Inndragelse av goder.

[Madelenemie]

''Ja det høres hyggelig ut, men jeg tror ikke hun vil det. Hun er så nøye på alt med skolen.

Det med norsk er jo egentlig viktig også, det er tre karakterer og siden det er et humanistisk fag har det jo en viss betydning for dannelse

Oppgaver er vel viktig å skrive også, jeg tror vil ha hjelp med faget, man bør jo bli flink for å kanskje like det litt også.

De vil ikke ha med venner hjem på hverdagene de store, knapt i helger , de er opptatt med fag, men det hender de tar seg fri og er med venner, kanskje annenhver uke ca. Men jeg vet ikke hva som er gjennomsnittlig/vanlig?

Men jeg er enig i at kunne jo ta det litt med ro. Men dette bestemmer jo ikke jeg.''

Merkelig. DETTE bestemmer du altså ikke, men det stikk motsatte bestemmer du? Og rettere sagt _krever_ du? Hun prioriterer skolen for å tilfredsstille dere som foreldre, læreren, sine andre skoleflinke venner - dermed tror hun at hun blir bedre likt, akseptert osv. Hun legger derfor altfor høye krav til seg selv. Å ha privatundervisning i skolefag for henne som er så flink, høres helt uhørt ut. Foreslår at dere heller hjelper henne til å legge mindre vekt på skolearbeidet !! Da har nok hun også større sjanser for å oppnå lykke, som du nevner at du ønsker.

Hei!

Jeg tror hun prioriterer skolen for sin egen gledes del, dvs skal man få et godt liv så må man ha en solid utdanning, som man kan få et arbeide man trives med og tjener godt på.

Jeg har sagt til henne pga av angst for å ikke ha alt rett på prøver, at jeg bryr meg ikke om karakterer, det er arbeidsinsatsen man jevnt viser som er viktig.

Pga av angsten hennes for vurderinger, har jeg sagt at karakterer ikke betyr noe, og det mener jeg. Når hun kunne samfunnsfag pensum på rams, mane vanskelige tema også glemmer to ting på en prøve, så vet jeg jo at dette skyldes angst og ikke mangel på arbeidsinnsats.

Jeg tror ikke jeg/vi er så uenige, jeg skjønner hva du skriver, og jeg er langt på vei enig med deg.

[Madelenemie]

Klart du bestemmer. Du kan sette en maksimimsgrense på antall timer brukt på lekser hver dag/ uke. Det er du som bestemmer om hun skal ha ekstralærer i norsk (hvorfor i himmelens navn skulle hun trenge det, hun jobber tydeligvis allerede alt for mye med skolearbeid!). Siden hun er god i skolefag, bør hun bruke mer tid på det sosiale tror jeg.

Hei!

Hvis jeg betaler 500 kr pr time for en lærer så gjør jeg det for å hjelpe henne, feks i fag jeg ikke mestrer.

Jeg har sagt mange ganger at hun kan ha med venner hjem, men hun sier hun ikke har tid, noe jeg jo ser, jeg tror heller ikke hennes nære venner har tid til venner på hverdagene.

Neste uke har de 3 prøver, en innlevering og en presentasjon!

Mine barn bruker kanskje mer tid enn andre barn på å gjøre sitt arbeide, øve, og skrive og lage powerpoint, det fins ikke noen egne kvoter for å komme inn på medisin eller veterinær, eller tannlege eller nanoteknologi, det fins kun karakterer.

[Gjest Hulderen]

Hei!

Hvor ofte treffer dine barn såkalte venner?

Er ikke annenhver uke greit?

Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.

Derfor tenker jeg helgene er best. Men når de er små er det jo enklere. Ja mine barn bruker mange timer pr dag på lekser, de trives også med det, når det ikke er stress, når de kan slutte dagen med å se en dokumentar feks, men ofte er fristene det som stresser og gjør dem slitne ikke arbeide.

Jeg skjønner ikke det der med venner, jeg syns det er så komplisert, jeg syns venner er fine, men best på avstand, jeg har strevd hele livet med det der og aldri fått det til.

Men nå sitter min datter her og spiller kort med en venn, det høres hyggelig ut, de snakker om halloweenfesten vi skal ha til uken og om overnatting og jeg tror virkelig ikke min datter har asperger syndrom, det tror andre feks Bella Dotte, jeg venter på svar. Jeg håper Bella Dotte tar feil, men har hun det er det jo best å bvite, men jeg syns hun virker så sosial her nå, det gleder meg å se og høre :-)

Mange (de fleste?) blir ikke slitne av å være sammen med venner. I stedet gir det energi.

[Gjest Hulderen]

Hei!

Takk for svar.

Du bør lese tråden en gang til så du forstår situasjonen.

Jeg fikk klage av skolen på ikke innleverte lekser/innleveringer!

Nå som jeg vet grunnen: Organisasjonsproblemer.

Noe jeg oppdaget selv, samt blitt satt på ideen om at hun er perfeksjonist, så skal jeg hjelpe henne. Men valget med å prioritere skolen tror jeg hun gjør klokt i, da dette med mennesker ofte ikke er så helt enkelt for oss med asperger syndrom.

Ellers er jeg mye enig med det du skriver. Da vi fikk ros for å kun ha to fritidsaktiviteter pr uke av bydelen da de var her hjemme. De sa at denne bydelen i Oslo som forøvrig har høyeste boligpriser, og noe mer i Oslo, har den høyeste forekomsten av ME blant barn på landsbasis, mange med høy inntekt. da de sa det svarte jeg ikke, men jeg startet tenke for en del av vennene har 8 aktiviteter pr uke, det vil si at foreldre eller aupair kjører mellom to fritidsaktiviteter pr dag, noen dager, det syns jeg høres slitsomt ut. Deres barn ser blide og fornøyde ut, men mine barn ville aldri klart et slikt stress. Være hjemme med lekser er mer enn nok. Men jeg vet ikke mange barn som får tid til frilek, det har våre i vertfall fordi de bare har 2 aktiviteter pr uke. mange foreldre ser på frilek som noe som ikke fremmer talenter, jeg er ikke enig i det, jeg liker når barna leker helt selv, sånn som disse to her nå :-)

Jeg lurer på om ikke du skal lese gjennom tråden en gang til selv, og se hva du selv formidler.

Du er opphengt i denne uvanlige forglemmelsen av innlevering. Mens vi andre ser og blir bekymret over det vanlige mønsteret. At datteren din sitter med lekser 3-4 timer per dag. Hun er alt for pliktoppfyllende. Det er lite når hun bare er sammen med venner en gang annenhver uke. Og det gjør det enda verre at du i stedet for å oppmuntre henne til å omgås venner, påstår at hun ikke kan bli lykkelig av venner. Dessuten er det ille at du siler vennene hennes.

[Lillemus]

Hei!

Jeg tror hun prioriterer skolen for sin egen gledes del, dvs skal man få et godt liv så må man ha en solid utdanning, som man kan få et arbeide man trives med og tjener godt på.

Jeg har sagt til henne pga av angst for å ikke ha alt rett på prøver, at jeg bryr meg ikke om karakterer, det er arbeidsinsatsen man jevnt viser som er viktig.

Pga av angsten hennes for vurderinger, har jeg sagt at karakterer ikke betyr noe, og det mener jeg. Når hun kunne samfunnsfag pensum på rams, mane vanskelige tema også glemmer to ting på en prøve, så vet jeg jo at dette skyldes angst og ikke mangel på arbeidsinnsats.

Jeg tror ikke jeg/vi er så uenige, jeg skjønner hva du skriver, og jeg er langt på vei enig med deg.

''Jeg tror hun prioriterer skolen for sin egen gledes del, dvs skal man få et godt liv så må man ha en solid utdanning, som man kan få et arbeide man trives med og tjener godt på.''

Det stemmer ikke. Ikke for min del i alle fall. Jeg har en påbegynt høgskoleutdanning som jeg hoppet av etter 2 år, har jobb hvor jeg tjener så jeg klarer meg utmerket og har et liv som gjør meg lykkelig. )

Selvfølgelig er det kjekt å ha en god grunnutdanning i bunnen og evt. bygge på med noe mer, men fasiten for evig lykke er det ikke.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg tror hun prioriterer skolen for sin egen gledes del, dvs skal man få et godt liv så må man ha en solid utdanning, som man kan få et arbeide man trives med og tjener godt på.''

Det stemmer ikke. Ikke for min del i alle fall. Jeg har en påbegynt høgskoleutdanning som jeg hoppet av etter 2 år, har jobb hvor jeg tjener så jeg klarer meg utmerket og har et liv som gjør meg lykkelig. )

Selvfølgelig er det kjekt å ha en god grunnutdanning i bunnen og evt. bygge på med noe mer, men fasiten for evig lykke er det ikke.

''men fasiten for evig lykke er det ikke''

Den er som kjent forskjellig fra person til person.

[Madelenemie]

''Jeg tror hun prioriterer skolen for sin egen gledes del, dvs skal man få et godt liv så må man ha en solid utdanning, som man kan få et arbeide man trives med og tjener godt på.''

Det stemmer ikke. Ikke for min del i alle fall. Jeg har en påbegynt høgskoleutdanning som jeg hoppet av etter 2 år, har jobb hvor jeg tjener så jeg klarer meg utmerket og har et liv som gjør meg lykkelig. )

Selvfølgelig er det kjekt å ha en god grunnutdanning i bunnen og evt. bygge på med noe mer, men fasiten for evig lykke er det ikke.

Hei!

Okey, dette er nytt for meg, skal tenke litt på dette.

Men jeg selv mener og tror og kjenner og føler at gjør man det bra i studier ja så er man glad, det føles for min del som løsningen på de fleste problemer, også tristhet.

[Madelenemie]

Jeg lurer på om ikke du skal lese gjennom tråden en gang til selv, og se hva du selv formidler.

Du er opphengt i denne uvanlige forglemmelsen av innlevering. Mens vi andre ser og blir bekymret over det vanlige mønsteret. At datteren din sitter med lekser 3-4 timer per dag. Hun er alt for pliktoppfyllende. Det er lite når hun bare er sammen med venner en gang annenhver uke. Og det gjør det enda verre at du i stedet for å oppmuntre henne til å omgås venner, påstår at hun ikke kan bli lykkelig av venner. Dessuten er det ille at du siler vennene hennes.

Hei!

Den var ikke en forglemmelse og det var skolen som så alvorlig på det.

Jeg som mor må jo så hjelpe til så får bedre rutiner.

Jeg tror du og en til her ikke prøver å forstå situasjonen, for det første at dette gjelder mange forglemmelser, for det andre at må få bedre struktur.

Det der med venner kunne jeg kanskje moderert meg litt på.

Men jeg ser nok litt tenksomt på det der med venner og vennskap (venner i skap) da jeg ikke klarer å forstå systemet, jeg prøver og prøver, og jeg har jo en bestevenn, min psykiater, jeg vil ha venner, men det er så vrient hvis man ikke har faste avtaler om faste temaer og gjerne skrevet dem på forhånd, jeg egner meg best til det skriftlige, derfor skjønner jeg at jeg kanskje ikke er den rette til å veilede noen i hva som er smart hva angår det sosiale. Det ringer noen bjeller selv hos meg (hvis du skjønner hva jeg mener med bjeller)

[Gjest togli]

Hei!

Hvor ofte treffer dine barn såkalte venner?

Er ikke annenhver uke greit?

Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.

Derfor tenker jeg helgene er best. Men når de er små er det jo enklere. Ja mine barn bruker mange timer pr dag på lekser, de trives også med det, når det ikke er stress, når de kan slutte dagen med å se en dokumentar feks, men ofte er fristene det som stresser og gjør dem slitne ikke arbeide.

Jeg skjønner ikke det der med venner, jeg syns det er så komplisert, jeg syns venner er fine, men best på avstand, jeg har strevd hele livet med det der og aldri fått det til.

Men nå sitter min datter her og spiller kort med en venn, det høres hyggelig ut, de snakker om halloweenfesten vi skal ha til uken og om overnatting og jeg tror virkelig ikke min datter har asperger syndrom, det tror andre feks Bella Dotte, jeg venter på svar. Jeg håper Bella Dotte tar feil, men har hun det er det jo best å bvite, men jeg syns hun virker så sosial her nå, det gleder meg å se og høre :-)

De treffer nok venner oftere enn i helgene, ja... Eldstedatteren min på femten er på MOT-treff med ungdomsskolen i kveld og imorgen kveld skal hun overnatte hos ei venninne (de blir fire stk på overnatting)

Tolvåringen er i bursdagsselskap i kveld, og har truffet venner på ettermiddagstid fire ettermiddager denne uka....

Åtteåringen er på Halloweenparty på skolen nå i kveld og har vært hos/og hatt besøk av venner to ettermiddager denne uka.

Hvorfor ikke la datteren din invitere venner hjem til seg på overnatting etc? Kanskje dere har en kjellerstue e.l. der de kan kose seg og sove på madrasser på gulvet? De kan få pizza, popcorn e.l.

Hvis jeg skulle valgt om mine døtre skulle være skoleflinke og være lite sosiale med venner, eller ha elendige karakterer og være kjempesosiale - så hadde jeg valgt det siste..... Vennskap er så utrolig viktig for ens selvfølelse! Vi som er foreldre bør prøve å legge til rette for at barna skal få rikelig tid med venner, og vi bør sørge for at venner av barna ønsker å komme hjem til oss

[Madelenemie]

De treffer nok venner oftere enn i helgene, ja... Eldstedatteren min på femten er på MOT-treff med ungdomsskolen i kveld og imorgen kveld skal hun overnatte hos ei venninne (de blir fire stk på overnatting)

Tolvåringen er i bursdagsselskap i kveld, og har truffet venner på ettermiddagstid fire ettermiddager denne uka....

Åtteåringen er på Halloweenparty på skolen nå i kveld og har vært hos/og hatt besøk av venner to ettermiddager denne uka.

Hvorfor ikke la datteren din invitere venner hjem til seg på overnatting etc? Kanskje dere har en kjellerstue e.l. der de kan kose seg og sove på madrasser på gulvet? De kan få pizza, popcorn e.l.

Hvis jeg skulle valgt om mine døtre skulle være skoleflinke og være lite sosiale med venner, eller ha elendige karakterer og være kjempesosiale - så hadde jeg valgt det siste..... Vennskap er så utrolig viktig for ens selvfølelse! Vi som er foreldre bør prøve å legge til rette for at barna skal få rikelig tid med venner, og vi bør sørge for at venner av barna ønsker å komme hjem til oss

Hei!

Okey

Jeg ville valgt det første da jeg selv var kjempelykkelig helt til dette begrepet venner kom inn i hodet midt når jeg var 35 år og fikk diagnosen asperger syndrom!

Min psykiater mener jeg gjør rett i å velge fag og ikke venner, da hun mener mennesker med asperger syndrom har sitt liv, sin stolthet og sin glede i å være faglig dyktige innenfor et emne.

Jeg sa da til henne "hvorfor kunne du ikke sagt dette da du satte diagnosen på meg?" da svarte min psykiater " Jeg syns du burde føle/erfare dette selv, gjøre flere erfaringer enn de du hadde gjort deg" osv... hun sa en god del mer. Konklusjon: Min psykiater viste hva som er best for meg og andre mennesker med asperger syndrom, men hun ville jeg selv skulle erfare det, jeg er delvis enig, jeg bare mislikte at hun sitter på fasiten og ikke gir meg den før det går 3 år!

Les bøker om asperger syndrom, så står det omtrent det samme, at viktig med fag, utdanning osv.. mener asperger menneskers selvfølelse hviler i dette, og det kan jeg si det gjør for min egen del, veldig.

For to uker siden hadde min datter 4 venninner på overnatting, jeg bakte og lagde frokost til dem på morgenen :-) Jeg lagde fruktsalat og satte frem te med sitron og kokt egg osv... Min datter sa hennes venninner syns det var så fint dekket, de ble glade. Men det skjer med ukers mellomrom, men når hun måtte ønske det egentlig, ja altså i helgene. Ja vi har kjeller stue :-)

Men jeg gleder meg til å treffe deg :-) men det heter grugleder meg, for jeg er glad det er lenge til og mest foreløpig noe vi tenker på. Mn siden du vet nå at jeg ikke er flink å snakke ord, så er det lettere, da kan du snakke ordene og hvis du vil jeg skal si noe, så kan du si om hva før vi treffes :-) men jeg tror du er et snilt menneske, jeg prøver også være det, jeg prøver også å forstå de tingene jeg ikke forstår, derfor takk for alle disse nyttige opplysningene om dine barn, vi har jo barn på samme alder :-)

[Kalevaala]

Hei!

Hvor ofte treffer dine barn såkalte venner?

Er ikke annenhver uke greit?

Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.

Derfor tenker jeg helgene er best. Men når de er små er det jo enklere. Ja mine barn bruker mange timer pr dag på lekser, de trives også med det, når det ikke er stress, når de kan slutte dagen med å se en dokumentar feks, men ofte er fristene det som stresser og gjør dem slitne ikke arbeide.

Jeg skjønner ikke det der med venner, jeg syns det er så komplisert, jeg syns venner er fine, men best på avstand, jeg har strevd hele livet med det der og aldri fått det til.

Men nå sitter min datter her og spiller kort med en venn, det høres hyggelig ut, de snakker om halloweenfesten vi skal ha til uken og om overnatting og jeg tror virkelig ikke min datter har asperger syndrom, det tror andre feks Bella Dotte, jeg venter på svar. Jeg håper Bella Dotte tar feil, men har hun det er det jo best å bvite, men jeg syns hun virker så sosial her nå, det gleder meg å se og høre :-)

''Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.''

Jeg blir sliten av å treffe venner (derfor gjør jeg det sjelden) og du også, men for ekstroverte mennesker er det omvendt :-)

De blir slitne og utilpass av å være (for mye) alene, og blir fulle av energi når de får være sammen med venner.

De fleste er nok et sted midt i mellom.

[Madelenemie]

''Man blir jo sliten av å treffe venner også, og man skal jo orke hele skoledagen etter på.''

Jeg blir sliten av å treffe venner (derfor gjør jeg det sjelden) og du også, men for ekstroverte mennesker er det omvendt :-)

De blir slitne og utilpass av å være (for mye) alene, og blir fulle av energi når de får være sammen med venner.

De fleste er nok et sted midt i mellom.

Hei!

Takk :-)

der skrev du det jeg glemte, akkurat sånn er det, vi introverte trenger mer tid for oss selv.

Om min datter likevel ikke har asperger syndrom, men på papiret har hun, så er hun introvert, kanskje er hun det, for hun er langt flinkere enn meg sosialt, når hun er sosial, og akkurat det gleder meg så veldig.

[frosken]

Hei!

Den var ikke en forglemmelse og det var skolen som så alvorlig på det.

Jeg som mor må jo så hjelpe til så får bedre rutiner.

Jeg tror du og en til her ikke prøver å forstå situasjonen, for det første at dette gjelder mange forglemmelser, for det andre at må få bedre struktur.

Det der med venner kunne jeg kanskje moderert meg litt på.

Men jeg ser nok litt tenksomt på det der med venner og vennskap (venner i skap) da jeg ikke klarer å forstå systemet, jeg prøver og prøver, og jeg har jo en bestevenn, min psykiater, jeg vil ha venner, men det er så vrient hvis man ikke har faste avtaler om faste temaer og gjerne skrevet dem på forhånd, jeg egner meg best til det skriftlige, derfor skjønner jeg at jeg kanskje ikke er den rette til å veilede noen i hva som er smart hva angår det sosiale. Det ringer noen bjeller selv hos meg (hvis du skjønner hva jeg mener med bjeller)

Jeg synes det er så bra at du er så åpen for å reflektere over de synspunkter andre kommer med :-)

Når det gjelder din datter og det sosiale, så synes jeg det er avgjørende hva hun selv ønsker. Det er jo som du sier slik at noen mennesker blir slitne av mye sosial omgang med andre, mens andre får energi av det. Dersom din datter blir sliten og synes hun er nok med venner, så kan det være god grunn til å lytte til hennes synspunkter. Men dersom hun ønsker mer sosial kontakt, så synes jeg dere skal legge til rette for det.

Du skriver at hun kun er med venner en dag annen hver uke, men hun treffer vel andre også på orkesterøvelse (jeg forsto det som at hun spiller i orkester) og kanskje snakker hun litt med noen på mattekurset sitt også?

Jeg håper at dere prøver å la vært enkelt barn utvikle seg i sin retning - de er jo ikke helt like. For noen er kanskje det faglige det viktigste, mens andre ønsker mer sosial kontakt. Det er viktig at de får anledning til å både reflektere over det de ønsker og at de uttrykker sine ønsker.

God helg forresten

[Madelenemie]

Jeg synes det er så bra at du er så åpen for å reflektere over de synspunkter andre kommer med :-)

Når det gjelder din datter og det sosiale, så synes jeg det er avgjørende hva hun selv ønsker. Det er jo som du sier slik at noen mennesker blir slitne av mye sosial omgang med andre, mens andre får energi av det. Dersom din datter blir sliten og synes hun er nok med venner, så kan det være god grunn til å lytte til hennes synspunkter. Men dersom hun ønsker mer sosial kontakt, så synes jeg dere skal legge til rette for det.

Du skriver at hun kun er med venner en dag annen hver uke, men hun treffer vel andre også på orkesterøvelse (jeg forsto det som at hun spiller i orkester) og kanskje snakker hun litt med noen på mattekurset sitt også?

Jeg håper at dere prøver å la vært enkelt barn utvikle seg i sin retning - de er jo ikke helt like. For noen er kanskje det faglige det viktigste, mens andre ønsker mer sosial kontakt. Det er viktig at de får anledning til å både reflektere over det de ønsker og at de uttrykker sine ønsker.

God helg forresten

Hei!

Takk :-)

Ja jeg syns du skriver noen kloke ord her, jeg må nok tenke litt mer, samt snakke litt mer med min datter, da jeg ikke er flink til å oppfatte følelser, noe hun vet.

Vi er åpne og har i vertfall et godt forhold vi to. Jeg er veldig glad i henne Frosken, jeg er flink til å virkelig lytte, til ordene, men ikke flink til å forstå det usagte. (der er min svakhet)

Ja jeg skal tenke litt nå på dette.

Takk for ordene og ha en god helg du også :-)

[Madelenemie]

Jeg synes det er så bra at du er så åpen for å reflektere over de synspunkter andre kommer med :-)

Når det gjelder din datter og det sosiale, så synes jeg det er avgjørende hva hun selv ønsker. Det er jo som du sier slik at noen mennesker blir slitne av mye sosial omgang med andre, mens andre får energi av det. Dersom din datter blir sliten og synes hun er nok med venner, så kan det være god grunn til å lytte til hennes synspunkter. Men dersom hun ønsker mer sosial kontakt, så synes jeg dere skal legge til rette for det.

Du skriver at hun kun er med venner en dag annen hver uke, men hun treffer vel andre også på orkesterøvelse (jeg forsto det som at hun spiller i orkester) og kanskje snakker hun litt med noen på mattekurset sitt også?

Jeg håper at dere prøver å la vært enkelt barn utvikle seg i sin retning - de er jo ikke helt like. For noen er kanskje det faglige det viktigste, mens andre ønsker mer sosial kontakt. Det er viktig at de får anledning til å både reflektere over det de ønsker og at de uttrykker sine ønsker.

God helg forresten

Hei!

Dette glemte jeg å skrive er viktig som du skrev.:

''

Når det gjelder din datter og det sosiale, så synes jeg det er avgjørende hva hun selv ønsker. Det er jo som du sier slik at noen mennesker blir slitne av mye sosial omgang med andre, mens andre får energi av det.''

Det var Kalevaala som minnet meg på det. Jeg leste jo den der boken av den introverte damen, hun hadde ikke asperger syndrom, men beskrev likevel hvor sliten hun ble av det sosiale.

:-)

[Gjest togli]

Hei!

Okey

Jeg ville valgt det første da jeg selv var kjempelykkelig helt til dette begrepet venner kom inn i hodet midt når jeg var 35 år og fikk diagnosen asperger syndrom!

Min psykiater mener jeg gjør rett i å velge fag og ikke venner, da hun mener mennesker med asperger syndrom har sitt liv, sin stolthet og sin glede i å være faglig dyktige innenfor et emne.

Jeg sa da til henne "hvorfor kunne du ikke sagt dette da du satte diagnosen på meg?" da svarte min psykiater " Jeg syns du burde føle/erfare dette selv, gjøre flere erfaringer enn de du hadde gjort deg" osv... hun sa en god del mer. Konklusjon: Min psykiater viste hva som er best for meg og andre mennesker med asperger syndrom, men hun ville jeg selv skulle erfare det, jeg er delvis enig, jeg bare mislikte at hun sitter på fasiten og ikke gir meg den før det går 3 år!

Les bøker om asperger syndrom, så står det omtrent det samme, at viktig med fag, utdanning osv.. mener asperger menneskers selvfølelse hviler i dette, og det kan jeg si det gjør for min egen del, veldig.

For to uker siden hadde min datter 4 venninner på overnatting, jeg bakte og lagde frokost til dem på morgenen :-) Jeg lagde fruktsalat og satte frem te med sitron og kokt egg osv... Min datter sa hennes venninner syns det var så fint dekket, de ble glade. Men det skjer med ukers mellomrom, men når hun måtte ønske det egentlig, ja altså i helgene. Ja vi har kjeller stue :-)

Men jeg gleder meg til å treffe deg :-) men det heter grugleder meg, for jeg er glad det er lenge til og mest foreløpig noe vi tenker på. Mn siden du vet nå at jeg ikke er flink å snakke ord, så er det lettere, da kan du snakke ordene og hvis du vil jeg skal si noe, så kan du si om hva før vi treffes :-) men jeg tror du er et snilt menneske, jeg prøver også være det, jeg prøver også å forstå de tingene jeg ikke forstår, derfor takk for alle disse nyttige opplysningene om dine barn, vi har jo barn på samme alder :-)

Det hadde vært kos å treffe deg en gang, ja -og jeg er veldig ufarlig og ganske så snill

Flott at datteren din får ha med venner hjem og på overnatting. Slike ting er viktig nå som hun begynner å bli stor

Kanskje du kunne snakke mer med psykiateren din om akkurat dette emnet? Jeg tror kanskje det kan være lett å misforstå hva psykiater mener mht viktigheten av fagkunnskaper kontra venner? Man kan med fordel velge begge deler, men da må man kanskje prioritere litt annerledes for å få tid til alt man ønsker

Det fine med deg er jo at du virkelig prøver å ta til deg det folk sier i tråden her - og det er en flott egenskap mange av oss her inne mangler

[trollemor;o)]

Han har en _gammel_ iPhone?

Sånt får meg til å føle at jeg er fra røyksignalenes dager ;-)

haha, ja... han har den først Iphonen som kom.. Schæææmpegammel!! Jeg har ikke Iphone og skal heller ikke ha det. Det er skikkelig usosialt og en uting. Jeg har en tlf jeg kan ringe og sende mld med. Mer enn nok.

[Gjest Nickløsheletida]

haha, ja... han har den først Iphonen som kom.. Schæææmpegammel!! Jeg har ikke Iphone og skal heller ikke ha det. Det er skikkelig usosialt og en uting. Jeg har en tlf jeg kan ringe og sende mld med. Mer enn nok.

''Jeg har ikke Iphone og skal heller ikke ha det. Det er skikkelig usosialt og en uting''

Og nyttig. Den fungerer som en datamaskin. Jeg fikk den på jobb for noen måneder siden og nå skal alle gå over til kun å bruke den. Alle fasttelefoner skal bort og Iphone skal brukes til å besvare mailer, fraværsmarkeringer osv.

Ulempen er at man er tilgjengelig hele tiden. Det blir til at man svarer på mailier også i fritiden. Ihvertfall gjør jeg det.

[tonie]

haha, ja... han har den først Iphonen som kom.. Schæææmpegammel!! Jeg har ikke Iphone og skal heller ikke ha det. Det er skikkelig usosialt og en uting. Jeg har en tlf jeg kan ringe og sende mld med. Mer enn nok.

Lykke til med å finne noen som ikke har iphone eller android som du kan være godt gammeldags sosial sammen med!

[Madelenemie]

Det hadde vært kos å treffe deg en gang, ja -og jeg er veldig ufarlig og ganske så snill

Flott at datteren din får ha med venner hjem og på overnatting. Slike ting er viktig nå som hun begynner å bli stor

Kanskje du kunne snakke mer med psykiateren din om akkurat dette emnet? Jeg tror kanskje det kan være lett å misforstå hva psykiater mener mht viktigheten av fagkunnskaper kontra venner? Man kan med fordel velge begge deler, men da må man kanskje prioritere litt annerledes for å få tid til alt man ønsker

Det fine med deg er jo at du virkelig prøver å ta til deg det folk sier i tråden her - og det er en flott egenskap mange av oss her inne mangler

Hei!

Ja min psykiater sier også dette er en fin ting ved meg som gjør at jeg lettere kan endre meg når jeg har temaer opp til vurdering (inni meg skjer dette) og jeg finner at fornuften i noen andre tanker om ting viser seg mer logisk og fornuftige.

Ja jeg skal ta dette opp på neste time i november. Så skal jeg prøve huske formidle til deg hva hun sa. Kanskje glemmer jeg det, men så må du gjerne minne meg.

Dette var et lurt forslag av deg. Også fordi jeg faktisk har oppdaget at jeg flere ganger har misforstått min psykiater på noen områder.

Siden hun er konkret og ikke uttaler seg diffust, er det lett for meg å forstå og ta i mot hennes råd.

Takk :-)