For ulike i sosiale sammenkomster

[Gjest anonymanno1983]

Jeg og samboeren min er like på en del områder, og ulike på noen, og det er egentlig slik jeg vil ha det. Når det kun er oss to, så er alt bare bra. Ting er også bra når vi er tre eller fire hvor alle kjenner hverandre godt, men når vi er flere, og gjerne sammen med fremmende eller bekjente, så fungerer vi ikke så godt som par.

Grunnen til dette er at jeg er innadvent, noe samboeren min også er, men han oppfører seg ikke slik i sosiale situasjoner, han sier selv at han liker å ta litt plass i slike situasjoner, og at han liker å skape liv. Det har jeg for så vidt ikke noen problemer med, så lenge det ikke blir for mye av det gode. Han blir fort overivrig og hører ikke hva andre sier, og fører nærmest bare en dialog med seg selv. Og jeg blir irritert, fordi jeg selv ikke er en person som gidder å kjempe meg fram i en samtale, og fordi mange andre heller ikke er det.

Han snakker ekstremt høyt og jeg synes dette blir veldig slitsomt. Dessverre. Noen ganger ber til og med selskapet ham om å dempe seg, og dette synes jeg blir ubehagelig.

Han blir også lite oppmerksom på mine behov, og det handler mest om å bli en «crowd pleaser», noe som kanskje fungerer til en viss grad, men det fører jo ofte bare til at han blir en klovn og et barn som skal provosere bare for å provosere.

Jeg har tatt opp dette med han, bedt ham å ta hensyn til meg, fordi jeg føler at jeg ikke får plass, og at han nok vil gjøre det lettere for seg selv ved å slappe litt mere av. Han er blitt litt bedre. Kanskje. Men dette er en side han ikke ser ut til å ville forandre, og jeg bør kanskje heller ikke prøve å forandre ham?

Han er en særing med noen få gode venner, og han har det for så vidt fint med det, men jeg skulle ønske for hans egen del også, at han kunne hvile litt mer i seg selv og ikke føle at han hele tiden skal bli sett i slike sammenkomster. Jeg er redd for at folk synes det er like slitsomt som meg.

Hans foreldre har også gjort han bevisst på denne siden av han fra han var liten, og han er trøtt av å høre det- de har sagt at han ikke kan se seg selv utenfra, og ikke har situasjonfornemmelse. Noe som nok passer bra. Jeg begynner og lure på om grunnen til at han ikke viser meg respekt ved å ikke endre sin oppførsel beror på at han ikke kan eller klarer det, fremfor at han ikke vil.

Jeg syns det er rart, fordi han er velreflektert mann ellers, og fremstår i mange andre sammenhenger både empatisk og sympatisk.

Hva skal man gjøre med en sånn mann? Jeg er nok litt for usikker selv til å ha en mann som tar så mye oppmerksomhet, og jeg blir såret visst noen gjør narr av han, jeg er nok var på slike ting siden jeg selv ble mobbet litt i oppveksten.

Men samtidig så vil jeg bare ha han i hele verden, så hva kan man gjøre? Lære seg å leve med det? Hvordan?

[Gjest manjana]

Jeg var i ett selskap forleden (12 personer) hvor ett par overtok

hele kvelden! De koste seg veldig,men til vanlig er de ikke så pratsomme!Forstår deg,når man nesten ikke slipper til selv!

Du beskriver han som en reflektert sympatisk mann ......så la det være med det!

Fam. har mast på han fra han var liten, så der ligger kansje problemet! Ikke prøv å forandre han...

HVORDAN VAR HAN.....FØR DERE BLE SAMBOERE??

Reagerte på innlegget ditt.fordi min Samboer har samme tendenser.men han er verdens snilleste gutt og INGEN ER Perfekt :-)

[Gjest speilet]

Hm. Det høres i alle fall ut som om det er noe han vanskelig klarer å gjøre noe med, snarere enn viljen.

Kanskje du kunne avtale med ham å ha på et skjult kamera eller båndopptaker deler av kvelden, som han noen dager senere kan se på? (fortrinnsvis alene). Hvis han får se seg selv utenfra slik, kan det tenkes han forstår mer av hva man har forsøkt å fortelle ham.

[skipohoi]

Hei,

Jeg forstår din frustrasjon, men tror ikke du vil lykkes i å prøve å forandre han.

Mulig det vel hjelpe å drikke litt ekstra, slappe av og tenke at "det som skjer på festen- blir på festen."

Jeg går utfra at det er nokså likt i alkoholfrie selskaper og at situasjonen der kanskje er ennå verre å håndtere for deg...

Ellers er jo fargeklatter alltid hyggelig, en fest blir fort kjedelig om alle sitter og ser i taket, også..

Løsningen må være om mulig å finne en måte å leve med hans "last"..

Lykke til :-)

[Mandolaika]

Hm. Det høres i alle fall ut som om det er noe han vanskelig klarer å gjøre noe med, snarere enn viljen.

Kanskje du kunne avtale med ham å ha på et skjult kamera eller båndopptaker deler av kvelden, som han noen dager senere kan se på? (fortrinnsvis alene). Hvis han får se seg selv utenfra slik, kan det tenkes han forstår mer av hva man har forsøkt å fortelle ham.

''Kanskje du kunne avtale med ham å ha på et skjult kamera eller båndopptaker deler av kvelden, som han noen dager senere kan se på? (fortrinnsvis alene). Hvis han får se seg selv utenfra slik, kan det tenkes han forstår mer av hva man har forsøkt å fortelle ham.''

Lurt!

[Gjest anonymanno1983]

Jeg var i ett selskap forleden (12 personer) hvor ett par overtok

hele kvelden! De koste seg veldig,men til vanlig er de ikke så pratsomme!Forstår deg,når man nesten ikke slipper til selv!

Du beskriver han som en reflektert sympatisk mann ......så la det være med det!

Fam. har mast på han fra han var liten, så der ligger kansje problemet! Ikke prøv å forandre han...

HVORDAN VAR HAN.....FØR DERE BLE SAMBOERE??

Reagerte på innlegget ditt.fordi min Samboer har samme tendenser.men han er verdens snilleste gutt og INGEN ER Perfekt :-)

Hei takk for svar. Har ikke fått svart selv før nå. Så til spørsmålet ditt; hvordan var han før vi ble samboere...jeg vet ikke. Jeg opplevde han jo som den artige og småprovoserende fyren til sammenkomster da også, og det hendte allerede da at jeg ble litt flau...uansett er hans oppførsel er spesiell, og enten så har man sansen for den, ellers så har man det ikke, tror jeg.

Han fremstår kanskje litt mer usympatisk enn han er noen ganger, og jeg vil jo at folk skal få et godt inntrykk av han, så ville han nok også lene seg litt tilbage og føle trygghet- fordi han folk var interessert i å snakke med ham.

I stedet tror jeg mange "backer litt ut" fordi han fremstår som "too much" og noen ganger kan han også komme til å støte noen med sin sære humor (sistnevnte er jo mest ubehagelig da)....

Men alle som kjenner han godt, vet jo at han er verdens snilleste fyr...

[Gjest anonymanno1983]

Hm. Det høres i alle fall ut som om det er noe han vanskelig klarer å gjøre noe med, snarere enn viljen.

Kanskje du kunne avtale med ham å ha på et skjult kamera eller båndopptaker deler av kvelden, som han noen dager senere kan se på? (fortrinnsvis alene). Hvis han får se seg selv utenfra slik, kan det tenkes han forstår mer av hva man har forsøkt å fortelle ham.

Hehe, jeg vet altså ikke med kamera, jeg tror ikke han vil gå med på den

Jeg får vel bare leve med at han er litt rar i slike sammenkomster, og håpe han roer seg litt med alderen....