Hjelpestønad går ut

[Madelenemie]

''ingen vokser fra asperger syndrom'' Det er dette som er det essensielle her, og i din familie gjelder jo dette både deg og barn. Jeg syns forøvrig at din mann bør hjelpe deg her. Mitt inntrykk er at du ordner opp det du greier, og når du sier at du trenger hjelp bør han kunne hjelpe deg

Hei!

Nei han gjør ikke det.

Andre har sagt det før, men til meg sier han at han jobber, og ikke kan drive med alt dette andre.

Når han kommer hjem er jeg så glad for det, og hvis jeg kommer på dette med søknadene så passer det ikke, jeg vil helst klare å ordne med dette selv.

Han mener sikkert at det er min skyld alt dette og da får jeg ordne opp. Det sa jo på en måte hjemmesykepleien også. Jeg er enig i det med mitt ansvar, men jeg kunne jo ikke vite jeg, at jeg hadde den barnejournalen på Ullevål som uttalte seg om barneautisme, for hadde jeg vist om den sa min psykiater så hadde de ikke gjort noe annet enn å sette asperger syndrom.

Da trenger man ikke fylle ut noe skjema. Men selv om jeg fylte ut det skjemaet så er jeg fremdeles enda sikker på at min psykiater sa før jeg fylte det ut at jeg hadde AS. Det skal ikke gå an, så kanskje jeg husker så feil? jeg var jo forvirret den gangen, kanskje min psykiater husker dette bedre. Jeg kan spørre henne.

Det er så dumt, skulle ønske at når jeg giftet meg at min barnespykolog hadde sagt noe, eller noen, istedet ble de borte, da jeg trengte dem virkelig. Det er ingens feil det, men det ble dumt for min mann. Han trodde han giftet seg med en beskjeden/sky nonne og ante ikke at hans kone hadde autisme, det viste jeg ikke selv heller, men jeg viste jeg ikke var som andre. Jeg prøvde si det til min mann dagen etter bryllupet, da sa han "men det høres ut som galskap" så ble jeg redd og satte meg i en krok, siden tok min mann seg pent av meg.

Helt til vi fikk barn og ting ikke gikk å skjule mer.

[Madelenemie]

Hei!

Men kan noen her hjelpe meg med å fylle ut skjemaene da?

Det er lenge til jeg skal til min psykiater og hun vet ikke så mye om sånne papirer tror jeg.

Feks møte meg et sted?

Jeg kan komme hvor som helst, nesten, bare jeg vil så gjerne klare dette selv, for orker ikke være mer til byrde og bry for min mann. Hvis jeg bare hadde skjønt hva jeg skal skrive. Jeg skal be om time på nav det skal jeg gjøre, sånn at kan ta kopi av de gamle søknadene, det var lurt.

Jeg savner den damen så veldig, hun som er nesten min nabo.

Men vet ikke om jeg kan skrive til henne nå, for vi avtalte ikke noe sånt før hun sluttet.

Min psykiater og jeg har avtalt at vi skal ha kontakt til hun dør, så da er ting greit. Men jeg vil ikke bruke mennesker feil, jeg vil ikke de skal bli slitne, så det er viktig for meg å klare mer selv.

[frosken]

Men går ikke det ut for at hele ordningen er feil og utgifter som man får dekket med grunn og hjelpestønad og før ved særfradrag på skatt skal nå dekkes på en annen måte som Stoltenberg mener er riktigere slik at vi får dekket reelle utgifter.

Er du sikker på at du ikke blander hjelpestønad og særfradrag nå?

[Gjest Kayia]

Hei!

Nei han gjør ikke det.

Andre har sagt det før, men til meg sier han at han jobber, og ikke kan drive med alt dette andre.

Når han kommer hjem er jeg så glad for det, og hvis jeg kommer på dette med søknadene så passer det ikke, jeg vil helst klare å ordne med dette selv.

Han mener sikkert at det er min skyld alt dette og da får jeg ordne opp. Det sa jo på en måte hjemmesykepleien også. Jeg er enig i det med mitt ansvar, men jeg kunne jo ikke vite jeg, at jeg hadde den barnejournalen på Ullevål som uttalte seg om barneautisme, for hadde jeg vist om den sa min psykiater så hadde de ikke gjort noe annet enn å sette asperger syndrom.

Da trenger man ikke fylle ut noe skjema. Men selv om jeg fylte ut det skjemaet så er jeg fremdeles enda sikker på at min psykiater sa før jeg fylte det ut at jeg hadde AS. Det skal ikke gå an, så kanskje jeg husker så feil? jeg var jo forvirret den gangen, kanskje min psykiater husker dette bedre. Jeg kan spørre henne.

Det er så dumt, skulle ønske at når jeg giftet meg at min barnespykolog hadde sagt noe, eller noen, istedet ble de borte, da jeg trengte dem virkelig. Det er ingens feil det, men det ble dumt for min mann. Han trodde han giftet seg med en beskjeden/sky nonne og ante ikke at hans kone hadde autisme, det viste jeg ikke selv heller, men jeg viste jeg ikke var som andre. Jeg prøvde si det til min mann dagen etter bryllupet, da sa han "men det høres ut som galskap" så ble jeg redd og satte meg i en krok, siden tok min mann seg pent av meg.

Helt til vi fikk barn og ting ikke gikk å skjule mer.

Heisann,

jeg får vodt av deg når jeg leser dette. Jeg syns det er urimelig av din mann å ikke støtte deg. Det er jo ikke sånn at han er lurt, for du kunne jo ikke si noe du ikke visste eller trodde på selv på det tidspunktet dere giftet deg. Faktisk er det mindre enn et år siden sist du dro din diagnose i tvil her på dol, så at du skulle være skråsikker den gang vet både du, din psykiater og din mann at var umulig for deg.

Uansett er dette historie, det ligger langt bak i tid, og dette er defor noe dere må lære å leve med - akkurat sånn som det er nå i dag.

Husk: Også mange andre par oppdager at noe man trodde om den andre parten ikke stemmer, at forventninger ikke innfries etc, og da må man bare lære seg å skape en god hverdag basert på det man får av ny innformasjon etterhvert.

I andre tilfeller endrer livssituasjonen seg. Noen opplever utroskap, noen opplever alvorlig sykdom, og da gjelder det samme: Man må lære seg å leve med de valgene tar til tross for de nye opplysningene.

Din mann har valgt å forbli gift med deg. Han har fått barn sammen med deg, og jeg syns han er forpliktet til å hjelpe deg. At du får denne hjelpen kommer jo både deg, han selv og deres barn tilgode, ikke sant? Dette er ikke noe han bare skal gjøre for deg, men til det beste for dere alle.

Mitt forslag er at du sier at du trenger hans hjelp når han kommer hjem i kveld, og at det er fint om han kan kikke i sin kalender og se når han har tid til dette. Dersom han kommer med et forslag om tidspunkt innenfor tidsrammen du har fått må du avvente fram til dette tidspunktet kommer. I mellomtiden kan det være lurt å lufte tanker og frustrasjon hos din psykiater. Kanskje det er lurt å fortelle henne hvordan du føler og opplever slike situasjoner?

Høres det ut som en god løsning for deg?

[Dorthe]

Er du sikker på at du ikke blander hjelpestønad og særfradrag nå?

Det ble sagt at alt skulle fjernes og det skulle komme en annen ordning som vil bli "bedre". Og så har jeg lest litt om det her og der, men ingenting klart har blitt sagt og derfor har jeg ikke helt klart for meg hva som skal gjøres

[Madelenemie]

Heisann,

jeg får vodt av deg når jeg leser dette. Jeg syns det er urimelig av din mann å ikke støtte deg. Det er jo ikke sånn at han er lurt, for du kunne jo ikke si noe du ikke visste eller trodde på selv på det tidspunktet dere giftet deg. Faktisk er det mindre enn et år siden sist du dro din diagnose i tvil her på dol, så at du skulle være skråsikker den gang vet både du, din psykiater og din mann at var umulig for deg.

Uansett er dette historie, det ligger langt bak i tid, og dette er defor noe dere må lære å leve med - akkurat sånn som det er nå i dag.

Husk: Også mange andre par oppdager at noe man trodde om den andre parten ikke stemmer, at forventninger ikke innfries etc, og da må man bare lære seg å skape en god hverdag basert på det man får av ny innformasjon etterhvert.

I andre tilfeller endrer livssituasjonen seg. Noen opplever utroskap, noen opplever alvorlig sykdom, og da gjelder det samme: Man må lære seg å leve med de valgene tar til tross for de nye opplysningene.

Din mann har valgt å forbli gift med deg. Han har fått barn sammen med deg, og jeg syns han er forpliktet til å hjelpe deg. At du får denne hjelpen kommer jo både deg, han selv og deres barn tilgode, ikke sant? Dette er ikke noe han bare skal gjøre for deg, men til det beste for dere alle.

Mitt forslag er at du sier at du trenger hans hjelp når han kommer hjem i kveld, og at det er fint om han kan kikke i sin kalender og se når han har tid til dette. Dersom han kommer med et forslag om tidspunkt innenfor tidsrammen du har fått må du avvente fram til dette tidspunktet kommer. I mellomtiden kan det være lurt å lufte tanker og frustrasjon hos din psykiater. Kanskje det er lurt å fortelle henne hvordan du føler og opplever slike situasjoner?

Høres det ut som en god løsning for deg?

Hei!

Ja det var et fint og forståelig svar.

Jeg skal snakke med han. Jeg må bare finne noen setninger først.

Jeg har ikke vært utro, og jeg er ikke fysisk syk, men jeg viste ikke om at jeg hadde autisme og noen ganger virker han sint på det, men kanskje tar jeg feil, han har aldri sagt det.

Men han har sagt, "hvorfor kunne du ikke høre på meg?" osv...

Dette gjaldt at han ville ikke ha mer enn to barn, noe sa han at det ikke var særlig heldig. Jeg skjønte ikke hvorfor det også gikk det som det gikk.

Også sier han inni mellom "jeg er så ensom" og i går sa han "du er så kjedelig" det var fordi han klenget på meg også sa han "hadde det ikke vært fint om vi to var alene en helg" jeg svarte så "kanskje det" og da sa han "Ååå du er så kjedelig", jeg sa så "er jeg kjedelig?", men da svarte han ikke mer. Jeg sa "du klenger på meg og det liker jeg ikke", Og "jeg klarer ikke tenke når du klenger på meg".

Dette var midt i filmen Double, jeg tror ikke det er lett å være gift med meg, å være gift med meg er ensomt, selv om jeg ikke vil det skal være det, derfor føler jeg nok selv skyld i at jeg ikke viste.

Skal prøve si noe til han, men må bare finne noen setninger sånn at jeg ikke roter det til og gjør noe feil

[Gjest Kayia]

Hei!

Ja det var et fint og forståelig svar.

Jeg skal snakke med han. Jeg må bare finne noen setninger først.

Jeg har ikke vært utro, og jeg er ikke fysisk syk, men jeg viste ikke om at jeg hadde autisme og noen ganger virker han sint på det, men kanskje tar jeg feil, han har aldri sagt det.

Men han har sagt, "hvorfor kunne du ikke høre på meg?" osv...

Dette gjaldt at han ville ikke ha mer enn to barn, noe sa han at det ikke var særlig heldig. Jeg skjønte ikke hvorfor det også gikk det som det gikk.

Også sier han inni mellom "jeg er så ensom" og i går sa han "du er så kjedelig" det var fordi han klenget på meg også sa han "hadde det ikke vært fint om vi to var alene en helg" jeg svarte så "kanskje det" og da sa han "Ååå du er så kjedelig", jeg sa så "er jeg kjedelig?", men da svarte han ikke mer. Jeg sa "du klenger på meg og det liker jeg ikke", Og "jeg klarer ikke tenke når du klenger på meg".

Dette var midt i filmen Double, jeg tror ikke det er lett å være gift med meg, å være gift med meg er ensomt, selv om jeg ikke vil det skal være det, derfor føler jeg nok selv skyld i at jeg ikke viste.

Skal prøve si noe til han, men må bare finne noen setninger sånn at jeg ikke roter det til og gjør noe feil

Jeg ville også blitt lei meg om min mann sa "du er kjedelig", iallefall om han ikke sa det på en flørtende og "overtalende" måte for å få meg til å skifte mening. Siden du har en diagnose som gjør at du tolker ting bokstavelig er det dumt av han å komme med slike utsagn. Han er nok tjent med å være veldig tydelig hele tiden.

Men husk at forhold handler om å ta og gi. Man kan ikke bare ta hensyn til seg (og det vet jeg at du ikke gjør altså). Kanskje det hadde vært en god ide å møte mannen din i ønsket om å gjøre noe sammen bare dere to? Han har vært tydelig på at han føler seg ensom innimellom, og du vet dette, så kanskje du skal "gi" litt ved å møte han på dette ønsket?

[Madelenemie]

Jeg ville også blitt lei meg om min mann sa "du er kjedelig", iallefall om han ikke sa det på en flørtende og "overtalende" måte for å få meg til å skifte mening. Siden du har en diagnose som gjør at du tolker ting bokstavelig er det dumt av han å komme med slike utsagn. Han er nok tjent med å være veldig tydelig hele tiden.

Men husk at forhold handler om å ta og gi. Man kan ikke bare ta hensyn til seg (og det vet jeg at du ikke gjør altså). Kanskje det hadde vært en god ide å møte mannen din i ønsket om å gjøre noe sammen bare dere to? Han har vært tydelig på at han føler seg ensom innimellom, og du vet dette, så kanskje du skal "gi" litt ved å møte han på dette ønsket?

Hei!

Jeg vet ikke om han prøvde overtale meg til noe?

Kanskje det, tror du det?

''Men husk at forhold handler om å ta og gi. Man kan ikke bare ta hensyn til seg (og det vet jeg at du ikke gjør altså)''

Mente du at jeg ikke tar hensyn til meg selv, eller at jeg tar for mye hensyn til meg selv? jeg vet ikke, jeg prøver inni meg ta hensyn til og justere til andres behov, fordi jeg har autisme vet jeg at man er sentrert rundt seg selv og sitt lille, derfor prøver jeg å utvide perspektivet for å ta til meg menneskers behov, jeg forholder meg derfor til de behov de uttrykker.

Jeg er likevel et menneske og ikke feilfri på noen måte, jeg trenger blir fortalt ting tydelig.

Hvordan møter jeg min mann når han sier han er ensom?

Han vil så ha kos og nærhet, noe jeg sjelden har behov for, setter jeg da min egen motvilje til side for hans behov, og hvordan gjør jeg så dette? Jeg kan ikke så godt med disse tingene så om du har noen veldig konkrete råd er jeg veldig takknemlig.

[Gjest Kayia]

Hei!

Jeg vet ikke om han prøvde overtale meg til noe?

Kanskje det, tror du det?

''Men husk at forhold handler om å ta og gi. Man kan ikke bare ta hensyn til seg (og det vet jeg at du ikke gjør altså)''

Mente du at jeg ikke tar hensyn til meg selv, eller at jeg tar for mye hensyn til meg selv? jeg vet ikke, jeg prøver inni meg ta hensyn til og justere til andres behov, fordi jeg har autisme vet jeg at man er sentrert rundt seg selv og sitt lille, derfor prøver jeg å utvide perspektivet for å ta til meg menneskers behov, jeg forholder meg derfor til de behov de uttrykker.

Jeg er likevel et menneske og ikke feilfri på noen måte, jeg trenger blir fortalt ting tydelig.

Hvordan møter jeg min mann når han sier han er ensom?

Han vil så ha kos og nærhet, noe jeg sjelden har behov for, setter jeg da min egen motvilje til side for hans behov, og hvordan gjør jeg så dette? Jeg kan ikke så godt med disse tingene så om du har noen veldig konkrete råd er jeg veldig takknemlig.

Hei igjen,

nei jeg mente ikke at du ikke gir i forholdet. Mitt inntrykk er at du er svært flink til å sørge for at de rundt deg får dekket behov du ikke selv føler et behov for å dekke, men dekker likevel fordi du har lært at det er det man bør gjøre. Det du sier om sex og nærhet er et godt eksempel på dette.

Likevel er det sånn at mannen din innimellom kjenner på et savn om å være nærmere deg (ikke fysisk men som partnere som forstår og skjønner hva den andre vil uten å si det høyt). Kanskje savner han også at dere snakker sammen om temaer som ikke omhandler det praktiske eller faglige? Jeg mener å ha lest at du har nevnt dette.

Jeg vil tro at det er på denne bakgrunn han sier at han føler seg ensom. Selv om du er der fysisk føler han at han blir alene om tanker han kan ha et ønske om å dele foreksempel.

Jeg syns du har vært og er så flink til å lære deg å leve med din diagnose, og er innimellom bekymret for at råd jeg gir skal medføre for stor belasning for deg. Det er derfor viktig at du selv kjenner på hva du greier, og ikke tenker på rådene mine som noe mer som du må gjøre.

Samtidig skjønner jeg og annerkjenner følelsene mannen din har gitt uttrykk for, og det er derfor jeg sier at det kan være greit å prøve å gi mer på det han uttrykker et savn etter.

Helt konkret kan det foreksempel være fint for han om du slår av et program du hadde tenkt å se, eller avslutter en aktivitet du holder på med dersom han har lyst til å snakke eller bare være nær. Ikke hver gang, men innimellom. Og - som jeg sa i det forrige svaret mitt er det kanskje overkommelig for deg å møte han på ønsket om at dere to tar en reise sammen uten barna?

Hva tror du om dette selv?

[jonia]

Slik jeg forstår det, trenger du praktisk hjelp til utfylling av nye søknader om grunn-og hjelpestønad. Grunnstønad er en søknad, hjelpestønad en annen, altså to ulike søknader. Hvis du har for flere av barna, må det søkes for hvert barn og for hver stønad.

Litt usikker på om det går an med "familiestønad" lenger- det skal ha gått før.

I utgangspunktet er ikke søknadsutfylling en oppgave for en psykiater, men hvis hun gjør det med deg, er hun jo kjempegrei.

Du kan spørre om hjelp på NAV, og de er forpliktet til å hjelpe deg med utfylling av skjema, men jeg ville ikke hatt for store forhåpninger.(Har noen historier om hvilken "hjelp" folk har fått til å søke...)

Er det sosionom tilknyttet de instansene barna dine er under utredning/behandling? Sosionomer skal kunne slike skjemaer.

Det er viktig å være veldig konkret på hva det er som gjør at deres barn har ekstra utgifter på deres sykdom/skade/lyte (grunnstønad) og hva det er som gjør at dere har et ekstra hjelpebehov (hjelpestønad). Ikke skriv " se forrige søknad". Man må ha nye opplysninger, selv om de er stort sett like som sist.

Lege og/eller psykolog må også uttale seg/ bekrefte opplysningene i skjemaet.

I deres tilfelle ville jeg kanskje også bedt sosionom (dersom det finnes der barna deres har kontakt) om å skrive en sosialrapport i tillegg. Høres ut som om det er mye som virker inn på hverandre her.

Kan fastlegen skrive uttalelser om barna?

[Madelenemie]

Slik jeg forstår det, trenger du praktisk hjelp til utfylling av nye søknader om grunn-og hjelpestønad. Grunnstønad er en søknad, hjelpestønad en annen, altså to ulike søknader. Hvis du har for flere av barna, må det søkes for hvert barn og for hver stønad.

Litt usikker på om det går an med "familiestønad" lenger- det skal ha gått før.

I utgangspunktet er ikke søknadsutfylling en oppgave for en psykiater, men hvis hun gjør det med deg, er hun jo kjempegrei.

Du kan spørre om hjelp på NAV, og de er forpliktet til å hjelpe deg med utfylling av skjema, men jeg ville ikke hatt for store forhåpninger.(Har noen historier om hvilken "hjelp" folk har fått til å søke...)

Er det sosionom tilknyttet de instansene barna dine er under utredning/behandling? Sosionomer skal kunne slike skjemaer.

Det er viktig å være veldig konkret på hva det er som gjør at deres barn har ekstra utgifter på deres sykdom/skade/lyte (grunnstønad) og hva det er som gjør at dere har et ekstra hjelpebehov (hjelpestønad). Ikke skriv " se forrige søknad". Man må ha nye opplysninger, selv om de er stort sett like som sist.

Lege og/eller psykolog må også uttale seg/ bekrefte opplysningene i skjemaet.

I deres tilfelle ville jeg kanskje også bedt sosionom (dersom det finnes der barna deres har kontakt) om å skrive en sosialrapport i tillegg. Høres ut som om det er mye som virker inn på hverandre her.

Kan fastlegen skrive uttalelser om barna?

Hei!

ja da hadde jeg rett altså, jeg tror ikke psykiatere gjør slikt.

fastlegen gjør det ikke, han sier alltid, "Men hva skal jeg skrive?" ca det sier han og da svarer jeg "ja det vet jeg ikke" også blir det stille.

Jeg har en snill fastlege men han vet heller ikke hva man skal skrive, han har blitt oppgitt før, sagt ord på sitt kontor om mennesker i systemet, jeg føler meg ganske lik han på mange måter.

Han er fagperson på område medisin. Spesialist faktisk i almenmedisin.

Jeg vet ikke, det med sosionom, det var en jeg snakket med en gang, men det ble komplisert for hun syns jeg ikke hadde tilstrekkelig med øyekontakt, og da ble det vanskelig for henne å skjønner behovet (som om jeg sender beskjeder med øynene?)

Så ble min mann med, men han vil ikke mer, og det skjønner jeg jo, men jeg vet ikke hvor jeg skal skaffe det hun ber meg skaffe.

Jeg lurer på om jeg bare sier til min mann at vi har det bedre uten disse stønadene, kanskje ikke noe som heter det lenger heller ifølge Dorthe.

Takk for hjelpen.

[Madelenemie]

Hei igjen,

nei jeg mente ikke at du ikke gir i forholdet. Mitt inntrykk er at du er svært flink til å sørge for at de rundt deg får dekket behov du ikke selv føler et behov for å dekke, men dekker likevel fordi du har lært at det er det man bør gjøre. Det du sier om sex og nærhet er et godt eksempel på dette.

Likevel er det sånn at mannen din innimellom kjenner på et savn om å være nærmere deg (ikke fysisk men som partnere som forstår og skjønner hva den andre vil uten å si det høyt). Kanskje savner han også at dere snakker sammen om temaer som ikke omhandler det praktiske eller faglige? Jeg mener å ha lest at du har nevnt dette.

Jeg vil tro at det er på denne bakgrunn han sier at han føler seg ensom. Selv om du er der fysisk føler han at han blir alene om tanker han kan ha et ønske om å dele foreksempel.

Jeg syns du har vært og er så flink til å lære deg å leve med din diagnose, og er innimellom bekymret for at råd jeg gir skal medføre for stor belasning for deg. Det er derfor viktig at du selv kjenner på hva du greier, og ikke tenker på rådene mine som noe mer som du må gjøre.

Samtidig skjønner jeg og annerkjenner følelsene mannen din har gitt uttrykk for, og det er derfor jeg sier at det kan være greit å prøve å gi mer på det han uttrykker et savn etter.

Helt konkret kan det foreksempel være fint for han om du slår av et program du hadde tenkt å se, eller avslutter en aktivitet du holder på med dersom han har lyst til å snakke eller bare være nær. Ikke hver gang, men innimellom. Og - som jeg sa i det forrige svaret mitt er det kanskje overkommelig for deg å møte han på ønsket om at dere to tar en reise sammen uten barna?

Hva tror du om dette selv?

Hei!

Takk.

Jeg skal gjøre det siste du skriver, han har lenge villet ta en reise med bare meg.

Vi planla en fugletur til Kreta til våren, men kanskje vi bør ta en tur før det.

Jeg er ikke så flink som du får inntrykk av her til å møte min manns behov, jeg er flinkere på å tenke det tror jeg, jeg vet teorien, men ikke alltid i detalj hvordan jeg går frem.

Det hender jeg sier til han ved frokosten "ja jeg hadde lyst til å sove hos deg i natt" da sier han " Kjære Gud hvorfor kom du ikke" så sier jeg kanskje "jeg sovnet før jeg fikk tenkt ferdig" og da sukker han oppgitt.

Noen ganger når jeg prøver å møte han, er de svar jeg gir på hans merkelige spørsmål feil, det er spørsmål jeg ikke vil skrive her fordi jeg ikke vil utlevere han (jmr Froskens råd)

Jeg stusser noen ganger over spørsmålene, over hva jeg skal svare på det, så svarer jeg som sant er også blir det feil ! ?

Han sukker tungt, så selv jeg kan ikke misforstå at det ikke er det han vil høre.

Om du har tid kan jeg sende deg en mail?

For jeg vil spørre deg om noe mer privat?

Noe med hva man svarer på merkelige spørsmål?

Takk for hjelpen

[Gjest Kayia]

Hei!

Takk.

Jeg skal gjøre det siste du skriver, han har lenge villet ta en reise med bare meg.

Vi planla en fugletur til Kreta til våren, men kanskje vi bør ta en tur før det.

Jeg er ikke så flink som du får inntrykk av her til å møte min manns behov, jeg er flinkere på å tenke det tror jeg, jeg vet teorien, men ikke alltid i detalj hvordan jeg går frem.

Det hender jeg sier til han ved frokosten "ja jeg hadde lyst til å sove hos deg i natt" da sier han " Kjære Gud hvorfor kom du ikke" så sier jeg kanskje "jeg sovnet før jeg fikk tenkt ferdig" og da sukker han oppgitt.

Noen ganger når jeg prøver å møte han, er de svar jeg gir på hans merkelige spørsmål feil, det er spørsmål jeg ikke vil skrive her fordi jeg ikke vil utlevere han (jmr Froskens råd)

Jeg stusser noen ganger over spørsmålene, over hva jeg skal svare på det, så svarer jeg som sant er også blir det feil ! ?

Han sukker tungt, så selv jeg kan ikke misforstå at det ikke er det han vil høre.

Om du har tid kan jeg sende deg en mail?

For jeg vil spørre deg om noe mer privat?

Noe med hva man svarer på merkelige spørsmål?

Takk for hjelpen

Heisann,

du kan sende en mail til [email protected]

Jeg blir opptatt resten av dagen nå, men kan sende deg et svar i kveld, ok?

[jonia]

Hei!

ja da hadde jeg rett altså, jeg tror ikke psykiatere gjør slikt.

fastlegen gjør det ikke, han sier alltid, "Men hva skal jeg skrive?" ca det sier han og da svarer jeg "ja det vet jeg ikke" også blir det stille.

Jeg har en snill fastlege men han vet heller ikke hva man skal skrive, han har blitt oppgitt før, sagt ord på sitt kontor om mennesker i systemet, jeg føler meg ganske lik han på mange måter.

Han er fagperson på område medisin. Spesialist faktisk i almenmedisin.

Jeg vet ikke, det med sosionom, det var en jeg snakket med en gang, men det ble komplisert for hun syns jeg ikke hadde tilstrekkelig med øyekontakt, og da ble det vanskelig for henne å skjønner behovet (som om jeg sender beskjeder med øynene?)

Så ble min mann med, men han vil ikke mer, og det skjønner jeg jo, men jeg vet ikke hvor jeg skal skaffe det hun ber meg skaffe.

Jeg lurer på om jeg bare sier til min mann at vi har det bedre uten disse stønadene, kanskje ikke noe som heter det lenger heller ifølge Dorthe.

Takk for hjelpen.

Både grunnstønad og hjelpestønad eksisterer foreløpig.

Det som antakelig kommer til å gå ut er særfradraget for personer med høye helseutgifter (Over 10-12 000) pr år. Dette skal erstattes med andre ordninger i skattesystemet, visstnok.

Du kan selvsagt høre med psykiateren din, bare være forberedt på at hun kanskje henviser deg videre. Kanskje hun vet hvem du kan spørre om hjelp?

Du er ikke den eneste som synes utfylling av skjemaer er vanskelig. Synd at det er svært variabelt hvilken hjelp man får til slikt på NAV. Kanskje er du heldig og har et NAV-kontor som er hjelpsomme?

[Madelenemie]

Heisann,

du kan sende en mail til [email protected]

Jeg blir opptatt resten av dagen nå, men kan sende deg et svar i kveld, ok?

Hei!

Takk :-)

Jeg er egentlig opptatt selv, så det er fint.

Takk

[Madelenemie]

Både grunnstønad og hjelpestønad eksisterer foreløpig.

Det som antakelig kommer til å gå ut er særfradraget for personer med høye helseutgifter (Over 10-12 000) pr år. Dette skal erstattes med andre ordninger i skattesystemet, visstnok.

Du kan selvsagt høre med psykiateren din, bare være forberedt på at hun kanskje henviser deg videre. Kanskje hun vet hvem du kan spørre om hjelp?

Du er ikke den eneste som synes utfylling av skjemaer er vanskelig. Synd at det er svært variabelt hvilken hjelp man får til slikt på NAV. Kanskje er du heldig og har et NAV-kontor som er hjelpsomme?

Hei!

De er hjelpsomme på Nav kontoret, men jeg tror man må fylle ut skjemaene selv, så når man ikke får til det går det jo ikke.

Det er egentlig en mor til med autisme som har samme problem som meg, så da har vi samme problem.

Hun skrev til meg, jeg skrev at kan se om finner min gamle søknad så kan hun få se hva som står der, for samme med hennes barn, men først må jeg til nav å kopiere.

Takk for hjelpen :-)

[frosken]

Det ble sagt at alt skulle fjernes og det skulle komme en annen ordning som vil bli "bedre". Og så har jeg lest litt om det her og der, men ingenting klart har blitt sagt og derfor har jeg ikke helt klart for meg hva som skal gjøres

Jeg har ikke hørt at grunn- og hjelpestønad skal fjernes, men at det er innført endringer i særfradragsordningen. Uansett så er det foreløpig ikke endringer mht grunn- og hjelpestønad.

[Angustia]

Hei!

Jeg skriver litt "i forbifarten" etter å lest en brøkdel av tråden.

NAV skal hjelpe med utfylling av søknader om du ønsker det, og NAV har alt av tidligere søknader og dokumentasjon du kan få utskrift / kopi av.

(Og en "gladnyhet": Fra 01.01.13 skal NAV-brukere få tilgang til dokumenter i saken sin via selvbetjeningsløsningen).

Du kan bestille time hos NAV pr mail eller telefon, og du kan selvfølgelig sende henvendelser via brev eller mail, disse skal besvares innen gitte tidsfrister. Om jeg husker riktig har du arbeidsavklaringspenger? Dette trenger du naturligvis ikke svare meg på, men i så fall har du allerede en saksbehandler som kjenner "saken" din og du kan kontakte for bistand, også ift grunn- og hjelpestønad.

Alt av inforformasjon om ulike ytelser, skjemaer og kontaktinformasjon finner du på www.nav.no.

Nevnte du psykiatrisk sykepleier / hjemmetjeneste / sosionom fra kommunen eller spesialisthelsetjeneste? H*n bør i så fall også kunne veilede og bistå ift NAVs skjematikk og praktiske ting rundt dette. Helsemessig dokumentasjon kan komme fra fastlege, psykiater, BUP eller andre relevante instanser.

Skjønner godt at du føler at skjemaveldet i NAV er uoversiktlig og uoverkommelig, det er du absolutt ikke aleine om - og du skal ikke være redd for å be om hjelp!

Ikke gi opp; keep up the good work :-)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg skriver litt "i forbifarten" etter å lest en brøkdel av tråden.

NAV skal hjelpe med utfylling av søknader om du ønsker det, og NAV har alt av tidligere søknader og dokumentasjon du kan få utskrift / kopi av.

(Og en "gladnyhet": Fra 01.01.13 skal NAV-brukere få tilgang til dokumenter i saken sin via selvbetjeningsløsningen).

Du kan bestille time hos NAV pr mail eller telefon, og du kan selvfølgelig sende henvendelser via brev eller mail, disse skal besvares innen gitte tidsfrister. Om jeg husker riktig har du arbeidsavklaringspenger? Dette trenger du naturligvis ikke svare meg på, men i så fall har du allerede en saksbehandler som kjenner "saken" din og du kan kontakte for bistand, også ift grunn- og hjelpestønad.

Alt av inforformasjon om ulike ytelser, skjemaer og kontaktinformasjon finner du på www.nav.no.

Nevnte du psykiatrisk sykepleier / hjemmetjeneste / sosionom fra kommunen eller spesialisthelsetjeneste? H*n bør i så fall også kunne veilede og bistå ift NAVs skjematikk og praktiske ting rundt dette. Helsemessig dokumentasjon kan komme fra fastlege, psykiater, BUP eller andre relevante instanser.

Skjønner godt at du føler at skjemaveldet i NAV er uoversiktlig og uoverkommelig, det er du absolutt ikke aleine om - og du skal ikke være redd for å be om hjelp!

Ikke gi opp; keep up the good work :-)

Hei!

Ja takk for informasjon og glad nyhet :-)

Jeg følte meg overveldet av skjemaer, som jeg ikke klarer fylle ut, for de er ikke formulert slik at jeg klarer svare presist nok, derfor er dette strevsomt uten hjelp.

Ja jeg har en Los i Nav, hun er hyggelig og jeg skal vist ha møte med henne snart.

Men de pleier si at jeg må fylle ut skjemaene selv og der stopper det, så damen som en gang hjalp oss med alt, men som sluttet fordi hun kranglet med ledelsen, det var jo hun som skrev alt.

Men det er fint hvis jeg kan få se hva hun skrev, kanskje jeg kan be losen ta med kopier av de papirene til meg på møtet?

Det er ikke lett,. og jeg vil helst bare la være, men så er det liksom blitt tildelt meg som jobb nå og ordne opp i dette.

Jeg skal virkelig prøve det da, takk derfor for at du og de andre skrev denne informasjonen til meg, kanskje jeg får oversikten til å starte på dette i morgen.

Nå har jeg laget mat til barna og min mann kommer sikkert ikke før kl 23.00, og før det må jeg lese bok for den yngste. Og en har fått lus, men fordelen ved ukentlig lusesjekk som står på planen er at kun et barn pleier få det, så jeg må også lusebehandle, derfor travel nå og kan ikke skrive mer. Men takk :-)

[Madelenemie]

Både grunnstønad og hjelpestønad eksisterer foreløpig.

Det som antakelig kommer til å gå ut er særfradraget for personer med høye helseutgifter (Over 10-12 000) pr år. Dette skal erstattes med andre ordninger i skattesystemet, visstnok.

Du kan selvsagt høre med psykiateren din, bare være forberedt på at hun kanskje henviser deg videre. Kanskje hun vet hvem du kan spørre om hjelp?

Du er ikke den eneste som synes utfylling av skjemaer er vanskelig. Synd at det er svært variabelt hvilken hjelp man får til slikt på NAV. Kanskje er du heldig og har et NAV-kontor som er hjelpsomme?

Hei!

Min Los smilte til meg og sa at en del skjemaer nok var ekstra vanskelige for meg fordi jeg er bokstavelig i oppfattelsen og vil gi riktig informasjon.

Feks står det på meldekortene noe om ferie, og selv om jeg har ferie så skal jeg ikke skrive at jeg har ferie på kortene sier damen og andre på Nav, de smiler da og noen ganger ler de. Så sier de at de ikke er så greie skjemaene. Jeg syns det er vanskelig å gi uriktig informasjon, man må jo ha et eget skjema på siden som forklarer eks, at her skal du skrive den verst tenkelige dagen i familien, og ikke hvordan hverdagen pleier å være osv... men jeg tror altså det er flere enn meg som føler dette er vrient fordi det føles som løgn og overdrivelser.