Å sykmelde seg fordi en er sliten

[Gjest prust]

Vi hadde nok hatt råd til at jeg gikk deltid - det har vært ganske hardt å gå fullt men nå begynner ungene å bli så store at det er bedre.

Pga at jeg har arbeidet fullt har jeg i dag en god jobb med god lønn.

Jeg mener ikke at mine barn på død og liv må jobbe fullt - jeg syns det egentlig er et altfor travelt liv. Men har selv følt at samfunnet har "krevd" det på en eller annen måte.

I tillegg var jeg skoleflink og ønsket å utnytte evnene mine.

Spørsmål jeg stiller meg:

Ønsker jeg å være i stand til å hjelpe ungene mine økonomisk når de blir større - JA å etablere seg i disse tider krever jo det. Slutter jeg å jobbe fullt vil vi nok ikke ha råd til det.

Ønsker jeg at barna mine skal ha foreldre med god økonomi - JA slik at vi kan gi dem de beste muligheter

Ønsker jeg å være et godt forbilde? - JA - på den måten at også jenter kan utnytte sine evner, ta høyere utdannelse osv. Men - som sagt - gjerne i et yrke der det er akseptert å gå deltid i noen år. (Det er det ikke i min bransje).

Interressante problemstillinger uansett.

Jeg har ikke en mann som tjener mye mer enn meg - hadde jeg hatt en vanvittig rik mann så hadde nok også jeg gått deltid.

''Vi hadde nok hatt råd til at jeg gikk deltid - det har vært ganske hardt å gå fullt men nå begynner ungene å bli så store at det er bedre.

Pga at jeg har arbeidet fullt har jeg i dag en god jobb med god lønn.

Jeg mener ikke at mine barn på død og liv må jobbe fullt - jeg syns det egentlig er et altfor travelt liv. Men har selv følt at samfunnet har "krevd" det på en eller annen måte.

I tillegg var jeg skoleflink og ønsket å utnytte evnene mine.''

Tenker som deg. Mår en har tatt en lang utdannelse og ønsker å bruke evnene på en spennende og interessant jobb som korresponderer med utdannelsen, er det ofte ikke aktuelt med halve stillinger, i alle fall ikke i min bransje.

''Spørsmål jeg stiller meg:

Ønsker jeg å være i stand til å hjelpe ungene mine økonomisk når de blir større - JA å etablere seg i disse tider krever jo det. Slutter jeg å jobbe fullt vil vi nok ikke ha råd til det.

Ønsker jeg at barna mine skal ha foreldre med god økonomi - JA slik at vi kan gi dem de beste muligheter''

Veldig enig - selv om jeg er enig med en del andre her om at det er en balanse mellom å finne et tempo familien som helhet trives med, familieøkonomien og tilfredsstillelse i jobbsammenheng.

''Ønsker jeg å være et godt forbilde? - JA - på den måten at også jenter kan utnytte sine evner, ta høyere utdannelse osv. Men - som sagt - gjerne i et yrke der det er akseptert å gå deltid i noen år. (Det er det ikke i min bransje).''

Særlig dette med å være et godt forbilde for jentene mine, er viktig synes jeg. Men jeg håper jo at de vil se tilbake på en barndom med et positivt inntrykk av bagge foreldrenes deltakelse i både arbeidsliv og fritidsaktiviteter og samfunnsengasjement - og ikke fokusere på at vi har det travelt i hverdagen...

''Jeg har ikke en mann som tjener mye mer enn meg - hadde jeg hatt en vanvittig rik mann så hadde nok også jeg gått deltid.''

Jeg tjener mer enn mannen min. Hadde han hatt inntekt som en del av de rundt oss som jobber i oljerelatert virksomhet eller andre bransjer som har høye inntekter, så hadde jeg også trolig jobbet redusert i en lengre periode enn jeg har gjort. Jobbet deltid i ti år mens ungene var bittesmå..

[Mirabell]

''Det å bli sliten og mangle overskudd til barna fra tid til annen i hverdagen er da ikke ensbetydende med omsorgssvikt!''

Det har jeg heller ikke sagt.

Men for _noen_ vil det å unngå sykefravær i kortere eller lengre perioder bety at det ikke er noe som helst igjen til barna. Da blir det omsorgssvikt om de ikke får sykemelding.

mvh

Enten snakker vi forbi hverandre, eller så er vi uenige, rett og slett.

Barn har da ikke vondt av å se at foreldrene er slitne og mangler overskudd til annet enn å dekke prmærbeovene deres i en kortere periode. Men at mor tar seg en sykemelding eller 3-dager for å hvile kan jo gi dem en finfin arbeidsmoral...

[tonie]

Folk blir vanligvis heller ikke sykmeldt fordi de er litt slitne.

Det skjer da ofte det? Jeg kjenner opptil flere som har hatt sykemeldingsperioder pga slitehet, samtidig som de har kjørt på som vanlig med alt det vanlige, og jeg tror det er menger av dem rundt omkring. Fritidsaktiviteter, kjøring av unger land og strand rundt, familieselskaper, venninneklubber, baking til korpset og Gud vet hva annet, det fortsetter de med, og velger heller bort jobben. Jeg synes ikke det er så rart at man ikke har ork til å jobbe når man skal leve et turboliv der man får med seg absolutt alt som skjer. Jeg tror mange hadde hatt godt av å roe litt ned på privaten, så hadde de kanskje greid jobben sin.

Det er ikke så vanskelig å få sykmelding for slitenhet. Du klarer fint å smøre på såpass at fastlegen gir deg en uten for mye motstand. Han må jo gjerne bare stole på at det du sier er riktig.

[Mrs D]

Absolutt, men jeg tror vi er på ville veier hvis alle som er slitne går og sykemelder seg istedenfor å presse seg litt. Alle er slitne av og til, men vi greier stort sett å jobbe hvis viljen er på lag.

Det er jo nettopp fordi mange presser seg for lenge at de ender opp med å møte veggen og blir utbrent. Man kan si hva man vil, men å være totalt utbrent er neimen ikke bare bare, mange bruker måneder på å komme seg igjen.

[flisa]

Huff, nei må ikke glemme likestillingen oppi denne debatten.

Fakta er jo at det er flest kvinner som langtidssykemelder seg, kanskje nettopp fordi det er forventet av dem at de skal ta i et like godt tak i hjemmet som før og samtidig jobbe 100%

eller fordi det at de minst interessante stillingene med lite ansvar er besatt av kvinner...

[flisa]

De er utbrente sier de. Men klarer fint å holde huset ret og pent, følge unger hit og dit og være delvis sosialt. Men utbrent altså.

Hvem er disse "de" da? er det sikkert at de forteller deg om alle sine plager? Når folk spør meg om hvorfor jeg er sykemeldt - så svarer jegnoen ganger at "jeg har voksende klitoris, så det er vanskelig å sitte"

Nysgjerrigperer

[trollemor;o)]

''OK, NEI, jeg er IKKE imot at syke mennesker skal sykemelde seg og uføretrygde seg.''

Hva med de som er syke, men som nekter å innse at uføretrygd er det rette og som heller blir sykemeldt i 52 uker, hangler seg såvidt på jobb uten å makte å yte i nærheten av det de skal i 26 uker og så blir sykemeldt i 52 uker til - gjentatte ganger?! Hva gjør man da? Jeg skal love deg at i alle fall kollegene blir så lyne forbanna til slutt at de ønsker deg over alle hauger...

Det er vel da arbeidsgiver må inn å nærmest tvinge de til å uføretrygde seg. Hadde min kollega gjort det for 10 år siden ville vi sluppet mye dritt og frustrasjon på jobb.

[trollemor;o)]

Takk for at du spør

Det går heldigvis mye mye bedre med henne nå

Det er bra! Å ikke skjønne at en slik opplevelse gjør en syk og at en blir helt ute av stand til å gjennomføre arbeidet sitt viser at du har en sjef som er helt på jordet.

[tonie]

Det er jo nettopp fordi mange presser seg for lenge at de ender opp med å møte veggen og blir utbrent. Man kan si hva man vil, men å være totalt utbrent er neimen ikke bare bare, mange bruker måneder på å komme seg igjen.

Ja, det er helt sikkert sant, men hvorfor er det alltid jobben som prioriteres bort? Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.

[laban]

Ja, det er helt sikkert sant, men hvorfor er det alltid jobben som prioriteres bort? Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.

''...jeg tror sjelden det beste om folk''

Ærlighet varer lengst ;-)

[PieLill]

Enten snakker vi forbi hverandre, eller så er vi uenige, rett og slett.

Barn har da ikke vondt av å se at foreldrene er slitne og mangler overskudd til annet enn å dekke prmærbeovene deres i en kortere periode. Men at mor tar seg en sykemelding eller 3-dager for å hvile kan jo gi dem en finfin arbeidsmoral...

''Barn har da ikke vondt av å se at foreldrene er slitne og mangler overskudd til annet enn å dekke prmærbeovene deres i en kortere periode.''

Og når det ikke er tilstrekkelig overskudd til primærbehovene i flere mndr.

3 dagers sykefravær krever ikke sykemelding, men kan tas på egenmelding.

mvh

[Gjest jobb mindre]

''Jeg tror selv jeg også ville blitt oversliten og sykmeldt om jeg jobbet 100 prosent, derfor jobber jeg bare 50 prosent.''

Betyr det at du aldri har jobbet i full stilling, og at du dermed ikke egentlig aner hva slags arbeidskapasitet du egentlig har? Det er i så fall ikke veldig imponerende.

Jeg jobbet 100 prosent før jeg fikk barn. Kommer ikke til å jobbe mer enn 50 prosent så lenge barna går på skolen.

Når man har satt barn til verden må man ha tid til de også. 100 prosent stilling gir minimalt med tid til barna, med mindre du har noen som gjør alt husarbeidet, handlingen, matlagina og diverse for deg. Jeg synes synd på barn og unge som får så liten voksenkontakt. Mange foreldre jobber også overtid. Det virker som mange lider mye under det. Jeg er overhode ikke imponert over de som kun prioriterer egenkarriere og som gir minimalt med tid til barna.

[PieLill]

Redusert helse, ja, da sykemelder man seg. Jeg har hele tiden snakket om de som ikke er syke, men som utnytter systemet. Milde himmel, jeg har da noen ganger så altfor lite tid og overskudd til ungene mine, men kan da ikke sykemelde meg av den grunn. Da må jeg redusere andre ting som hobby.

Som regel vet man ikke om folk bare er 'slitne' eller ikke. (Selv om noen er åpenbare unnasluntrere.)

Mange sier de er slitne fordi de ikke orker å fortelle hvor forferdelig de egentlig har det. 'Sliten' rommer alt fra å ha hatt det i overkant strevsomt et par uker til å være så utmattet at man er oppbrukt etter å ha tatt seg en dusj.

mvh

[laban]

Jeg jobbet 100 prosent før jeg fikk barn. Kommer ikke til å jobbe mer enn 50 prosent så lenge barna går på skolen.

Når man har satt barn til verden må man ha tid til de også. 100 prosent stilling gir minimalt med tid til barna, med mindre du har noen som gjør alt husarbeidet, handlingen, matlagina og diverse for deg. Jeg synes synd på barn og unge som får så liten voksenkontakt. Mange foreldre jobber også overtid. Det virker som mange lider mye under det. Jeg er overhode ikke imponert over de som kun prioriterer egenkarriere og som gir minimalt med tid til barna.

''100 prosent stilling gir minimalt med tid til barna, med mindre du har noen som gjør alt husarbeidet, handlingen, matlaginga og diverse for deg. Jeg synes synd på barn og unge som får så liten voksenkontakt. ''

Nå synes jeg du generaliserer og overdriver noe veldig. Hvis man er to foreldre utstyrt med fleksitid, prioriteringsevne og en litt avslappet innstilling til husarbeid de årene barna er helt små, går det helt greit å dekke barns (og spesielt unges) behov for voksenkontakt.

Det er selvsagt massevis av variable som _kan_ gjøre det vanskelig - lang reisevei til jobb og / eller barnehage, sykdom eller redusert kapasitet av andre grunner, osv. i det uendelige.

Folk er forskjellige, og vi har ulike forutsetninger og behov.

Men det er ikke nødvendigvis synd på barn som har foreldre i full jobb - og man trenger ikke være noen karrierebevisst egoist for å jobbe 100%. Det blir akkurat like feil som å påstå at de som jobber deltid, gjør det av latskap og for å få mer tid til kafébesøk.

[Angustia]

''100 prosent stilling gir minimalt med tid til barna, med mindre du har noen som gjør alt husarbeidet, handlingen, matlaginga og diverse for deg. Jeg synes synd på barn og unge som får så liten voksenkontakt. ''

Nå synes jeg du generaliserer og overdriver noe veldig. Hvis man er to foreldre utstyrt med fleksitid, prioriteringsevne og en litt avslappet innstilling til husarbeid de årene barna er helt små, går det helt greit å dekke barns (og spesielt unges) behov for voksenkontakt.

Det er selvsagt massevis av variable som _kan_ gjøre det vanskelig - lang reisevei til jobb og / eller barnehage, sykdom eller redusert kapasitet av andre grunner, osv. i det uendelige.

Folk er forskjellige, og vi har ulike forutsetninger og behov.

Men det er ikke nødvendigvis synd på barn som har foreldre i full jobb - og man trenger ikke være noen karrierebevisst egoist for å jobbe 100%. Det blir akkurat like feil som å påstå at de som jobber deltid, gjør det av latskap og for å få mer tid til kafébesøk.

''Hvis man er to foreldre utstyrt med fleksitid, prioriteringsevne og en litt avslappet innstilling til husarbeid de årene barna er helt små, går det helt greit å dekke barns (og spesielt unges) behov for voksenkontakt. ''

Psst, det går fint om man er 100% eneforsørger også med de vilkårene du nevner ;-)

*Skuer ut over velfødde hybelkaniner, forefallende rot og det som verre er mens jeg pakker sekken for å lage en usunn middag stekt på bål i skogen med Vesla m/venninner*

[Gjest sangsol]

Som regel vet man ikke om folk bare er 'slitne' eller ikke. (Selv om noen er åpenbare unnasluntrere.)

Mange sier de er slitne fordi de ikke orker å fortelle hvor forferdelig de egentlig har det. 'Sliten' rommer alt fra å ha hatt det i overkant strevsomt et par uker til å være så utmattet at man er oppbrukt etter å ha tatt seg en dusj.

mvh

Min lege spurte meg hvordan jeg hadde det. Jeg sa det gikk fint.

Så spurte han om jeg kunne beskrive min hverdag. Jeg gjorde det- og uten å diskutere det mer med meg, så sa han jeg skulle ha 50% sykemelding ut svangerskapet.

Han tok ansvar for total-situasjonen min (høygravid, jobb i kombinasjon med flere småbarn hjemme).

[nitty-gritty]

Ja, det er helt sikkert sant, men hvorfor er det alltid jobben som prioriteres bort? Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.

''Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.''

Jeg jobber 100 % pluss og har absolutt ingenting utenom jobb, for det klarer jeg ikke. Pappaen jobber 100 % pluss og trener ved siden av (hver dag, men så er han heller aldri syk). Barna har heller ikke fritidsaktiviteter, for det har vi ikke tid/krefter til å følge opp akkurat nå. Vi må komme til et sted hvor vi kan få det til, da de blir eldre, men i øyeblikket er det umulig for oss. Husarbeid står på vent, baking er uaktuelt, matlaging gjøres så enkelt og sunt som mulig. Gjester har vi svært sjeldent, kanskje fire ganger i året (om jeg ser bort fra en og annen skolevenn av eldstesønnen).

Jeg er sikker på at det finnes flere som meg, men det er ikke noe man snakker veldig høyt om. Det er ikke status å ikke klare et aktivt sosialt liv ved siden av arbeid.

[Sør]

''Hvis man er to foreldre utstyrt med fleksitid, prioriteringsevne og en litt avslappet innstilling til husarbeid de årene barna er helt små, går det helt greit å dekke barns (og spesielt unges) behov for voksenkontakt. ''

Psst, det går fint om man er 100% eneforsørger også med de vilkårene du nevner ;-)

*Skuer ut over velfødde hybelkaniner, forefallende rot og det som verre er mens jeg pakker sekken for å lage en usunn middag stekt på bål i skogen med Vesla m/venninner*

Kjære deg, i Norge finnes det støtteordninger slik at du slipper å sette ungen ut i skogen!

:nemlig:

[PieLill]

Min lege spurte meg hvordan jeg hadde det. Jeg sa det gikk fint.

Så spurte han om jeg kunne beskrive min hverdag. Jeg gjorde det- og uten å diskutere det mer med meg, så sa han jeg skulle ha 50% sykemelding ut svangerskapet.

Han tok ansvar for total-situasjonen min (høygravid, jobb i kombinasjon med flere småbarn hjemme).

''Så spurte han om jeg kunne beskrive min hverdag. Jeg gjorde det- og uten å diskutere det mer med meg, så sa han jeg skulle ha 50% sykemelding ut svangerskapet.''

Dyktig lege.

mvh

[Angustia]

Kjære deg, i Norge finnes det støtteordninger slik at du slipper å sette ungen ut i skogen!

:nemlig:

''Kjære deg, i Norge finnes det støtteordninger slik at du slipper å sette ungen ut i skogen!''

Hva?! Det skulle skulle du sagt før jeg slapp dem ut på 'trick or treat"!!

*Mumle*