Sladder

[Gjest ikke greit]

Nei egentlig ikke greit. Men den som de prater med har mye å si. Noen er fryktelig nygerrige av seg og har en egen evne til å få andre til å si mer enn de burde. Sier ikke at det er tilfellet her, men som regel er det lett å få andre til å slutte å sladre om en skifter ofte tema og ikke gir respons .

''Nei egentlig ikke greit. Men den som de prater med har mye å si. Noen er fryktelig nygerrige av seg og har en egen evne til å få andre til å si mer enn de burde. Sier ikke at det er tilfellet her, men som regel er det lett å få andre til å slutte å sladre om en skifter ofte tema og ikke gir respons .

''

Dette er jeg enig i. 2-3 av de som også satt rundt bordet, var nok med på å fyre opp litt under det gjesten fortalte. Jeg kjenner jo veldig godt til hvordan vi pleier å snakke rundt lunsjbordet og om både hverandre og om folk som ikke er der - og denne gjesten overdreiv så veldig i måten han snakket på.

Men som sagt, folk smilte jo og lo av det han sa...

[Gjest ikke greit]

Jeg hadde iallefall ikke ønsket å ha vedkommende som venn, for slike folk er det utrolig slitsom å forholde seg til.... jeg tenker at de har problemer med seg selv, og at de har dårlig selvtillit slik at de trenger å sladre for å føle seg bra...

''Jeg hadde iallefall ikke ønsket å ha vedkommende som venn, for slike folk er det utrolig slitsom å forholde seg til.... jeg tenker at de har problemer med seg selv, og at de har dårlig selvtillit slik at de trenger å sladre for å føle seg bra...

''

Nei, han er den siste jeg ville ha hatt som venn. Har truffet ham en gang før, for 14 år siden, og fikk et dårlig inntrykk av ham da og, men siden det var på et julebord, tenkte jeg at det kanskje bare var fordi han hadde litt for mye innabords. Men han hadde jammen ikke forandret seg :-(

[Gjest ikke greit]

Jeg har ingen sans for slik sladder. Folk som opptrer som vandrende nyhetsbyråer og eventyrfontener holder jeg meg mest mulig unna. Neste gang er det meg de legger ut om.

Noen ganger har jeg møtt skvalder ved å late som jeg kjenner tredje-fjerde personen som rakkes ned på; Drar en remse om utseende eller andre kjennetrekk der det egentlig er den andre som kommer med opplysningene, mens jeg skaper en illusjon av at jeg allerede sitter inne med kunnskapen.

Så sier jeg: "Det er faren/moren/broren/søsteren min." Eller hva som nå kan vær mest relevant og nært. Når fortelleren har vært skrekkslagen passelig lenge ler jeg og sier at jeg bare tuller.

Mange revurderer sitt forhold til å utlevere og snakke dritt om andre etter noe slikt.

mvh

Han gjorde ingen tegn til anger eller flauhet da jeg sa at det kanskje var bestefaren min han snakket om. Tror egentlig ikke han blir flau over noe...

[Gjest ikke greit]

Vedkommende er kanskje ikke i besittelse av overdrevent med skam i livet.

Sånn for å være etterpåklok kan det hende at du hadde hatt mer slaggraft om du først engasjerte deg litt i samtalen og skapte kontakt, uten å selv direkte bidra til sladderen. Så slo du kategorisk fast at det var din bestefar.

mvh

''Vedkommende er kanskje ikke i besittelse av overdrevent med skam i livet.''

Nei, det er han nok ikke. Dessverre er han en kjent og profilert person, som jeg faktisk hadde litt høyere tanker om ut fra media :-(

''Sånn for å være etterpåklok kan det hende at du hadde hatt mer slaggraft om du først engasjerte deg litt i samtalen og skapte kontakt, uten å selv direkte bidra til sladderen. Så slo du kategorisk fast at det var din bestefar.''

Ja, det burde jeg helt klart ha gjort. Jeg ble sittende noen sekunder og tenke om jeg skulle si noe. Fikk øyekontakt med en kollega som reagerte på navnet fordi han vet hva jeg het før jeg ble gift, så jeg så at han tenkte det kunne være noen i min familie. Og så sa jeg altså at det muligens var min bestefar.

Har sjekket litt i løpet av helgen, og det var kun min bestefar som jobbet på det stedet med det navnet. Så det var nok ham ja.

mvh

[kyrillo]

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."

"Trippel filter?"

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "

"Nei, tvert imot ..."

"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "

"Nei egentlig ikke ...??"

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?".

[Gjest ikke greit]

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."

"Trippel filter?"

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "

"Nei, tvert imot ..."

"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "

"Nei egentlig ikke ...??"

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?".

Mange nå til dags også som kunne ha lært nyttige ting av gamle gode Sokrates!