Stygge møbelmoter

[Bella Dotte]

Jeg er redd for å fornærme noen, men... Det er da mye stygge møbler ute og "går"?

Nå ergrer jeg meg over lampestiler - de med lys opp og lys ned og som ser ut som en trombone, de har vært på markedet i mange år, blir ikke folk lei; ganske nytt er tripod-lampene, som får stua til å ligne på et fotostudio. Æsj.

Og sofaer hvor det ikke er noen egentlig rygg, bare masse løse puter. Eller mønstrete, spesielt blomstrete trekk.

Kistebord er ikke egentlig stygt, bare upraktisk, jeg liker ihvertfall å ha et sted å gjøre av føttene.

Brødposer, sånne myke tekstilkurver, er ikke det fryktelig uhygienisk? Virker ikke særlig praktisk heller. Brødkrukker, er det bedre enn brødbokser?

[Bella Dotte]

Og så møbler som bare har forbein.

[stromme]

Synes det er mye sprekt jeg.

Og er det ikke flott, -at vi har forskjellig smak, slik at ikke alle hjem er like.

Det hadde vært kjedelig det...

Dersom jeg skal utpeke en periode som -jeg- synes var styggere enn andre, må jeg si 80-tallet.

[-ssi]

Lampe som ser ut som en trombone? Den har ikke jeg sett. Hadde passet perfekt her hos meg.

[Madelenemie]

Hei!

Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.

Så må alle være enda mere stille og tusle rundt og bukke, det er hyggelig når det er stille og når man bukker til hverandre og smiler uten ord, liker ikke mange ord, man trenger ikke snakke før man har noe informativt å si.

Jeg ville gjerne ha et system på at man bruker innesko innenfor en viss strek, men dette systemet er vanskelig å ha i Norge, her tramper barn inn med sko, jeg blir jo sjokkert, men jeg kan jo ikke si så mye. Jeg har sagt at jeg liker at uteomårdet har egne sko, men de glemmer seg fort. (besøkende barn, det verste er at de ikke setter skoene sine pent, den ene skoen står et sted og den andre et annet sted? Merkelig tenker jeg ofte. Og sekkene står ikke sånn som sekker skal, de slenges og til og med jakker. Jeg ser gjennom fingrene med dette, smiler og prøver å skjønne meg på en merkelig verden, med en merkelig væremåte.

Jeg har av og til sagt til barna som er her, hvorfor setter dere skoene med 1,5 meter i mellom, den ene på skrå og den andre opp ned, da sier de beklager og løper ut i gangen, ja jeg henger ikke helt med.

Jeg har derfor nærmest gitt opp.

Men hva skulle disse nordmennene gjort i Japan, fortsatt å trampe inn i sko? Det er dårlig oppførsel, skikkelig.

Søte er de men ikke til å forstå. De løper også rundt med kaker, og selv om måltidet ikke er ferdig tar de seg en tur til et annet sted? Jeg forstår det så dårlig.

[PieLill]

Jeg irriterer meg mest over ensporingen moten medfører.

Møbelkjøp må gjøres mens moten stemmer med egen smak. Slår du ikke til da, kan det gå 10-20 år før du finner noe du liker igjen.

mvh

[Liljana]

''Jeg er redd for å fornærme noen, men... Det er da mye stygge møbler ute og "går"?''

Jeg er glad "Furumøbel" perioden er slutt, men irritere meg over at noen liker furumøbler, det har jeg aldri gjort, smaken er som baken.

Ellers er jeg glad for at det er veldig stor variasjon i møbelbransjen og lampebransjen - dvs det finnes alltid noe for enhver smak.

[Gjest Kayia]

Jeg syns ikke tripodlamper er det verste jeg da, iallefall ikke alle (det er sånne http://www.lilianshouse.de/upload/46/products/2334/th/tripod-stehleuchte-schwarz-grau%5B0%5D.jpg du tenker på sant?), men resten er jeg temmelig enig med deg i. Sofaer med så masse puter at man knapt kan sitte uten å skuffe vekk net par stk kunne jeg ikke tenkt meg, og blomstermønstret sofa er ikke noe for meg heller. Up-light- lampåer er virkelig det jeg aller minst ønsker meg ;-) og heller ikke jeg kunne tenkt meg kistebord. Men bra andre liker dette, ellers hadde det blitt en kjedelig verden

[tonie]

Hei!

Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.

Så må alle være enda mere stille og tusle rundt og bukke, det er hyggelig når det er stille og når man bukker til hverandre og smiler uten ord, liker ikke mange ord, man trenger ikke snakke før man har noe informativt å si.

Jeg ville gjerne ha et system på at man bruker innesko innenfor en viss strek, men dette systemet er vanskelig å ha i Norge, her tramper barn inn med sko, jeg blir jo sjokkert, men jeg kan jo ikke si så mye. Jeg har sagt at jeg liker at uteomårdet har egne sko, men de glemmer seg fort. (besøkende barn, det verste er at de ikke setter skoene sine pent, den ene skoen står et sted og den andre et annet sted? Merkelig tenker jeg ofte. Og sekkene står ikke sånn som sekker skal, de slenges og til og med jakker. Jeg ser gjennom fingrene med dette, smiler og prøver å skjønne meg på en merkelig verden, med en merkelig væremåte.

Jeg har av og til sagt til barna som er her, hvorfor setter dere skoene med 1,5 meter i mellom, den ene på skrå og den andre opp ned, da sier de beklager og løper ut i gangen, ja jeg henger ikke helt med.

Jeg har derfor nærmest gitt opp.

Men hva skulle disse nordmennene gjort i Japan, fortsatt å trampe inn i sko? Det er dårlig oppførsel, skikkelig.

Søte er de men ikke til å forstå. De løper også rundt med kaker, og selv om måltidet ikke er ferdig tar de seg en tur til et annet sted? Jeg forstår det så dårlig.

Oi, så forskjellige vi mennesker er! Jeg tror depresjonen hadde senket seg i heimen hvis vi skulle hatt det sånn som du skisserer her. Her er det bare stille når natta senker seg. Jeg koser meg når det flyr unger rundt her og ler og skravler, og det gjør meg ingen verdens ting om sønnen spiller One Direction og synger høyt, undulatene stemmer i, og TVn står på samtidig:) Jeg blir i grunnen bare sliten av krevende voksensamtaler med sjelevrenging og klaging. Å, fri meg fra det onde. Jeg orker nesten ikke å tenke på det engang....

Ellers er jeg enig med PieLill. Det blir litt vel mye av det samme i hjemmene. Jeg synes det er stas å komme hjem til noen som har blomstrete sofa og stripete gardiner når alle andre har industristil eller safer med hvitt.

[Lillemus]

Hei!

Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.

Så må alle være enda mere stille og tusle rundt og bukke, det er hyggelig når det er stille og når man bukker til hverandre og smiler uten ord, liker ikke mange ord, man trenger ikke snakke før man har noe informativt å si.

Jeg ville gjerne ha et system på at man bruker innesko innenfor en viss strek, men dette systemet er vanskelig å ha i Norge, her tramper barn inn med sko, jeg blir jo sjokkert, men jeg kan jo ikke si så mye. Jeg har sagt at jeg liker at uteomårdet har egne sko, men de glemmer seg fort. (besøkende barn, det verste er at de ikke setter skoene sine pent, den ene skoen står et sted og den andre et annet sted? Merkelig tenker jeg ofte. Og sekkene står ikke sånn som sekker skal, de slenges og til og med jakker. Jeg ser gjennom fingrene med dette, smiler og prøver å skjønne meg på en merkelig verden, med en merkelig væremåte.

Jeg har av og til sagt til barna som er her, hvorfor setter dere skoene med 1,5 meter i mellom, den ene på skrå og den andre opp ned, da sier de beklager og løper ut i gangen, ja jeg henger ikke helt med.

Jeg har derfor nærmest gitt opp.

Men hva skulle disse nordmennene gjort i Japan, fortsatt å trampe inn i sko? Det er dårlig oppførsel, skikkelig.

Søte er de men ikke til å forstå. De løper også rundt med kaker, og selv om måltidet ikke er ferdig tar de seg en tur til et annet sted? Jeg forstår det så dårlig.

''Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.''

Jeg liker også å ha det stille og fredelig, men rispapirvegger og bare snakke når det er høyst nødvendig - det hadde ikke vært noe for meg!

[Madelenemie]

Oi, så forskjellige vi mennesker er! Jeg tror depresjonen hadde senket seg i heimen hvis vi skulle hatt det sånn som du skisserer her. Her er det bare stille når natta senker seg. Jeg koser meg når det flyr unger rundt her og ler og skravler, og det gjør meg ingen verdens ting om sønnen spiller One Direction og synger høyt, undulatene stemmer i, og TVn står på samtidig:) Jeg blir i grunnen bare sliten av krevende voksensamtaler med sjelevrenging og klaging. Å, fri meg fra det onde. Jeg orker nesten ikke å tenke på det engang....

Ellers er jeg enig med PieLill. Det blir litt vel mye av det samme i hjemmene. Jeg synes det er stas å komme hjem til noen som har blomstrete sofa og stripete gardiner når alle andre har industristil eller safer med hvitt.

Hei!

Jeg safer med hvit jeg da :-)

Jeg liker det minimalistiske, men likevel henger jeg opp tegninger, jeg har egen stor tavle for dette :-) Og kjøleskapet er fylt av timeplaner som jeg hver dag retter på :-)

Vi blir fort slitne av rot, barna sier det selv, så ja så forskjellige er vi. Men jeg tenker lite/ingenting over hvordan andre har det, jeg er mer opptatt av hvordan planløsningen på leilighet/hus er, og det mer byggetekniske, jeg ser verken hva mennesker har av gardiner eller bilder. Men jeg prøver nå, fordi jeg er bevisst på det å være litt mer observant og gi komplimenter.

Vi har derfor ting i bokser, også Wii og andre spillkonsoller er "gjemt bort", og ting ligger stort sett ikke skjevt, men siden min mann er annerledes enn meg er vårt hjem en mellomting, men jeg er den som retter på blyanter og briller og ark før jeg setter meg ned, liker at ting står rett.

Jeg ville like å være mer kunstner sånn at jeg klarte kaos og rot, rot har sin sjarm, det er ofte varme i rotete hjem, jeg mener ikke rot rot, men nyttig rot, det skulle jeg ønske jeg var flinkere på.

Jeg har derfor fått til en mellomløsning der, fellesarealene er ryddige og uten løse gjenstander som ikke hører hjemme der, samt at man rydder opp når man er ferdig med å tegne eller gjøre lekser, men rommene får barna ha sine prosjekter gående på, det eneste jeg reagerer på er hvis jeg finner søppel eller poengløst rot. De er ganske kreative og det syns jeg er fint, de maler.

[Madelenemie]

''Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.''

Jeg liker også å ha det stille og fredelig, men rispapirvegger og bare snakke når det er høyst nødvendig - det hadde ikke vært noe for meg!

Hei!

Jeg mener redusere prat, og tenke litt gjennom hva man formidler og hvorfor :-)

Jeg elsker det Japanske, tøflene, morgenekåpene, rene flater, tekokingen, utvelgelsen av te, sunn mat, disiplin, titler, klare regler og bukking, m.m :-)

Nå har to av mine barn også blitt opptatt av japansk kultur, de lærer språket, måten å skrive, leser japanske tegneserier, og selvsagt de vil at ting skal ligge rett, de er opptatt av systemer.

Selv kan jeg ikke Japansk, jeg har ikke språkøre, og strever nok med å skjønne norsk.

[Lillemus]

Hei!

Jeg mener redusere prat, og tenke litt gjennom hva man formidler og hvorfor :-)

Jeg elsker det Japanske, tøflene, morgenekåpene, rene flater, tekokingen, utvelgelsen av te, sunn mat, disiplin, titler, klare regler og bukking, m.m :-)

Nå har to av mine barn også blitt opptatt av japansk kultur, de lærer språket, måten å skrive, leser japanske tegneserier, og selvsagt de vil at ting skal ligge rett, de er opptatt av systemer.

Selv kan jeg ikke Japansk, jeg har ikke språkøre, og strever nok med å skjønne norsk.

''Jeg mener redusere prat, og tenke litt gjennom hva man formidler og hvorfor :-)''

Når det gjelder skravling mellom kjæresten og meg er jeg sjeleglad for at vi kan småskravle om alt mulig og ikke trenger å tenke gjennom hva vi skal si før vi åpner munnen. ) Men vi kan godt sitte lenge og bare være stille sammen også altså, det liker vi godt begge to. )

[tonie]

Hei!

Jeg safer med hvit jeg da :-)

Jeg liker det minimalistiske, men likevel henger jeg opp tegninger, jeg har egen stor tavle for dette :-) Og kjøleskapet er fylt av timeplaner som jeg hver dag retter på :-)

Vi blir fort slitne av rot, barna sier det selv, så ja så forskjellige er vi. Men jeg tenker lite/ingenting over hvordan andre har det, jeg er mer opptatt av hvordan planløsningen på leilighet/hus er, og det mer byggetekniske, jeg ser verken hva mennesker har av gardiner eller bilder. Men jeg prøver nå, fordi jeg er bevisst på det å være litt mer observant og gi komplimenter.

Vi har derfor ting i bokser, også Wii og andre spillkonsoller er "gjemt bort", og ting ligger stort sett ikke skjevt, men siden min mann er annerledes enn meg er vårt hjem en mellomting, men jeg er den som retter på blyanter og briller og ark før jeg setter meg ned, liker at ting står rett.

Jeg ville like å være mer kunstner sånn at jeg klarte kaos og rot, rot har sin sjarm, det er ofte varme i rotete hjem, jeg mener ikke rot rot, men nyttig rot, det skulle jeg ønske jeg var flinkere på.

Jeg har derfor fått til en mellomløsning der, fellesarealene er ryddige og uten løse gjenstander som ikke hører hjemme der, samt at man rydder opp når man er ferdig med å tegne eller gjøre lekser, men rommene får barna ha sine prosjekter gående på, det eneste jeg reagerer på er hvis jeg finner søppel eller poengløst rot. De er ganske kreative og det syns jeg er fint, de maler.

''Jeg ville like å være mer kunstner sånn at jeg klarte kaos og rot, rot har sin sjarm, det er ofte varme i rotete hjem, jeg mener ikke rot rot, men nyttig rot, det skulle jeg ønske jeg var flinkere på''

Det går en grense der for meg også, og blir det for mye rot rot blir jeg handlingslammet og lat, så det bør absolutt ikke skli ut. Men jeg er god på nyttig rot, og noe av rotet er faktisk planlagt rot og ikke egentlig ekte rot. Jeg bare liker at det ikke ser for stramt og perfekt ut. Det er ikke så lett å forklare, men jeg føler at veldig stramme omgivelser krever så mye av meg. Jeg føler meg veldig synlig og at jeg hele tiden må gjøre fornuftige ting. Greier ikke å slappe av, og selv det skapende arbeidet mitt forandrer seg og blir mer pent og ordentlig og flinkt og mister den lekenheten som er meg.

Alt blir mye vanskeligere når man er flere i et hjem! Når de ulike påvirkes mye av omgivelsene sine, og når typen omgivelser de fungerer best i er svært forskjellige. Tror det er bra om barna får frihet til å bestemme selv på rommene sine:)

[ekte nick]

Hei!

Syns det er noe for en hver smak egentlig, men personlig skulle jeg ville ha det enda mer japansk og minimalistisk, jeg skulle ville fjerne alle vegger og bare ha tynne rispapirvegger.

Så må alle være enda mere stille og tusle rundt og bukke, det er hyggelig når det er stille og når man bukker til hverandre og smiler uten ord, liker ikke mange ord, man trenger ikke snakke før man har noe informativt å si.

Jeg ville gjerne ha et system på at man bruker innesko innenfor en viss strek, men dette systemet er vanskelig å ha i Norge, her tramper barn inn med sko, jeg blir jo sjokkert, men jeg kan jo ikke si så mye. Jeg har sagt at jeg liker at uteomårdet har egne sko, men de glemmer seg fort. (besøkende barn, det verste er at de ikke setter skoene sine pent, den ene skoen står et sted og den andre et annet sted? Merkelig tenker jeg ofte. Og sekkene står ikke sånn som sekker skal, de slenges og til og med jakker. Jeg ser gjennom fingrene med dette, smiler og prøver å skjønne meg på en merkelig verden, med en merkelig væremåte.

Jeg har av og til sagt til barna som er her, hvorfor setter dere skoene med 1,5 meter i mellom, den ene på skrå og den andre opp ned, da sier de beklager og løper ut i gangen, ja jeg henger ikke helt med.

Jeg har derfor nærmest gitt opp.

Men hva skulle disse nordmennene gjort i Japan, fortsatt å trampe inn i sko? Det er dårlig oppførsel, skikkelig.

Søte er de men ikke til å forstå. De løper også rundt med kaker, og selv om måltidet ikke er ferdig tar de seg en tur til et annet sted? Jeg forstår det så dårlig.

Jeg syns folk er flinke til å ta av seg sko inne her i Norge jeg. Ja ikke barn da, de må jo minnes på det. Jeg står og smiler i gangen og sier velkmmen og minner dem om å henge jakkene på knaggen og ta av seg skoene, før jeg slipper inn barnas venner!

De fleste barn er litt kaotiske, det er bare å venne seg til.

[Madelenemie]

''Jeg mener redusere prat, og tenke litt gjennom hva man formidler og hvorfor :-)''

Når det gjelder skravling mellom kjæresten og meg er jeg sjeleglad for at vi kan småskravle om alt mulig og ikke trenger å tenke gjennom hva vi skal si før vi åpner munnen. ) Men vi kan godt sitte lenge og bare være stille sammen også altså, det liker vi godt begge to. )

Hei!

Ja det kan jo hende vi er mer enig enn du tror.

Saken er at jeg liker stillhet og ro, og jeg trenger ikke fylle stillheten med formålsløs tale, det syns jeg er rart. Hvis jeg tenker være sosial det er noe annet.

Jeg er ikke særlig sosial for tiden tror jeg, kun med min psykiater, men det går lang tid i mellom, så skal jeg på kafe en gang i november med Sør, også på det årlige venninnetreffet i slutten av desember, jeg har takket nei til en utelandstur jeg ble invitert med på, jeg sa det er bedre om dere inviterer meg til våren. Det var synd at jeg ikke orker dette da jeg skulle få gratis tur, hotellopphold, og måltider, samt gaver. Det er innmari dumt for jeg ville gjerne hatt de gavene, minuset var bare at jeg måtte være med å kjøpe dem og jeg er ikke veldig glad i butikker. Jeg var i dag på Nordvoll, snakket med viserektor og noen fra barnehabiliteringen, så det blir nok av ord inn i ørene mine før jul, uten å treffe "venner".

Jeg blir så sliten av ord, og lyder at det er det som er det store minuset ved / med venner.

Jeg syns mennesker er hyggelige i ca 60 min. etter det begynner jeg å bli sliten. Da konsultasjonen hos min psykiater en gang ble 90 min. lurte jeg på hvorfor jeg hadde vondt i hodet etter på, jeg skjønte det da jeg så på klokken.

[Madelenemie]

''Jeg ville like å være mer kunstner sånn at jeg klarte kaos og rot, rot har sin sjarm, det er ofte varme i rotete hjem, jeg mener ikke rot rot, men nyttig rot, det skulle jeg ønske jeg var flinkere på''

Det går en grense der for meg også, og blir det for mye rot rot blir jeg handlingslammet og lat, så det bør absolutt ikke skli ut. Men jeg er god på nyttig rot, og noe av rotet er faktisk planlagt rot og ikke egentlig ekte rot. Jeg bare liker at det ikke ser for stramt og perfekt ut. Det er ikke så lett å forklare, men jeg føler at veldig stramme omgivelser krever så mye av meg. Jeg føler meg veldig synlig og at jeg hele tiden må gjøre fornuftige ting. Greier ikke å slappe av, og selv det skapende arbeidet mitt forandrer seg og blir mer pent og ordentlig og flinkt og mister den lekenheten som er meg.

Alt blir mye vanskeligere når man er flere i et hjem! Når de ulike påvirkes mye av omgivelsene sine, og når typen omgivelser de fungerer best i er svært forskjellige. Tror det er bra om barna får frihet til å bestemme selv på rommene sine:)

Hei!

Ja og vi blir handlingslammet i rot.

Det hender barna sier at de ikke kan jobbe før de har ryddet, så jeg tror de trenger mer orden enn kanskje normalt? Jeg vet ikke, men mye som distraherer og forstyrrer.

Jeg la merke til på Nordvoll i dag at det er mer ryddig enn på vanlige skoler der ting henges opp veldig rotete og forstyrrer.

[Madelenemie]

Jeg syns folk er flinke til å ta av seg sko inne her i Norge jeg. Ja ikke barn da, de må jo minnes på det. Jeg står og smiler i gangen og sier velkmmen og minner dem om å henge jakkene på knaggen og ta av seg skoene, før jeg slipper inn barnas venner!

De fleste barn er litt kaotiske, det er bare å venne seg til.

Hei!

Okey.

Jeg står ikke alltid i gangen, det hender jeg ikke er hjemme enda og det hender jeg er opptatt med noe annet.

Da går jeg til gangen etter på og blir overrasket. Det hender mine barn rydder skoene slik de skal stå, da andre ikke skjønner at sko skal stå to og to. Men ofte er det sånn at besøkende barn bare løper rett inn tror jeg på veien slenger de sin sekk og jakke, enda det er knagger til å henge jakkene på.

Dette skyldes utenksomhet, for når jeg har sagt noe, løper de ut i gangen og henger opp og setter på plass. Jeg har spurt om barna slenger sine jakker når de kommer til andre og da sier de feks "selvfølgelig ikke" ja for de henger dem opp, eller spør hvor jakken skal henges.

[Katt-ja]

Hei!

Ja og vi blir handlingslammet i rot.

Det hender barna sier at de ikke kan jobbe før de har ryddet, så jeg tror de trenger mer orden enn kanskje normalt? Jeg vet ikke, men mye som distraherer og forstyrrer.

Jeg la merke til på Nordvoll i dag at det er mer ryddig enn på vanlige skoler der ting henges opp veldig rotete og forstyrrer.

''Det hender barna sier at de ikke kan jobbe før de har ryddet''

Hehe, dine barn er utrolig forskjellige fra mine ;-) Min minste jobber minst mulig - uansett om det er rotete eller ryddig...

[Madelenemie]

''Det hender barna sier at de ikke kan jobbe før de har ryddet''

Hehe, dine barn er utrolig forskjellige fra mine ;-) Min minste jobber minst mulig - uansett om det er rotete eller ryddig...

Hei!

Ja men så viser det seg at de har autisme.

I dag sa jeg på Nordvoll at min datter ikke har autisme, men uspesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse da sa de " ja men da har hun jo autisme" dette var helt nytt for meg, da er det enklere å fortelle henne det.

Hun har ikke hatt det så bra den siste tiden, sier hun tror hun har asperger syndrom, og jeg vet vet ikke helt hva jeg skal si, men sa at det har hun sikkert siden hun er min datter, men diagnosen har jeg ikke sagt, da det vil knuse henne om jeg forteller hva den heter.

Asperger syndrom forbinder hun med noe positivt, med å blant annet være flink osv.. men nå sa barnehabiliteringen som også var der at jeg kun skulle si til min datter at hun har autisme, ikke noe mer, jeg skal derfor gjøre det.

Jeg tror nå selv jeg ikke bare har asperger syndrom, men så skikkelig at det kan kalles autisme, også fordi barna arver det.