Inndragelse av goder.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har nå inndratt mobil da jeg har fått klage på at mitt barn ikke har levert innleveringer! (jeg er så sjokkert) Det er sjelden jeg setter slike grenser.

Mitt barn gråter og sier, at glemt, og det stemmer, jeg finner her 6 innleveringer i et kaos av papirer på rommet. (?) (organiseringsvansker) tydeligvis)

Jeg har derfor inndratt mobil og goder inntil alt er levert og organiseringen på ting er i henhold til avtaler og frister, heldigvis forstår barnet alvoret. Her blir det stille i tiden fremover. Min mann kjefter, men jeg sa "hent din mobil" også la jeg den i skapet og sa "der ligger den til kl 21.00 hver dag" mitt barn gjorde så det for sa at skjønner alvoret.

Inni meg syns jeg synd på, for ordentlig lei seg, ikke lett å huske ting når så mye lyder som på en skole, men så må man kutte ut alt som distraherer, feks mobil og det sosiale.

Jeg har takket lærerne for informasjonen nå, og fordelen ved dette er at alt blir stille i huset.

Dessuten kommet for sent to ganger i høst!!!

Det kaller jeg sløvhet.

Jeg har beklaget det inntrufne til skolen nå.

Jeg er glad vi har en skole som tar ting på alvor.

Jeg er likevel sjokkert og jeg trodde ikke jeg skulle få et slikt sjokk, ikke levere innlevering og komme for sent! ?

[EnolaGay]

Hm. Hva skal jeg si.. jeg har vel fått fem telefoner og tre brev.. og akkurat hatt en foreldresamtale der begge ungene mine fremstilles å være ferdig utdannet kriminell før femtetrinn. :0)

Jeg har dessuten akkurat fått tredd ned over meg at årsaken til datteren min sine problemer i venninneflokken, er at jeg ikke prøver hardt nok å smiske meg inn blandt mødrene deres.

Så jeg synes igrunnen et par glemte innleveringer ikke er noe å mase med. Særlig når ungen selv tar det på dødsens alvor med det samme.

[Mandolaika]

Jeg ser du også er en mor med svært høy standard og som stiller krav. Jeg er også slik, men når jeg hører hvor mange f.eks. anmerkninger andre elever i klassen til mitt eldste barn har, tror jeg at jeg burde tolerere mye mer enn jeg gjør. Jeg er helt sjokkert over hvor mye surr og rot andre elever har, så jeg tror det vil gå riktig så bra med både mine og dine barn. :-)

Synes man i løpet av 10 skoleår bør tolerere noen få forglemmelser og noen få forsentkomninger uten at man inndrar goder, dersom barnet ellers oppfører seg pent.

[Mandolaika]

Hm. Hva skal jeg si.. jeg har vel fått fem telefoner og tre brev.. og akkurat hatt en foreldresamtale der begge ungene mine fremstilles å være ferdig utdannet kriminell før femtetrinn. :0)

Jeg har dessuten akkurat fått tredd ned over meg at årsaken til datteren min sine problemer i venninneflokken, er at jeg ikke prøver hardt nok å smiske meg inn blandt mødrene deres.

Så jeg synes igrunnen et par glemte innleveringer ikke er noe å mase med. Særlig når ungen selv tar det på dødsens alvor med det samme.

''Så jeg synes igrunnen et par glemte innleveringer ikke er noe å mase med. Særlig når ungen selv tar det på dødsens alvor med det samme.''

Enig, det har MYE å si om ungen skjønner alvoret eller tar lett på det selv.

[Madelenemie]

Jeg ser du også er en mor med svært høy standard og som stiller krav. Jeg er også slik, men når jeg hører hvor mange f.eks. anmerkninger andre elever i klassen til mitt eldste barn har, tror jeg at jeg burde tolerere mye mer enn jeg gjør. Jeg er helt sjokkert over hvor mye surr og rot andre elever har, så jeg tror det vil gå riktig så bra med både mine og dine barn. :-)

Synes man i løpet av 10 skoleår bør tolerere noen få forglemmelser og noen få forsentkomninger uten at man inndrar goder, dersom barnet ellers oppfører seg pent.

Hei!

Takk, men jeg satt med forferdelse og hørte på denne situasjonen på konferansetimen i dag.

Jeg tenker at hvis vi ikke tar dette alvorlig nå, og slik videreformidler forpliktelsene til mitt barn så kan dette utvikle seg.

Men jobber nå hardt her, jeg hjelper nå, vi har det hyggelig, men jeg tror den mobilen skal ligge der til vi har sett at før man sender sms og svarer på sms så gjør man lekser.

Men som du er inne på, er veldig lei seg, vi kjørte til skolen tidligere og prøvde å komme inn, gråt da, for jeg ville inn i skapet og få orden, men vi kom ikke inn, gråt enda mer, og jeg sa "dette skal vi ordne opp i". Siden barnet har asperger syndrom må jeg jo hjelpe til, for noen med asperger syndrom har organiseringsvansker, og tror barnet har dette. Nå er vi snart glade for hyggelige mattestykker, det hjelper å få unna dette, men jeg er jo sjokkert.

Men takk for ordene dine, kanskje kan jeg sette det litt i dette perspektivet.

[Mandolaika]

Hei!

Takk, men jeg satt med forferdelse og hørte på denne situasjonen på konferansetimen i dag.

Jeg tenker at hvis vi ikke tar dette alvorlig nå, og slik videreformidler forpliktelsene til mitt barn så kan dette utvikle seg.

Men jobber nå hardt her, jeg hjelper nå, vi har det hyggelig, men jeg tror den mobilen skal ligge der til vi har sett at før man sender sms og svarer på sms så gjør man lekser.

Men som du er inne på, er veldig lei seg, vi kjørte til skolen tidligere og prøvde å komme inn, gråt da, for jeg ville inn i skapet og få orden, men vi kom ikke inn, gråt enda mer, og jeg sa "dette skal vi ordne opp i". Siden barnet har asperger syndrom må jeg jo hjelpe til, for noen med asperger syndrom har organiseringsvansker, og tror barnet har dette. Nå er vi snart glade for hyggelige mattestykker, det hjelper å få unna dette, men jeg er jo sjokkert.

Men takk for ordene dine, kanskje kan jeg sette det litt i dette perspektivet.

''Jeg tenker at hvis vi ikke tar dette alvorlig nå, og slik videreformidler forpliktelsene til mitt barn så kan dette utvikle seg.''

Enig - det er viktig at foreldrene legger lista for hva som er akseptabelt og ikke. Det er jo grensesetting, og det trenger barn.

[Madelenemie]

Hm. Hva skal jeg si.. jeg har vel fått fem telefoner og tre brev.. og akkurat hatt en foreldresamtale der begge ungene mine fremstilles å være ferdig utdannet kriminell før femtetrinn. :0)

Jeg har dessuten akkurat fått tredd ned over meg at årsaken til datteren min sine problemer i venninneflokken, er at jeg ikke prøver hardt nok å smiske meg inn blandt mødrene deres.

Så jeg synes igrunnen et par glemte innleveringer ikke er noe å mase med. Særlig når ungen selv tar det på dødsens alvor med det samme.

Hei!

Huff ja i forhold til den alvorlige situasjonen du er i, så har jeg lite å bekymre meg for.

Men det er sjelden jeg inndrar goder, så jeg er sjokkert over at jeg måtte gå til et slikt skritt.

Det kan hende ditt barn har "dårlige venner" jeg har bedt mine holde seg til de som prioriterer skolearbeide, det ser det ut som om de gjør, men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

Men mest av alt må jeg hjelpe til nå

[Madelenemie]

''Jeg tenker at hvis vi ikke tar dette alvorlig nå, og slik videreformidler forpliktelsene til mitt barn så kan dette utvikle seg.''

Enig - det er viktig at foreldrene legger lista for hva som er akseptabelt og ikke. Det er jo grensesetting, og det trenger barn.

Hei!

:-) godt å lese at vi er enige.

[frosken]

Hei!

Huff ja i forhold til den alvorlige situasjonen du er i, så har jeg lite å bekymre meg for.

Men det er sjelden jeg inndrar goder, så jeg er sjokkert over at jeg måtte gå til et slikt skritt.

Det kan hende ditt barn har "dårlige venner" jeg har bedt mine holde seg til de som prioriterer skolearbeide, det ser det ut som om de gjør, men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

Men mest av alt må jeg hjelpe til nå

''men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

''

Jeg synes det er viktig at din datter leverer innleveringene sine og at hun ikke kommer for sent på skolen mange ganger i halvåret. Men jeg er kritisk til hva du formidler til henne når du sier at hun kun blir lykkelig av å gjøre det bra på skolen. Det er ikke gitt at dine barn er _helt_ like deg, og friske unger forsøker normalt til en viss grad å passe inn i venneflokken og de ønsker som regel også å bli likt av de populære. Det blir etter min mening feil om du nedvurderer hennes forsøk på å til et sosialt fellesskap med skolevenner, og jeg er ikke sikker på om du helt har nok sosial kompetanse til å være den som veileder henne på dette området.

Å inndra mobiltelefonen er ok, særlig fordi det jo ikke akkurat virker som om du har tenkt å inndra den i månedsvis.

[Lillemus]

Hei!

Huff ja i forhold til den alvorlige situasjonen du er i, så har jeg lite å bekymre meg for.

Men det er sjelden jeg inndrar goder, så jeg er sjokkert over at jeg måtte gå til et slikt skritt.

Det kan hende ditt barn har "dårlige venner" jeg har bedt mine holde seg til de som prioriterer skolearbeide, det ser det ut som om de gjør, men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

Men mest av alt må jeg hjelpe til nå

'' men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen,''

Nja - selv om det er det som gjør deg lykkelig så skal du ikke være så sikker på at det er det som gjør andre lykkelig. Jeg synes du skal la henne selv finne ut hva som gjør henne lykkelig, men oppmuntre henne selvfølgelig til å jobbe med skolearbeidet. )

[Gjest kljlnj]

Husk å ros henne når hun er flink da!

Oppdragelsesmetoder som det du bruker her baserer seg noe på atferdsterapi og det som fungerer best er å rose og belønne ønsket atferd. Pass på å gi gode tilbakemeldinger når hun gjør som hun skal, - det er lett å ta det som en selvfølge og å overse alt det som er bra. Når det gjelder eventuelle organisasjonsvansker så kan det hende barnet trenger noe hjelp i form av assistenttimer eller hjelpemidler.

[Madelenemie]

Husk å ros henne når hun er flink da!

Oppdragelsesmetoder som det du bruker her baserer seg noe på atferdsterapi og det som fungerer best er å rose og belønne ønsket atferd. Pass på å gi gode tilbakemeldinger når hun gjør som hun skal, - det er lett å ta det som en selvfølge og å overse alt det som er bra. Når det gjelder eventuelle organisasjonsvansker så kan det hende barnet trenger noe hjelp i form av assistenttimer eller hjelpemidler.

Hei!

Vi skal betale for privatlærer hjemme på kveldene nå, da jeg ikke kan hjelpe med fag som norsk, jeg klarer ikke skrive norsk stil.

Ja jeg skal huske rose :-)

[Madelenemie]

''men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

''

Jeg synes det er viktig at din datter leverer innleveringene sine og at hun ikke kommer for sent på skolen mange ganger i halvåret. Men jeg er kritisk til hva du formidler til henne når du sier at hun kun blir lykkelig av å gjøre det bra på skolen. Det er ikke gitt at dine barn er _helt_ like deg, og friske unger forsøker normalt til en viss grad å passe inn i venneflokken og de ønsker som regel også å bli likt av de populære. Det blir etter min mening feil om du nedvurderer hennes forsøk på å til et sosialt fellesskap med skolevenner, og jeg er ikke sikker på om du helt har nok sosial kompetanse til å være den som veileder henne på dette området.

Å inndra mobiltelefonen er ok, særlig fordi det jo ikke akkurat virker som om du har tenkt å inndra den i månedsvis.

Hei!

Okey, kanskje har du litt rett, nei, litt, men jeg inndrar ikke mobil urimelig, jeg til og med sa at fra kl 21.00 til kl 22.00 kunne få den en time. Samt pc, men etter anbefaling fra skolen skal smartphon oppbevares utenfor barnas rom pga av at de forstyrrer barns og unges søvn.

Men det går bra nå, hun er kjempesliten, vi har gjort mange innføringer i kveld, så tror må få legge seg nå.

Jeg skal tenke litt på det du skrev da. men fint du også er enig med meg.

[Madelenemie]

'' men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen,''

Nja - selv om det er det som gjør deg lykkelig så skal du ikke være så sikker på at det er det som gjør andre lykkelig. Jeg synes du skal la henne selv finne ut hva som gjør henne lykkelig, men oppmuntre henne selvfølgelig til å jobbe med skolearbeidet. )

Hei!

Ja da, men nå mener hun selv at har asperger syndrom, for blir sliten av å prøve å være med de andre, og trenger mer tid for seg selv, men ikke så mye som meg, er mer sosial, og jeg er glad for det også.

Er stolt av henne, men skolen er og blir viktigst i mitt hodet.

Takk for svar :-) God natt

[Gjest Hulderen]

Hei!

Huff ja i forhold til den alvorlige situasjonen du er i, så har jeg lite å bekymre meg for.

Men det er sjelden jeg inndrar goder, så jeg er sjokkert over at jeg måtte gå til et slikt skritt.

Det kan hende ditt barn har "dårlige venner" jeg har bedt mine holde seg til de som prioriterer skolearbeide, det ser det ut som om de gjør, men min datter vil så gjerne passe inn blant de populære tror jeg, men jeg sa nå at sånt er ikke noe for oss, du blir bare lykkelig av å gjøre det bra på skolen, da gråt hun og sa "jeg vet det", jeg strøk henne, og kysset henne, hun er liten, men nå må man samtidig skjønne alvoret.

Men mest av alt må jeg hjelpe til nå

Nå syns jeg du skal be din datter om unskyldning. Du kan ikke si til ditt barn at å bli likt av "de populære" ikke er noe for henne! Det er helt horribelt! Klart hun kan ønske å bli likt. Det er slett ikke sånn at det bare er å bli flink på skolen som kan gjøre henne lykkelig. Ikke stigmatiser henne ved å dele inn i "dere" og de andre. At hun ønsker å være sosial er veldig verdifullt og du gjør henne en bjørnetjeneste av imnsjoner ved å prøve å ta det fra henne.

Det er også galt av deg å pøve å styre hvem hun skal omgås. Du skal se hun kan lære et og annet av de som ikke er så skoleflinke også.

[frosken]

Hei!

Okey, kanskje har du litt rett, nei, litt, men jeg inndrar ikke mobil urimelig, jeg til og med sa at fra kl 21.00 til kl 22.00 kunne få den en time. Samt pc, men etter anbefaling fra skolen skal smartphon oppbevares utenfor barnas rom pga av at de forstyrrer barns og unges søvn.

Men det går bra nå, hun er kjempesliten, vi har gjort mange innføringer i kveld, så tror må få legge seg nå.

Jeg skal tenke litt på det du skrev da. men fint du også er enig med meg.

Jeg har stor tro på at det er en fordel at iphone og pc oppbevares utenfor soverommet til ungdommene om natten (f.eks. etter klokka 22.). Og jeg synes ikke du har vært urimelig når det gjelder inndragningen i kveld :-)

[Madelenemie]

Jeg har stor tro på at det er en fordel at iphone og pc oppbevares utenfor soverommet til ungdommene om natten (f.eks. etter klokka 22.). Og jeg synes ikke du har vært urimelig når det gjelder inndragningen i kveld :-)

Hei!

Takk :-)

Jeg pakket henne inn i dyner i går kveld og satt der en stund, jeg strøk i håret, følte så trist inni meg, men hadde jeg ikke brydd meg så hadde jeg jo ikke tatt tak i dette på denne måten.

Det er jo ikke sånn at fordi har en diagnose så skal ikke komme tidsnok osv... Men jeg ser nå organiseringsvansker, jeg må tenke ut en plan slik at kan hjelpe, men akkurat nå får jeg bare "brette opp armene" og selv om stor sitte med som om småskolen.

Hun har gjort alt, men leverer ikke?? Jeg har funnet nå tingene vi levere masse i dag, men så løy hun ikke, hun hadde gjort alle disse arbeidene. Det hadde sagt til sine lærere, som trodde det og spurte meg, "leverer hun ikke fordi hun er perfeksjonist?" jeg svarte "jeg vet ikke" ja for det kan jo ikke jeg vite.

Vi snakket om at frister er viktige, så om man mener man vil jobbe enda mer med noe, så må man sette punktum når fristen går ut. Hun skjønte dette.

Dessuten strever hun mer med det sosiale enn jeg har forstått, jeg trodde faktisk ikke hadde noen diagnose mer, men det viser seg at hun prøver å fremstå mere sosial for å imponere meg, at hun syns det er flaut det hun strever med, jeg sa da at" flau blir man inni mellom, men det og alt dette andre kan jeg forstå lille, jeg strever med mye av det samme og jeg kan/vil og skal hjelpe deg, men arbeidsinsatsen må du stå for" Ja jeg satt jo i hele går kveld med henne, så jeg skal hjelpe til, men hun har også selv et ansvar.

Vi er i vertfall nære hverandre, hun er nok knyttet veldig til meg, jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg snakker nok mer, mens min mann mere brøler eller hva man skal kalle det. Det kan være vanskelig å se løsninger når man mister hodet og setter det jeg kaller urimelige krav som ikke står i forhold til hva som er realistisk. osv

[Madelenemie]

Jeg har stor tro på at det er en fordel at iphone og pc oppbevares utenfor soverommet til ungdommene om natten (f.eks. etter klokka 22.). Og jeg synes ikke du har vært urimelig når det gjelder inndragningen i kveld :-)

Hei!

Jeg har nok nedjustert kravene mine, noe min mann ikke har gjort, da han er et overskuddsmenneske som aldri blir sliten.

Jeg blir mye sliten og er den som bedre forstår når det virkelig gjelder.

Jeg vil si vi på mange måter utfyller hverandre, min mann og jeg, det føles sånn selv om vi reagerer forskjellige i ulike situasjoner.

Jeg ville bare skrive dette slik at du forstår at jeg mener ikke kritisere min mann, jeg er stolt av den han er, selv om jeg ikke alltid forstår reaksjonsmønsterets logikk.

[trollemor;o)]

Jeg ser du også er en mor med svært høy standard og som stiller krav. Jeg er også slik, men når jeg hører hvor mange f.eks. anmerkninger andre elever i klassen til mitt eldste barn har, tror jeg at jeg burde tolerere mye mer enn jeg gjør. Jeg er helt sjokkert over hvor mye surr og rot andre elever har, så jeg tror det vil gå riktig så bra med både mine og dine barn. :-)

Synes man i løpet av 10 skoleår bør tolerere noen få forglemmelser og noen få forsentkomninger uten at man inndrar goder, dersom barnet ellers oppfører seg pent.

Min sønn som går i 9. klasse har en anmerkning og den kan han takke meg for.... jeg sendte mld til ham og den fikk han midt i timen... jaja, shit happens

[laban]

Jeg er enig med deg i at det er viktig å ta skolearbeidet (og orden generelt) alvorlig. Så det vesentlige her er at barnet ditt også ser ut til å forstå alvoret.

At de glemmer seg iblant (men ikke ustanselig), er normalt og ikke noe som verden raser sammen av. Men siden jeg har forstått det som at dere har veldig faste rutiner på ting, er det jo greit å holde PC og mobil unna lekseperioden.

Jeg synes ikke du skal la straffen bli altfor hard for én anmerkning. Spar det store jordskjelvet til noe verre.

Barn trenger ikke være "dårlige venner" selv om de slurver med enkelte ting. Datteren min hadde en venninne der hele familien stadig forsov seg. Hun fikk ikke lov til å vente på henne lenge nok til at hun selv kom for sent på skolen, men de var mye sammen utenom akkurat på skoleveien om morgenen ;-)