Sladder

[Gjest ikke greit]

Opplevde noe ubehagelig på jobb i dag. Noen av kollegaene mine hadde besøk, og denne gjesten ble med til lunsj. Han kjente en god del fra før, men ikke meg. Han la ut om diverse historier fra forskjellige arbeidsplasser han hadde jobbet, og rykter og historier om kjente og ukjente - mange av historiene gikk mange år tilbake, og var fra ulike sammenhenger, men mest fra festing og turer.

Jeg syntes hele settingen var teit, med sånt sladder, og hørte bare sånn halvveis etter. Men plutselig forteller han om "Persen", som jobbet på..... Min bestefar het "Persen" og jobbet der i en periode. Han fortalte hvor full han hadde blitt, og teite ting han hadde gjort i fylla på et arrangement med jobben, i jobbtida, tror jeg.

Jeg ble helt perpleks. Spurte ham om hvilken "Persen" dette var, men han visste ikke fornavn. Visste hvor ham bodde. Dette stemte ikke helt på min bestefar, men ganske nærme. Sannsynligvis var det ham denne mannen snakket om.

Jeg er fullt klar over at min bestefar hadde problemer med alkohol. Men jeg synes ikke det er noe greit at en voksen mann sladrer slik om episoder som skjedde for kanskje 30-40 år siden, med gjenkjennbare navn :-((((

Fikk i alle fall ikke noe særlig respekt for denne gjesten. Hva synes dere om en slik oppførsel - og hva hadde dere sagt? Dette var altså en mann som tok hele rommet når han snakket, og som tydeligvis var vant til å være midtpunkt...

[EnolaGay]

http://www.dinside.no/390239/sladder-er-sunt

Hadde jeg ikke hengt meg opp i. Og henger du deg opp i det, så sladrer de om deg neste gang. "Hu der sure som ble snurt fordi noen plapra om bestefaren.. herrrre han daua jo for tredve år siden!"

Be the better person og la være å fare med sladder selv. Det holder lenge. ;0)

[Gjest vær forsiktig!]

Folk tror at ting som skjedde for lenge siden er lov å prate om....

Folk må være forsiktig med sånt, for plutselig så er det kanskje noen som kjenner vedkommende. jeg kom i skade for en slik sladderhistorie, så viste det seg at de jeg pratet med kjente vedkommende! oooooooops!

men enda verre, vær forsiktig på facebook og slike "offentlige" medier, ser det er en del "du vet du er fra...." og folk legger ut historier om originaler og folk og fe.... men det kan jo tilfeldigvis være folk som kjenner eller er i slekt med denne originalen. bare fordi man skiller seg ut er man ikke felleseie for folks sladder... Det var noen som la ut om en bygdetulling og vedkommende fikk kjeft da det var folk i gruppen som faktisk var barnebarn av vedkommende og tok seg nær av historiene!

[tonie]

http://www.dinside.no/390239/sladder-er-sunt

Hadde jeg ikke hengt meg opp i. Og henger du deg opp i det, så sladrer de om deg neste gang. "Hu der sure som ble snurt fordi noen plapra om bestefaren.. herrrre han daua jo for tredve år siden!"

Be the better person og la være å fare med sladder selv. Det holder lenge. ;0)

Hva skal vi snakke om da? Bare oss selv og problemene våre? Nei ærlig talt, gi meg heller litt sladder:)

[Kalevaala]

Jeg opplevde noe lignende, hvor en skravledame pratet i vei om den ene og den andre, og kom etterhvert inn på onkelen min som hun hadde noen negative kommentarer til utseendet på.

Jeg smilte pent og sa: "Sier du det, ja han er min onkel." og har sjelden sett en flauere person :-)

[Gjest sangsol]

Jeg opplevde noe lignende, hvor en skravledame pratet i vei om den ene og den andre, og kom etterhvert inn på onkelen min som hun hadde noen negative kommentarer til utseendet på.

Jeg smilte pent og sa: "Sier du det, ja han er min onkel." og har sjelden sett en flauere person :-)

Den var bra!! Så "enkelt" men lurt kan det gjøres

[Gjest Kayia]

Folk tror at ting som skjedde for lenge siden er lov å prate om....

Folk må være forsiktig med sånt, for plutselig så er det kanskje noen som kjenner vedkommende. jeg kom i skade for en slik sladderhistorie, så viste det seg at de jeg pratet med kjente vedkommende! oooooooops!

men enda verre, vær forsiktig på facebook og slike "offentlige" medier, ser det er en del "du vet du er fra...." og folk legger ut historier om originaler og folk og fe.... men det kan jo tilfeldigvis være folk som kjenner eller er i slekt med denne originalen. bare fordi man skiller seg ut er man ikke felleseie for folks sladder... Det var noen som la ut om en bygdetulling og vedkommende fikk kjeft da det var folk i gruppen som faktisk var barnebarn av vedkommende og tok seg nær av historiene!

Kanskje vi kommer fra samme by? Eller er det bare mange sånne som mener man kan gjøre det man gjorde den gang såkalte bygde-/ byorginaler levde, nemlig le av dem...

[Gjest ikke greit]

Jeg opplevde noe lignende, hvor en skravledame pratet i vei om den ene og den andre, og kom etterhvert inn på onkelen min som hun hadde noen negative kommentarer til utseendet på.

Jeg smilte pent og sa: "Sier du det, ja han er min onkel." og har sjelden sett en flauere person :-)

Jeg sa til han som fortalte at ham muligens fortalte om min bestefar, men jeg så ingen tegn på flauhet hos ham.

[Gjest ikke greit]

Jeg opplevde noe lignende, hvor en skravledame pratet i vei om den ene og den andre, og kom etterhvert inn på onkelen min som hun hadde noen negative kommentarer til utseendet på.

Jeg smilte pent og sa: "Sier du det, ja han er min onkel." og har sjelden sett en flauere person :-)

Jeg sa til han som fortalte at ham muligens fortalte om min bestefar, men jeg så ingen tegn på flauhet hos ham.

[Babette]

Hva skal vi snakke om da? Bare oss selv og problemene våre? Nei ærlig talt, gi meg heller litt sladder:)

Jeg elsker sladder.

Og er så nysgjerrig at det halve kunne være nok. Når jeg sitter i kantine eller på kafé har jeg rulla ut alle antennene for å suge til meg mest mulig.

[PieLill]

Jeg har ingen sans for slik sladder. Folk som opptrer som vandrende nyhetsbyråer og eventyrfontener holder jeg meg mest mulig unna. Neste gang er det meg de legger ut om.

Noen ganger har jeg møtt skvalder ved å late som jeg kjenner tredje-fjerde personen som rakkes ned på; Drar en remse om utseende eller andre kjennetrekk der det egentlig er den andre som kommer med opplysningene, mens jeg skaper en illusjon av at jeg allerede sitter inne med kunnskapen.

Så sier jeg: "Det er faren/moren/broren/søsteren min." Eller hva som nå kan vær mest relevant og nært. Når fortelleren har vært skrekkslagen passelig lenge ler jeg og sier at jeg bare tuller.

Mange revurderer sitt forhold til å utlevere og snakke dritt om andre etter noe slikt.

mvh

[PieLill]

Jeg sa til han som fortalte at ham muligens fortalte om min bestefar, men jeg så ingen tegn på flauhet hos ham.

Vedkommende er kanskje ikke i besittelse av overdrevent med skam i livet.

Sånn for å være etterpåklok kan det hende at du hadde hatt mer slaggraft om du først engasjerte deg litt i samtalen og skapte kontakt, uten å selv direkte bidra til sladderen. Så slo du kategorisk fast at det var din bestefar.

mvh

[tonie]

Jeg har ingen sans for slik sladder. Folk som opptrer som vandrende nyhetsbyråer og eventyrfontener holder jeg meg mest mulig unna. Neste gang er det meg de legger ut om.

Noen ganger har jeg møtt skvalder ved å late som jeg kjenner tredje-fjerde personen som rakkes ned på; Drar en remse om utseende eller andre kjennetrekk der det egentlig er den andre som kommer med opplysningene, mens jeg skaper en illusjon av at jeg allerede sitter inne med kunnskapen.

Så sier jeg: "Det er faren/moren/broren/søsteren min." Eller hva som nå kan vær mest relevant og nært. Når fortelleren har vært skrekkslagen passelig lenge ler jeg og sier at jeg bare tuller.

Mange revurderer sitt forhold til å utlevere og snakke dritt om andre etter noe slikt.

mvh

Gjør du virkelig det? Så latterlig og barneskoleaktig. Det er virkelig det dummeste jeg har hørt på lenge.

[Gjest togli]

Jeg hadde iallefall ikke ønsket å ha vedkommende som venn, for slike folk er det utrolig slitsom å forholde seg til.... jeg tenker at de har problemer med seg selv, og at de har dårlig selvtillit slik at de trenger å sladre for å føle seg bra...

[PieLill]

Gjør du virkelig det? Så latterlig og barneskoleaktig. Det er virkelig det dummeste jeg har hørt på lenge.

Ja, iblant gjør jeg det. Men det er lenge siden sist gang siden jeg ikke trives i selskap av sladrekjerringer og -gubber.

Selv synes jeg det er langt mer latterlig og barnslig å gjøre seg selv 'stor' ved å rakke ned på folk som ikke er til stedet.

Alle kan ha godt av å reflektere over at men sitter å utleverer og/eller rakker ned på mennesker som andre bryr seg om.

mvh

[tonie]

Ja, iblant gjør jeg det. Men det er lenge siden sist gang siden jeg ikke trives i selskap av sladrekjerringer og -gubber.

Selv synes jeg det er langt mer latterlig og barnslig å gjøre seg selv 'stor' ved å rakke ned på folk som ikke er til stedet.

Alle kan ha godt av å reflektere over at men sitter å utleverer og/eller rakker ned på mennesker som andre bryr seg om.

mvh

Da er det da mye mer realt å be vedkommende holde munn? Si at dette vil du ikke høre på? Den der latterlige overmoralske narretraffemanøveren får deg bare til å framstå som rabiat og muligens ikke helt stabil i hodet.

[PieLill]

Da er det da mye mer realt å be vedkommende holde munn? Si at dette vil du ikke høre på? Den der latterlige overmoralske narretraffemanøveren får deg bare til å framstå som rabiat og muligens ikke helt stabil i hodet.

Det var ikke måte på.

Synes du det er verst å rakke ned på folk som ikke er til stedet og kan forsvare seg, eller å i noen sekuder fleipe med noen som baktaler?

Som regel reiser jeg meg å går når sladderen starter. Så får de en til å snakke om. :-)

Iblant sier jeg også ifra om at jeg ikke ønsker å høre på slikt snakk. (Som regel om jeg ikke har mulighet til å forlate åstedet.) Har man med en ihuga baktaler å gjøre, blir de ofte skikkelig fornærmet og det er ingen ende på hvor moralistisk jeg er. Noen insisterer også på å fortsette utleggingen.

Så å ta det med humor, synes jeg iblant kan være helt greit.

mvh

[tonie]

Det var ikke måte på.

Synes du det er verst å rakke ned på folk som ikke er til stedet og kan forsvare seg, eller å i noen sekuder fleipe med noen som baktaler?

Som regel reiser jeg meg å går når sladderen starter. Så får de en til å snakke om. :-)

Iblant sier jeg også ifra om at jeg ikke ønsker å høre på slikt snakk. (Som regel om jeg ikke har mulighet til å forlate åstedet.) Har man med en ihuga baktaler å gjøre, blir de ofte skikkelig fornærmet og det er ingen ende på hvor moralistisk jeg er. Noen insisterer også på å fortsette utleggingen.

Så å ta det med humor, synes jeg iblant kan være helt greit.

mvh

Ja, men det der er ikke humor. Det er ikke morsomt. Det er ondskapfullhet, hevn og straff pakket inn i moraliserende kjerringvendinger. Hvis poenget er å sette folk på plass har jeg mye mer sans for å bare be dem holde munn, altså.

[Babette]

Da er det da mye mer realt å be vedkommende holde munn? Si at dette vil du ikke høre på? Den der latterlige overmoralske narretraffemanøveren får deg bare til å framstå som rabiat og muligens ikke helt stabil i hodet.

Jeg er enig med deg.

[PieLill]

Ja, men det der er ikke humor. Det er ikke morsomt. Det er ondskapfullhet, hevn og straff pakket inn i moraliserende kjerringvendinger. Hvis poenget er å sette folk på plass har jeg mye mer sans for å bare be dem holde munn, altså.

'' Det er ikke morsomt. Det er ondskapfullhet, hevn og straff pakket inn i moraliserende kjerringvendinger.''

Og baktalelse er: ?

mvh