Dumme seg ut

[Gjest plages av angst]

Jeg har følelsen av å ha dummet meg ut og den gir meg vanvittig angst. Fornuften sier meg at jeg kan veldig godt stå for det jeg har sagt og gjort, men innimellom sier den også at jeg kunne ha gjort det på en annen måte.

Der dette normalt?

[Gjest togli]

Alle mennesker kan nok få slike følelser, så det tror jeg er normalt. Det gjelder bare å ikke la slike tanker få overhånd. Jeg tror enkelte er litt for opptatte av seg selv og føler at alle ser dem, men sånn er det jo ikke.... Har selv en venninne som kan være litt sånn. Hun er verdens flotteste, og har masse empati og medfølelse med andre, men har også en tendens til å tro at alle "ser" henne og følger med på hva hun gjør. Klart det er slitsomt for henne

Jeg tror man bør trene seg på å ta fokuset vekk fra seg selv, og tenke at man bare er et menneske blant hundretusener av andre - og at folk flest har nok med seg selv

[PieLill]

Du er ikke den eneste som har det slik.

Tenderer du mot å overanalysere egne handlinger og den negative effekten de har på andres syn på deg, kan det være lurt å gi seg selv karantene.

Gi deg selv totalforbud mot å nitidig gå gjennom enhver sosial hendelse i hukommelsen og granske dem for eventuelle feilskjær. Kommer tankene, bryter du dem tvert av og velger bevisst et annet fokus.

Slik selvdissikering er kontraproduktiv med hensyn på å bedre egen adferd fordi det som regel bare sender en ned i et hull av uvesentligheter. Dessuten ender man opp med å piske seg selv over ting man ikke kan gjøre noe med.

Etter som man lærer seg å slutte med usaklige selvanklager, kan man lettere utøve en sunn selvinnsikt og selvkritikk. Mye lettere å ta tak i viktige ting når man ikke i utgangspunktet er overveldet av uvesentligheter.

mvh

[Gjest Zignatur]

Jeg driter meg ut hele tia...

men eneste man kan gjøre er å tenke at de glemmer nok av dette og jeg gjorde nok større poeng av det enn de, alle kan gjøre feil... jeg får heller lære meg å gjøre det på en annen måte neste gang.

[Gjest sangsol]

Alle kan gjøre noe dumt i blant. Og det er helt i orden! Vi er jo bare mennesker.

Jeg liker begrepet "tabbekvote", og at vi alle har en slik en.

Jeg er også enig med de andre her, at mye handler om sitt indre fokus. Man hverken trenger eller skal "overanalysere" hva som ble sagt/gjort. Har jeg gjort noe dumt, som plager andre, så velger jeg å stole på at den andre part selv kan si ifra. Jeg skal ikke måtte trenge gruble over det der uten grunn.

Har også tro på å forsøke være sin egen "beste venn" (indre dialog til deg selv med samme type ord du ville brukt til din beste venninne). Arrester og utfordre negative tanker (akkurat som du ville gjort for din beste venninne).

[PieLill]

Alle kan gjøre noe dumt i blant. Og det er helt i orden! Vi er jo bare mennesker.

Jeg liker begrepet "tabbekvote", og at vi alle har en slik en.

Jeg er også enig med de andre her, at mye handler om sitt indre fokus. Man hverken trenger eller skal "overanalysere" hva som ble sagt/gjort. Har jeg gjort noe dumt, som plager andre, så velger jeg å stole på at den andre part selv kan si ifra. Jeg skal ikke måtte trenge gruble over det der uten grunn.

Har også tro på å forsøke være sin egen "beste venn" (indre dialog til deg selv med samme type ord du ville brukt til din beste venninne). Arrester og utfordre negative tanker (akkurat som du ville gjort for din beste venninne).

''Har også tro på å forsøke være sin egen "beste venn" (indre dialog til deg selv med samme type ord du ville brukt til din beste venninne). Arrester og utfordre negative tanker (akkurat som du ville gjort for din beste venninne).''

En god målestokk.

mvh

[Bella Dotte]

Jeg pleide å ha det sånn - men jeg pleide også å dumme meg ut på ordentlig, da, skjønte det ikke før det var for sent, liksom. Jeg kjenner på det av og til nå også, men jeg gjør som de andre i tråden tipser om, prøver å snakke til meg selv som min beste venn. Andre ganger bruker jeg motsatt teknikk, overøser meg med kritikk, så mye at jeg skjønner hvor teit det er (å kritisere seg selv for å gjøre feil som andre kanskje ikke engang legger merke til). Jeg legger også inn dumme ting med vilje, og pusher meg selv til å gjøre ting som er på grensa av hva jeg egentlig tør. Jeg satser også på at andre eventuelt får si ifra om de føler seg krenket. Men jeg har også blitt flinkere til å "lese" situasjonen, og bryte av hvis jeg kjenner at dette ble helt feil, istedenfor at det bare låser seg og jeg får fryktelig dårlig samvittighet etterpå. Jeg har Asperger syndrom, btw.

[nick]

Ja.

[Gjest ctita]

For normalt, da vi er "oppdratt/oppdrar oss selv" til å være altfor opptatt av hva andre måtte tenke/føle/synes/mene.

[Gjest Juniana]

Det å tabbe seg ut litt av og til er en del av det "å tørre å leve".

Den som aldri tabber seg ut lever nok et veldig kjedelig liv.

[Franzeska]

Dette er nok veldig vanlig og grunnlaget for at mange utvikler sosial angst. Da er man så redd for å tabbe seg ut/si feil ting at en unngår sosial kontakt.