Aldersforskjell...

[Gjest Kayia]

Vil tro at alder har mindre betydning enn det at dere har det trygt og godt sammen, og deler samme "mentale" alder Har dere det godt sammen ville jeg ikke tatt sorger på forskudd, man vet jo aldri om det er den unge eller eldre som blir syk eller svak først...

[Gjest Nickløsheletida]

Demens kan inntreffe fra rundt 50 år og er ganske så tilfeldig, så det kan gå begge veier :-)

Joda, men det er gjerne arvelig og det finnes ikke i min familie :-)

[Lillemus]

''Hva hadde du selv tenkt om dette? Hadde det spilt noen rolle for deg eller synes du det er en bagatell''

For min egen del hadde det blitt for stor aldersforskjell. Det er 8,5 år mellom meg og mannen min. Det er når jeg skal være sammen med vennene hans at jeg merker det.

Jeg merker det mindre nå enn jeg gjorde for 20 år siden, men fortsatt føler jeg at de ser på meg som hun unge. Det kan være både stas og litt irriterende. Når alder bli et samtaletema får jeg gjerne høre: - Har DU blitt så gammel også nå? Da føler jeg at de ser på meg som den unge jenta fremdeles, men det kan jo bare være noe jeg innbiller meg. Mine 2 eldste barn er i samme alder som deres barn, så sånn sett er vi i samme livssituasjon bortsett fra at vi har en attpåklatt.

Og så tenker jeg litt på fremtiden. Mannen min blir pensjonist mange år før meg og han er ikke typen som kommer til å sitte hjemme og vente på meg. Han kommer til å reise verden rundt som pensjonist, mens jeg må være hjemme å jobbe.

Siden han pendler har jeg begynt å venne meg til det, men synes det er litt trist å tenke på at jeg sikkert blir mye alene også i fremtiden.

Derfor tenker jeg at jeg kunne ikke hatt en mann som var enda eldre og som nærmer seg pensjonsalder og jeg ville _ikke_ hatt en venneflokk på nærmere 60.

''Mannen min blir pensjonist mange år før meg og han er ikke typen som kommer til å sitte hjemme og vente på meg. Han kommer til å reise verden rundt som pensjonist, mens jeg må være hjemme å jobbe.''

Da hadde jeg blitt dritsur! En og annen turen på egenhånd er jo helt greit, men om min kjære hadde reist store deler av året mens jeg måtte være hjemme på jobb så hadde jeg ikke vært hyggelig å komme hjem til for å si det sånn!

[Gjest Nickløsheletida]

''Mannen min blir pensjonist mange år før meg og han er ikke typen som kommer til å sitte hjemme og vente på meg. Han kommer til å reise verden rundt som pensjonist, mens jeg må være hjemme å jobbe. Siden han pendler har jeg begynt å venne meg til det, men synes det er litt trist å tenke på at jeg sikkert blir mye alene også i fremtiden'' Det er vel ikke aldersforskjellen som er "problemet"/ utfordringen her, men det at han opererer på egen hånd og i overkant mye for eget forgodtbefinnende?

Hva mener du med opererer på egenhånd?

[Gjest Nickløsheletida]

''Mannen min blir pensjonist mange år før meg og han er ikke typen som kommer til å sitte hjemme og vente på meg. Han kommer til å reise verden rundt som pensjonist, mens jeg må være hjemme å jobbe.''

Da hadde jeg blitt dritsur! En og annen turen på egenhånd er jo helt greit, men om min kjære hadde reist store deler av året mens jeg måtte være hjemme på jobb så hadde jeg ikke vært hyggelig å komme hjem til for å si det sånn!

''Da hadde jeg blitt dritsur! En og annen turen på egenhånd er jo helt greit, men om min kjære hadde reist store deler av året mens jeg måtte være hjemme på jobb så hadde jeg ikke vært hyggelig å komme hjem til for å si det sånn!''

På den annen side, så kan jeg ikke nekte mannen min og være seg selv. Hvordan tror du det ville blitt og være meg hvis jeg skulle lenket han fast hjemme? Det er jo et dilemma, fordi jeg er jo sammen med han nettopp fordi jeg ikke liker kjedelige sofagriser og man kan ikke få alt her i verden osv. ;-))

Det er fordeler og ulemper med alt.

Nå vet jeg jo ikke hvordan dette kommer til og bli, men det kommer sikkert ikke til å være store deler av året. Til det er han for glad i skisesongen og om sommeren har jeg jo ferie, så det er ikke sikkert dette blir så ille som jeg frykter :-)

[Gjest Nickløsheletida]

'' Det er vel ikke aldersforskjellen som er "problemet"/ utfordringen her, men det at han opererer på egen hånd og i overkant mye for eget forgodtbefinnende?''

Enig, jeg ble sjokkert, og hadde blitt sur om min mann gjorde dette.

''Enig, jeg ble sjokkert, og hadde blitt sur om min mann gjorde dette''

Og det hadde blitt et helvete for meg om jeg skulle satt halsbånd på han som om han skulle vært ei bikkje. Det går rett og slett bare ikke, så velg selv.

Jeg kan velge og bli sur eller jeg kan velge og ta de fordeler og ulemper det medfører og ha en slik mann og heller satse på å ha et eget liv utenom.

[Gjest Kayia]

'' Det er vel ikke aldersforskjellen som er "problemet"/ utfordringen her, men det at han opererer på egen hånd og i overkant mye for eget forgodtbefinnende?''

Enig, jeg ble sjokkert, og hadde blitt sur om min mann gjorde dette.

Vi liker og tilpasser oss heldigvis ulike situasjoner, og også min mann har reist mye gjennom sin jobb uten at det har vært et problem for oss. Min kommentar var egentlig mest i forhold til at dette ikke hadde så mye med aldersforskjell, men med personligheten til mannen å gjøre

[Gjest Kayia]

Hva mener du med opererer på egenhånd?

Mulig det ble feil ordbruk, men jeg syns vel ikke han var helt fair sist han ønsket å jobbe ute. Dersom min mann (som også har reist mye i sin jobb i perioder) hadde gått fram på den måten ville jeg ment at han opererte på egen hånd.

Jeg ville dessuten mislikt at han ikke greide å planlegge vår felles eldre framtid bedre etter å ha tatt mye hensyn til egne interesser gjennom en lang yrkeskarriere.

Men det er meg - og dermed en språkbruk som ville passet om vi stod i samme situasjon.

[XbellaX]

Nå dater jeg primært godt over min egen alder, gjerne 10-14 år eldre så jeg leer ikke på øyelokket av dette. Det viktigste er at du har det bra, at du trives i forholdet, at det gir deg noe, at dere fungerer godt sammen. Ingen har en garanti på at vi vil oppleve morgendagen eller hva enn som måtte komme, så nyt dette du. Og gratulerer, det virker som om du har lukket èn dør og åpnet mange nye :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Mulig det ble feil ordbruk, men jeg syns vel ikke han var helt fair sist han ønsket å jobbe ute. Dersom min mann (som også har reist mye i sin jobb i perioder) hadde gått fram på den måten ville jeg ment at han opererte på egen hånd.

Jeg ville dessuten mislikt at han ikke greide å planlegge vår felles eldre framtid bedre etter å ha tatt mye hensyn til egne interesser gjennom en lang yrkeskarriere.

Men det er meg - og dermed en språkbruk som ville passet om vi stod i samme situasjon.

''Mulig det ble feil ordbruk, men jeg syns vel ikke han var helt fair sist han ønsket å jobbe ute. Dersom min mann (som også har reist mye i sin jobb i perioder) hadde gått fram på den måten ville jeg ment at han opererte på egen hånd''

Sant det, men det ble den mest fantastiske tiden i mitt liv, så jeg er ikke bitter for det i dag :-)

[Gjest Kayia]

''Mulig det ble feil ordbruk, men jeg syns vel ikke han var helt fair sist han ønsket å jobbe ute. Dersom min mann (som også har reist mye i sin jobb i perioder) hadde gått fram på den måten ville jeg ment at han opererte på egen hånd''

Sant det, men det ble den mest fantastiske tiden i mitt liv, så jeg er ikke bitter for det i dag :-)

''Sant det, men det ble den mest fantastiske tiden i mitt liv, så jeg er ikke bitter for det i dag :-)'' Skjønte det via artige og spennende referat her inne (uten at det endrer fremgangsmåten til å være spesielt god..;-)

[Gjest Nickløsheletida]

''Sant det, men det ble den mest fantastiske tiden i mitt liv, så jeg er ikke bitter for det i dag :-)'' Skjønte det via artige og spennende referat her inne (uten at det endrer fremgangsmåten til å være spesielt god..;-)

Tror ikke jeg hadde så mange referat her inne :-)

Mulig det kom frem litt i andre typer diskusjoner.

[Gjest Kayia]

Tror ikke jeg hadde så mange referat her inne :-)

Mulig det kom frem litt i andre typer diskusjoner.

Ja det var nok sånn Husker iallefall fine refleksjoner om "ute" vs "hjemme"

[Gjest Nickløsheletida]

Ja det var nok sånn Husker iallefall fine refleksjoner om "ute" vs "hjemme"

Det gjaldt vel skolesystemet det? Det er ikke alt som fungerer best i Norge :-)

[Gjest Signaturen]

''Hva hadde du selv tenkt om dette? Hadde det spilt noen rolle for deg eller synes du det er en bagatell''

For min egen del hadde det blitt for stor aldersforskjell. Det er 8,5 år mellom meg og mannen min. Det er når jeg skal være sammen med vennene hans at jeg merker det.

Jeg merker det mindre nå enn jeg gjorde for 20 år siden, men fortsatt føler jeg at de ser på meg som hun unge. Det kan være både stas og litt irriterende. Når alder bli et samtaletema får jeg gjerne høre: - Har DU blitt så gammel også nå? Da føler jeg at de ser på meg som den unge jenta fremdeles, men det kan jo bare være noe jeg innbiller meg. Mine 2 eldste barn er i samme alder som deres barn, så sånn sett er vi i samme livssituasjon bortsett fra at vi har en attpåklatt.

Og så tenker jeg litt på fremtiden. Mannen min blir pensjonist mange år før meg og han er ikke typen som kommer til å sitte hjemme og vente på meg. Han kommer til å reise verden rundt som pensjonist, mens jeg må være hjemme å jobbe.

Siden han pendler har jeg begynt å venne meg til det, men synes det er litt trist å tenke på at jeg sikkert blir mye alene også i fremtiden.

Derfor tenker jeg at jeg kunne ikke hatt en mann som var enda eldre og som nærmer seg pensjonsalder og jeg ville _ikke_ hatt en venneflokk på nærmere 60.

8,5 år er jo ingen ting. De fleste jeg kjenner har mellom 5-10 år eldre menn. Selv var jeg gift i mange år med en som var 8,5 år eldre, jeg tenkte aldri over det. Og jeg følte aldri at jeg var noe spesielt ung i forhold til ham.

Og aldri har jeg hørt noen andre nevne det heller.

[Gjest Psyk av alt]

Nå dater jeg primært godt over min egen alder, gjerne 10-14 år eldre så jeg leer ikke på øyelokket av dette. Det viktigste er at du har det bra, at du trives i forholdet, at det gir deg noe, at dere fungerer godt sammen. Ingen har en garanti på at vi vil oppleve morgendagen eller hva enn som måtte komme, så nyt dette du. Og gratulerer, det virker som om du har lukket èn dør og åpnet mange nye :-)

Det absolutt positive er at vi har det veldig bra sammen, han er en "ekte" mann, vi har samme humor og det er veldig ukomplisert. Jeg synes han er kjekk, intelligent og empatisk. Han har fått meg til å føle meg veldig trygg.

Ser av det jeg skriver at de positive sidene nok veier mer enn de negative.

Takk for det du skriver til slutt :-)

[Gjest Psyk av alt]

Vil tro at alder har mindre betydning enn det at dere har det trygt og godt sammen, og deler samme "mentale" alder Har dere det godt sammen ville jeg ikke tatt sorger på forskudd, man vet jo aldri om det er den unge eller eldre som blir syk eller svak først...

Det har du rett i!

[Gjest Nickløsheletida]

8,5 år er jo ingen ting. De fleste jeg kjenner har mellom 5-10 år eldre menn. Selv var jeg gift i mange år med en som var 8,5 år eldre, jeg tenkte aldri over det. Og jeg følte aldri at jeg var noe spesielt ung i forhold til ham.

Og aldri har jeg hørt noen andre nevne det heller.

Det føler ikke jeg heller, men i forhold til vennene hans. Mindre nå enn da jeg var 23.

[PieLill]

Vet du noe om helse til faren hans og evt. søsken, spes brødre?

Det gir en viss pekepinn på hva du har i vente. Sunn/usunn livsstil kan også være bidra til hvor fort han blir gammel.

14 år er stor aldersforskjell, men ikke avskrekkende om det er en grepa kar.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Aldersforskjellen mellom mine besteforeldre var 18 år, og jeg har vel ennå til gode å ha møtt noen som hadde det bedre sammen enn dem - hele livet (han ble for øvrig 98 år, og var ganske så sprek helt frem til det siste - og hun døde 5 år før han).

Poenget er vel at du aldri vet hva som vil skje - på noen som helst måte.

Har dere god økonomi så er det jo heller ingen grunn til at du ikke kan slutte å jobbe - og oppleve pensjonstilværelsen sammen med han i tidlig alder, og sikre deg økonomisk gjennom en avtale dere inngår.

Trives dere godt sammen, og du føler det bare er aldersforskjellen som er "problematisk" rent teoretisk sett, så glem den og nyt livet med en du er glad i og trives med.

Selv har jeg venner i ulike aldre (+/- 15 år), og det er ikke nødvendigvis de som er eldst i alder som er eldst i sinn - på noen måte :-)

Det er ingenting ved ham som jeg synes er negativt...bortsett fra tankene om at han er litt eldre. Nå er jeg jo forelsket så da ser man ikke de negative sidene så lett, men det vil også gjelde en yngre mann :-)

Ja, kanskje jeg bare skal prøve å glemme "problemet"..

Pendler fram og tilbake etter som svarene her er ulike..men det er positivt!