Å sykmelde seg fordi en er sliten

[Gjest Cinnamongirl]

Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!

''Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!''

Det kommer vel an på diagnose?

[meg__123!]

Et annet problem er at de praktiske yrkene teoretiseres i utdanningssystemet.

Du må f.eks. ha samfunnsfag for å få klippe hår, snekre eller reparere biler.

Denne teoretiseringen, som i stor grad er drevet fram av venstresiden i politikken, har mye å gjøre med at man synes ting blir 'finere' om man legger til litt trykksverte og papir. Trass i at den virkelige yrkes-IQen viser seg helt andre steder.

mvh

Samfunnsfag for å klippe hår?

[tonie]

Nå tenkte vel jeg mer på dem som egentlig ikke har arbeidskapasitet til 100% uansett årsak. Jeg kjenner folk som ikke klarer å jobbe fullt og derfor jobber 80% pluss frilans og folk som fortsetter å stå i 100% jobb og blir sykemeldt et par ganger i året pluss egenmeldinger.

Er man syk når man ikke har kapasitet til full jobb? Er man lat? Er man perfeksjonist på hjemmebane og har 5 unger?

( i det ene tilfellet jeg kjenner til er årsaken migrene, i det andre en trafikkulykke for mange år siden og i et tredje tilfelle slitsom tilværelse som alenemor med ex som stadig krever foreldrerett i rettssystemet)

Synes det er vanskelig med den grensa mellom sykdom og "bare " slitenhet. For når går slitenheten over til å være sykdom?

Det siste er det vel legene som skal ha kompetanse til å vurdere, og ikke oss vanlige dødelige.

Absolutt, men jeg tror vi er på ville veier hvis alle som er slitne går og sykemelder seg istedenfor å presse seg litt. Alle er slitne av og til, men vi greier stort sett å jobbe hvis viljen er på lag.

[Gjest Cinnamongirl]

Når en er sykemeldt år etter år etter år burde en finne en ny jobb, eller redusere stillingen sin. helt klart!

Så du er imot uføretrygd for feks revmatiske lidelser?

De kommer ofte snikende over år.

Jeg mener at man i slike tilfeller skal få arbeide så mye man klarer og få uføretrygd for resten. Mener du virkelig at om man blir delvis syk så bør man gå ned i stilling uten kompensasjon?

[EnolaGay]

Et annet problem er at de praktiske yrkene teoretiseres i utdanningssystemet.

Du må f.eks. ha samfunnsfag for å få klippe hår, snekre eller reparere biler.

Denne teoretiseringen, som i stor grad er drevet fram av venstresiden i politikken, har mye å gjøre med at man synes ting blir 'finere' om man legger til litt trykksverte og papir. Trass i at den virkelige yrkes-IQen viser seg helt andre steder.

mvh

Men man får gjerne presset lønna en liten anelse opp, og stengt utfaglærte ute (selv de som er griseflinke i det aktuelle yrket) pga manglende papirer. Monopolisering kaller jeg det. Og det er ikke særlig solidarisk. Og så kan man sitte der bak sine låste dører og høye terskler, og klage litt på de som "snylter på staten". De som faktisk aldri kommer inn fordi osv..

[Gjest Cinnamongirl]

Det barna trenger er jo heller voksne som har tid til de og som kan hjelpe de til å klare seg selv.

Barna er viktigst av alt, jeg prioriterer bort kafebesøk, mye trening osv for å ha tid til barn og jobb.

Siden barna som sagt er viktigst av alt er jeg innstilt på å hjelpe dem økonomisk ja. Det er mye vanskeligere for undom i dag å få seg bolig enn det var da vi var unge.

Har imidlertid ikke akkurat sagt det til dem. De skal få klare seg selv slik jeg måtte og lære å arbeide for det de vil ha, men den dagen de skal etablere seg så kommer vi til å hjelpe. Hvis vi fortsatt har økonomi til det da.

Alle trenger selvfølgelig ikke å gjøre som oss.. Men som de sa på nyhetene (i går?) de aller fleste gjør det samme som oss.

[Mirabell]

''Men det er feil å sykemelde seg for å få mer tid/overskudd til barna. Helt feil!''

Det kommer vel an på diagnose?

''Det kommer vel an på diagnose?''

Her er det vel mest snakk om å være sliten uten spesifikk diagnose. Det er i hvert fall det jeg har regnet med i denne tråden.

[EnolaGay]

''Det kommer vel an på diagnose?''

Her er det vel mest snakk om å være sliten uten spesifikk diagnose. Det er i hvert fall det jeg har regnet med i denne tråden.

Jeg og, men ikke sliten som etter å ha trena eller jobbet hardt. Sånn sliten at man er i koma liksom, tenker jeg. Så man begynner å glemme ting, sove dårlig, verke hele natta sliten.

[fineline]

Jeg hører en stemme i mitt hode fra mange år tilbake- i Norge sykemelder man seg ikke, man blir sykemeldt.

Har dette forandret seg?

[Gjest Ikke så enkelt dessverre]

Det hadler om å ta på seg mer jobb enn man kan klare. Jeg tror selv jeg også ville blitt oversliten og sykmeldt om jeg jobbet 100 prosent, derfor jobber jeg bare 50 prosent.

Desverre ikke alle som overlever på 50 prosent jobb.

[Mirabell]

Jeg og, men ikke sliten som etter å ha trena eller jobbet hardt. Sånn sliten at man er i koma liksom, tenker jeg. Så man begynner å glemme ting, sove dårlig, verke hele natta sliten.

''Sånn sliten at man er i koma liksom, tenker jeg. Så man begynner å glemme ting, sove dårlig, verke hele natta sliten.''

Ja, da er man på et nivå som bikker over i utbrentdiagnose hvis det går over lengre tid. Men jeg mistenker at folk har litt forskjellig grense for når man kan be om sykemelding...

[Gjest melmøll]

''Sånn sliten at man er i koma liksom, tenker jeg. Så man begynner å glemme ting, sove dårlig, verke hele natta sliten.''

Ja, da er man på et nivå som bikker over i utbrentdiagnose hvis det går over lengre tid. Men jeg mistenker at folk har litt forskjellig grense for når man kan be om sykemelding...

Jeg tenker også at det må være såpass sliten at man er utbrendt eller deprimert. Man får vel ikke sykemelding med diagnosen "sliten" Og hvem er disse legene som lar folk sykemelde seg selv?

[tzatziki1365380058]

En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid.

Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer.

Men det er klart, det er luxus å være sykmeldt, gjøre litt jobb på freelans OG tjene penger.

''En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid. Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer''

Kanskje, men da har også personen rett på uføretrygd for den prosenten han/hun ikke klarer å jobbe. 100% jobb er normalsituasjonen. Er man ikke i stand til å jobbe fullt, skal man faktisk ha uføretrygd.

Det er en del av velferdsordningen vår. De som ikke kan jobbe blir kompensert for det.

At noen ikke ønsker å jobbe mer enn 50% er noe helt annet.

For øvrig er inkluderende arbeidsliv og utnyttelse av restarbeidsevne et poeng for alle partier for tida. Det er et mål at folk med helseproblemer av varierende grad skal være i jobb så mye som de kan. OG arbeidsgiver skal legge til rette for det så langt som muilig.

Vis meg feks den migrenepasient som ikke er sykemeldt, eller i alle fall en del borte fra jobb i løpet av året. Skal ikke personen få lov til å jobbe fullt, fordi han/hun "belaster" samfunnet noen uker i året? Om personen jobbet redusert, er det ikke sikkert jobbfraværet blir så mye mindre av den grunn. Migrene er uforutsigbart og kommer når det kommer. Skulle da personen tatt alle fridagene sine, de dagene han/hun var syk?

Det er heldigvis ikke sånn velferdsordningen vår fungerer.

Folk som utnytter systemet er et problem, At folk som reelt er syke er borte fra jobb, er ikke et problem.

[tzatziki1365380058]

Men her snakker du vel om syke folk, og ikke bare slitne folk? Slitne folk får vel ikke uføretrygd? Skyldes slitenheten sykdom er det jo greit med både periodevis sykmelding og trygd. Folk som bare er normalt slitne får vel enten klare seg med mindre penger, eller ta seg i nakken, begynne å trene litt for å få mer energi, legge om hverdagen, kutte ned på aktiviteter som ikke er nødvendige, og komme seg på jobb. Det virker som mange tenker motsatt. Fortsette akkurat som før på privaten, ikke gi avkall noe noe, og heller få en sykmelding når det blir for mye.

''Folk som bare er normalt slitne får vel enten klare seg med mindre penger, eller ta seg i nakken, begynne å trene litt for å få mer energi, legge om hverdagen, kutte ned på aktiviteter som ikke er nødvendige, og komme seg på jobb. Det virker som mange tenker motsatt. Fortsette akkurat som før på privaten, ikke gi avkall noe noe, og heller få en sykmelding når det blir for mye.''

Dette er jeg helt enig i. Folk har rett og slett for store forventninger til hva de faktisk makter, også ender jobben opp som salderingsposten når man ikke orker alt. Kutt ut alt av unødvendige fritidsaktivivteter osv, sov nok, spis sunt, få nok trening og frisk luft, og SÅ kan man være hjemme fra jobb hvis kreftene fremdeles ikke holder. Hvis man ikke takler helt nødvendige hverdagsaktiviteter og jobb, så kvalifiserer det etter min mening som sykdom. Folk har forskjellig terskel for hvor mye de klarer.

[Angustia]

'Slitenhet' er ikke en diagnose som gir rett til sykepenger.

http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/slitenhet/Sider/default.aspx

Det må en "godkjent" bidiagnose til, ofte lander legen på en P-diagnose for at sykdomskravet skal være oppfylt (ift sykepengerett).

[Gjest jobb mindre]

''En person som år etter år etter år er sykemeldt i kortere eller lengre perioder bør jobbe mindre eller finne seg et annet arbeid. Det er vel slike mennesker det er snakk om her. Hadde denne personen jeg tenker på redusert stillingen sin til 50% ville h*n holdt ut og vi kunne ansatt enda en person til å gjøre det h*n ikke klarer''

Kanskje, men da har også personen rett på uføretrygd for den prosenten han/hun ikke klarer å jobbe. 100% jobb er normalsituasjonen. Er man ikke i stand til å jobbe fullt, skal man faktisk ha uføretrygd.

Det er en del av velferdsordningen vår. De som ikke kan jobbe blir kompensert for det.

At noen ikke ønsker å jobbe mer enn 50% er noe helt annet.

For øvrig er inkluderende arbeidsliv og utnyttelse av restarbeidsevne et poeng for alle partier for tida. Det er et mål at folk med helseproblemer av varierende grad skal være i jobb så mye som de kan. OG arbeidsgiver skal legge til rette for det så langt som muilig.

Vis meg feks den migrenepasient som ikke er sykemeldt, eller i alle fall en del borte fra jobb i løpet av året. Skal ikke personen få lov til å jobbe fullt, fordi han/hun "belaster" samfunnet noen uker i året? Om personen jobbet redusert, er det ikke sikkert jobbfraværet blir så mye mindre av den grunn. Migrene er uforutsigbart og kommer når det kommer. Skulle da personen tatt alle fridagene sine, de dagene han/hun var syk?

Det er heldigvis ikke sånn velferdsordningen vår fungerer.

Folk som utnytter systemet er et problem, At folk som reelt er syke er borte fra jobb, er ikke et problem.

Les artikkelen her. Er så sliten....

http://touch.varden.no/meninger/p%C3%A5-dagsorden/jeg-er-sa-sliten-1.7586288

Er det så rart da? Vi må ta ansvar for våre valg og prioriteringer, og ikke forvente at andre skal lønne en fullt for jobb en ikke orker p.g.a slitenhet.

[tzatziki1365380058]

Når en er sykemeldt år etter år etter år burde en finne en ny jobb, eller redusere stillingen sin. helt klart!

''Når en er sykemeldt år etter år etter år burde en finne en ny jobb, eller redusere stillingen sin. helt klart!''

Hvis man har en kronisk lidelse BLIR man jo sykemeldt år etter år. Det hjelper ikke å bytte jobb. Og da skal man altså ikke få jobbe fullt?

Da har man krav på uføretrygd. Hva tror du er mest samfunnsøkonomisk? At en person jobber fullt og er sykemeldt 6 uker i året, eller at personen jobber 50% og får 50% uføretrygd?

Eller er du mot uføretrygd for folk som av helsemessige årsaker ikke klarer å jobbe? Spenstig synspunkt, i så fall.

[Gjest jobb mindre]

'Slitenhet' er ikke en diagnose som gir rett til sykepenger.

http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/slitenhet/Sider/default.aspx

Det må en "godkjent" bidiagnose til, ofte lander legen på en P-diagnose for at sykdomskravet skal være oppfylt (ift sykepengerett).

De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

[Gjest melmøll]

''Folk som bare er normalt slitne får vel enten klare seg med mindre penger, eller ta seg i nakken, begynne å trene litt for å få mer energi, legge om hverdagen, kutte ned på aktiviteter som ikke er nødvendige, og komme seg på jobb. Det virker som mange tenker motsatt. Fortsette akkurat som før på privaten, ikke gi avkall noe noe, og heller få en sykmelding når det blir for mye.''

Dette er jeg helt enig i. Folk har rett og slett for store forventninger til hva de faktisk makter, også ender jobben opp som salderingsposten når man ikke orker alt. Kutt ut alt av unødvendige fritidsaktivivteter osv, sov nok, spis sunt, få nok trening og frisk luft, og SÅ kan man være hjemme fra jobb hvis kreftene fremdeles ikke holder. Hvis man ikke takler helt nødvendige hverdagsaktiviteter og jobb, så kvalifiserer det etter min mening som sykdom. Folk har forskjellig terskel for hvor mye de klarer.

godt sagt!

[tzatziki1365380058]

Det hadler om å ta på seg mer jobb enn man kan klare. Jeg tror selv jeg også ville blitt oversliten og sykmeldt om jeg jobbet 100 prosent, derfor jobber jeg bare 50 prosent.

Folk med normal helse og noenlunde forutsigbar livssituasjon, blir ikke utslitt av å jobbe fullt.

Men vil man ha med seg absolutt alt ved siden av familie og jobb, blir man det. Da må man kutte ned på alt det andre, for å klare å jobbe fullt. Hvis ikke, blir det feil å sykemelde seg.

Men personer som har krevende livssiituasjoner, feks barn med spesielle behov, kan naturligvis bli så slitne i perioder at det i praksis kan sidestilles med sykdom. Da er det etter min mening greit å bli sykemeldt.