Gode råd til en egoist?

[Gjest melmøll]

Min mor ønsker at vi skal snakkes på telefon minst to ganger i uka og treffes minst en gang i uka. Jeg setter stor pris på min mor og er glad for å ha henne i nærheten. trives ofte sammen med henne, men har endel problemer med at hun behandler meg som et barn fortsatt og at hun vil høre alt om meg og mitt uten at hun orker å høre på noe negativt og vanskelig. Min mor er pensjonist og mener at hun ikke trenger så mange venner fordi hun har familie hun vil være sammen med. Hun har et ønske om å treffe meg både med barn men også at jeg treffer henne uten barn. Hun kan passe noen ganger men det er vanskelig å spørre for hun synes det er slitsomt.

Min situasjon er en slik: Jeg studerer deltid og jobber hundre prosent. Jeg har et barn som er hos faren annenhver helg. Jeg har en veldig sosial jobb men er vel heller en introvert personlighet og blir veldig sliten av å være for sosial. Jeg jobber med å ta mer hensyn til egne behov for å ikke bli deprimert igjen. Kjenner at jeg trenger tid til ingenting, og alenetid når barnet er hos faren. Jeg trenger også å være sammen med venner.

De to siste alenehelgene har min mor har spurt om vi skal treffes. Jeg nølte sist men jeg stakk innom henne noen timer den helgen. Vi hadde da truffet hverandre en til to ganger i uka siste måned. Nå ville hun at vi skulle finne på noe til helgen men jeg orker ikke tenke på det, for vi skal sikkert møtes igjen til uka. Jeg har to avtaler med venner, masse husarbeid, og skolearbeid. Og jeg vet at jeg vil være utslitt søndag kveld hvis jeg ikke tar hensyn til egne behov.

Men nå har jeg fått beskjed om at jeg er en egoist fordi jeg sa det ikke passer å treffes i helgen. Jeg orker ikke tanken på å være dårlig datter og vurderer å avlyse avtale med venner.

Har dere noen tanker eller gode råd om hvordan jeg skal forholde meg til det på en god måte. Må sies at det ikke er en løsning å si at det hadde vært hyggelig men det passer desverre ikke. Det nytter heller ikke å si at vi kan treffes neste helg.

[Lillemus]

Du avlyser ikke avtalene med vennene dine! Du sier til din mor at du kan ikke denne helgen og så legger du på røret og tar ikke telefonen igjen om hun ringer for å mase. Du må rett og slett sette foten ned og sette grenser for din mor.

[Gjest melmøll]

Du avlyser ikke avtalene med vennene dine! Du sier til din mor at du kan ikke denne helgen og så legger du på røret og tar ikke telefonen igjen om hun ringer for å mase. Du må rett og slett sette foten ned og sette grenser for din mor.

Nei, jeg kan jo ikke avlyse med venner for da er jeg jo en dårlig venn også! Huff. Du mener at jeg må godta at jeg ikke kan gjøre alle til lags? Jeg er en stor drittsekk her. Min eks ringte i går og klaget på at jeg forlot han. Han mener også at jeg er egoist fordi jeg gjorde det slutt da jeg fant ut at jeg ikke hadde de rette følelsene. Jeg gjorde det på en ordentlig måte og vet ikke hvorfor han skal være så bitter.

Jeg har avlyst med min mor men jeg vet hun er veldig lei seg og jeg har dårlig samvittighet. Hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet.

Du mener at jeg kan si neitakk det passer desverre ikke denne helgen? Uten å ha dårlig samvittighet? Bør jeg ha en god grunn for ikke å presse inn en liten avtale? Bør jeg prøve å ikke ta det innover meg at jeg har min eks og min mor imot meg nå? er det kanskje vanlig?

Jeg takler dårlig at noen hater meg eller er skuffet over meg. Jeg lurer bare på hvor mye man bør stille opp for andre og hvor mye en har rett til å tenke på egne behov?

[Gjest Annve]

Jeg synes ikke det å treffe mor en gang i uka er mye.

Selv sliter jeg med mye mer mas enn det, men hvis du føler det blir for mye mas rundt det med å treffe henne, bestemmer dere en fast dag dere kan treffes på.

Jeg og min mor hadde det slik i mange år, og det fungerte bedre enn om vi hadde løse avtaler.

[Lillemus]

Nei, jeg kan jo ikke avlyse med venner for da er jeg jo en dårlig venn også! Huff. Du mener at jeg må godta at jeg ikke kan gjøre alle til lags? Jeg er en stor drittsekk her. Min eks ringte i går og klaget på at jeg forlot han. Han mener også at jeg er egoist fordi jeg gjorde det slutt da jeg fant ut at jeg ikke hadde de rette følelsene. Jeg gjorde det på en ordentlig måte og vet ikke hvorfor han skal være så bitter.

Jeg har avlyst med min mor men jeg vet hun er veldig lei seg og jeg har dårlig samvittighet. Hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet.

Du mener at jeg kan si neitakk det passer desverre ikke denne helgen? Uten å ha dårlig samvittighet? Bør jeg ha en god grunn for ikke å presse inn en liten avtale? Bør jeg prøve å ikke ta det innover meg at jeg har min eks og min mor imot meg nå? er det kanskje vanlig?

Jeg takler dårlig at noen hater meg eller er skuffet over meg. Jeg lurer bare på hvor mye man bør stille opp for andre og hvor mye en har rett til å tenke på egne behov?

''Du mener at jeg kan si neitakk det passer desverre ikke denne helgen? Uten å ha dårlig samvittighet?''

Jepp. Det kan du så absolutt. Du stiller opp for din mor flere ganger i uka og hun må bare innse at hun ikke kan kutte ut sine venner for å være sammen med deg hele tiden - du har ditt eget liv å leve.

''Bør jeg ha en god grunn for ikke å presse inn en liten avtale?''

Nei, det trenger du ikke. En gang eksen spurte om jeg kunne ha barna for ham en kveld svarte jeg at jeg hadde andre planer og ikke hadde anledning. At de planene gikk ut på å være helt for meg selv, ta et langt bad og bare kose meg trengte jo ikke han få vite. ;o)

''Bør jeg prøve å ikke ta det innover meg at jeg har min eks og min mor imot meg nå? er det kanskje vanlig?''

Du skal ikke ta det innover seg. Eksen din får leve sitt eget liv og innse at det er slutt. Din mor må også leve sitt eget liv, selvfølgelig skal dere treffes av og til, men ikke så ofte at det sliter deg ut. De er ikke imot deg, de prøver bare å manipulere deg til å la de to bli midtpunktet i ditt liv igjen, ikke deg selv.

[PieLill]

Moren din manipulerer deg på en stygg og egoistisk måte. Hun spiller ping-pong med din skyldfølelse.

Jeg ville blitt svett på ryggen av hvem som helst som påla meg slike regler. Tlf. to ganger i uke, treffes minst en gang i uken. Og på toppen av det hele kalle meg egoist.

Det er egoistisk av din mor å ikke sørge for å ha sitt eget nettverk, men i stedet tyne familien på den måten.

Virker som det ikke finnes noen måte å sette grenser for din mor på som ikke gjør henne fornærmet. Hun ble jo sint når du sa nei på en normalt høflig måte. Tror neppe hun slutter å presse deg om du ikke setter tydelige grenser og blåser langt i hennes furting.

Mitt forslag:

Begrens kontakten med din mor etter hva _du_ ønsker og har behov for.

_Ikke_ begrunn hvorfor du ikke kan gjøre noe. Begrunnelser kan alltid gjøres til gjenstand for overprøving, kryssforhør og anklager. Gi et kort: "Det passer ikke." Kommer det spørsmål om hvorfor svarer du: "Det går ikke." Fortsett med å si samme ting, evt med litt andre ord. Kommer det spørsmål om hvorfor du ikke vil fortelle hva du skal, smiler du: "Det er min lille hemlighet."

Ikke stå til regnskap for dine valg og prioriteringer, verken ovenfor din mor eller din ex. Du er voksen, oppfører deg som en voksen og forlanger å bli behandlet som en voksen. Du har ingen plikt til å svare på spørsmål.

I forhold til din mor kan det hende det er taktisk lurt å ikke holde henne fullt informert om alle detaljer i hverdagen. Lag et skille mellom det som er ditt og privat og hva du vil meddele. Tar jeg ikke feil utøver din mor en god del kontroll gjennom å vite 'alt'.

Om din mor får en furtekule og forteller deg hvor grusom og egoistisk du er, kan du svare henne at når hun surmuler slik får du i hvert fall ikke lyst til å være sammen med henne.

Fortell den foræderiske skyldfølelsen at den på dette området er fullstendig feildressert og mangler derfor troverdighet. Du blir ikke egoistisk og slem bare fordi noen oppfører seg som små skrikerunger og kaller deg dette.

Lykke til!

mvh

[frosken]

''Men nå har jeg fått beskjed om at jeg er en egoist fordi jeg sa det ikke passer å treffes i helgen. Jeg orker ikke tanken på å være dårlig datter og vurderer å avlyse avtale med venner. ''

Jeg tenker at den mest konstruktive vinklingen for deg vil være å innse at du selv "eier" dette problemet siden du ikke orker tanken på å "være dårlig datter". Problemet er etter min oppfatning ikke at din mor ønsker kontakt med deg (og blir overdrevent såret/kritisk når du sier nei), problemet er at du ikke klarer at det er uenighet mellom dere på dette punktet.

Finn ut av hva du orker og hva du synes er rimelige forventninger fra din mors side. Forsøk å formidle dette til henne på en ok måte og tål at hun ikke alltid liker dine valg:-)

[frosken]

Nei, jeg kan jo ikke avlyse med venner for da er jeg jo en dårlig venn også! Huff. Du mener at jeg må godta at jeg ikke kan gjøre alle til lags? Jeg er en stor drittsekk her. Min eks ringte i går og klaget på at jeg forlot han. Han mener også at jeg er egoist fordi jeg gjorde det slutt da jeg fant ut at jeg ikke hadde de rette følelsene. Jeg gjorde det på en ordentlig måte og vet ikke hvorfor han skal være så bitter.

Jeg har avlyst med min mor men jeg vet hun er veldig lei seg og jeg har dårlig samvittighet. Hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet.

Du mener at jeg kan si neitakk det passer desverre ikke denne helgen? Uten å ha dårlig samvittighet? Bør jeg ha en god grunn for ikke å presse inn en liten avtale? Bør jeg prøve å ikke ta det innover meg at jeg har min eks og min mor imot meg nå? er det kanskje vanlig?

Jeg takler dårlig at noen hater meg eller er skuffet over meg. Jeg lurer bare på hvor mye man bør stille opp for andre og hvor mye en har rett til å tenke på egne behov?

''Jeg er en stor drittsekk her. Min eks ringte i går og klaget på at jeg forlot han. Han mener også at jeg er egoist fordi jeg gjorde det slutt da jeg fant ut at jeg ikke hadde de rette følelsene. Jeg gjorde det på en ordentlig måte og vet ikke hvorfor han skal være så bitter.

Jeg har avlyst med min mor men jeg vet hun er veldig lei seg og jeg har dårlig samvittighet. Hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet.

''

Jeg synes kanskje at du gjør deg selv veldig til "offer" i måten du skriver om dette på.

[Gjest melmøll]

Moren din manipulerer deg på en stygg og egoistisk måte. Hun spiller ping-pong med din skyldfølelse.

Jeg ville blitt svett på ryggen av hvem som helst som påla meg slike regler. Tlf. to ganger i uke, treffes minst en gang i uken. Og på toppen av det hele kalle meg egoist.

Det er egoistisk av din mor å ikke sørge for å ha sitt eget nettverk, men i stedet tyne familien på den måten.

Virker som det ikke finnes noen måte å sette grenser for din mor på som ikke gjør henne fornærmet. Hun ble jo sint når du sa nei på en normalt høflig måte. Tror neppe hun slutter å presse deg om du ikke setter tydelige grenser og blåser langt i hennes furting.

Mitt forslag:

Begrens kontakten med din mor etter hva _du_ ønsker og har behov for.

_Ikke_ begrunn hvorfor du ikke kan gjøre noe. Begrunnelser kan alltid gjøres til gjenstand for overprøving, kryssforhør og anklager. Gi et kort: "Det passer ikke." Kommer det spørsmål om hvorfor svarer du: "Det går ikke." Fortsett med å si samme ting, evt med litt andre ord. Kommer det spørsmål om hvorfor du ikke vil fortelle hva du skal, smiler du: "Det er min lille hemlighet."

Ikke stå til regnskap for dine valg og prioriteringer, verken ovenfor din mor eller din ex. Du er voksen, oppfører deg som en voksen og forlanger å bli behandlet som en voksen. Du har ingen plikt til å svare på spørsmål.

I forhold til din mor kan det hende det er taktisk lurt å ikke holde henne fullt informert om alle detaljer i hverdagen. Lag et skille mellom det som er ditt og privat og hva du vil meddele. Tar jeg ikke feil utøver din mor en god del kontroll gjennom å vite 'alt'.

Om din mor får en furtekule og forteller deg hvor grusom og egoistisk du er, kan du svare henne at når hun surmuler slik får du i hvert fall ikke lyst til å være sammen med henne.

Fortell den foræderiske skyldfølelsen at den på dette området er fullstendig feildressert og mangler derfor troverdighet. Du blir ikke egoistisk og slem bare fordi noen oppfører seg som små skrikerunger og kaller deg dette.

Lykke til!

mvh

Tusen takk for et langt svar med mange gode råd! Jeg trenger støtte til å holde ut, for jeg har lett for å tvile på meg selv. Jobber med det, men både mor og eks er flinke til å få meg til å tro at det er noe i veien med meg.

Hun ringte meg for å forhøre meg om hvorfor jeg ikke kunne treffe henne og hva jeg holdt på med som var så viktig. Hun forsøkte alle slags lure triks for å få meg til å si hvor jeg var og hva jeg gjorde osv. Så ga hun opp det, og forsøkte i stedet å fortelle meg at jeg ikke tar hensyn til henne og at andre folk gjør sånn og slik og det er rart at ikke jeg ønsker at hun skal ringe meg og at det er trist at jeg ikke liker å være sammen med henne.

Jeg følte meg flink, greide å svare med spørsmålet synes du jeg ikke tar hensyn til deg? Og fikk vagt svar på det. Jeg sa også at det ikke var noen grunn til å tro at jeg ikke liker å være sammen med henne fordi det ikke passet akkurat denne helgen. Jeg greide å avvise alle beskyldninger uten å få skyldfølelse.

Nå gjenstår det å følge opp! Takk for hjelp

[Gjest melmøll]

''Men nå har jeg fått beskjed om at jeg er en egoist fordi jeg sa det ikke passer å treffes i helgen. Jeg orker ikke tanken på å være dårlig datter og vurderer å avlyse avtale med venner. ''

Jeg tenker at den mest konstruktive vinklingen for deg vil være å innse at du selv "eier" dette problemet siden du ikke orker tanken på å "være dårlig datter". Problemet er etter min oppfatning ikke at din mor ønsker kontakt med deg (og blir overdrevent såret/kritisk når du sier nei), problemet er at du ikke klarer at det er uenighet mellom dere på dette punktet.

Finn ut av hva du orker og hva du synes er rimelige forventninger fra din mors side. Forsøk å formidle dette til henne på en ok måte og tål at hun ikke alltid liker dine valg:-)

Jeg kan være enig med deg i at dette er mitt problem. Jeg har et problem med at jeg har vanskelig med å takle at folk ikke er fornøyd med meg. Det kommer vel av dårlig selvfølelse. Jeg har trodd at det har vært noe galt med meg og at det er jeg som må forandre meg for å være et menneske som er noe verdt.

Men når det er sagt så er jeg ikke den eneste som har problemer med disse menneskene så det er vel ikke det at det bare er jeg som trigger denne oppførslen deres.

[Gjest melmøll]

''Jeg er en stor drittsekk her. Min eks ringte i går og klaget på at jeg forlot han. Han mener også at jeg er egoist fordi jeg gjorde det slutt da jeg fant ut at jeg ikke hadde de rette følelsene. Jeg gjorde det på en ordentlig måte og vet ikke hvorfor han skal være så bitter.

Jeg har avlyst med min mor men jeg vet hun er veldig lei seg og jeg har dårlig samvittighet. Hun er mester i å gi meg dårlig samvittighet.

''

Jeg synes kanskje at du gjør deg selv veldig til "offer" i måten du skriver om dette på.

Det forstår jeg og jeg er enig med deg i det. Jeg skrev det på denne måten fordi det er sånn det føles inni meg når jeg ikke greier å komme noen vei og alt ser håpløst ut. Og sånn har det vært i altfor lang tid. Det er ikke lett å komme seg løs fra noe slikt når flere tråkker deg ned. Forventer ikke at du skal forstå hvordan det er. Men, nå er jeg ikke slik som jeg skriver lenger. Men jeg er redd for å bli svak igjen og ville vel ha støtte og råd for å ikke tvile igjen og havne i samme suppa. setter pris på at du er ærlig

[PieLill]

Tusen takk for et langt svar med mange gode råd! Jeg trenger støtte til å holde ut, for jeg har lett for å tvile på meg selv. Jobber med det, men både mor og eks er flinke til å få meg til å tro at det er noe i veien med meg.

Hun ringte meg for å forhøre meg om hvorfor jeg ikke kunne treffe henne og hva jeg holdt på med som var så viktig. Hun forsøkte alle slags lure triks for å få meg til å si hvor jeg var og hva jeg gjorde osv. Så ga hun opp det, og forsøkte i stedet å fortelle meg at jeg ikke tar hensyn til henne og at andre folk gjør sånn og slik og det er rart at ikke jeg ønsker at hun skal ringe meg og at det er trist at jeg ikke liker å være sammen med henne.

Jeg følte meg flink, greide å svare med spørsmålet synes du jeg ikke tar hensyn til deg? Og fikk vagt svar på det. Jeg sa også at det ikke var noen grunn til å tro at jeg ikke liker å være sammen med henne fordi det ikke passet akkurat denne helgen. Jeg greide å avvise alle beskyldninger uten å få skyldfølelse.

Nå gjenstår det å følge opp! Takk for hjelp

''Jeg greide å avvise alle beskyldninger uten å få skyldfølelse.''

Enormt bra! :-)

Stå på videre. Det går bedre og bedre med øvelse.

mvh

[PieLill]

Jeg kan være enig med deg i at dette er mitt problem. Jeg har et problem med at jeg har vanskelig med å takle at folk ikke er fornøyd med meg. Det kommer vel av dårlig selvfølelse. Jeg har trodd at det har vært noe galt med meg og at det er jeg som må forandre meg for å være et menneske som er noe verdt.

Men når det er sagt så er jeg ikke den eneste som har problemer med disse menneskene så det er vel ikke det at det bare er jeg som trigger denne oppførslen deres.

''Men når det er sagt så er jeg ikke den eneste som har problemer med disse menneskene så det er vel ikke det at det bare er jeg som trigger denne oppførslen deres.''

Er det ikke litt godt å se at det ikke bare er du som sliter med dem?

De har så absolutt et problem med hvordan de oppfører seg. Men som kjent kan du bare gjøre noe med hvordan du takler slikt tull.

mvh