Utfordringer når mor er syk.

[jubalong70]

Noen føringer legger man på barn når det gjelder fritidsaktiviteter uansett. Det kan være pga. økonomi, reisevei, søsknenes faste aktiviteter, de voksnes ønske om å bruke enkelte helger til noe de selv har bestemt - whatever. De fleste får ikke bare velge og vrake ut fra hva de selv synes virker morsomst i øyeblikket.

Det er ikke alltid så enkelt å gjøre disse valgene, det vet jeg godt selv. Senest i går måtte jeg si til junior at tennis må fortsette å være noe han spiller innimellom, ikke noe han "går på" fast. Men jeg er helt sikker på at blant alle gutta som ender opp på dans, svømming, kampsport eller friidrett, så er det mange flere enn din sønn som har blitt litt "styrt" akkurat dit, av foreldrene sine.

Selvsagt er det slik! Jeg har bare ikke tenkt på det. Tusen takk for at du åpner øynene mine

Du tok en liten bør av skuldrene mine nå.

[jubalong70]

''Jeg var nok litt uklar, for det har ikke vært snakk om at han skal være med på alle aktivitetene :)'' Bra jeg misforsto den

''Det er mer at jeg føler jeg legger føringer på ham for å velge det som er lettest for meg, og det synes jeg er litt trist'' Mulig jeg er feil rådgiver her, for jeg så det som min oppgave å legge føringer på jr da han var 7 jeg. Vi ville at han skulle lære god svømmeteknikk, og derfor gikk han på svømmetrening et år (men tror han var blitt 9 da). Skolens svømmeopplæring ville ikke gitt han mye glede i vannet i framtiden for å si det sånn... Ellers gikk han på hockey fra han var 6 og fotball fra han var 8, og også dette var mer eller mindre styrt fra oss voksne. De var fem gutter fra barnehagen som begynte på hockey sammen, men det var ikke en tilfeldighet at fedrene kjente hverandre relativt godt. Han sluttet på hockey i 12-årsalderen, men store og små gutter fortsatte å dra på turer til fjells/ sjøs etc etter dette. Fotball ble motivert fra min side. Dette er en lavinnsatsaktivitet i vår klubb, og gir en bred venneflate. Med en fotball under armen er det lett å få nye venner, og med bane i nabolaget var dette en viktig bli-kjent-arena utenfor det som var organisert. I tillegg meldte vi han på gitarkurs da han var rundt 10 (uten protester selvfølgelig), og jeg har overhodet ingen dårlig samvittighet for å ha utøvd denne motivasjonen (som kanskje kan omtales som en lettere form for manipulasjon...? Derimot har jeg i dag en gitar- og tangentspillende gutt som til enhver tid spiller i et par band og som fremdeles spiller fotball på jr-laget ;-) ''I forhold til mannen min sin jobb, så er det ikke så lett som at han bare kan søke ny jobb. Han er veldig lei av pendlingen selv også, så det står ikke på ham :)'' Skjønner. Håper dere kommer fram til en løsning som gjør det lettere å være deg. Sender med en klem her på tampen jeg

Tusen takk for kloke ord, Kayia

Jeg hadde liksom låst meg litt fast i at min sykdom ikke skulle hindre ham i å velge, men naturligvis må vi som foreldre veilede/legge føringer/manipulere litt. En 7-åring kan jo ikke alltid da rette valg selv, og vi vet hvilke forhold som spiller inn.

Takk også for eksemplene fra din familie. Det føles myyyye bedre nå

[Gjest Nickløsheletida]

Takk for gode tanker og gode ord.

Jeg mente ikke at han skulle være med på alt, men at dette var de aktuelle alternativene av ting han har lyst til. Jeg tenker at en - max 2 ting er nok. Han trenger tid til både lekser, leking og nok søvn

Jeg synes det er vanskelig å spørre om hjelp. Jeg tar gjerne i mot om noen tilbyr seg, men... I dag er gutten med på friidrett sammen med en nabo. Det er 3 ganger på vår og 3 ganger på høst. Han storkoser seg. Men for tiden er jeg så dårlig at jeg ikke klarer å være med. Kjære venninne/nabo som da tilbyr seg å ta ham med

Jeg føler det er vanskelig å love å gjøre noe tilbake, da formen er så uforutsigbar. Og selv på gode dager kan jeg ikke gjøre så mye, for da blir jeg bare dårlig Men jeg har jo naboungene her innimellom, og sier alltid ja om noen spør om ting jeg kan hjelpe til med.

Flere har nevnt at jeg kan betale noen for å bli med, eller høre med venner, familie osv. Det er noe jeg tenkte jeg skulle vurdere.

Shira, når det gjelder middag. Hva gjør du om du ikke har frosset noe ned, og du ikke orker å lage noe? Jeg har nå inngått avtale med mellomste at hun skal lage middag torsdager. Da har hun kort skoledag, og skal ikke noe før piano kl. 17.30.

Eldste har pr. nå nok med lekser og fritidsaktiviteter. Håper det roer seg litt, og at vi kommer litt i gjenge, så kan hun også lage mat en dag.

Men jeg sliter. Det blir mye havregrøt, grandiosa osv nå

Jeg vil blir frisk!!!!!!!

''Det blir mye havregrøt, grandiosa osv nå :(''

Kan du ikke også kjøpe litt i ferskvaredisken som bare kan varmes i mikroen?

[jubalong70]

:-)

Dette er en skikkelig møkkasjukdom :-( All vanlig logikk blir snudd helt på hodet...

Vil bare tilføye at guttungen min som var hjemme fra skolen i hele 7. klasse nå har blitt _mye_ friskere. Han har vi aldri pushet, han har bare vært med på det han har vært i form til. (i motsetning til søstras tilfelle som vi brukte noen måneder på å forstå). I fjor høst var han så svimmel og slapp at han krabbet fra stua til kjøkkenet, nå spretter han rundt som en frisk 13-åring. Han har tilogmed hatt gym på skolen uten å få symptomøkning!

Jeg tror på aktivitetsavpasning, og å _aldri_ bruke for mye krefter - problemet er bare å vite hvor mye "for mye " er.

Nemlig, slik er det.

Jeg sliter så med aktivitetsavpassingen. Det fungerer så dårlig når man har 3 unger som hele tiden krever oppmerksomhet på en eller annen måte.

Selv formiddagene kjenner jeg blir brukt opp på så mye nå. Tannlege, øyenlege, møter med lærere, prøve å planlegge hverdagen.

Alt hoper seg opp rundt meg. Klarer å ta ut og inn av oppvaskmaskinen og vaskemaskinen. Men nå ligger det store fjellkjeder av rene klær som venter på å bli brettet. Ungene er så travle at jeg ikke har samvittighet til å be dem...

Sukk... Beklager, er litt sliten. Mente ikke å øse det ut over deg

Det er så godt å høre at ungene dine har blitt bedre. Det gjør meg så inderlig, inderlig glad. Tanken på at barn skal gå glipp av livet på den måten denne sykdommen gjør er så vond

Og at man må slite sånn for å få en diagnose, og ikke minst, for å bli trodd er hårreisende!

Før jeg ble syk selv kunne jeg ikke ant hva ME egentlig var. Jeg hadde lest om det, men forsto det ikke. Slik tror jeg det er med de fleste.

Sånn, da skal jeg slutte

[jubalong70]

''Det blir mye havregrøt, grandiosa osv nå :(''

Kan du ikke også kjøpe litt i ferskvaredisken som bare kan varmes i mikroen?

Det blir for dyrt for 4-5 personer

[jubalong70]

''Han vil gjerne på tae kwon doe. Det er 1,5 time 2 ganger i uka. Jeg er skeptisk til om jeg klarer det. Foreldrene må være tilstede, i alle fall de første årene. Jeg takler dårlig mye lyd og ekko. Der er det også stevner, hvor man gjerne må reise 2-3 timer - og noen ganger ligge over. Av og til kjører de buss - det kan jeg klare på gode dager.''

Jeg stusser litt over dette, for her er Taekwondo den aktiviteten som krever minst av foreldrene. De skal helst ikke være med på treningene, i hvert fall. Og aldri dugnad, kakebaking eller loddsalg. Og noen av stevnene kan du sikkert alliere deg med andre for kjøring.

Jeg har bare hørt via - via. Kan jo kanskje høre med trenerne direkte

[jubalong70]

Sånn på generell basis så mener jeg barn ikke skal være med på alt mulig, en til to aktiviteter pr uke er mer enn nok.

Så får dere komme til et kompromiss med hvilke han skal være med på. Mine går på taekwoon-do, og jeg er ikke til stede på treningene.

Jeg var uklar i hovedinnlegget. Det er ikke snakk om at han skal være med på alt, men at dette er aktuelle alternativer.

Jeg skal forhøre meg litt mer med trenerne. Skal snakke litt med gutten også. Akkurat nå er han veldig giret på dansen

[Gjest Nickløsheletida]

Det blir for dyrt for 4-5 personer

Men tjener ikke mannen din såpass godt at dere innimellom kan gjøre dette? Tror jeg ville prøvd og prioritere en skikkelig middag innimellom. Innbiller meg at dere har råd til det. Grandiosa er bare brødmat.

[jubalong70]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og føringene helsa/ME legger på hverdagen.

Her må du bare styre aktiviteten i den retningen som koster deg minst krefter, dette blir best totalt. Sånn er bare situasjonen nå. Det aller, aller viktigste er at du tar hensyn til deg selv, så du ikke blir enda dårligere.

7-åringen har ikke vondt av å velge en aktivitet som "koster" deg minst, det har både han, du og familien mest igjen for.

Jeg har også ME, og det setter såklart stort preg på aktivitetsnivået til familien, bl.a. Jeg klarer ikke følge barna på aktiviteter, jeg ha nok med å fungere i huset, hjelpe litt med lekser, og kanskje lage middag. Mannen min må følge opp det som trengs ellers, akkurat nå.

Dette blir litt rotete innlegg, hodet mitt er for tiden ganske tåkefylt....

Og ikke minst, IKKE tenk på at du sutrer! Du tenker smart,tar hensyn, for å beholde den helsa du enda har! Det hjelper ingen om du blir dårligere, nei.

Om du vil maile meg, kan jeg nås på [email protected].

Tusen takk for gode ord

Du har naturligvis rett. If mum's happy, everybody's happy - ikke sant

Jeg har via svar her klart å få opp øynene for at dette ikke er verdens undergang

Visste ikke at du også hadde ME. Det er mulig du har sagt det før, men jeg husker ikke så veldig mye

Innlegget ditt var fullt forståelig, og jeg vet alt om tåkehoder, grøthoder og alt det der

Takk for mailadressen. Skal ta kontakt

[jubalong70]

Jeg tror du ser for deg mer arbeid enn det i virkeligheten er. Du behøver slett ikke å være tilstede på treninger.

Velg i samarbeid med gutten hva han/du synes høres bra ut.

Mine fikk ikke gå på mer enn to ting av gangen.

Snakk med trenere, andre foreldre som kan hjelpe til med kjøring. Og ingen forventer at du skal stille opp på all ting, når de vet at du er syk.

Vet hvordan det er å slite med sykdom når man hele tiden bare må ting.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg fikk migrene og bare måtte kjøre på trening eller kamp. Satt der og trodde hode skulle sprenges og hadde bare en tanke i hode, komme seg hjem og i seng.

Men jeg var ikke flink til å be om hjelp, eller se min egen begrensning. Jeg tror at er man bevisst som det du tydeligvis er, og ber om hjelp så går det fint.

kanskje kan gutten ta buss til trening når han blir litt eldre.

Tusen takk for gode svar.

Det har ikke vært aktuelt at han skal gå på alle de aktuelle aktivitetene. Det var bare alternativer. Jeg var nok uklar i innlegget mitt

Jeg begynner å innse at jeg ikke gjøre gutten noen stor urett ved å legge litt føringer for ham.

Dette skal nok gå bra

[jubalong70]

her er det noen tips:

http://www.serendipitycat.no/?p=8436

Takk

[jubalong70]

Jeg har ikke lest tråden, så jeg kommer kanskje til å si noe som ørten andre har sagt : Jeg synes mannen din bør vurdere alle muligheter for et jobbytte når situasjonen er som den er. Kanskje han kan få permisjon et år fra nåværende jobb mens han gjør noe annet som innebærer at han kan bo hjemme.

Vi har snakket om det. Mannen min vil veldig gjerne slutte med pendlingen. Dessverre bor vi på et lite sted, med få jobber. Stort sett dreier det seg om butikkjobbin, telefonsalg eller håndverksjobber. Han er ikke kvalifisert for det siste og de to første frister lite.

Det er også et økonomisk spørsmål. Jeg skal over på AAP som blir beregnet av det jeg tjente som student... Vi må leve av det han tjener.

Men som sagt, han kommer nok hjem etterhvert. Det må bare komme noen løsninger på plass først.

[Gjest Kayia]

Tusen takk for kloke ord, Kayia

Jeg hadde liksom låst meg litt fast i at min sykdom ikke skulle hindre ham i å velge, men naturligvis må vi som foreldre veilede/legge føringer/manipulere litt. En 7-åring kan jo ikke alltid da rette valg selv, og vi vet hvilke forhold som spiller inn.

Takk også for eksemplene fra din familie. Det føles myyyye bedre nå

Takk for det Jubalong, godt å kunne være til hjelp

Apropos hjelp og gjengjeldelse: Så på 100 siste at du misliker å be om hjelp og at du føler på å bli stående i skyld. Om du var min venninne skulle jeg så gjerne ha hjulpet deg, og ville satt pris på at du sa fra når du hadde behov (sånn at jeg slapp å mase). Sånn tror jeg mange av oss er, og derfor skal du ikke være så redd for å formidle dette behovet nå.

En annen ting: Vil det hjelpe deg å tenke i litt lengre perspektiv? Sånn som jeg har forstått det har mange ME-pasienter en langsom men gradvis bedring, så om du foreksempel tenker i et la oss si femårs-perspektiv så kan du tenke at du skal gjengjelde da, etter at du selv er bedre? Jeg skjønner at dette ikke bare er lett for en som er vant til å gjøre jobben selv, men akkurat nå bør du nok tenke at det å ta hensyn til deg selv også er det beste for resten av familien

[jubalong70]

Han har lyst til alt og ingenting. Noe/noen må avgjøre for han og det gjør ingenting for han at det er din helse. Det er først og fremst dine følelser som er problemet her.

Helt korrekt. Jeg har innsett det etter å ha lest alle de kloke og flotte svarene jeg har fått.

Jeg bare klargjøre at det aldri var meningen at han skulle gå på alt. Det var bare aktuelle alternativer.

Takk for svaret

[Gjest Nickløsheletida]

Det blir for dyrt for 4-5 personer

En annen ting. Da jeg brakk foten, fikk jeg låne meg en kjekk stol med hjul for å bruke på kjøkkenet. Ikke vanlig rullestol, men en liten stol med hjul på. I begynnelsen var jeg så dårlig at jeg kunne ikke sitte heller, men etterhvert ble denne stolen gull verd for meg.

Jeg satt på den mens jeg lagde middag og vasket kjøkkenbenker.

Kunne ikke en slik stol ha hjulpet deg også?

[jubalong70]

Men tjener ikke mannen din såpass godt at dere innimellom kan gjøre dette? Tror jeg ville prøvd og prioritere en skikkelig middag innimellom. Innbiller meg at dere har råd til det. Grandiosa er bare brødmat.

Mannen min tjener godt, men vi har også store utgifter nå da vi bygger hytte. Siden han er borte så mye, så gjør vi ikke annet enn beising og maling der selv.

Vi ønsker å få betalt ned på lånet så fort som mulig, slik at han evt kan ta seg en dårligere betalt jobb her - om det skulle dukke opp noe.

Dessuten er vi ikke vant til å sløse Jeg har av og til kjøpt mat til meg selv i ferskvaredisken, og får nesten vondt i magen av hvor mye det koster...

Men jeg er enig, grandis er knapt mat... Derofr jeg gjerne skulle hatt noe raskt og enkelt som også var sunt

Raskt er særlig cluet her. Jeg klarer ikke å stå lenge, og ikke røre noe mye

[Gjest Nickløsheletida]

Mannen min tjener godt, men vi har også store utgifter nå da vi bygger hytte. Siden han er borte så mye, så gjør vi ikke annet enn beising og maling der selv.

Vi ønsker å få betalt ned på lånet så fort som mulig, slik at han evt kan ta seg en dårligere betalt jobb her - om det skulle dukke opp noe.

Dessuten er vi ikke vant til å sløse Jeg har av og til kjøpt mat til meg selv i ferskvaredisken, og får nesten vondt i magen av hvor mye det koster...

Men jeg er enig, grandis er knapt mat... Derofr jeg gjerne skulle hatt noe raskt og enkelt som også var sunt

Raskt er særlig cluet her. Jeg klarer ikke å stå lenge, og ikke røre noe mye

Her spiser de 1 Grandis hver, så det blir også ganske dyrt.

Hva med å innføre en tacodag i uka? La ungene kutte opp alt og så sitter du på en stol og steker kjøttdeigen.

Grønnsakssuppe er raskt å lage, spesielt hvis du bruker en sånn frossenpose med grønnsaker. Blomkålsuppe tar ikke lange tiden. Blomkålen koker seg selv.

Fisk i folie steker seg selv, mens potetene koker seg selv.

Det er egentlig ganske mye som ikke krever så mye energi, men jeg tror du trenger deg en slik stol jeg snakket om, så du slipper og stå oppreist. Den stolen hjalp meg veldig mye.

[jubalong70]

Takk for det Jubalong, godt å kunne være til hjelp

Apropos hjelp og gjengjeldelse: Så på 100 siste at du misliker å be om hjelp og at du føler på å bli stående i skyld. Om du var min venninne skulle jeg så gjerne ha hjulpet deg, og ville satt pris på at du sa fra når du hadde behov (sånn at jeg slapp å mase). Sånn tror jeg mange av oss er, og derfor skal du ikke være så redd for å formidle dette behovet nå.

En annen ting: Vil det hjelpe deg å tenke i litt lengre perspektiv? Sånn som jeg har forstått det har mange ME-pasienter en langsom men gradvis bedring, så om du foreksempel tenker i et la oss si femårs-perspektiv så kan du tenke at du skal gjengjelde da, etter at du selv er bedre? Jeg skjønner at dette ikke bare er lett for en som er vant til å gjøre jobben selv, men akkurat nå bør du nok tenke at det å ta hensyn til deg selv også er det beste for resten av familien

Tusen takk. Jeg jobber veldig med det å innse at jeg faktisk ikke er "meg". For "meg" er frisk og klarer "alt". Meg nå er jo ikke slik.

Jeg vet jo at hadde noen av mine venner trengt hjelp, så hadde jeg satt pris på å bli spurt. Og jeg tror nok at vennene mine også tenker slik. Men det er likevel vanskelig å spørre, i alle fall når jeg egentlig skulle hatt hjelp så og si hver dag...

It's a work in progress

Tanken om å se ting i et litt lengre perspektiv likte jeg også. Takk

[jubalong70]

En annen ting. Da jeg brakk foten, fikk jeg låne meg en kjekk stol med hjul for å bruke på kjøkkenet. Ikke vanlig rullestol, men en liten stol med hjul på. I begynnelsen var jeg så dårlig at jeg kunne ikke sitte heller, men etterhvert ble denne stolen gull verd for meg.

Jeg satt på den mens jeg lagde middag og vasket kjøkkenbenker.

Kunne ikke en slik stol ha hjulpet deg også?

Jeg snakket nylig med ei her i byen som også har ME. Hun fikk kommunens ergoterapeut til å komme, og fikk en arbeidsstol til å ha på kjøkkenet. Den tanken likte jeg.

Må bare komme over bøygen å be om hjelp

[jubalong70]

Her spiser de 1 Grandis hver, så det blir også ganske dyrt.

Hva med å innføre en tacodag i uka? La ungene kutte opp alt og så sitter du på en stol og steker kjøttdeigen.

Grønnsakssuppe er raskt å lage, spesielt hvis du bruker en sånn frossenpose med grønnsaker. Blomkålsuppe tar ikke lange tiden. Blomkålen koker seg selv.

Fisk i folie steker seg selv, mens potetene koker seg selv.

Det er egentlig ganske mye som ikke krever så mye energi, men jeg tror du trenger deg en slik stol jeg snakket om, så du slipper og stå oppreist. Den stolen hjalp meg veldig mye.

Takk!! Flotte tips

Og se svaret under vedr. stol