Feiginger blant oss

[frosken]

''Tvert imot var norsk politi behjelpelig med å angi og anholde dem.''

I Norge var det omtrendt like mange som aktivt støttet tyskerne med medlemskap i NS, som dem som arbeidet aktivt mot okkupasjonen med alt fra sabotasje til oppbevaring av illegale aviser.

Etter krigen derimot påberopte nesten alle seg at de hadde vært motstandsfolk, og det er dette vrengbilde som har blitt videreformidlet til de kommende generasjoner.

''I Norge var det omtrendt like mange som aktivt støttet tyskerne med medlemskap i NS, som dem som arbeidet aktivt mot okkupasjonen med alt fra sabotasje til oppbevaring av illegale aviser.

Etter krigen derimot påberopte nesten alle seg at de hadde vært motstandsfolk, og det er dette vrengbilde som har blitt videreformidlet til de kommende generasjoner.

''

Snakket for noen år siden med en tidligere frontkjemper. Han fortalte at etter krigen møtte de mye større forståelse og vilje til forsoning fra de som hadde vært aktive i hjemmefronten enn alle de som kun påberopte seg innsats i etterkant. De siste ønsket å holde konflikten levende lengst mulig, mens mange av hjemmefronterne viste respekt.

[Gjest Shira :o)]

''I Norge var det omtrendt like mange som aktivt støttet tyskerne med medlemskap i NS, som dem som arbeidet aktivt mot okkupasjonen med alt fra sabotasje til oppbevaring av illegale aviser.

Etter krigen derimot påberopte nesten alle seg at de hadde vært motstandsfolk, og det er dette vrengbilde som har blitt videreformidlet til de kommende generasjoner.

''

Snakket for noen år siden med en tidligere frontkjemper. Han fortalte at etter krigen møtte de mye større forståelse og vilje til forsoning fra de som hadde vært aktive i hjemmefronten enn alle de som kun påberopte seg innsats i etterkant. De siste ønsket å holde konflikten levende lengst mulig, mens mange av hjemmefronterne viste respekt.

Jeg har lest endel bøker skrevet av eller om frontkjempere i det siste, og har fått ett litt annet syn enn hva vi lærte på skolen.. Var mange som var med i NS som unggutter og ikke helt skjønte hva de var med på.

En ung gutt meldte seg fordi han ikke taklet å bo hjemme med faren, var mye konflikter. Han slet lenge med alt han fikk vite i etterkant (og selvsagt hele historiene og alt, men dette med at han ikke hadde snøring, han fulgte etter noen kompiser).

Lite sidespor dette, men det har vært spesiell lesning, både på godt og vondt.

[PieLill]

''I Norge var det omtrendt like mange som aktivt støttet tyskerne med medlemskap i NS, som dem som arbeidet aktivt mot okkupasjonen med alt fra sabotasje til oppbevaring av illegale aviser.

Etter krigen derimot påberopte nesten alle seg at de hadde vært motstandsfolk, og det er dette vrengbilde som har blitt videreformidlet til de kommende generasjoner.

''

Snakket for noen år siden med en tidligere frontkjemper. Han fortalte at etter krigen møtte de mye større forståelse og vilje til forsoning fra de som hadde vært aktive i hjemmefronten enn alle de som kun påberopte seg innsats i etterkant. De siste ønsket å holde konflikten levende lengst mulig, mens mange av hjemmefronterne viste respekt.

Stemmer med hva jeg har fått inntrykk av også.

Max Manus var blant dem som ansatte både motsandsfolk og landssvikere i sitt nystartede firma etter krigen.

mvh

[Mrs D]

''Nasjonen hadde alt å tape på at han ikke kom seg unna. Han utsatte seg sannsynligvis for større fare enn om han hadde blitt og overgitt seg og landet.''

Nei, tvert i mot. Det er her relevant å sammenligne seg med Danmark hvor kongen _ikke_ flyktet. De beholdt sin konge, sin regjering, ja til og med deler av sitt militærvesen. De fikk en langt, langt mildere okkupasjon enn Norge fikk med sin marionetteregjering. Kongens satte seg aktivt imot deportasjon av landests jøder, hvorpå så og si alle kom seg over til Sverige og unngikk Holocaust.

Det var rett og riktig av Haakon og stikke av fra landet, han hadde god grunn til å frykte for sitt liv, og kunne ikke vite hvilken vei det bar, men ikke sett i ettertidens lys.

---------------------------------------------------------------------------

Når det gjelder Pedersen er dog enhver sammenligning irrelevant. Han kunne uansett ikke bidratt med annet enn å bli halshogd slik Brevik har sagt han ønsket.

''Han kunne uansett ikke bidratt med annet enn å bli halshogd slik Brevik har sagt han ønsket.''

Og for en del så virker det rett og slett utilgivelig og som tegn på slett karakter at han ikke ble akkurat det. Han er jo leder i AUF og burde tydeligvis "ofret seg". Jeg håper og tror at de fleste faktisk skjønner at det er en håpløs ting å kreve.

Som jeg sa i et innlegg om EP for noen dager siden: Jeg syns ikke noen har rett til å kreve at andre skal ofre livet fordi det tar seg pent ut.

[Mrs D]

Jeg er enig i at det ikke er særlig konstruktivt i å diskutere hva han burde gjort i stedet den dagen.

Sammenligningen med Kong Haakons flukt i 1940 finner jeg likevel søk, upassende og usaklig.

På den andre siden kan jeg forstå pårørende og andre som var på Utøyas behov for å få svar på en del spørsmål.

Det finnes en mulighet for at Aps partipisk har blitt brukt uviselig i denne saken slik at ting surner og forbitres i stedet for å luftes ut.

For meg er det uforståelig at de har slikt hastverk med å 'ta tilbake Utøya' når så mange opplever det helt feil og en krenkelse av minnet til de omkomne. Der burde det etter mitt syn være vetorett.

mvh

''Der burde det etter mitt syn være vetorett.''

Men det er det heldigvis ikke. Etter mitt syn.

[tzatziki1365380058]

''Han kunne uansett ikke bidratt med annet enn å bli halshogd slik Brevik har sagt han ønsket.''

Og for en del så virker det rett og slett utilgivelig og som tegn på slett karakter at han ikke ble akkurat det. Han er jo leder i AUF og burde tydeligvis "ofret seg". Jeg håper og tror at de fleste faktisk skjønner at det er en håpløs ting å kreve.

Som jeg sa i et innlegg om EP for noen dager siden: Jeg syns ikke noen har rett til å kreve at andre skal ofre livet fordi det tar seg pent ut.

Jeg tror ingen verken mener eller ønsker at han skulle ofret seg. Det folk flest reagerer på, tror jeg, er at de stakk av med den eneste båten som var på øya, og den eneste båten som var noenlunde trygg, og dermed overlot 650 ungdommer til seg selv.

Og ikke bare stakk de, de stakk så langt av gårde, at de ikke plukket opp en eneste sjel. Tror Eskil og co skal være veldig glade for at lokalbefolkningen tro til, ellers hadde det sannsynligvis vært mange druknede i tillegg til dem som ble skutt. Og da hadde også fokus hadde blitt MYE sterkere på den båten de stakk av gårde med.

Jeg har ingen problemer med å skjønne at de stakk. Men jeg har problemer med å skjønne at de ikke innrømmer at det var en gal beslutning, og at de ideelt sett burde hjulpet til med å plukke opp ungdommer.

Jeg for min del, hadde garantert gjort akkurat det samme som Eskil og co. Men jeg hadde hatt grusom samvittighet etterpå, og jeg hadde garantert ikke stilt til gjenvalg.

[tzatziki1365380058]

Jeg er enig i at det ikke er særlig konstruktivt i å diskutere hva han burde gjort i stedet den dagen.

Sammenligningen med Kong Haakons flukt i 1940 finner jeg likevel søk, upassende og usaklig.

På den andre siden kan jeg forstå pårørende og andre som var på Utøyas behov for å få svar på en del spørsmål.

Det finnes en mulighet for at Aps partipisk har blitt brukt uviselig i denne saken slik at ting surner og forbitres i stedet for å luftes ut.

For meg er det uforståelig at de har slikt hastverk med å 'ta tilbake Utøya' når så mange opplever det helt feil og en krenkelse av minnet til de omkomne. Der burde det etter mitt syn være vetorett.

mvh

''For meg er det uforståelig at de har slikt hastverk med å 'ta tilbake Utøya' når så mange opplever det helt feil og en krenkelse av minnet til de omkomne. Der burde det etter mitt syn være vetorett.''

Utøya er ikke en grav. Det er et åsted. På samme måte som Ground Zero er det, som tuben i London og togstasjoner i Spania er det, som vel hele eks-Jugoslavia er det,omtrent. Det er mange steder som har vært gjenstand for uhyrlige ting, uten at tiden stoppes og stedene blir omgjort til mausoleer etterpå.

Og det er ikke de aller nærmeste som kan ta slike beslutnigner. De er altfor preget av det, står altfor nært, og har ingen mulighet til å være objektiv i forhold til AUF, Utøya og det som er best i den store sammenhengen. Jeg er helt uenig med deg når det gjelder vetorett - det er tvert i mot viktig at følelser ikke blir hovedelementet når så viktige beslutninger kan tas.

Når det er sagt, så synes jeg kanskje beslutningen og planene for Utøya blir fremlagt vel raskt, men kanskje er det nødvendig at det blir det. Hva vet jeg.

Men en ting folk ikke tenker på, er at Utøya faktisk er en veldig sterk,viktig del av et lokalsamfunn. Og øya ligger rett ved mange campingplasser og i et område hvor det kryr av småbåter om sommeren. Øya KOMMER til å bli "tatt tilbake" før eller siden, enten av AUF eller av ungdommer fra distriktet som dels kommer til å oppsøke øya pga det som har skjedd der, og dels fordi det er en av de fineste øyene i Tyrifjorden. Jeg tror det er best for alle parter at øya tas tlbake av AUF, og at det er det mest verdige - på sikt.

Og jeg håper, også av hensyn til lokalbefolkningen, at øya blir tatt tilbake, og at det blir aktivitet der. Det må ha vært utrolig traumatisk for naboene, det som skjedde, og det å få utsikt til Utøya som et evig, dystert minnesmerket uten liv, unner jeg dem virkelig ikke.

[Gjest Nickløsheletida]

Usmakelig overskrift og usmakelig innlegg. Du burde lese dette meget gode innlegget.

''http://www.vepsen.no/2012/09/sla-ring-om-eskil/''

[PieLill]

Usmakelig overskrift og usmakelig innlegg. Du burde lese dette meget gode innlegget.

''http://www.vepsen.no/2012/09/sla-ring-om-eskil/''

???

Linken virker ikke.

Hva er usmaklig med å være uening i at sammenligningen med Kong Hardalds flukt er dårlig.

mvh