Fostersønn som begår overgrep

[Gjest Vekker]

Hva ville du gjort om du hadde en fostersønn i ungdomsskolealder, og du tok ham på fersk gjerning i å begå overgrep mot din 4 år gamle datter.

Fostersønnen har blitt sett på som egen sønn og vært en del av familien i 8 år.

[fineline]

For det første så hadde det vært alvorlig sjokk. I et sjokk er ingen i stand til å tenke logisk og derfor blir de første reaksjonene ulogiske og preget av sjokk.

Det er for mange usvarte elementer her til at jeg vil eller kan kommentere videre hva jeg ville eller kunne ha gjort.

[Mandolaika]

Uff, for en forferdelig situasjon. Hjelp ham som om det var din egen sønn, jeg vet bare ikke hvordan jeg ville ha tatt saken fatt... Kan du snakke med barnevernet/kommunen om dette?

[fineline]

Uff, for en forferdelig situasjon. Hjelp ham som om det var din egen sønn, jeg vet bare ikke hvordan jeg ville ha tatt saken fatt... Kan du snakke med barnevernet/kommunen om dette?

Hvorfor skal hun hjelpe overgriperen fremfor sitt eget kjøtt og blod?

[Mandolaika]

Hvorfor skal hun hjelpe overgriperen fremfor sitt eget kjøtt og blod?

''Hvorfor skal hun hjelpe overgriperen fremfor sitt eget kjøtt og blod?''

At hun skal hjelpe sin datter er jo innlysende og opplagt. At hun også må hjelpe en overgriper i ungdomsskolealder som hun ser på som sin sønn, er like opplagt. Hvis det ikke er returrett på han da....

[fineline]

''Hvorfor skal hun hjelpe overgriperen fremfor sitt eget kjøtt og blod?''

At hun skal hjelpe sin datter er jo innlysende og opplagt. At hun også må hjelpe en overgriper i ungdomsskolealder som hun ser på som sin sønn, er like opplagt. Hvis det ikke er returrett på han da....

Det er ikke noe opplagt at hun hjelper han, men hun kan gjøre det.

[Mandolaika]

Det er ikke noe opplagt at hun hjelper han, men hun kan gjøre det.

''Det er ikke noe opplagt at hun hjelper han, men hun kan gjøre det.''

Sant det, men hun må jo hjelpe ham hvis han ikke kan "returneres" eller "sies opp". Beklager at jeg skriver slik, men det er i mangel på andre mer passende ord akkurat nå.

[Gjest togli]

Det er ikke noe opplagt at hun hjelper han, men hun kan gjøre det.

Jeg håper da virkelig at de som har tatt på seg jobben som fosterforeldre gjør det av de riktige grunnene, og ikke gjør det pga pengene! Det burde nesten vært en selvfølge at man behandla sitt fosterbarn på samme måte som sine biologiske barn. Det er BARN vi snakker om... BARN som endelig har fått en familie å bli glad i... Denne fostersønnen trenger helt klart hjelp, og lillesøsteren må få hjelp og beskyttelse for å unngå at dette skjer igjen.

[fineline]

Jeg håper da virkelig at de som har tatt på seg jobben som fosterforeldre gjør det av de riktige grunnene, og ikke gjør det pga pengene! Det burde nesten vært en selvfølge at man behandla sitt fosterbarn på samme måte som sine biologiske barn. Det er BARN vi snakker om... BARN som endelig har fått en familie å bli glad i... Denne fostersønnen trenger helt klart hjelp, og lillesøsteren må få hjelp og beskyttelse for å unngå at dette skjer igjen.

Det er situasjoner hvor det ikke blir riktig å hjelpe sine barn i det hele tatt. Det bør alle respektere.

Jeg tar ikke stilling til trådstarters eksempel.

[Gjest Hulderen]

''Det er ikke noe opplagt at hun hjelper han, men hun kan gjøre det.''

Sant det, men hun må jo hjelpe ham hvis han ikke kan "returneres" eller "sies opp". Beklager at jeg skriver slik, men det er i mangel på andre mer passende ord akkurat nå.

Fosterbarn er det returrett på. De blir gjerne sendt fra fosterfamilie til fosterfamilie. Det er aoptivbarn som blir like mye eget barn som biologiske barn.

[skal]

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Men jeg vet hva jeg håper jeg hadde vært i stand til å gjøre. Sørge for at fireåringen fikk den hjelpen hun trengte, hjelpe henne å forstå at dette ikke var hennes feil og at storebror ikke skal gjøre sånt.

Sørget for at han fikk den hjelpen han trengte til å ikke gjøre det igjen. Gjøre det jeg kunne for at han skulle forstå at jeg er glad i han men ikke aksepterer det han gjør. Og at jeg forventet en unskyldning fra han til lillesøster.

Og sørget for at han ikke var alene med lillesøster igjen. På lenge, sansynligvis år.

[Mandolaika]

Fosterbarn er det returrett på. De blir gjerne sendt fra fosterfamilie til fosterfamilie. Det er aoptivbarn som blir like mye eget barn som biologiske barn.

''Fosterbarn er det returrett på. De blir gjerne sendt fra fosterfamilie til fosterfamilie.''

Ok, det tror jeg hadde sittet ekstremt langt inne å gjøre. Men klart, hensynet til egne barn går jo først.

[gullfisk]

Ringt barnehuset og hørt hva de anbefalte, særlig med hensyn til datter. Varslet barnevernet. Selvfølgelig hjulpet min datter på alle mulige måter ekspertene anbefaler. I forhold til fostersønn spørs det vel hvor alvorlig overgrep, hvor lenge han har bodd der (om han er en 'fremmed' eller bodd hos oss i årevis og som en sønn, hvor alvorlige problem han har og hva eksperter anbefaler for han videre. Lillesøster vil selvfølgelig aldri være alene med ham igjen, og hvis det er skadelig for henne å se ham, være i samme hus, måtte han flytte og få hjelp andre steder. Umulig å vite akkurat hva man hadde gjort i en slik situasjon.

[Gjest togli]

Det er situasjoner hvor det ikke blir riktig å hjelpe sine barn i det hele tatt. Det bør alle respektere.

Jeg tar ikke stilling til trådstarters eksempel.

Nei, slike situasjoner finnes ikke når barnet fortsatt er mindreårig...... Alle barn fortjener hjelp dersom de har problemer. Det skulle bare mangle!

[Gjest Vekker]

Uff, for en forferdelig situasjon. Hjelp ham som om det var din egen sønn, jeg vet bare ikke hvordan jeg ville ha tatt saken fatt... Kan du snakke med barnevernet/kommunen om dette?

''Hjelp ham som om det var din egen sønn''

Men hva om alt du klarer å føle for fostersønnen er forakt etter denne hendelsen?

[Mandolaika]

''Hjelp ham som om det var din egen sønn''

Men hva om alt du klarer å føle for fostersønnen er forakt etter denne hendelsen?

''Men hva om alt du klarer å føle for fostersønnen er forakt etter denne hendelsen?''

Jeg ser problemstillingen. Kanskje du da hjelper ham på beste måte ved å kontakte barnevernet eller kommunen for råd og veiledning?

[Gjest Vekker]

Ringt barnehuset og hørt hva de anbefalte, særlig med hensyn til datter. Varslet barnevernet. Selvfølgelig hjulpet min datter på alle mulige måter ekspertene anbefaler. I forhold til fostersønn spørs det vel hvor alvorlig overgrep, hvor lenge han har bodd der (om han er en 'fremmed' eller bodd hos oss i årevis og som en sønn, hvor alvorlige problem han har og hva eksperter anbefaler for han videre. Lillesøster vil selvfølgelig aldri være alene med ham igjen, og hvis det er skadelig for henne å se ham, være i samme hus, måtte han flytte og få hjelp andre steder. Umulig å vite akkurat hva man hadde gjort i en slik situasjon.

'' I forhold til fostersønn spørs det vel hvor alvorlig overgrep, hvor lenge han har bodd der''

Bodd der i 8 år. Ikke veldig alvorlig overgrep. Dvs dette er jo egentlig veldig vanskleig å definere pga temaet er så tabubelagt. Hva er egentlig et alvorlig og et mindre alvorlig seksuelt overgrep mor barn?

[Gjest Vekker]

'' I forhold til fostersønn spørs det vel hvor alvorlig overgrep, hvor lenge han har bodd der''

Bodd der i 8 år. Ikke veldig alvorlig overgrep. Dvs dette er jo egentlig veldig vanskleig å definere pga temaet er så tabubelagt. Hva er egentlig et alvorlig og et mindre alvorlig seksuelt overgrep mor barn?

MOT barn skulle det selvfølgelig stå.

[Mandolaika]

'' I forhold til fostersønn spørs det vel hvor alvorlig overgrep, hvor lenge han har bodd der''

Bodd der i 8 år. Ikke veldig alvorlig overgrep. Dvs dette er jo egentlig veldig vanskleig å definere pga temaet er så tabubelagt. Hva er egentlig et alvorlig og et mindre alvorlig seksuelt overgrep mor barn?

''Ikke veldig alvorlig overgrep. Dvs dette er jo egentlig veldig vanskleig å definere pga temaet er så tabubelagt. Hva er egentlig et alvorlig og et mindre alvorlig seksuelt overgrep mor barn?''

Det er mange forskjellige grader, alt i fra "tatt på brystene" til "ført noe inn i skrittet på".

Jeg synes du bør søke råd hos noen du kan åpne deg helt til først?

[gullfisk]

''Hjelp ham som om det var din egen sønn''

Men hva om alt du klarer å føle for fostersønnen er forakt etter denne hendelsen?

Dere som foreldre skal selvsagt også ha hjelp etter en slik hendelse. Har dette skjedd dere, har dere snakket med barnehuset? De er eksperter på slike situasjoner. 4-åringen er for liten til 'terapi', men dere må få god veiledning i hvordan dere skal forholde dere (både til henne og ham), slik at fireåringen får barbeidet det som har hendt, men også slik at dere får bearbeidet deres følelser. Uansett hva som skjer videre med fjortenåringen, har dere som familie opplevd et traume, og på sikt kan dette prege dere som voksne mer enn det behøver å prege lillesøster (vi aner jo ikke her hva det dreier seg om). Jeg tenker på angst for at det kan skje igjen, at dere ikke kunne beskytte henne, at det er dere som har satt henne i den situasjonen, at dere ikke kam stole på noen. Forakt for fostersønn må dere også diskutere med proffesjonelle, og i fellesskap finne ut av om hva som er det beste for alle i denne ituasjonen.