vedr. arv

[Gjest arver]

Hei.

Vil gjerne ha innspill på følgende scenario:

Mor til to voksne barn med gode utdannelser, men som likevel har det tøft på boligmarked osv. Skilt fra barnas far og vært samboer i 15 år med ny mann, uten barn, med god økonomi.

Nå skal det skrives i testamentet at mor arver samboer i helhet - men så kommer problemet; hun skal da gjenyte dette ved at han arver hennes del i deres dyre hus.

Jeg er helt i sjokk over at dette går an!! Her sitter da hennes to barn og kan måtte vente på deler av morsarven i mange år hvis hun skulle falle fra snart.

Innspill???

[Gjest golop]

Vente på hva? Barna vil vel aldri kunne arve "hennes del" i huset hvis hun velger sin samboer som arving? Med mindre han ønsker at de skal arve ham da den gang han frafaller.

[Mrs D]

Selvsagt sikrer samboere hverandre!

[Lillemus]

Nå kan de jo leve i 50 år til da.

På den annen side synes jeg det er helt greit at samboere sikrer hverandre, har sett eksempler på at samboer har blitt sittende på bar bakke fordi de ikke har rukket å skrive samboeravtale før dødsfallet var et faktum.

[Gjest arver]

Nå kan de jo leve i 50 år til da.

På den annen side synes jeg det er helt greit at samboere sikrer hverandre, har sett eksempler på at samboer har blitt sittende på bar bakke fordi de ikke har rukket å skrive samboeravtale før dødsfallet var et faktum.

De er 60, så 50 år til er vel å ta i!

Samboere sikre hverandre? Her har begge ok økonomi, og han har ingen barn. Da er det ok at hun arver han, enn perifere slektninger som også har god råd. - Men hvorfor skal han da gå på bekostning av barna- som er i alder hvor de trenger penger?

[Gjest arver]

Selvsagt sikrer samboere hverandre!

Ja, men begge har ok råd alene!

[Gjest luftslott]

Se det fra en annen vinkel.

Mor til to voksne barn med god utdannelse og (etterhvert) god lønn. Samboer gjennom 15(!) år allerede. Eier halvparten av boligen, samboer eier andre halvparten. Ved hennes død skal da samboeren måtte kjøpe ut hennes barn for å fortsette å bo i sitt eget hjem? Hva da om barna vil ta over huset?

Bare rett og rimelig at samboeren arver hennes del av huset, det er også samboerens hjem og vil ha vært det over lang tid.

[Gjest arver]

Se det fra en annen vinkel.

Mor til to voksne barn med god utdannelse og (etterhvert) god lønn. Samboer gjennom 15(!) år allerede. Eier halvparten av boligen, samboer eier andre halvparten. Ved hennes død skal da samboeren måtte kjøpe ut hennes barn for å fortsette å bo i sitt eget hjem? Hva da om barna vil ta over huset?

Bare rett og rimelig at samboeren arver hennes del av huset, det er også samboerens hjem og vil ha vært det over lang tid.

God utdannelse er ikke en betingelse for god lønn!

Jeg er helt uenig i resonnementet ditt. En mor bør alltid prioritere sine barn.

[laban]

Hvis de er jevnaldrende, ser jeg ikke det store problemet. Sannsynligheten for at han overlever henne med mange år, er ikke så stor at det gir grunn til bekymring. Statistikken taler for at hun lever lengst.

Hvis noen av barna er i pengenød nå, får hun ordne det mens hun lever, hvis hun ønsker det.

De fleste med friske foreldre i 60-årene, har god tid til å planlegge hva de skal bruke arven til.

[Gjest Høstløvet]

Hvis moren din testamenterer sine eiendeler til samboeren, blir denne arvelodden samboeren sin eiendom og dere har ikke krav på arv etter samboeren.

Dessuten er det noe som heter pliktdelsarv til livsarvinger (barn).

''Pliktdelsarv for livsarvinger

Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje.''

[gullfisk]

De er 60, så 50 år til er vel å ta i!

Samboere sikre hverandre? Her har begge ok økonomi, og han har ingen barn. Da er det ok at hun arver han, enn perifere slektninger som også har god råd. - Men hvorfor skal han da gå på bekostning av barna- som er i alder hvor de trenger penger?

Om en 20-30 år er de forhåpentligvis ikke i en alder hvor de trenger penger. Uansett, samboere med særkullsbarn kan ikke sitte i uskifte, barna vil ha rett på sin morsarv uansett. Hun kan testamentere opp til 4G til samboeren, ikke alt.

[Gjest Høstløvet]

Hvis de er jevnaldrende, ser jeg ikke det store problemet. Sannsynligheten for at han overlever henne med mange år, er ikke så stor at det gir grunn til bekymring. Statistikken taler for at hun lever lengst.

Hvis noen av barna er i pengenød nå, får hun ordne det mens hun lever, hvis hun ønsker det.

De fleste med friske foreldre i 60-årene, har god tid til å planlegge hva de skal bruke arven til.

''De fleste med friske foreldre i 60-årene, har god tid til å planlegge hva de skal bruke arven til.''

Jeg synes at det er hjerterått at barna begynner å tenke på arv og planlegging av bruk av arven, mens 60-årige foreldre er i full aktivitet og vigør. Det virker som om 60-årige foreldre bli umyndiggjort i forhold til disposisjonsrett over egne penger.

[Gjest Høstløvet]

Om en 20-30 år er de forhåpentligvis ikke i en alder hvor de trenger penger. Uansett, samboere med særkullsbarn kan ikke sitte i uskifte, barna vil ha rett på sin morsarv uansett. Hun kan testamentere opp til 4G til samboeren, ikke alt.

''Om en 20-30 år er de forhåpentligvis ikke i en alder hvor de trenger penger.''

Hvorfor skulle 80-åringer ikke trenge penger?

Forhåpentligvis er 80-åringer i full stand til å ta hånd om og bruke egne penger.

[gullfisk]

''Om en 20-30 år er de forhåpentligvis ikke i en alder hvor de trenger penger.''

Hvorfor skulle 80-åringer ikke trenge penger?

Forhåpentligvis er 80-åringer i full stand til å ta hånd om og bruke egne penger.

Ikke 80-åringen, barna! De trenger forhåpentligvis ikke penger om 30 år, hvis det er slik at de trenger det nå! Syns ikke barn har noe med å spekulere i arv overhodet, moren er i sin fulle rett, moralsk også, å testamentere det hun kan til samboer, og barna bør ligge langt unna.

[Gjest Høstløvet]

Ikke 80-åringen, barna! De trenger forhåpentligvis ikke penger om 30 år, hvis det er slik at de trenger det nå! Syns ikke barn har noe med å spekulere i arv overhodet, moren er i sin fulle rett, moralsk også, å testamentere det hun kan til samboer, og barna bør ligge langt unna.

Da er vi enige :-)

[gullfisk]

De må gifte seg hvis han skal site i uskiftet bo etter hennes dødsfall.

[Gjest Elextra]

Om en 20-30 år er de forhåpentligvis ikke i en alder hvor de trenger penger. Uansett, samboere med særkullsbarn kan ikke sitte i uskifte, barna vil ha rett på sin morsarv uansett. Hun kan testamentere opp til 4G til samboeren, ikke alt.

''Hun kan testamentere opp til 4G til samboeren, ikke alt.''

Det er vel heller slik at hun kan testamentere alt utenom "pliktarven" til barna til hvem hun vil. Usikker på hvor stor denne "pliktdelen" er nå, sist jeg sjekket var den vel en drøy mill. pr. barn, men det er lenge siden. Med andre ord (om en mill. var rett), dersom hun har mer enn tre mill. i formue (hvorav barna skal ha 2/3), kan hun testamentere det som overskyter to mill. til samboer, det blir da altså én mill.

[Gjest Elextra]

Nå vet ikke jeg hvor stor formue det er snakk om at hun vil sitte igjen med ved død, men barna vil uansett ha krav på 2/3 av arven, begrenset oppad til ca. en million (usikker på dette beløpets størrelse nå) pr. barn.

Synes uansett det er naturlig at et par vil sikre seg at gjenlevende har råd til å bli boende i huset. Hvis de er ca. 60 år kan de jo leve lenge.

[Gjest Høstløvet]

De må gifte seg hvis han skal site i uskiftet bo etter hennes dødsfall.

Han kan ikke sitte i uskiftet bo hvis hennes livsarvinger ikke gir samtykke til det.

[Mrs D]

Ja, men begge har ok råd alene!

Det har ikke noe med saken å gjøre. Om hun dør, så skulle det bare mangle om de ikke sikrer at han skal kunne beholde egen bolig. At de har god råd er noe DE har opparbeidet seg. Alternativet er vel at han blir aleneeier av huset mens begge lever. Med den risiko dette medfører for henne om det skulle bli samlivsbrudd.