Er det tillatt at sjefen spør om hva som feiler

[fresja]

Han lå på nevrokirurgen så jeg var overrasket over at de ikke ville at søstra eller broren skulle være der for de visste ikke hvor alvorlig det var. Det var ikke alvorlig, heldigvis for sikkerhetsutstyret hadde funket.

Nå er vel din minstemann ganske stor. men jeg tror det er vanlig at foreldre er med store barn og. En kollega og kjæresten hennes var nylig en uke på sykehus med hennes sønn. Vet ikke om guttens far var der også.

[Mammantil3]

Det med barn på sykehus er lett å svare på. Man blir tvunget til å overnatte på sykehuset så lenge barnet er under 18 år. Det gjelder selv om det er en tenåring som er innlagt for noe "uskyldig" (f.eks. utredning / medisinutprøving). Så det er ikke bare nødvendig, men obligatorisk. Sjefen din er nok ikke helt oppdatert.

Hm, er du sikker på dette? Vi lå en stund på sykehuset i fjor, og sammen med oss lå en 16-åring. De kunne velge om de ville være på sykehuset, og de kunne også velge om de ville være på rommet sammen med han eller om de ville være på "hotellet" dersom de valgte å være der.

[fresja]

I gamle dager ble jo unger helt traumatisert på sykehus. Mamma og pappa fikk ikke være der da søstra mi lå på sykehus en uke - i 1970 omtrent. De mente det ikke var bra for barnet. Det var hjerteskjærende. Da de hentet henne, hadde hun lukket seg helt, og det tok tid før hun stolte på dem igjen. Hun var omtrent 2 år.

Har også en kusine som lå på sykehus 2 år gammel på den tiden. Foreldrene fikk ikke være der. De fikk ikke besøke henne noe særlig heller, for de bodde langt fra sykehuset og hadde flere barn å ta seg av. Og hun tok en ganske alvorlig operasjon, som min onkel hadde dødd av noen tiår tidligere.Selv i voksen alder har min kusine vært skremd når hun reiser forbi dette sykehuset.

[Persille1365381127]

Goliath svarer deg godt.

Når det er sagt: det er ofte greit å vite om ansatte har sykdommer som smitter lett. Om du f.eks har omgangssyke og jobber i barnehage eller på sykehjem, så er det en relativ sjanse for at andre er/vil bli smittet ila kort tid.

Jeg er arbeidsgiver, og jeg spør alltid om det er noe vi kan gjøre for å avhjelpe (altså type tilrettelegge osv), og om det er noe smittsomt vi bør vite om (type omgangssyke, brennkopper, vannkopper, munn & klovsyke, osv).

Det er ikke fordi jeg er så opptatt av hva som feiler de som er syke, men fordi jeg vil forebygge slik at ikke flere blir syke. Dette vet alle som jobber her, derfor sier de som oftest fra selv om de har denne type sykdommer - så slipper vi å spørre. Det gagner jo alle de andre på jobben også.

[laban]

Når kom den regelen der? Da jeg var på sykehuset i tenårene (og jeg er ikke så forferdelig gammel) så overnattet da aldri foreldrene mine sammen med meg.

Det er en rettighet som familien har, altså at barn (

[laban]

Hm, er du sikker på dette? Vi lå en stund på sykehuset i fjor, og sammen med oss lå en 16-åring. De kunne velge om de ville være på sykehuset, og de kunne også velge om de ville være på rommet sammen med han eller om de ville være på "hotellet" dersom de valgte å være der.

Jeg er helt sikker på at dette er en "rettighet" som barnet og familien har, og som underbemannede sykehusavdelinger dermed kan gjøre obligatorisk hvis de foretrekker det. Men det er fint hvis noen praktiserer dette mindre tvangsmessig enn det vi var ute for.

Pasienthotell er også en løsning som kom like etter at jeg gjorde mine erfaringer, det kan jo gjøre ting litt mer behagelig for alle parter.

[Mammantil3]

Jeg er helt sikker på at dette er en "rettighet" som barnet og familien har, og som underbemannede sykehusavdelinger dermed kan gjøre obligatorisk hvis de foretrekker det. Men det er fint hvis noen praktiserer dette mindre tvangsmessig enn det vi var ute for.

Pasienthotell er også en løsning som kom like etter at jeg gjorde mine erfaringer, det kan jo gjøre ting litt mer behagelig for alle parter.

''Jeg er helt sikker på at dette er en "rettighet" som barnet og familien har, og som underbemannede sykehusavdelinger dermed kan gjøre obligatorisk hvis de foretrekker det.''

Ah, sånn å forstå.

''Men det er fint hvis noen praktiserer dette mindre tvangsmessig enn det vi var ute for.''

Ja, på ett eller annet tidspunkt kan det jo bli i overkant intimt med foreldreseng inntil pasientsenga.

[laban]

''Jeg er helt sikker på at dette er en "rettighet" som barnet og familien har, og som underbemannede sykehusavdelinger dermed kan gjøre obligatorisk hvis de foretrekker det.''

Ah, sånn å forstå.

''Men det er fint hvis noen praktiserer dette mindre tvangsmessig enn det vi var ute for.''

Ja, på ett eller annet tidspunkt kan det jo bli i overkant intimt med foreldreseng inntil pasientsenga.

Ja - tenåringer synes ofte det er greit med en pause fra foreldrene sånn ca. en halvtime pr. døgn :-) De er liksom vant til det fra tilværelsen utenfor sykehuset.

[nitty-gritty]

Her i England er det selvsagt at man forteller sjefen hva som feiler en og at man forsøker å finne andre løsninger om barna er syke.

I forhold til egen sykdom må jeg ha en medarbeidersamtale når jeg returnerer til jobb. Da blir jeg spurt i detalj om hva som feilet meg, hvilke symptomer jeg hadde og hvilke tiltake jeg har gjort for å bli frisk.

Ved barns sykdom forventes det at jeg begrenser det så mye som overhodet mulig. Om jeg måtte overnatte på sykehuset, så hadde jeg nok dratt på jobb etterpå, så fikk eventuelt jeg og pappaen dele arbeidsdagen/tiden på sykehuset.

Jeg får overhodet ikke betalt (blir trukket i lønn) om barna er syke. Om jeg er syk får jeg betalt for max fem dager per år, etter det får jeg i gjennomsnitt 4000 per måned.

Arbeidstakere i Norge er heldige

Tenkte bare jeg skulle minne deg på det

[Mammantil3]

Ja - tenåringer synes ofte det er greit med en pause fra foreldrene sånn ca. en halvtime pr. døgn :-) De er liksom vant til det fra tilværelsen utenfor sykehuset.

:-) Det har kommet meg for øret at det går andre veien også. ;-)

[Dorthe]

Nå er vel din minstemann ganske stor. men jeg tror det er vanlig at foreldre er med store barn og. En kollega og kjæresten hennes var nylig en uke på sykehus med hennes sønn. Vet ikke om guttens far var der også.

Jeg var innestengt fullstendig pga manglende måking og varmekablene til porten var ikke satt på og faren var i Thailand så derfor sendte jeg 30-åringen og 27-åringen og de ble sendt hjem etter en stund. Men det var ikke måkt på Ullevål sykehus heller så jeg hadde ikke kommet fram der heller for de har ikke parkeringsplasser ved siden av inngangen slik at bil kunne jeg heller ikke kjøre.

Så det kan nok være derfor de var litt ekstra forsiktige med å forlange noe av meg, de hadde jo risikert en anmeldelse pga manglende framkommelighet på sykehuset

[Gjest GA]

I gamle dager ble jo unger helt traumatisert på sykehus. Mamma og pappa fikk ikke være der da søstra mi lå på sykehus en uke - i 1970 omtrent. De mente det ikke var bra for barnet. Det var hjerteskjærende. Da de hentet henne, hadde hun lukket seg helt, og det tok tid før hun stolte på dem igjen. Hun var omtrent 2 år.

I den Ole-Aleksander.boka som handler om da O-A- lå på sykehus fortelles det også om en gutt som får "låne" moren til O-A fordi han egen mor ikke har mulighet til å besøke ham. Jeg leste den boka høyt for mine unger, og vi syntes det var ganske fælt å være på sykehus på 50-tallet!

[Gjest Monicaen]

I gamle dager ble jo unger helt traumatisert på sykehus. Mamma og pappa fikk ikke være der da søstra mi lå på sykehus en uke - i 1970 omtrent. De mente det ikke var bra for barnet. Det var hjerteskjærende. Da de hentet henne, hadde hun lukket seg helt, og det tok tid før hun stolte på dem igjen. Hun var omtrent 2 år.

Så liten, bare to år, stakkar.

Selv var jeg innlagt på sykehus i et par uker da jeg var 6 år. Foreldrene mine avleverte meg og hentet neg, ingen besøk underveis. Jeg husker det som veldig positivt. Det var moro å bo på sovesal, vi hadde putekrig om natta. De andre jentene var eldre enn meg og veldig snille. Jeg husker ikke stort om sykepleierne,men husker at jeg var sint på en lege som løy. Han påstod at en undersøkelse ikke ville være smertefull

Da foreldrene mine hentet meg ble jeg skuffet, for jeg hadde trodd og fortalt de andre jentene at jeg skulle være der helt til skolen startet.

Så slike opphold trenger ikke være negative. Men jeg skjønner jo at det var mye verre for en lite toåring.