Mandolaika Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Omsorgssvikt kommer ikke alene av at barneflokken er stor. Det er andre faktorer som gjør at foreldrene gir opp. En barneflokk på syv er ikke født samme år eller på to eller tre. De er som regel født over flere år og de elste klarer seg selv når de minste blir født. Selv er jeg den førstefødte i en søskenflokk på syv så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har kun to barn, men nå lever jeg et helt annet liv enn foreldrene mine. Barna mine har ikke den samme støtten som voksne som jeg har og det ser jeg nå at betyr mye. Hvis det ene dør står den andre helt uten søsken. Sorgene er mange i en stor søskenflokk, men gledene er større og støtten er uvurderlig. Fint innlegg. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Folk har så utrolig forskjellig kapasitet. JEG hadde ikke greid å ta meg tilfredsstillende av alle behovene til 7 barn tror jeg. Jeg synes 2 er akkurat passe, men det spørs hvordan man innretter livet. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 ''Det høres bedre ut, men det hadde blitt for mye styr for min del. Jeg liker å gå i fjellet, men jeg ser for meg bare kaos med 7 unger på slep og alt utstyret som kreves. Tror ikke jeg hadde fått tid til å nye naturen. '' Du har kanskje ikke vært speider? Beskrivelsen passer nemlig godt for en speiderpatrulje som skal ut på haik...*s* ''Du har kanskje ikke vært speider? Beskrivelsen passer nemlig godt for en speiderpatrulje som skal ut på haik...*s*'' Nei, jeg har ikke det, men det kan jeg tenke meg :-) 0 Siter
Gjest anonymous idag Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Omsorgssvikt kommer ikke alene av at barneflokken er stor. Det er andre faktorer som gjør at foreldrene gir opp. En barneflokk på syv er ikke født samme år eller på to eller tre. De er som regel født over flere år og de elste klarer seg selv når de minste blir født. Selv er jeg den førstefødte i en søskenflokk på syv så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har kun to barn, men nå lever jeg et helt annet liv enn foreldrene mine. Barna mine har ikke den samme støtten som voksne som jeg har og det ser jeg nå at betyr mye. Hvis det ene dør står den andre helt uten søsken. Sorgene er mange i en stor søskenflokk, men gledene er større og støtten er uvurderlig. Nå snakker vi :-) Flott innlegg :-) 0 Siter
Gjest Skolisse Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Folk har så utrolig forskjellig kapasitet. JEG hadde ikke greid å ta meg tilfredsstillende av alle behovene til 7 barn tror jeg. Jeg synes 2 er akkurat passe, men det spørs hvordan man innretter livet. Du hadde greit det om du hadde oppgitt karrieren og prioritert barna. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Ja alle husker vel mormor og de åtte ungene? Hehe ja, håper de har en sånn mormor 0 Siter
Mandolaika Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Du hadde greit det om du hadde oppgitt karrieren og prioritert barna. ''Du hadde greit det om du hadde oppgitt karrieren og prioritert barna.'' Nå har ikke jeg akkurat gjort noen karriere, og jeg har en helt vanlig jobb. Om jeg hadde sluttet å jobbe så kanskje, men inntekt må man ha, og den har jeg ikke tenkt skal komme fra staten. 0 Siter
Gjest Skolisse Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 ''Du hadde greit det om du hadde oppgitt karrieren og prioritert barna.'' Nå har ikke jeg akkurat gjort noen karriere, og jeg har en helt vanlig jobb. Om jeg hadde sluttet å jobbe så kanskje, men inntekt må man ha, og den har jeg ikke tenkt skal komme fra staten. Nei, har man syv unger må man ha en mann med god inntekt som kan forsørge deg og barna. 0 Siter
Gjest Mange søsken Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Vi er seks søsken og vi har et fint søskenforhold. Vi hadde en hjemmeværende mor og fikk hjemmelaget to retters middag hver dag og hjemmebakt brød. Moren min sydde de fleste av klærne til oss, hun var skredder og fink å sy så vi var alltid velkledde og rene og pene i klærne. Foreldrene mine tok oss med på telttur om sommeren og vi var på flere ferier enn mine skolekamerater. Vi kjørte til badestranda på fine sommerdager. 0 Siter
Gjest Skolisse Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Vi er seks søsken og vi har et fint søskenforhold. Vi hadde en hjemmeværende mor og fikk hjemmelaget to retters middag hver dag og hjemmebakt brød. Moren min sydde de fleste av klærne til oss, hun var skredder og fink å sy så vi var alltid velkledde og rene og pene i klærne. Foreldrene mine tok oss med på telttur om sommeren og vi var på flere ferier enn mine skolekamerater. Vi kjørte til badestranda på fine sommerdager. Høres ut som en god barndom. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Nei, har man syv unger må man ha en mann med god inntekt som kan forsørge deg og barna. Ja, og jeg er ikke sikker på om jeg hadde vært en veldig god mor hvis jeg skulle vært hjemmeværende i mange år. 0 Siter
Gjest jah...f Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Jeg har det sånn som deg, pga en litt tafatt mann pluss at vi er avhengige av to inntekter, merker jeg at to er akkurat passelig håndterlig. Man skal da kunne følge opp ungene også. 0 Siter
Gjest To barns moderen Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Antal barn man kan ta seg av kommer både an på barna og foreldrene. Mine to er vidt forskjellige. Jeg hadde glatt taklet 7 av samme sort som den eldste. Men ikke tale om at jeg hadde orket en til som den yngste. Han har mange problemer både av psykisk og fysisk art. Så der er det hele tiden inn og ut hos fastlegen, legevakt, sykehus, BUP. Masse utredninger og akuttinnleggelser. Og en mengde møter med skolen. Han trenger oppfølging hele tiden på hjemmebane. I vårt tilfelle stemte ordtaket: "en er som ingen, to er som ti". Når det gjelder min egen oppvekst, så var vi tre søsken. Det var en for mye. Jeg ville fått en helt annen barndom og ungdom uten den ene søsteren min. Ikke er hun til noen glede nå i voksen alder heller. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 ''Hvor går grensen fra en koselig barneflokk ,til kaos og sviktende omsorg? For min del syns jeg det er nok med to. Mer enn nok.'' Det blir tullete å snakke om at det finnes en slags objektiv grense der, eller at det er antall barn alene som avgjør hvor god omsorg man klarer å yte. Jeg kjenner folk som sliter med å mestre hverdagen med det ene barnet de har, og andre som har fem barn og full oversikt på både matlaging, lekseoppfølging og aktiviteter. Det finnes så mange variabler: foreldrenes personligheter og evne til organisering, søskenflokkens sammensetning, familiens økonomi og øvrig nettverk osv, osv. Heldigvis er det ikke noen "one size fits all"-løsning der. Det ideelle antall barn (og aldersforskjell på eventuelle søsken) er rett og slett det foreldrene ønsker og makter, 0 Siter
Mandolaika Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Jeg har det sånn som deg, pga en litt tafatt mann pluss at vi er avhengige av to inntekter, merker jeg at to er akkurat passelig håndterlig. Man skal da kunne følge opp ungene også. ''Man skal da kunne følge opp ungene også.'' Det der er et svært dynamisk "begrep". 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 ''Jeg liker å gå i fjellet, men jeg ser for meg bare kaos med 7 unger på slep og alt utstyret som kreves.'' Husk at med syv barn er de eldste sannsynligvis tenåringer, og kan hjelpe litt til. Det er jo ikke snakk om syv småbarn. Uanset.... skjønner hva du mener! Mine tippoldeforeldre på morsiden fikk 10 barn. Tippeoldemor fødte barn i 1899,1901,1903,1904,1905,1907,1909,1913,1915 og 1918. For et liv det må ha vært. De drev gård. Tenk å føde så mange barn, så tett i løpet av nesten 20 år. Hun ble 73 år gammel og tippoldefar ble 72. 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Mine tippoldeforeldre på morsiden fikk 10 barn. Tippeoldemor fødte barn i 1899,1901,1903,1904,1905,1907,1909,1913,1915 og 1918. For et liv det må ha vært. De drev gård. Tenk å føde så mange barn, så tett i løpet av nesten 20 år. Hun ble 73 år gammel og tippoldefar ble 72. Men det var helt normalt på den tiden, oldemora mi hadde også ti og de er født omtrent på samme årstall. Men tipptippoldefaren min hadde 36 med tre koner og emigrerte til USA i en alder av 78 år og tok med seg de ti han hadde med siste kone og den yngste hans var like gammel som mormora mi. 0 Siter
kaffekjerringa Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Det kommer jo an på familien/foreldrene, hvor ressursterke de er osv. 7 barn er alt for mange i mine ører! Men det finnes altfor mange som aldri skulle hatt barn i det hele tatt. 0 Siter
kaffekjerringa Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 Men det var helt normalt på den tiden, oldemora mi hadde også ti og de er født omtrent på samme årstall. Men tipptippoldefaren min hadde 36 med tre koner og emigrerte til USA i en alder av 78 år og tok med seg de ti han hadde med siste kone og den yngste hans var like gammel som mormora mi. ''Men tipptippoldefaren min hadde 36 med tre koner'' Dustemikkel! 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. september 2012 Skrevet 17. september 2012 ''Men tipptippoldefaren min hadde 36 med tre koner'' Dustemikkel! Enig. I sær når han lot 20 stykker bli igjen i Norge uten foreldre. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.