Søppelplassen, det er oss det.

[Gjest Nickløsheletida]

I sommer har vi kastet ting og tang fra kjeller, mørkloft oggarasje som nå er revet. Vi skal bygge ny. Vi har også kastet fra skuffer og skap og kastet slitte møbler. Vi leide container og kvittet oss med mye og fortsatt passer jeg på og fylle opp sppelbøtta hver uke. Utrolig hva som har samlet seg opp på mørkloftet selv om jeg tar en sjau der hver vår når det er loppemarked.

Jeg har kastet pyntegjenstander også og aldri mer skal jeg impulshandle noe som helst. Det jeg skal ha skal være skikkelige ting.

Men ulempen med å ha stort hus er at når familien vil kaste noe, tror de at vi har så god plass at de bare kan gi skrotet sitt til oss.

For noen år siden flyttet svigermor og mange av tingene hennes havnet hos oss. Noe ville jeg jo ha, så da synes jeg det ble litt vanskelig og si nei til det jeg ikke ville ha. Noe prakket hun på ungene også.

Nå skal hun flytte igjen over i en mindre leilighet og beklaget seg over at det var mye hun måtte kvitte seg med. Det første jeg svarte var:- Vi skal ikke ha NOENTING! Jeg fikk panikk, så det ramlet så raskt ut av munnen min at svigermor begynte å le. Hun hadde forståelse for det da sa hun, men nå har hun jaggu begynt å sniksøple til her likevel. Leiligheten hun flytter til er ikke ferdig før om år og hun vet nå at hun ikke kan spørre meg, så hun går på ungene. Det kan være et kjerringsjerf som hun mener 11-åringen kan bruke eller det kan være en pyntegjenstand til rommet hennes og dette kommer sikkert til å fortsette i 2 år fremover hvis jeg ikke får satt en stopper for det.

Mine foreldre er på samme måte. Vi skulle ha familieselskap her og jeg ba dem ta med noen hagestoler. Jeg hadde kastet mye av vårt og tanken var å kjøpe en skikkelig sittegruppe til neste sommer. Da de skulle dra ville de sette igjen plaststolene, fordi de hadde kjøpt seg ny flott sittegruppe og fordi de kunne være kjekke å ha for oss når det kom folk.- Nei, vi trenger dem ikke sa jeg. Vi skal kjøpe nytt. - Joda disse er jo så kjekke å ha. Det er stablestoler og tar ikke store plassen. Jge protestrete flere ganger, men nådde ikke inn.

Så da fikk de kvittet seg søpla si mørkleblå plaststoler og vi sitter her med masse plast jeg ikke vil ha. Ja ja ;o) Moren min har også en tendens til å kjøpe gave til meg som hun tror blir fint hjemme hos oss fordi det er mine farger og dette til tross for at jeg sier hver jul at jeg ikke ønsker meg pyntegjenstander.

Jeg kan jo ikke annet enn å late som jeg blir veldig glad selvsagt, men det lyser Nille lang vei. Det er et dilemma, for jeg vil ikke såre henne.

Men nå må jeg bare bli strenger på dette, men hvordan kan jeg sette en stopper for at ungene ikke blir brukt isteden og kan jeg i det hele tatt gjøre det?

Ikke at dette er et kjempestort problem akkurat men veldig irriterende akkurat nå synes jeg når vi nettopp har fått rensket skikkelig opp her.

[mariaflyfly]

Ta imot, nikk og smil pent og hyr en ny container om et år...?

[Ferskenblomst]

Kjenner meg igjen, ja. Mine svigerforeldre, som ellers er verdens hyggeligste, har en tendens til å dra med seg alt mulig rart. I våres dukket svigermor opp med en haug med blomsterløk, dvs ferdigblomstrede påskeliljer, som jeg kunne plante ut i hagen. Vel, de gikk diskret i søpla, spør hun etter dem har de ikke overlevd vinteren. Da de flyttet til mindre leilighet sto det plutselig åtte esker i garasjen med alskens mulig skrot, som kanskje vi ville ha?! Deriblant en gammel kaffekjele og et urgsammelt strykejern. 3 av eskene var bøker, de gikk vi igjennom, men det var lite av interesse for oss så de ble gitt til Fretex. Plutselig sto det en diger terrakotta-krukke på verandaen, med jord i, for den kunne jeg jo ha blomster i til sommeren. Svigerfar hadde gått igjennom boden og tok med noen skruer, sa han til mannen. Da de kom hadde han med seg flere syltetøyglass. To med skruer og fire glass med spiker i assortert utvalg. Hjelpes meg. Men vi smiler og takker når det dukker opp, selv om vi ganske tydelig har sagt at vi IKKE vil ha noe. Så blir det kastet etterhvert. Til neste sommer skal vi flytte ned i 1. etg i vår tomannsbolig, og i den forbindelse leie container og bli kvitt svigermors gamle skrot.

[Lillemus]

Ta imot og gi til neste loppis.

[cathlin]

Høres ut som du blir nødt til å bringe familietradisjonen videre og lære ungene dine opp til å prakke ting på egne venner og andre i familien.

[Lillemus]

Kjenner meg igjen, ja. Mine svigerforeldre, som ellers er verdens hyggeligste, har en tendens til å dra med seg alt mulig rart. I våres dukket svigermor opp med en haug med blomsterløk, dvs ferdigblomstrede påskeliljer, som jeg kunne plante ut i hagen. Vel, de gikk diskret i søpla, spør hun etter dem har de ikke overlevd vinteren. Da de flyttet til mindre leilighet sto det plutselig åtte esker i garasjen med alskens mulig skrot, som kanskje vi ville ha?! Deriblant en gammel kaffekjele og et urgsammelt strykejern. 3 av eskene var bøker, de gikk vi igjennom, men det var lite av interesse for oss så de ble gitt til Fretex. Plutselig sto det en diger terrakotta-krukke på verandaen, med jord i, for den kunne jeg jo ha blomster i til sommeren. Svigerfar hadde gått igjennom boden og tok med noen skruer, sa han til mannen. Da de kom hadde han med seg flere syltetøyglass. To med skruer og fire glass med spiker i assortert utvalg. Hjelpes meg. Men vi smiler og takker når det dukker opp, selv om vi ganske tydelig har sagt at vi IKKE vil ha noe. Så blir det kastet etterhvert. Til neste sommer skal vi flytte ned i 1. etg i vår tomannsbolig, og i den forbindelse leie container og bli kvitt svigermors gamle skrot.

Vi har også blitt tilbud bl.a. en salong og en hvit hagebenk i plast til å ha på hytta... Jeg har imidlertid blitt så tøff at jeg sier klart i fra at det ikke blir aktuelt. ) Kjæresten spør meg om det er noe vi vil ha, heldigvis!; og jeg sier det som det er. Av og til skylder han på meg og det er helt greit - så lenge jeg slipper å ha blomstrete, utslitt sofa på hytta så tar jeg gjerne på meg at det var jeg som satte foten ned.

[Axcia]

Hehehe! Jeg tar ikke i mot NOE. Men jeg er flink til å gi bort ;-D

[Gjest Nickløsheletida]

Ta imot og gi til neste loppis.

Mener du det? Tror ikke jeg er enig:-)

[Mrs. Wallace]

Hehe, den snikforsøplinga er et veldig, veldig kjent fenomen - både mora mi og svigermora mi driver med det samme. De klarer ikke prakke på meg ting lenger, så ungene kommer trekkende hjem med ting som mormor eller farmor har gitt dem: Nipsfigurer, skjerf, plastsmykker og annet krams.

Kanskje løsningen er å pakke det fint inn til jul og gi det tilbake til dem? Hoho, det kunne blitt ...spennende.

[Gjest Nickløsheletida]

Ta imot, nikk og smil pent og hyr en ny container om et år...?

Vil helst slippe det. Nei, jeg må nok si veldig tydelig i fra.

[Lillemus]

Mener du det? Tror ikke jeg er enig:-)

Hvis de ikke gidder høre på dere og dere ikke klarer sette foten hardt nok ned når de kommer drassende med søpla si så.

[Gjest prust]

Jeg kjenner til det. Svigermor er veldig til å komme med ting - men hun var nok verre før. Vi hadde lenge et furuhjørneskap i stua som hun hadde vært snill og gitt oss... og vi hadde ikke hjerte til å ta det bort. Men da vi pusset opp stua for to år siden, satte vi det ut i garasjen. Og i fjor sommer tok vi det på tilhengeren tilbak til henne. Hun syntes det var for galt å kaste det, så nå står det i hybelen hos henne.

Masse gamle fat og kopper og diverse andre ting har også kommet ned til oss, men som sagt var det verre for ti-femten år siden enn det det er nå.

Men nå begynner de gamle tantene til mannen min å komme med ting. I sommer kom de med en kobberkjele. jeg takket ja, fordi jeg trodde det var en arveting som betydde noe for dem 8og da litt for oss) - men så var det noe de hadde arvet av naboen da hun døde... Kremt - den ble stående igjen i kjelleren hos svigermor da vi reiste nedover ;-)

Foreldrene mine kommer ikke med slike ting. Veldig greit! Men de samler på alt og husene fylles opp av skrot...

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg kjenner til det. Svigermor er veldig til å komme med ting - men hun var nok verre før. Vi hadde lenge et furuhjørneskap i stua som hun hadde vært snill og gitt oss... og vi hadde ikke hjerte til å ta det bort. Men da vi pusset opp stua for to år siden, satte vi det ut i garasjen. Og i fjor sommer tok vi det på tilhengeren tilbak til henne. Hun syntes det var for galt å kaste det, så nå står det i hybelen hos henne.

Masse gamle fat og kopper og diverse andre ting har også kommet ned til oss, men som sagt var det verre for ti-femten år siden enn det det er nå.

Men nå begynner de gamle tantene til mannen min å komme med ting. I sommer kom de med en kobberkjele. jeg takket ja, fordi jeg trodde det var en arveting som betydde noe for dem 8og da litt for oss) - men så var det noe de hadde arvet av naboen da hun døde... Kremt - den ble stående igjen i kjelleren hos svigermor da vi reiste nedover ;-)

Foreldrene mine kommer ikke med slike ting. Veldig greit! Men de samler på alt og husene fylles opp av skrot...

''Men de samler på alt og husene fylles opp av skrot.''

Slik hadde det vært her også, hvis mannen min fikk regjere alene.

Jeg passer på å kaste mest mulig når han er bortreist. Ikke hans ting selvfølgelig, det tør jeg ikke, men leker og klær osv videre som ungene har vokst i fra.

Gjør jeg dette når han er hjemme, går han gjennom søppelsekkene og begynner å plukke ting ut igjen.

Jeg hadde et innlegg her inne om ei legokasse jeg ville gi til et sykehus, men det fikk jeg ikke lov til. Vi kunne jo ikke kvitte oss med legoen. Jeg vet ikke hva han skal med legoen men....

Det blir ingen barnebarn med de første åra.

[Gjest prust]

''Men de samler på alt og husene fylles opp av skrot.''

Slik hadde det vært her også, hvis mannen min fikk regjere alene.

Jeg passer på å kaste mest mulig når han er bortreist. Ikke hans ting selvfølgelig, det tør jeg ikke, men leker og klær osv videre som ungene har vokst i fra.

Gjør jeg dette når han er hjemme, går han gjennom søppelsekkene og begynner å plukke ting ut igjen.

Jeg hadde et innlegg her inne om ei legokasse jeg ville gi til et sykehus, men det fikk jeg ikke lov til. Vi kunne jo ikke kvitte oss med legoen. Jeg vet ikke hva han skal med legoen men....

Det blir ingen barnebarn med de første åra.

Akkurat lego synes jeg er verdt å samle på! Ungene mine har lekt masse med legoen faren deres hadde som barn - når vi besøker svigermor.

Jeg har satt ei kasse med småbarnsleker på garasjeloftet - og den skal ikke gis bort. Andre leker som ungene ikke har hatt noe forhold til eller som ikke det er noe spesielt med - det kan gis bort.