Venn som bare snakker om seg og sitt.

[Gjest GPn]

De aller fleste snakker om sin store interesse. Hun er intet unntak.

[tonie]

Enig. Hvis man bare har messet om seg og sitt lenge og vel og ikke latt den andre få slippe til, så er man jo smertelig klar over det selv, og føler at den andre må få slippe til?

Hehe! Å nei, det er ikke alle som er det. Jeg synes det er ganske mange av det ekstremt selvopptatte slaget, jeg. Har dere virkelig bare én sånn venninne hver, altså? Selv her inne finner vi dem, og de er sikkert minst like ille i RL.

Noen ganger lurer jeg på hva det er som gjør at så mange har et så stort behov for å bli sett. Alle trenger vi å bli sett, det er ikke det, men så er det så mange som tar helt av på oppmerksomhet. Det ER verre nå enn før, er det ikke? Synes det er så mange som bruker halve dagen på å snakke med venninner og kolleger om seg og sitt. På jobben, hjemme og over telefon, og så bruker de det som er igjen av dagen til å blogge om det samme, eller til å legge det ut på facebook i tilfelle noen som ikke har fått det med seg nå. Det er jo ofte ikke sånn at de er venneløse og mangler nettverk, det ser mer ut som de bare aldri får nok. Følte de seg glemte som barn? Hadde ikke mor og far tid til dem? Hva er det som plager dem egentlig, og hvorfor ble de sånn?

Jeg snakker altså ikke om de som bare er litt kontaktsøkende og har litt mye på hjertet til tider, eh, men om de som omtrent ikke er fornøyde før alle andre også er mer opptatt av deres liv enn sine egne. Hvis dere skjønner:)

[Mandolaika]

De aller fleste snakker om sin store interesse. Hun er intet unntak.

''De aller fleste snakker om sin store interesse. Hun er intet unntak.''

Ja, men man bør jo prøve å ha litt balanse i en samtale allikevel, mener jeg.

[Gjest GPn]

''De aller fleste snakker om sin store interesse. Hun er intet unntak.''

Ja, men man bør jo prøve å ha litt balanse i en samtale allikevel, mener jeg.

Hva har du igjen for å snakke med henne?

[Mandolaika]

Hehe! Å nei, det er ikke alle som er det. Jeg synes det er ganske mange av det ekstremt selvopptatte slaget, jeg. Har dere virkelig bare én sånn venninne hver, altså? Selv her inne finner vi dem, og de er sikkert minst like ille i RL.

Noen ganger lurer jeg på hva det er som gjør at så mange har et så stort behov for å bli sett. Alle trenger vi å bli sett, det er ikke det, men så er det så mange som tar helt av på oppmerksomhet. Det ER verre nå enn før, er det ikke? Synes det er så mange som bruker halve dagen på å snakke med venninner og kolleger om seg og sitt. På jobben, hjemme og over telefon, og så bruker de det som er igjen av dagen til å blogge om det samme, eller til å legge det ut på facebook i tilfelle noen som ikke har fått det med seg nå. Det er jo ofte ikke sånn at de er venneløse og mangler nettverk, det ser mer ut som de bare aldri får nok. Følte de seg glemte som barn? Hadde ikke mor og far tid til dem? Hva er det som plager dem egentlig, og hvorfor ble de sånn?

Jeg snakker altså ikke om de som bare er litt kontaktsøkende og har litt mye på hjertet til tider, eh, men om de som omtrent ikke er fornøyde før alle andre også er mer opptatt av deres liv enn sine egne. Hvis dere skjønner:)

Ja, jeg har bare én sånn venn, og det holder. :-)

''og så bruker de det som er igjen av dagen til å blogge om det samme, eller til å legge det ut på facebook i tilfelle noen som ikke har fått det med seg nå. Det er jo ofte ikke sånn at de er venneløse og mangler nettverk, det ser mer ut som de bare aldri får nok.''

My point exactly!

''Jeg snakker altså ikke om de som bare er litt kontaktsøkende og har litt mye på hjertet til tider, eh, men om de som omtrent ikke er fornøyde før alle andre også er mer opptatt av deres liv enn sine egne. Hvis dere skjønner:)''

Jepp!

[Mandolaika]

Hva har du igjen for å snakke med henne?

''Hva har du igjen for å snakke med henne?''

Svært lite, når jeg tenker meg om. Jeg ringer aldri, det er h*n som gjør det, for å snakke om seg selv og sitt. Det blir for intenst for meg å prate med vedkommende på telefonen, men vi har kontakt via FB, det passer meg mye bedre.

[Gjest viktig å være god lytter]

Den fella tar jeg meg stadig i å gå selv...

Men uten å ville det. Jeg prøver hele tiden å lære av mine feil.

Jeg har alltid vært den sjenerte som aldri turte å prate særlig, men nå

prater jeg som en foss, og pga min manglende sosiale trening da pga alle de årene jeg ikke pratet særlig, så har jeg ikke lært å ha ute mine sosiale antenner,

å tolke motparten at kanskje de har lyst til å prate om seg.

Alle elsker å prate om seg og sitt, dessverre er det lett å falle i fella

å begynne å blande inn sitt når den andre prater om sitt.

F.eks. du spør en venn hvordand et går.

Åh jo hun sliter jo med migrene og har gått til kiroprakter med nakken sin,

hun har kanskje lyst til å legge ut mer om dette, men neida, da må du legge ut om deg,

for du sliter også med migrene og har prøvd både ditt og ditt, plutselig er det DU som har tatt over samtalen uten å tenke over det, nesten som en bagatelliserer det den andre sier.

Var det ikke Meg det dreide seg om nå da?

Merker ei på jobben og har denne tendensen, hun er veldig grei å prate med, men samme hva en prater om, så snur hun hele samtalen slik at det blir henne samtalen dreier seg om...

Og da tenker jeg på meg selv, ups, jeg har visst samme tendensen selv, jeg glemmer meg, rett og slett...

Men prøver å bli flinkere til å tenke litt før jeg prater, og ikke minst å lytte.

Det er faktisk viktigere å være en god lytter enn en god "prater" i en samtale.

Folk ELSKER å prate om seg selv... Viser man genuin interesse for det som blir sagt

så er det en mye viktigere gest enn å ha masse spennende å prate om selv.

Folk tror jo at de må være så interessante å prate med, ha morsomme historier og masse erfaring, men tenker ikke over at kanskje folk har behov for å prate også og ikke minst at en viser interesse.

nevner også en svigerinne av meg, samme hva vi sier, så har hun noe bedre...

og plutselig dreier samtalen seg om henne. Hun spør hvor vi har vært i ferien, vi sier vi har vært de rog der, og da plutselig å der har hun vært og bla bla, og bla bla bla.. .. uten å spørre hva vi gjorde der da, og at hun var et annet sted, og det var så mye bedre....

Jaja, jeg har i det minste selvinnsikt og prøver å skjerpe meg. Hun vet vel ikke bedre...

[tonie]

Den fella tar jeg meg stadig i å gå selv...

Men uten å ville det. Jeg prøver hele tiden å lære av mine feil.

Jeg har alltid vært den sjenerte som aldri turte å prate særlig, men nå

prater jeg som en foss, og pga min manglende sosiale trening da pga alle de årene jeg ikke pratet særlig, så har jeg ikke lært å ha ute mine sosiale antenner,

å tolke motparten at kanskje de har lyst til å prate om seg.

Alle elsker å prate om seg og sitt, dessverre er det lett å falle i fella

å begynne å blande inn sitt når den andre prater om sitt.

F.eks. du spør en venn hvordand et går.

Åh jo hun sliter jo med migrene og har gått til kiroprakter med nakken sin,

hun har kanskje lyst til å legge ut mer om dette, men neida, da må du legge ut om deg,

for du sliter også med migrene og har prøvd både ditt og ditt, plutselig er det DU som har tatt over samtalen uten å tenke over det, nesten som en bagatelliserer det den andre sier.

Var det ikke Meg det dreide seg om nå da?

Merker ei på jobben og har denne tendensen, hun er veldig grei å prate med, men samme hva en prater om, så snur hun hele samtalen slik at det blir henne samtalen dreier seg om...

Og da tenker jeg på meg selv, ups, jeg har visst samme tendensen selv, jeg glemmer meg, rett og slett...

Men prøver å bli flinkere til å tenke litt før jeg prater, og ikke minst å lytte.

Det er faktisk viktigere å være en god lytter enn en god "prater" i en samtale.

Folk ELSKER å prate om seg selv... Viser man genuin interesse for det som blir sagt

så er det en mye viktigere gest enn å ha masse spennende å prate om selv.

Folk tror jo at de må være så interessante å prate med, ha morsomme historier og masse erfaring, men tenker ikke over at kanskje folk har behov for å prate også og ikke minst at en viser interesse.

nevner også en svigerinne av meg, samme hva vi sier, så har hun noe bedre...

og plutselig dreier samtalen seg om henne. Hun spør hvor vi har vært i ferien, vi sier vi har vært de rog der, og da plutselig å der har hun vært og bla bla, og bla bla bla.. .. uten å spørre hva vi gjorde der da, og at hun var et annet sted, og det var så mye bedre....

Jaja, jeg har i det minste selvinnsikt og prøver å skjerpe meg. Hun vet vel ikke bedre...

Det er veldig fort gjort å havne der;) De fleste av oss merker det heldigvis selv når vi tar over, og så spiller vi ballen tilbake til den andre, og så gjør hun det samme igjen når hun har sagt sitt. Det å fortelle om sine lignende erfaringer er jo en fin måte å vise forståelse og interesse også. Man vil jo oppfattes som en venn og ikke som en proff og lønnet lytter. Så vi må ikke bli livredde for å gjøre det heller, men man må finne den rette balansen. Det er det enkelte ikke mestrer.

[Mandolaika]

Den fella tar jeg meg stadig i å gå selv...

Men uten å ville det. Jeg prøver hele tiden å lære av mine feil.

Jeg har alltid vært den sjenerte som aldri turte å prate særlig, men nå

prater jeg som en foss, og pga min manglende sosiale trening da pga alle de årene jeg ikke pratet særlig, så har jeg ikke lært å ha ute mine sosiale antenner,

å tolke motparten at kanskje de har lyst til å prate om seg.

Alle elsker å prate om seg og sitt, dessverre er det lett å falle i fella

å begynne å blande inn sitt når den andre prater om sitt.

F.eks. du spør en venn hvordand et går.

Åh jo hun sliter jo med migrene og har gått til kiroprakter med nakken sin,

hun har kanskje lyst til å legge ut mer om dette, men neida, da må du legge ut om deg,

for du sliter også med migrene og har prøvd både ditt og ditt, plutselig er det DU som har tatt over samtalen uten å tenke over det, nesten som en bagatelliserer det den andre sier.

Var det ikke Meg det dreide seg om nå da?

Merker ei på jobben og har denne tendensen, hun er veldig grei å prate med, men samme hva en prater om, så snur hun hele samtalen slik at det blir henne samtalen dreier seg om...

Og da tenker jeg på meg selv, ups, jeg har visst samme tendensen selv, jeg glemmer meg, rett og slett...

Men prøver å bli flinkere til å tenke litt før jeg prater, og ikke minst å lytte.

Det er faktisk viktigere å være en god lytter enn en god "prater" i en samtale.

Folk ELSKER å prate om seg selv... Viser man genuin interesse for det som blir sagt

så er det en mye viktigere gest enn å ha masse spennende å prate om selv.

Folk tror jo at de må være så interessante å prate med, ha morsomme historier og masse erfaring, men tenker ikke over at kanskje folk har behov for å prate også og ikke minst at en viser interesse.

nevner også en svigerinne av meg, samme hva vi sier, så har hun noe bedre...

og plutselig dreier samtalen seg om henne. Hun spør hvor vi har vært i ferien, vi sier vi har vært de rog der, og da plutselig å der har hun vært og bla bla, og bla bla bla.. .. uten å spørre hva vi gjorde der da, og at hun var et annet sted, og det var så mye bedre....

Jaja, jeg har i det minste selvinnsikt og prøver å skjerpe meg. Hun vet vel ikke bedre...

Du har veldig god selvinnsikt og mange interessante tanker og innspill! Det aller viktigste er at man prøver å se seg selv utenifra i det minste en gang i blant.

Jeg har faktisk lyttet denne personen "ihjel", lyttet og lyttet og lyttet uansett hvor "uinteressant" det h*n har sagt har vært. Jeg har delt av mine erfaringer, støttet og gitt råd. Men det går jo bare én veg, så når jeg en sjelden gang virkelig har noe i livet som opptar meg, så burde hun la meg slippe til og kanskje kommentere noe annet enn bare "å ja", "uff da" osv.?

Uansett... Jeg har andre å prate med, så det går greit. Måtte bare ut med litt frustrasjon i dag.

[Mandolaika]

Det er veldig fort gjort å havne der;) De fleste av oss merker det heldigvis selv når vi tar over, og så spiller vi ballen tilbake til den andre, og så gjør hun det samme igjen når hun har sagt sitt. Det å fortelle om sine lignende erfaringer er jo en fin måte å vise forståelse og interesse også. Man vil jo oppfattes som en venn og ikke som en proff og lønnet lytter. Så vi må ikke bli livredde for å gjøre det heller, men man må finne den rette balansen. Det er det enkelte ikke mestrer.

''Det er veldig fort gjort å havne der;) De fleste av oss merker det heldigvis selv når vi tar over, og så spiller vi ballen tilbake til den andre, og så gjør hun det samme igjen når hun har sagt sitt. Det å fortelle om sine lignende erfaringer er jo en fin måte å vise forståelse og interesse også. Man vil jo oppfattes som en venn og ikke som en proff og lønnet lytter. Så vi må ikke bli livredde for å gjøre det heller, men man må finne den rette balansen. Det er det enkelte ikke mestrer.''

Veldig godt oppsummert!

[Lillemus]

Kanskje alt hun trenger er en mann? Hun får helt klart ikke nok oppmerksomhet. Kjenner du ingen som kan passe?

''Kanskje alt hun trenger er en mann? Hun får helt klart ikke nok oppmerksomhet. Kjenner du ingen som kan passe?:)''

Hun har da vært bortpå noen så det har ikke manglet på bekjentskaper forsåvidt. ;o)

[Gjest Ladytron]

Føler med deg... Dette høres ut som svigermor, hun kan snakke i timevis uten å slippe noen til. Jeg kan bli veldig lei av situasjonen, men føler meg på en måte fanget i det når vi har henne på besøk. Jeg har tenkt en del ganger at hvis jeg kunne velge hadde dette ikke vært en person jeg ville hatt i livet mitt.

Samboer unnskylder det med at hun ikke har mange venner, og derfor kan gå veldig lenge uten å ha noen å snakke med. Men jeg tenker at grunnen til at hun ikke har venner er fordi hun ikke lar andre slippe til. Hvis hun går tom for samtaleemner kommer hun med noe gammelt oppgulp som vi har hørt mange ganger før... Hvis vi finner på å si noe kontrer hun med å fortelle om noe lignende, bare at det var mye mer spennende, vondt, tøft, etc. Huff, lei jeg og.

[Mandolaika]

Føler med deg... Dette høres ut som svigermor, hun kan snakke i timevis uten å slippe noen til. Jeg kan bli veldig lei av situasjonen, men føler meg på en måte fanget i det når vi har henne på besøk. Jeg har tenkt en del ganger at hvis jeg kunne velge hadde dette ikke vært en person jeg ville hatt i livet mitt.

Samboer unnskylder det med at hun ikke har mange venner, og derfor kan gå veldig lenge uten å ha noen å snakke med. Men jeg tenker at grunnen til at hun ikke har venner er fordi hun ikke lar andre slippe til. Hvis hun går tom for samtaleemner kommer hun med noe gammelt oppgulp som vi har hørt mange ganger før... Hvis vi finner på å si noe kontrer hun med å fortelle om noe lignende, bare at det var mye mer spennende, vondt, tøft, etc. Huff, lei jeg og.

''Samboer unnskylder det med at hun ikke har mange venner, og derfor kan gå veldig lenge uten å ha noen å snakke med. Men jeg tenker at grunnen til at hun ikke har venner er fordi hun ikke lar andre slippe til. Hvis hun går tom for samtaleemner kommer hun med noe gammelt oppgulp som vi har hørt mange ganger før... Hvis vi finner på å si noe kontrer hun med å fortelle om noe lignende, bare at det var mye mer spennende, vondt, tøft, etc.''

JAAAAA, dette er som moren min, så jeg har altså en venn og en mor som er sånn. Jeg er utslitt når jeg har pratet med dem på telefonen, men jeg kan leve med det da. Jeg vet det finnes verre ting.

[Gjest Ladytron]

''Samboer unnskylder det med at hun ikke har mange venner, og derfor kan gå veldig lenge uten å ha noen å snakke med. Men jeg tenker at grunnen til at hun ikke har venner er fordi hun ikke lar andre slippe til. Hvis hun går tom for samtaleemner kommer hun med noe gammelt oppgulp som vi har hørt mange ganger før... Hvis vi finner på å si noe kontrer hun med å fortelle om noe lignende, bare at det var mye mer spennende, vondt, tøft, etc.''

JAAAAA, dette er som moren min, så jeg har altså en venn og en mor som er sånn. Jeg er utslitt når jeg har pratet med dem på telefonen, men jeg kan leve med det da. Jeg vet det finnes verre ting.

Godt at du har den rette innstillingen Jeg føler meg også veldig utslitt av å snakke med svigers. Det er litt avhengig av dagsformen. På gode dager "preller det av", men andre ganger blir jeg veldig frustrert og/eller lei meg av å ha henne på besøk. Jeg tror hun har blitt irrettesatt av andre opp igjennom årene, men hennes innstilling er at det er alle de andre som er problemet, at hvis de ikke kan akseptere henne slik hun er kan de dra en viss plass.

[tonie]

Føler med deg... Dette høres ut som svigermor, hun kan snakke i timevis uten å slippe noen til. Jeg kan bli veldig lei av situasjonen, men føler meg på en måte fanget i det når vi har henne på besøk. Jeg har tenkt en del ganger at hvis jeg kunne velge hadde dette ikke vært en person jeg ville hatt i livet mitt.

Samboer unnskylder det med at hun ikke har mange venner, og derfor kan gå veldig lenge uten å ha noen å snakke med. Men jeg tenker at grunnen til at hun ikke har venner er fordi hun ikke lar andre slippe til. Hvis hun går tom for samtaleemner kommer hun med noe gammelt oppgulp som vi har hørt mange ganger før... Hvis vi finner på å si noe kontrer hun med å fortelle om noe lignende, bare at det var mye mer spennende, vondt, tøft, etc. Huff, lei jeg og.

Hm. Du kan være gift med broren min... Når du havner på sykehus og sender henne en sms der det står "brukket beinet, lagt inn på avdeling 4 over natten, opereres i kveld", får du da til svar "brakk BEGGE beina i -72, og måtte opereres TRE ganger. Nydelig vær her på hytta nå, fått to småsei og en torsk"

?

Se bort fra at jeg vred svaret ditt over på mine ting søte du, det var i god hensikt!

[Mandolaika]

Godt at du har den rette innstillingen Jeg føler meg også veldig utslitt av å snakke med svigers. Det er litt avhengig av dagsformen. På gode dager "preller det av", men andre ganger blir jeg veldig frustrert og/eller lei meg av å ha henne på besøk. Jeg tror hun har blitt irrettesatt av andre opp igjennom årene, men hennes innstilling er at det er alle de andre som er problemet, at hvis de ikke kan akseptere henne slik hun er kan de dra en viss plass.

Ja, det avhenger litt av dagsformen min også. Jeg kjenner flere personer som er slik at hver gang de havner opp i "ett eller annet", som man faktisk ikke bare gjør uten videre, så er det alltid alle andre sin feil, hele verden også gjerne.

[Mandolaika]

Hm. Du kan være gift med broren min... Når du havner på sykehus og sender henne en sms der det står "brukket beinet, lagt inn på avdeling 4 over natten, opereres i kveld", får du da til svar "brakk BEGGE beina i -72, og måtte opereres TRE ganger. Nydelig vær her på hytta nå, fått to småsei og en torsk"

?

Se bort fra at jeg vred svaret ditt over på mine ting søte du, det var i god hensikt!

''Hm. Du kan være gift med broren min... Når du havner på sykehus og sender henne en sms der det står "brukket beinet, lagt inn på avdeling 4 over natten, opereres i kveld", får du da til svar "brakk BEGGE beina i -72, og måtte opereres TRE ganger. Nydelig vær her på hytta nå, fått to småsei og en torsk"

?

Se bort fra at jeg vred svaret ditt over på mine ting søte du, det var i god hensikt!''

HAHAHA! Du er utrolig morsom, tonie. )) Faktisk så er min mor ofte sånn som det der.

[Gjest Ladytron]

Hm. Du kan være gift med broren min... Når du havner på sykehus og sender henne en sms der det står "brukket beinet, lagt inn på avdeling 4 over natten, opereres i kveld", får du da til svar "brakk BEGGE beina i -72, og måtte opereres TRE ganger. Nydelig vær her på hytta nå, fått to småsei og en torsk"

?

Se bort fra at jeg vred svaret ditt over på mine ting søte du, det var i god hensikt!

Hehe, morsomt! Ja, det skulle ikke forundre meg om hun kunne ha svart noe sånt også Vridde vel spørsmålet til Mandolaika litt over på egne ting også så det får gå bra. Felles skjebne, felles trøst.

[tonie]

''Hm. Du kan være gift med broren min... Når du havner på sykehus og sender henne en sms der det står "brukket beinet, lagt inn på avdeling 4 over natten, opereres i kveld", får du da til svar "brakk BEGGE beina i -72, og måtte opereres TRE ganger. Nydelig vær her på hytta nå, fått to småsei og en torsk"

?

Se bort fra at jeg vred svaret ditt over på mine ting søte du, det var i god hensikt!''

HAHAHA! Du er utrolig morsom, tonie. )) Faktisk så er min mor ofte sånn som det der.

Jeg synes det er veldig mye enklere å ta imot kjeft enn komplimenter, men takk;)

Det er en god del sånne mødre rundt omkring, synes jeg. Vi må bare passe oss så vi ikke våkner opp en dag og er blitt som dem. Tror det kommer snikende. Skummelt...

[Mandolaika]

Jeg synes det er veldig mye enklere å ta imot kjeft enn komplimenter, men takk;)

Det er en god del sånne mødre rundt omkring, synes jeg. Vi må bare passe oss så vi ikke våkner opp en dag og er blitt som dem. Tror det kommer snikende. Skummelt...

''Jeg synes det er veldig mye enklere å ta imot kjeft enn komplimenter, men takk;)''

Jeg er helt motsatt.

''Det er en god del sånne mødre rundt omkring, synes jeg. Vi må bare passe oss så vi ikke våkner opp en dag og er blitt som dem. Tror det kommer snikende. Skummelt...''

Ja, får ta en selvransakelse hver kveld når vi har lagt oss. :-)