18åring som lusker i skapene...

[Gjest Frustrert!!]

Han bor hjemme. For tiden ikke i noen aktivitet. Snur døgnet, er mye asosial og holder seg på rommet. Lang og vond historie, men generelt sett har han ikke hatt det greit på lenge. Psyk, rus ol. har vært i bildet, er ikke mye av det nå (håper jeg). Noe psyk er det jo selvsagt, men det er på bedringens vei.

Oppdager at det litt etter litt forsvinner alkohol fra skapet. Det er ikke mye, men litt og litt. Forferdelig irriterende! I fjor forsvant det minst 2 helflasker (1 l) sprit/whiskey, noe som var veldig frustrerende da jeg hadde invitert gjester på en liten knert Irish Coffee.

Jeg drikker sjelden så det er ikke ofte jeg er inne i skapet. Det er heller ikke (lenger) noe særlig igjen, etter at han har vært på flaska jevnt og trutt. Har selvsagt prøvd å snakke med han, og sagt at han kjøper sin egen alkohol, og at det er umåtelig frekt å bare forsyne seg slik. Men likevel har det forsvunnet litt etter hvert. Og er det borte, må det jo erstattes, noe han gjorde med spriten i fjor sommer. Hva gjør jeg?? Det er snakk om Baileys ol. likører.

[Katt-ja]

Seriøst? Hvem er du i forhold til denne ungdommen, foreldre?

[tonie]

Du får gjøre sånn som skapdrankerne, og gjemme spriten rundt omkring så han ikke finner den.

Spøk tilside, jeg ville blitt sint og gitt han klar melding om at jeg kom til å sette opp leia kraftig hvis jeg skulle holde ham med alkohol i tillegg.

- Men jeg betaler jo ikke leie!?

- Heretter gjør du det, min venn.

[Gjest Kayia]

Huff dette var trist lesing, og da tenker jeg ikke på at du finner en tom flaske når du har lyst til å spandere litt god drikke ved anledning. Det store problemet dere MÅ ta tak i er dette: ''Han bor hjemme. For tiden ikke i noen aktivitet. Snur døgnet, er mye asosial og holder seg på rommet. Lang og vond historie, men generelt sett har han ikke hatt det greit på lenge. Psyk, rus ol. har vært i bildet, er ikke mye av det nå (håper jeg). Noe psyk er det jo selvsagt, men det er på bedringens vei'' Det at han (smug)drikker er et signal og et symptom, det virkelige problemet er at han IKKE har det godt, og det må dere voksne hjelpe han med før han blir så stor at han flytter hjemmefra.

[Gjest Nickløsheletida]

''Oppdager at det litt etter litt forsvinner alkohol fra skapet. Det er ikke mye, men litt og litt. Forferdelig irriterende! I fjor forsvant det minst 2 helflasker (1 l) sprit/whiskey, noe som var veldig frustrerende da jeg hadde invitert gjester på en liten knert Irish Coffee''

Da hadde jeg fjernet alt av alkohol i huset, samt at det må settes krav til at gutten ikke skal få slenge hjemme. Enten jobb eller skole.

[Gjest poncho]

Kanskje han trenger psykolog? Ihvertfall trenger han hjelp når han er 18 år og stjeler hjemme. Han må få strenge grenser og disse må overholdes ellers må det få konsekvenser for han.

[Madelenemie]

Hei!

Men jeg trodde det var 20 års grense på spritholdig drikke, og at kun vin og øl er tillatt for de på 18 år?

Så hvis tar alkohol av den styrke skal jo ikke erstatte for har jo ikke lov å kjøpe.

Tror en slik stor tenåring ikke har det bra, jeg syns vel foreldre egentlig mye tidligere bør legge grunnlag for en bedre rutine som inkluderer regler på døgnrutine og daglig arbeidsplan og annen aktivitet.

Vi vekker feks alle våre barn også tenåring hver helg, da det både er skolearbeide, men også annet arbeide i familien man i helgene må gjøre, eks gressklipping, raking, støvsuging, beising m.m.

Når du ikke har gjort dette før kanskje så mye, bør du starte nå, men da må man nok si hva som gjør at familiens regler og rutiner nå er endret. Alle mennesker har best av å stå opp ca 07.00 på hverdager, også de uten aktivitet. Da mine barn ikke hadde skaffet seg arbeide til en arbeidsdag, lagde jeg en dagsplan, jeg fikk så gjort julerent i alle skap, det var fint :-)

[PieLill]

Jeg ville bekymret meg mer over at han smugdrikker, enn at jeg jeg plutselig sto opprådd for Baileys eller sprit.

Problemet for mange ungdommer som ramler av lasset er at ingen ting tilsier at de _må_ gjøre noe med det. De får likevel mat, nettilgang, do og dusj, tak over hodet, seng og andre nødvenigheter.

På hvilke måter tror du det er mulig å være støttende samtidig som han sparkes i gang?

mvh

[trollemor;o)]

I ett slikt tilfelle ville jeg sørget for at det ikke fantes en dråpe alkohol i huset. Flaskene som er borte... jaja, han bør jo lære at han ikke skal stjele, men jeg ville ikke brukt mye energi på den biten i dette tilfellet.

[Dorthe]

Og det høres vanskelig ut. Hvis han har rusa seg før så har han vel fått noe hjelp et eller annet sted. Jeg hadde ringt dit og spurt om hjelp, jeg tror ikke jeg hadde klart å løse de problemene alene.

[Katt-ja]

Jeg ville bekymret meg mer over at han smugdrikker, enn at jeg jeg plutselig sto opprådd for Baileys eller sprit.

Problemet for mange ungdommer som ramler av lasset er at ingen ting tilsier at de _må_ gjøre noe med det. De får likevel mat, nettilgang, do og dusj, tak over hodet, seng og andre nødvenigheter.

På hvilke måter tror du det er mulig å være støttende samtidig som han sparkes i gang?

mvh

Har en liten mistanke (som jeg igrunnen hadde helt fra starten av) at dette bare er et tulleinnlegg...

Mistanken styrkes av ts ikke har skrevet mer etterpå (i denne tråden, under det nicket i alle fall)

[Gjest Frustrert!!]

Seriøst? Hvem er du i forhold til denne ungdommen, foreldre?

mor

OG (ref ditt svar til PieLill) - det er ikke noe tulleinnlegg, hvorfor skulle det være det?

[Gjest Frustrert!!]

Du får gjøre sånn som skapdrankerne, og gjemme spriten rundt omkring så han ikke finner den.

Spøk tilside, jeg ville blitt sint og gitt han klar melding om at jeg kom til å sette opp leia kraftig hvis jeg skulle holde ham med alkohol i tillegg.

- Men jeg betaler jo ikke leie!?

- Heretter gjør du det, min venn.

Takk for svar.

Jeg vurderer det med leie.. Han er i dialog med Nav om aktiviteter som kan få han i gang. Er så redd for å kaste han ut som kan gjøre ting værre.

[Katt-ja]

mor

OG (ref ditt svar til PieLill) - det er ikke noe tulleinnlegg, hvorfor skulle det være det?

Syntes det var en underlig vinkling - din 18-åring oppfører seg på en bekymringsverdig måte - og du irriterer deg over at du mangler alkohol hvis du hadde regnet med å ha det i hus... Litt spesielt perspektiv. Synes jeg.

[Gjest Frustrert!!]

Huff dette var trist lesing, og da tenker jeg ikke på at du finner en tom flaske når du har lyst til å spandere litt god drikke ved anledning. Det store problemet dere MÅ ta tak i er dette: ''Han bor hjemme. For tiden ikke i noen aktivitet. Snur døgnet, er mye asosial og holder seg på rommet. Lang og vond historie, men generelt sett har han ikke hatt det greit på lenge. Psyk, rus ol. har vært i bildet, er ikke mye av det nå (håper jeg). Noe psyk er det jo selvsagt, men det er på bedringens vei'' Det at han (smug)drikker er et signal og et symptom, det virkelige problemet er at han IKKE har det godt, og det må dere voksne hjelpe han med før han blir så stor at han flytter hjemmefra.

Takk for svar.

Ja, det er jo selvsagt det jeg har mest vondt i magen over. Dette med alkoholen er ikke SÅ viktig, men det er et dårlig tegn. Han har ikke stjålet ting hjemme i stor grad (ikke som vi har merket iallefall, og han har også sagt at han ikke gjør det, i motsetning til flere av sine venner).

Ja, dette er det viktigste, helt klart. Men det som er problemet er jo at gutten er myndig, og bestemmer selv hva han vil og ikke vil. Vi foreldre kan bare foreslå og prøve å motivere etc etc, men til syvende og sist er det han som bestemmer. Det er ikke lett å stå på sidelinjen å forstå hva han kan ha godt av, når han selv ikke ser det sånn. Vi har selvsagt pratet om en del av dette, men han er ekstremt lukket og vanskelig å prate med. Dess mer jeg prøver å snakke, dess mer "maser" jeg, og han gidder ikke prate, holder seg mer på rommet. Så det er ikke lett.

Nå har jeg skaffet han hjelp tidligere iforhold til problematikken, men problemet er altså at når han ikke vil mer, så stopper "behandlingen" opp/avsluttes, på hans initiativ. Og ungdommer er vel ofte slik at de ikke ser helt sitt eget beste - i et langt perspektiv. Jeg har i høst tatt tak i dette igjen, og snakket med både legen hans, og NAV, og må bare håpe at det ordner seg til slutt....

[Gjest Frustrert!!]

''Oppdager at det litt etter litt forsvinner alkohol fra skapet. Det er ikke mye, men litt og litt. Forferdelig irriterende! I fjor forsvant det minst 2 helflasker (1 l) sprit/whiskey, noe som var veldig frustrerende da jeg hadde invitert gjester på en liten knert Irish Coffee''

Da hadde jeg fjernet alt av alkohol i huset, samt at det må settes krav til at gutten ikke skal få slenge hjemme. Enten jobb eller skole.

Takk for svar. Se for øvrig mitt svar til Kayia.

[Gjest Frustrert!!]

Kanskje han trenger psykolog? Ihvertfall trenger han hjelp når han er 18 år og stjeler hjemme. Han må få strenge grenser og disse må overholdes ellers må det få konsekvenser for han.

Takk for svar.

Se for øvrig mitt svar til Kayia.

[Gjest Frustrert!!]

Hei!

Men jeg trodde det var 20 års grense på spritholdig drikke, og at kun vin og øl er tillatt for de på 18 år?

Så hvis tar alkohol av den styrke skal jo ikke erstatte for har jo ikke lov å kjøpe.

Tror en slik stor tenåring ikke har det bra, jeg syns vel foreldre egentlig mye tidligere bør legge grunnlag for en bedre rutine som inkluderer regler på døgnrutine og daglig arbeidsplan og annen aktivitet.

Vi vekker feks alle våre barn også tenåring hver helg, da det både er skolearbeide, men også annet arbeide i familien man i helgene må gjøre, eks gressklipping, raking, støvsuging, beising m.m.

Når du ikke har gjort dette før kanskje så mye, bør du starte nå, men da må man nok si hva som gjør at familiens regler og rutiner nå er endret. Alle mennesker har best av å stå opp ca 07.00 på hverdager, også de uten aktivitet. Da mine barn ikke hadde skaffet seg arbeide til en arbeidsdag, lagde jeg en dagsplan, jeg fikk så gjort julerent i alle skap, det var fint :-)

Takk for svar.

''Men jeg trodde det var 20 års grense på spritholdig drikke, og at kun vin og øl er tillatt for de på 18 år? Så hvis tar alkohol av den styrke skal jo ikke erstatte for har jo ikke lov å kjøpe.'' Han kan erstatte det med penger, noe han har gjort. Jeg har ikke kjøpt ny drikke for pengene, da jeg ikke stoler på at det får stå i fred for tiden.

''Tror en slik stor tenåring ikke har det bra, jeg syns vel foreldre egentlig mye tidligere bør legge grunnlag for en bedre rutine som inkluderer regler på døgnrutine og daglig arbeidsplan og annen aktivitet. Vi vekker feks alle våre barn også tenåring hver helg, da det både er skolearbeide, men også annet arbeide i familien man i helgene må gjøre, eks gressklipping, raking, støvsuging, beising m.m.'' Vi har hatt rutiner på det meste. Jeg kan ikke gå inn i alle detaljer nå, men vi har hatt en vanskelig periode på noen år som gjør at ting har blitt annerledes, og han har ikke hatt det lett. Når en tenåring er så SINT som min, så vekker du han ikke, av "frykt" for hva som vil skje. Han kan klikke rett og slett, og feks kaste ting. Han er stor og sterk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Derfor unngår jeg det, og velger heller å satse på å prøve å snakke med han, og få han til å forstå hva han må gjøre for å endre livet sitt. Han prøver hardt i perioder, og jeg tror han gjør så godt han kan. Men så glir det tilbake til det samme, gamle. Nå er det kanskje et kurs som begynner snart, så jeg håper han blir med på det, og klarer å være der, slik at tilværelsen kommer på rett kjøl.

''Når du ikke har gjort dette før kanskje så mye, bør du starte nå, men da må man nok si hva som gjør at familiens regler og rutiner nå er endret. Alle mennesker har best av å stå opp ca 07.00 på hverdager, også de uten aktivitet. Da mine barn ikke hadde skaffet seg arbeide til en arbeidsdag, lagde jeg en dagsplan, jeg fikk så gjort julerent i alle skap, det var fint :-)'' Jeg tror du har gode rutiner for deres familie, ut fra det jeg har lest i tidligere innlegg. Det er ikke lett når et av barna skeier ut fullstendig, og jeg håper du aldri får oppleve det. Håper også at du da har folk rundt deg som kan hjelpe til. Når det først blir så galt som hos oss, så er det for sent. Det er ikke slik at vi ikke har hatt rutiner, eller en ok tilværelse tidligere. Men noen ganger så endrer livet seg så voldsomt, uten at en kan gjøre noe med det, og dermed så blir alt annerledes. Om du forstår?

[Gjest Frustrert!!]

Jeg ville bekymret meg mer over at han smugdrikker, enn at jeg jeg plutselig sto opprådd for Baileys eller sprit.

Problemet for mange ungdommer som ramler av lasset er at ingen ting tilsier at de _må_ gjøre noe med det. De får likevel mat, nettilgang, do og dusj, tak over hodet, seng og andre nødvenigheter.

På hvilke måter tror du det er mulig å være støttende samtidig som han sparkes i gang?

mvh

Har vært litt mye i det siste, derfor har jeg ikke fått svart. Har også fått avklart noe mer siden h.innlegget.

''Jeg ville bekymret meg mer over at han smugdrikker, enn at jeg jeg plutselig sto opprådd for Baileys eller sprit.'' Det gjør jeg også, absolutt. Jeg tenker det er et symptom på noe, selvmedisinering (selv om han trolig tar så lite som mulig pr gang at det knapt er merkbart, men bare det at han MÅ bortpå flaska jevnlig er et dårlig tegn).

''Problemet for mange ungdommer som ramler av lasset er at ingen ting tilsier at de _må_ gjøre noe med det. De får likevel mat, nettilgang, do og dusj, tak over hodet, seng og andre nødvenigheter.'' Det har han jo også. Alt han trenger, bortsett fra håndpenger. Han har ikke hatt penger på 6 mnd, noe som har tæret hardt på psyken også, men tydeligvis ikke nok til at det sparker han ut i å _gjøre noe med det_ - noe som forteller meg at han ikke KLARER å gjøre noe med det.

Personlig er jeg redd for å kaste han ut - da jeg er redd for at konsekvensene blir større/værre da....

''På hvilke måter tror du det er mulig å være støttende samtidig som han sparkes i gang?'' Jeg har vært i kontakt med legen hans og NAV, og fortalt "min" versjon. Ifht. NAV har det betydd at han har fått livsopphold (ca 100 kr dag), altså litt å leve for som gjør at han kommer seg litt ut til venner. (Han har stort sett sittet i kjelleren siden før sommeren). Samtidig så fikk saksbehandleren økt sin innsikt i totallivssituasjonen hans, og dermed er det bedre sjanser for at hun kan finne opplegg som faktisk kan fungere for han. Det er et kurs på trappene, som han er litt interessert i, håper det varer!

Ellers håper jeg han kommer i gang med psykologbehandling, (igjen) som han kan HOLDE UT i lenger enn 3-4 samtaler.... Jeg vet ikke hvordan jeg skal sparke han i gang. Så lenge "hodet ikke er på plass" så KLARER han ikke presses. Det stopper fullstendig opp! "Noe" er ødelagt/midlertidig ute av drift, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i det. Som jeg skrev til Kayia, mye av problemet her er at han er myndig, og jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt i hva han skal gjøre av behandlinger/opplegg eller noe. Jeg kan bare håpe at ved å tilby han et tak over hodet, så holder han seg om ikke annet nogenlunde "tilregnelig" og i live.

[Bløtkaka]

Takk for svar.

Ja, det er jo selvsagt det jeg har mest vondt i magen over. Dette med alkoholen er ikke SÅ viktig, men det er et dårlig tegn. Han har ikke stjålet ting hjemme i stor grad (ikke som vi har merket iallefall, og han har også sagt at han ikke gjør det, i motsetning til flere av sine venner).

Ja, dette er det viktigste, helt klart. Men det som er problemet er jo at gutten er myndig, og bestemmer selv hva han vil og ikke vil. Vi foreldre kan bare foreslå og prøve å motivere etc etc, men til syvende og sist er det han som bestemmer. Det er ikke lett å stå på sidelinjen å forstå hva han kan ha godt av, når han selv ikke ser det sånn. Vi har selvsagt pratet om en del av dette, men han er ekstremt lukket og vanskelig å prate med. Dess mer jeg prøver å snakke, dess mer "maser" jeg, og han gidder ikke prate, holder seg mer på rommet. Så det er ikke lett.

Nå har jeg skaffet han hjelp tidligere iforhold til problematikken, men problemet er altså at når han ikke vil mer, så stopper "behandlingen" opp/avsluttes, på hans initiativ. Og ungdommer er vel ofte slik at de ikke ser helt sitt eget beste - i et langt perspektiv. Jeg har i høst tatt tak i dette igjen, og snakket med både legen hans, og NAV, og må bare håpe at det ordner seg til slutt....

Tsja, greit nok at han er myndig, men han lever jo fremdeles i ditt hus. Ditt hus = dine regler, tenker jeg.