Dæven..Jeg scorer full pott..

[flisa]

''medisinene flater jo ofte ut "jeg"-et'' Dette ser jeg ofte som argument mot medisinering, også blant Bipolare. Selv ser jeg det som at sykdommen/ syndromet omkonstruerer Jeg'et, og at medisiner dermed bringer fram det uplagede Jeg'et.

Ja- det er jo en ballansegang,- men jeg har sett det og opplevd det. Hvor vedkommende valgte uten medisiner likevel. Men det er sikkert anderledes med barn.

[Katt-ja]

medisinene flater jo ofte ut "jeg"-et. De er nok bedre for omgivelsene enn for den det gjelder.

''De er nok bedre for omgivelsene enn for den det gjelder.''

(Uten å ha noen som helst kompetanse eller erfaring på området):

Hvis man er mindre "plagsom" for sine omgivelser, nyter man sannsynligvis godt av det selv...ved å beholde venner, bli behandlet bedre osv... ville jeg tro.

[EnolaGay]

Hvorfor vil du ikke la henne få medisiner hvis det kan gi henne en bedre hverdag med mindre mobbing (hvis hun blir det)? Ville du sagt det samme om hun hadde diabetes?

Hun blir ikke mobbet. Legen min er enig i at vi prøver alt annet før vi medisinerer dersom det viser seg at hun har ADHD eller lignende.

Det er fordi medisiner i stor grad dreier seg om å få barnet til å passe inn, man kan ikke medisinere systemet nemlig. Selv om det ofte er like "sykt" for å bruke det ordet.

For jenta mi er det veldig tydelig at det går bedre med forutsigbarhet, tid (!) til å ta inn og fordøye det hun opplever og lærer, ha de samme voksne å forholde seg til hele tiden, mulighet til å kjenne og oppleve ting fysisk og ikke bare teorietisk i en bok osv. Alle de tingene som ikke går an i skolen fordi det er 23 barn og en voksen, og et program som skal følges på en viss tid uansett hva som skjer, stadig nytt personale, ingen ressurser, osv.

Medisiner er ikke frelsen for alle med bokstavdiagnoser. Selv om en hel del (også fagfolk) løser alle problemer slik.

[Gjest Hulderen]

medisinene flater jo ofte ut "jeg"-et. De er nok bedre for omgivelsene enn for den det gjelder.

Det stemmer ikke at ADHD-medisinene flater ut jeg-et. Ritalin hjelper på konsentrasjonen og gjør at barn klarer å få med seg beskjeder. De får også bedre impulskontroll, som gjør at de ikke like lett tar til tårene eller blir rasende, slik at det ikke er like moro å erte dem.

De tar medisinene for egen del, ikke for andres.

Er du sikker på at du ikke blander sammen Ritalin og antidepressiva? Hvis flere enn deg har denne misoppfatningen, forstår jeg bedre skepsisen.

[Gjest Hulderen]

Ja- det er jo en ballansegang,- men jeg har sett det og opplevd det. Hvor vedkommende valgte uten medisiner likevel. Men det er sikkert anderledes med barn.

De barna jeg kjenner som går på Ritalin gjør det for egen del. De velger fritt, og flere av dem tar Ritalin på skoledager, men ikke når de har ferie. Foreldrene får dermed den "umedisinerte" utgaven, noe som viser at foreldrene ikke lar dem få medisin for foreldrenes del.

[Gjest Hulderen]

Hun blir ikke mobbet. Legen min er enig i at vi prøver alt annet før vi medisinerer dersom det viser seg at hun har ADHD eller lignende.

Det er fordi medisiner i stor grad dreier seg om å få barnet til å passe inn, man kan ikke medisinere systemet nemlig. Selv om det ofte er like "sykt" for å bruke det ordet.

For jenta mi er det veldig tydelig at det går bedre med forutsigbarhet, tid (!) til å ta inn og fordøye det hun opplever og lærer, ha de samme voksne å forholde seg til hele tiden, mulighet til å kjenne og oppleve ting fysisk og ikke bare teorietisk i en bok osv. Alle de tingene som ikke går an i skolen fordi det er 23 barn og en voksen, og et program som skal følges på en viss tid uansett hva som skjer, stadig nytt personale, ingen ressurser, osv.

Medisiner er ikke frelsen for alle med bokstavdiagnoser. Selv om en hel del (også fagfolk) løser alle problemer slik.

Nei, medisin er ikke "frelsen" for alle med ADHD, fordi det ikke gir gunstig virkning på alle. Men for mange er det en enorm hjelp. Og det er ikke snakk om at de utelukkende skal medisineres, andre tiltak skal også settes inn.

[Gjest Signe Signatura]

Hun blir ikke mobbet. Legen min er enig i at vi prøver alt annet før vi medisinerer dersom det viser seg at hun har ADHD eller lignende.

Det er fordi medisiner i stor grad dreier seg om å få barnet til å passe inn, man kan ikke medisinere systemet nemlig. Selv om det ofte er like "sykt" for å bruke det ordet.

For jenta mi er det veldig tydelig at det går bedre med forutsigbarhet, tid (!) til å ta inn og fordøye det hun opplever og lærer, ha de samme voksne å forholde seg til hele tiden, mulighet til å kjenne og oppleve ting fysisk og ikke bare teorietisk i en bok osv. Alle de tingene som ikke går an i skolen fordi det er 23 barn og en voksen, og et program som skal følges på en viss tid uansett hva som skjer, stadig nytt personale, ingen ressurser, osv.

Medisiner er ikke frelsen for alle med bokstavdiagnoser. Selv om en hel del (også fagfolk) løser alle problemer slik.

Høres ut som dere bør prøve Steinerskolen. Riktignok kommer de til å skylde på karma hvis hun får trøbbel der også, men de vanlige rammene er mye mer slik du nevner hun trenger. Verdt å sjekke ut (vær obs på deres noe spesielle spesialpedagogiske "tiltak").

[EnolaGay]

Høres ut som dere bør prøve Steinerskolen. Riktignok kommer de til å skylde på karma hvis hun får trøbbel der også, men de vanlige rammene er mye mer slik du nevner hun trenger. Verdt å sjekke ut (vær obs på deres noe spesielle spesialpedagogiske "tiltak").

Ikke Steiner nei. Vi har en Montessoriskole ikke for langt unna. Og ellers en vanlig skole i nærområdet med veldig godt fokus og gode folk på barn som trenger støtte. (Heldig slik) Den skolen vi er nærmest er en skole som har slitt i mange år med ørti rektorer og lærere som ikke vil binde seg for mer en et år.. manglende ditten og datten osv. Svake foreldregrupper og fraværende FAU.

[PieLill]

medisinene flater jo ofte ut "jeg"-et. De er nok bedre for omgivelsene enn for den det gjelder.

Slik jeg har fått det forklart kan ADHD grovt sett sammenlignes med å være dørge trøtt hele tiden. Barn kompenserer som kjent slikt med å bli hypre.

Ritalin virker sentralstimulerende og tar bort 'trettheten' slik at barna kan fungere normalt.

mvh

[tonie]

Hvis det ikke plager deg og gir deg nedsatt livskvalitet er det vel bare å glemme det og kjøre på som før? Jeg vet om et par voksne med nyoppdaget ADHD som sier at de har fått et nytt liv etter at de begynte på medisiner, så jeg tror virkelig jeg ville vurdert å få meg undersøkt hvis jeg slet med livet. Har inntrykk av at du gjør det, men jeg må jo bare tro deg hvis du mener jeg tar feil. Det verste som kan skje er vel at medisinene ikke virker på deg? En ADD-diagnose får neppe de helt store negative konsekvensene. Tror jeg:)

[flisa]

Det stemmer ikke at ADHD-medisinene flater ut jeg-et. Ritalin hjelper på konsentrasjonen og gjør at barn klarer å få med seg beskjeder. De får også bedre impulskontroll, som gjør at de ikke like lett tar til tårene eller blir rasende, slik at det ikke er like moro å erte dem.

De tar medisinene for egen del, ikke for andres.

Er du sikker på at du ikke blander sammen Ritalin og antidepressiva? Hvis flere enn deg har denne misoppfatningen, forstår jeg bedre skepsisen.

Det er meget mulig!