan jeg ikke gjøre så mye, for da blir jeg bare dårlig Men jeg har jo naboungene her innimellom, og sier alltid ja om noen spør om ting jeg kan hjelpe til med.

Flere har nevnt at jeg kan betale noen for å bli med, eller høre med venner, familie osv. Det er noe jeg tenkte jeg skulle vurdere.

Shira, når det gjelder middag. Hva gjør du om du ikke har frosset noe ned, og du ikke orker å lage noe? Jeg har nå inngått avtale med mellomste at hun skal lage middag torsdager. Da har hun kort skoledag, og skal ikke noe før piano kl. 17.30.

Eldste har pr. nå nok med lekser og fritidsaktiviteter. Håper det roer seg litt, og at vi kommer litt i gjenge, så kan hun også lage mat en dag.

Men jeg sliter. Det blir mye havregrøt, grandiosa osv nå

Jeg vil blir frisk!!!!!!!

[jubalong70]

''Nå skal jeg over på AAP også, og får ned minst 60% i lønn...''

Oj, hvorfor så mye? Vanligvis sitter man igjen med 66 % av lønna, med mindre man har tjent vanvittig mye og ender med høyest mulig sats som utgjør prosentvis mindre av tidligere lønn.

De regner ut hva jeg skal ha basert på det jeg tjente de 3 siste årene før jeg ble sykemeldt. Da "tjente" jeg bare studielån, siden jeg studerte

Vet ikke hva jeg får. Noen sier minstesatsen er 2G. Det er i så fall mer enn jeg har fryktet.

Håper NAV kaller meg inn snart, så jeg får vite...