Penger, penger

[Gjest student på budsjett]

Nå har jeg brukt kvelden til å se på nydelige leilgheter til 7-8 millioner. Og jeg har så utrolig lyst på! Men det skjer selvsagt ikke. Jeg er "fattig" student, bor i kollektiv, snur på kronene, shopper aldri, og bruker penger på fornuftige ting. Jeg er ikke en luksusfellen-kandidat, jeg betaler alle regninger og unngår kredittkort. Men likevel, jeg føler jeg er så opphengt i penger? Jeg tror jeg hadde blitt lykkelig av å ha masse masse penger. Fantaserer om at jeg kunne kjøpt en fint sted å bo, dele med mine søsken, foreldre, og til barna til mine søsken. Til å reise på ferie, kjøpe masse god mat, spise ute.. Ingen økonomiske bekymringer..

Hvorfor er jeg så opphengt i dette? Jeg har alt jeg trenger, og i tellegg en flott familie og fine venner, og likevel klarer jeg ikke sette pris på det, jeg vil ha penger! Er det ikke teit? Flere som har det sånn?

[Vildu]

Hold ut! Snart er du i fast jobb, og kan låne penger til alt du vil ha.

[Gjest student på budsjett]

Hold ut! Snart er du i fast jobb, og kan låne penger til alt du vil ha.

Ja, jo, det er for all del ikke noe synd på meg, og jeg kommer sikkert til å klare meg helt fint. Men jeg har 4 år igjen av studiene, og med null kroner sprart opp, og rundt 400.000 i studielån, så blir det en treg start! Likevel er det ikke det jeg tenker på, jeg har lyst på så masse penger at jeg ikke behøver å låne. Tenk, å bare kunne kjøpe akkurat det man ville når man ville. Idiotiske tanker, jeg har det altfor godt, jeg bare klarer ikke slutte å fantasere om disse pengene.. Det må da være flere enn meg som har det sånn? Trikset må vel være at jeg finner en god måte til å huske på hvor godt jeg egentlig har det, men de tankene har en tendens til å forsvinne etter noen minutter, dessverre.

[flisa]

Ja, jo, det er for all del ikke noe synd på meg, og jeg kommer sikkert til å klare meg helt fint. Men jeg har 4 år igjen av studiene, og med null kroner sprart opp, og rundt 400.000 i studielån, så blir det en treg start! Likevel er det ikke det jeg tenker på, jeg har lyst på så masse penger at jeg ikke behøver å låne. Tenk, å bare kunne kjøpe akkurat det man ville når man ville. Idiotiske tanker, jeg har det altfor godt, jeg bare klarer ikke slutte å fantasere om disse pengene.. Det må da være flere enn meg som har det sånn? Trikset må vel være at jeg finner en god måte til å huske på hvor godt jeg egentlig har det, men de tankene har en tendens til å forsvinne etter noen minutter, dessverre.

Sånn har jeg det også - enda jeg er i full jobb og tjener bra, hus, 2 biler og i det hele tatt. MEN jeg vil kunne kjøpe meg en leilighet i Oslo med balkong, som jeg kunne brukt som hytte - en feriebolig i syden, -en hytte i Trøndelag ved fiskevannet, en Jeep, en sportsbil og brenne alle klærne mine og kjøpe nye. Og så vil jeg ha en personlig trener

trenger ca 60.000.000,- bare

[Gjest luftslott]

Etter veldig mange år som sulten student og deretter noen år med møkkajobber som bartender osv vet jeg veldig godt hvordan du har det:-) Tanken på å ha nok, ikke måtte bekymre seg for økonomi, er ganske sterk hos meg også. Jeg kunne glatt brukt ganske mange millioner for å sikre meg selv og familien et bekymringsløst liv! Ikke nødvendigvis luksus, selv om det ville blitt noe av det også så klart;-) Men først og fremst det å vite at man ikke trenger å tenke budsjett, ikke trenger å spare til ting eller utsette ting fordi man ikke har råd. Man kan kjøpe ny vaskemaskin om den går i stykker, må bilen repareres er det ikke krise, man kan eie sin egen leilighet og være helt, helt trygg på at uansett hva som skjer har man et sted å bo, mat på bordet, klær på kroppen og penger til uforutsette utgifter. Den tryggheten håper jeg jeg får oppleve en gang!